Trudeau forholdt seg lenge taus om Perrys utsagn, men lørdag kom han med følgende svar på Twitter: «Jeg har tenkt litt, og vet du hva, hvem har ikke hatt et ønske om å slå til Chandler? Hva med en omkamp, Matthew Perry?»
Hvorvidt svaret fra Trudeau var ment som en aprilspøk eller ei vites ikke, men Perry valgte uansett en humoristisk tone da han besvarte statsministerens tweet søndag.
«Justin Trudeau, jeg tror jeg vil la din forespørsel om en omkamp passere, gode herre (siden du for øyeblikket har en hær til disposisjon)» twitrer skuespilleren.
Og den gode tonen mellom «Friends»-stjerna og den to år yngre, kanadiske statsministeren faller visst i god jord på Twitter.
En rekke brukere har respondert på den humørfylte utvekslingen mellom dem, og flere påpeker at svaret fra Perry er «så typisk Chandler» (Perrys rollefigur i «Friends», journ.anm).
Andre spøker med at Trudeau neppe trenger en hær, ettersom statsministeren er kjent for å være svært veltrent. For nesten nøyaktig fem år siden, 31. mars 2012, utklasset eksempelvis Trudeau den konservative senatoren Patrick Brazeau (42) i en boksekamp til inntekt for kreftforskning.
TRIUMF I RINGEN: Justin Trudeau jubler etter å ha vunnet over senator Patrick Brazeau i en boksekamp til inntekt for veldedighet i 2012. I ettertid har Trudeau vist sine evner som bokser ved flere anledninger. Foto: Fred Chartrand/ The Canadian Press / NTB scanpix Vis mer
Berømte på hver sin måte
Siden det ikke blir noen nevekamp mellom Hollywood-skuespilleren og statslederen, kan de to i hvert fall slå seg til ro med at de begge har oppnådd stor suksess – på hvert sitt vis.
- Jeg hadde et stort problem og jeg klarte ikke å stoppe. Til slutt ble ting så ille at jeg ikke kunne skjule det lenger. Alle visste det, har han tidligere sagt til People.
(Dagbladet): I går ble det klart at det har brutt ut en ny prisduell på smågodt. Over natten ble prisen satt ned fra kr 13,90 til kr 6,90 hos alle de tre store matvarekjedene. Sesongbaserte priskriger, som smågodtkrigen før påske i fjor, kan være gull for lommeboken. Det er ikke like gunstig for helsa.
For en måned siden lanserte Kiwi et sunnere alternativ: «Sunt smågodt», en serie med beger med frukt og grønt. Idéen med de nye begerne er at de skal være mer enn konkurransedyktige på pris: Et beger med frukt eller grønnsaker skal nemlig følge samme pris som smågodt i butikken.
Det betyr at dersom godterikrigen – som ble utløst i går – gjør at prisen går ytterligere ned, følger frukt- og grønnsaksprisene etter.
- Jeg opplever ikke at vi har igangsatt noen priskrig. Påskekampanjen vi satte i gang mandag med godteri til kr 6,90 per hekto har vært planlagt i lang tid, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen i Coop Norge A/S.
- Er dere rede til å presse prisene ytterligere ned?
- Vi ser på denne prisen som et godt tilbud som det er, men følger selvsagt nøye med i forhold til hva våre konkurrenter gjør, fremholder Kristiansen overfor Dagbladet.
Europa tømt for minigrønnsaker
Konkurrenten Kiwi er særlig opptatt av å løfte fram det faktum at deres «sunne godteri» allerede er en stor suksess. I helgen kunne de markere at beger nummer én million ble slått inn på kassaapparatet, og det etter bare fire ukers salg. Den uventede interessen har skapt en smule uro i innkjøpsleddet – for grønnsaksgrossistene har store utfordringer med å få fylt opp plastbegrene med minipaprikaer og andre minigrønnsaker.
- Ja, det stemmer at vi nærmest har tømt Europa for snackpaprika og snackagurk. Spania i ferd med å gå tomme. Det kan medføre at noen butikker kan bli utsolgt, mens vi venter på at også Nederland snart kan begynne å levere disse varene, bekrefter kommunikasjonssjef Kristine Aakvaag Arvin i Kiwi.
Dagbladet er kjent med at Kiwi gikk på en real blemme da de for 12 år siden forsøkte å lansere små grønnsaker i form av minipaprika og miniagurker. Det bekrefter kategorisjef Pål Westby:
- Forrige gang tenkte vi at snacksgrønnsakene var noen artige produkter og plasserte dem bare sammen med de andre grønnsakene av «normal» størrelse. Det holdt ett års tid før vi kansellerte prosjektet. Denne gangen hadde vi forberedt oss i alle ledd på en helt annen måte, sier han.
EKSPERT: – Godteri til lavpris vil fortsatt være en lokkevare, selv om kjedene er opptatt av å ha en sunn image, sier forsker Arne Dulsrud. Foto: SIFO Vis mer
Forsker Arne Dulsrud ved Forbrukforskningsinstituttet (SIFO) mener at Kiwi , Rema 1000 og de andre kjedene i langt større grad bruker «godteritrikset» når de fronter minigrønnsakene i butikken.
- Disse sunne mellommåltidene er nesten som imitasjoner av smågodt. Grønnsakene er fargerike, pakket inn i små bokser og gjerne plassert rett ved kassa der spontankjøpene skjer. Stadig flere er blitt bevisste på effekten av å gjøre sunne valg og er selvsagt også påvirket av klimadebatten – og dette har alle kjedene fått med seg, sier han.
Kan selge sjokolade med tap
- Men hvorfor dumpes da parallelt prisene på smågodt?
- Fordi godt og snacks er en typisk lokkevare. Til påske gjør vi gjerne storinnkjøp når vi er i butikken. Da gjør det ikke så mye om en kjede selger sjokoladen med tap, så lenge den tjener masse på at du handler mye annet samtidig, forklarer forskeren.
Både Coop og REMA 1000 har svart på de grønne utfordringene fra Kiwi:
- REMA 1000 selger masse smågrønnsaker som mini-gulrot, småtomater og lignende, men det er bær våre kunder kjøper mest av. Derfor selger vi blåbær til 10 kroner per kurv i forbindelse med påsken. Vi jobber for å gjøre sunne valg lett tilgjengelige i våre butikker og heier på alle tiltak som bidrar til at folk spiser mer frukt og grønt, sier kategoridirektør Stig Eriksson til Dagbladet.
Også Harald Kristiansen i Coop Norge A/S bekrefter stor interesse.
- Gjennom hele året fremmer vi frukt og grønt i våre tilbudsaviser, og særlig har vi hatt oppmerksomheten rettet mot impulsvarer som snackgulrot, bær og druer. Dette fortsetter vi inn mot påsken. Resultatet er at vi har en større vekst enn markedet for øvrig på frukt og grønt, og denne trenden forventer vi at vil fortsette, sier kommunikasjonssjefen.
Da Kiwi lanserte sitt «Sunt godteri» for en måned siden, applaudere helseminister Bent Høie det nye initiativet.
- Jeg håper at Rema og Coop svarer positivt på Kiwis utfordring og at det er kjempebra om det blir priskrig på frukt og grønnsaker til påske i stedet for godteri, sa Høie til Dagbladet den gang.
I løpet av de siste ukene har også REMA 1000 lansert påskeegg uten palmeolje. Ifølge kjeden selv har responsen fra publikum vært «veldig god».
Helseministeren er taus
Helseminister Bent Høie forholder seg taus om den seneste utviklingen og vil heller ikke avsløre hvilke ytterligere grep han kunne tenke seg fra dagligvare-kjedene:
- Statsråden takker nei til å kommentere denne saken, sier fungerende kommunikasjonsdirektpør Alexandra R. Tufteland i Helse- og omsorgsdepartementet.
IKKE SLANKE-HYSTERI: – Folk er opptatt av å spise variert, i stedet for å følge en ekstrem diett, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Vis mer
- Akkurat nå er det ingen ekstreme dietter som er populære. I stedet er folk opptatt av å spise variert kost med mye grønnsaker og frukt. Dette ser vi også i kiosker og på bensinstasjoner, hvor det er enklere å få tak i sunn i farta-mat. Grønnsaker, uansett størrelse, ser godt ut, smaker godt – og gjør godt, sier Byermoen.
Han spiller i den 25. beste ligaen i Europa. Antall mål i klubber de fem siste åra begrenser seg til seks (!).
Likevel bruker den danske avisa Ekstra Bladet tre sider på Nicklas Bendtner (29) i dag. Tabloidkollega BT bruker to. Hva er det med den nye Rosenborg-spissen? Hype eller verdensklasse?
Ifølge PR-ekspert Andreas Hansen er sirkuset rundt Bendtner kort fortalt «historien om den fortapte sønn».
- Han var et kjempetalent. Men uten å være den store fotballeksperten, kan du si at talentet er uforløst, sier Hansen til Ekstra Bladet.
Han mener mye av forklaringen til interessen ligger her. Bendtner har en pakke rundt seg – også med ville ting på privaten – som gjør at media er med på å kaste bensin på bålet.
Bombe
Bendtner har en fortid i blant annet Arsenal, Juventus, Wolfsburg og Nottingham. At Rosenborg skulle klare å hente en spiller med en slik bakgrunn, slo ned som en bombe da nyheten ble kjent.
Sannheten er likevel at Bendtner ikke har levert på stabilt, høyt nivå på mange år. I 3-0-seieren over Odd – der han sørget for den forløsende 1-0-scoringen – kåret en lokal Lerkendal-jury ham til banens beste.
EKSTRA BLADET I DAG: Den danske storavisa prioriterer Bendtner og Rosenborg foran dansk fotball. Vis mer
- I forhold til merkenavnet er det et smart trekk å gå ned i lønn i en lavere rangert liga. På den måten kan det reelle nivået hans stå i stil med de spillemessige utfordringene. Forhåptenligvis for Bendtner er det slutt på at han faller igjennom sportslig, sier Andreas Hansen, direktør i PR-byrået Propr.
- Dette vil gi ro. Nå vil ikke historien om Bendtner handle om hvorfor han ikke lenger er på laget. Nå vil det handle om at han scorer mål og har suksess.
Han fortsetter:
- Man skal passe seg for å sette Bendtner opp på en pidestall, bare fordi han scoret i ligadebuten. Med overgangen til norsk fotball signaliserer han at det er slutt på de store, sportslige ambisjonene. Nå gjelder det å levere sportslig og privat.
Norske medier ville
PR-eksperten mener å vite at norske medier «er ville» etter Bendtner. Og naturligvis var han også fokuset etter Odd-kampen. I morgen venter en ny batalje i Eliteserien – mot Sandefjord borte. Allerede nå er det forhåndssolgt 4000 billetter, på en stadion som tar 6000 tilskuere.
På en dobbeltside i dag fokuserer avisa BT på at Bendtner og Rosenborg er den perfekte match. Mange innlegg på bakerste stolpe passer 194 centimeter høye Bendtner som hånd i hanske.
- Det er slett ingen tvil om at han er prototypen på den angriperen som de (Rosenborg) vil og skal ha, sier tidligere Strømsgodset-trener David Nielsen, som nå er i Lyngby.
- Stykke igjen
Rosenborg-trener Kåre Ingebrigtsen uttalte seg med hakket mindre eufori etter Odd-kampen. Og kanskje var han den mest realistiske. Heller ikke fotballekspert Kjetil Rekdal mente at han var banens beste spiller. Rekdal trakk i stedet fram landsmannen Mike Jensen.
- Bendter har et stykke igjen. Nicklas er en god spiller, men det handler like mye om at vi må bli kjent med hverandre og at vi får utnyttet ham enda mer, sier Ingebrigtsen.
- Vi ser jo hvordan han er feilvendt når vi spiller opp på ham. Vi må lære oss å kjenne Nicklas bedre. Det tror jeg vi gjør ganske fort.
BT I DAG: Avisa har snakket med eksperter som mener Bendtner og Rosenborg er den perfekte match. Vis mer
(Dagbladet): Svein-Erik Edvartsen må vente på sin første Eliteserie-kamp for sesongen, etter at navnet hans heller ikke var på dommeroppsettet for den tredje runden av Eliteserien.
Den tidligere frontfiguren for Profetenes Ummah var tiltalt for blant annet å ha bistått og rekruttert personer til terrorgruppa IS.
Deriblant fikk påtalemyndighetene medhold av Oslo tingrett i at Hussain rekrutterte en 19 år gammel konvertitt fra Oslo til IS.
19-åringen ble stoppet av politiet på flyplassen i Göteborg, på vei til Syria. Den etnisk norske konvertitten satt på tiltalebenken sammen med Hussain.
Frifinnes på ett punkt
Hussain ble dømt etter alle tiltalepunktene mot ham, med unntak av ett tilfelle til av terrorrekruttering. 31-åringen ble nemlig frikjent for å ha rekruttert den norske konvertitten Thom Alexander Karlsen fra Halden.
- Det er bra han ble frifunnet på det ene av de to forhold som gjaldt terrorrekruttering, men han er uenig i at han har rekruttert 18-åringen. Vi mener også retten har lagt listen for lavt for hva som er medlemskap i IS, ut fra Hussains hyllester til organisasjonen. Vi vil vurdere anke når dommen på 119 sider er gjennomgått, sier Hussains advokat, John Christian Elden, til Dagbladet.
Hussain ble også dømt etter tiltalepostene som omhandlet «økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon». Hussain kjøpte blant annet stridsbekledning, ryggsekk, klær og hansker til en Syria-farer som kjempet for IS.
Han overførte også tusenvis av kroner, gjennom flere personer, til en annen Syria-farer som kjempet for IS. Totalbeløpet var ifølge tiltalen på 26 891 kroner.
Hussain ble også dømt for å ha påvirket et vitne i en annen straffesak ved å «fremkalle alvorlig frykt».
Islamisten nektet all straffskyld med unntak av tiltalepunktet mot ham for å ha vært i besittelse av et elektrosjokkvåpen. Hussain samtykket for øvrig til inndragning av nevnte våpen.
Skjult etterforskning
Hussain ble høsten 2012 talsperson for Profetens Ummah. Han eksponerte seg sterkt i mediene med klare meninger, heter det i dommen.
«Fra august 2014 gikk han etter PSTs oppfatning ut og forsvarte ISIL og deres handlinger i media. Dette var i en periode da flere fremmedkrigere dro til Syria for å slutte seg til ISIL», heter det videre.
«PST var bekymret for at Hussain også var på vei til å gjøre det samme. Det ble derfor iverksatt skjult etterforskning av Hussain, samt at det ble foretatt beslag på hans bopel».
Etter lengre tids etterforskning, ble Hussain pågrepet den 8. desember 2015. Han har sittet varetektsfengslet siden da.
Dommen mot Hussain og den norske 19-åringen som også var tiltalt, er på 122 sider. Hussain ble i utgangspunktet dømt til ti års fengsel, men fikk fratrekk for 376 dager i varetekt.
(Dagbladet): I Luleå i Sverige mistenker man å ha funnet en bombe, og et stort område er sperret av, skriver Expressen.
- Vi har funnet en gjenstand, og jobber utfra teorien om at det er sprengstoff, sier politiets pressetalsmann David Levy til SVT.
Gjenstanden ble oppdaget av en tilfeldig forbipasserende tidlig tirsdag morgen, og den nasjonale bombegruppa er nå kalt inn.
I området ligger en skole med 165 barn fra førskolealder, melder Expressen.
- Det er helt ubegripelig, man tror ikke det er sant. På nåværende tidspunkt kommer vi ikke inn på skolen, men jeg er i kontakt med politiet, så får vi se hvordan dette utvikler seg, sier skolens rektor til SVT.
Ifølge TV-kanalen er dette den tredje bombetrusselen i Lulea på kort tid.
(Dagbladet): Etter to sendinger med store problemer, bekreftet TVNorge mandag at det «banebrytende» gameshowet «Lost in Time» tas av skjermen i to uker.
Teknologiselskapet bak programmet, The Future Group, stiler seg som pionerer innen såkalt Interactive Mixed Reality (IMR)-teknologi, og har bygget opp store forventninger til konseptet som nå har krasjet i beste sendetid to lørdager på rad.
THE FUTURE GROUP: Gründer Bård Anders Kasin (tv) og investor Jens Petter Høili står bak teknologiselskapet. Foto: NTB scanpix Vis mer
En lange rekke kjente, norske næringslivstopper er med i kulissene bak teknologiselskapet til investor Jens Petter Høili og gründer Bård Anders Kasin.
Beslutningen om børsregistrering er foreløpig ikke tatt, opplyser Kasin til Dagbladet.
I november i fjor meldte The Future Group at de da hadde sikret seg totalt 360 millioner kroner fra en rekke investorselskaper. Noen dager seinere inviterte de kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) med på lanseringen av konseptet.
Finanstopper involvert
Blant dem investeringsfondet Ferd og holdingselskapet Aker, henholdsvis eid av milliardærene Johan H. Andresen og Kjell Inge Røkke. Siden den gang skal det ha blitt jobbet aktivt med kapitalinnhenting.
Ifølge Finansavisen skal tidligere Orkla-topp Tom Vidar Rygh og Norges rikeste mann, John Fredriksen, ha gått inn med store summer. Fredriksen skal ha investert minst 50 millioner kroner.
INNE MED PENGER: Rederitopp John Fredriksen. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Til Dagbladet sier Aker at de har gått inn med 20 millioner kroner.
- Vi deltok i en kapitalutvidelse som ble tilrettelagt av DNB Markets. Vi har kjøpt aksjer for 20 millioner, så vi er en liten aksjonær. Aker forvalter verdier for rundt 45 milliarder kroner, sier Atle Kigen, kommunikasjonsdirektør i Aker.
- Kjenner ikke til programmet
Han vil ikke si noe om hva de tenker om de tekniske problemene med «Lost in time».
- Det har vi ikke noen mening om. Det er ikke på grunn av TV-programmet Aker har gjort denne investeringen. Det er en finansiell investering i et teknologi- og kunnskapsmiljø vi er interessert i, sier Kigen, og legger til at han ikke har kjennskap eller kunnskap om programmet.
Dagens Næringsliv skriver at Ferd har gått inn med 100 millioner kroner i The Future Group, men selskapet ønsker ikke å kommentere TV-programmets problemer overfor Dagbladet.
- Vi kommenterer aldri enkeltinvesteringer. Det får Future Group kommentere på, sier Kristian Eikre, investeringsdirektør i Ferd til Dagbladet.
- Aksjonærene støtter oss
Bård Anders Kasin i The Future Group har klokkertro på at aksjonærene støtter dem videre, til tross for store problemer under teknologiens ildåp på riksdekkende tv.
- Jeg har pratet med de største aksjonærene, og de står i stormen sammen med oss. Vi ser kontinuerlig på alternativer for framtidig kapital, og børsnotering er en av mulighetene. Vi har ikke tatt en beslutning, sier Kasin.
Jens Petter Høili har ikke svart på Dagbladets gjentatte henvendelser mandag.
I «Lost in Time» deltar seerne via mobiltelefon, samtidig som programdeltakere konkurrerer i virtuelle verdener på skjermen. To heldige vinnere kan vinne så mye som én million kroner hver lørdag.
Den britiske kokken og TV-personligheten Gordon Ramsay legger som vanlig ikke fingrene i mellom når han i et intervju med nettstedet refinery29.com snakker om sitt forhold til flymat.
FLYMAT: Gordon Ramsay vet for mye om flymat til å ville spise den. Foto: IXavier Collin/Image Press/Splash/NTB Scanpix Vis mer
- Jeg har jobbet for ulike flyselskap i ti år, så jeg vet hvor denne maten har vært, hvor den skal, og hvor lang tid det har tatt den å komme om bord i flyet, uttaler han til nettstedet.
Ramsay opplyser i intervjuet at han istedenfor å spise ombord heller tar et lett måltid på flyplassen. Litt italiensk kjøtt, noen eple- eller pæreskiver med parmesan og et lite glass rødvin er midt i blinken, synes han.
ALT PÅ ETT BRETT: Flymat har et dårlig rykte, og mange kokker er enige med Gordon Ramsay i at det er bedre å spise før avgang. Foto: AGE/NTB Scanpix Vis mer
Egen restaurant på Heathrow
Dette gjelder selvsagt bare når Gordon Ramsay ikke flyr fra London-flyplassen Heathrows terminal fem. Der kan han nemlig spise på sin egen restaurant, Plane Food. Har han dårlig tid, kan han benytte seg av restaurantens tilbud om fly-piknik, og ta med seg et tre retters måltid i en kjølebag for 14 pund.
Hvis du synes at maten smaker dårlig om bord i et fly, er det ikke sikkert at det er cateringselskapets skyld.Smaksløkene våre påvirkes nemlig av lufttrykk, luftfuktighet og støy. Saltsmak reduseres, men umamismaker, som sopp, tomat, biff og sjømat forsterkes i høyden. Forskning har vist at de som lytter til klassisk musikk i høretelefoner under måltidet i luften, har en mer positiv opplevelse av maten, enn de som spiser maten til akkompagnement av flydur- og -sus.
Tar med sandwich
Dagbladet har spurt norske kokker og matproffer om deres forhold til flymat. De aller fleste er langt på vei enige med Gordon Ramsay om at det lureste er å spise godt før man går om bord, eller vente til man lander.
UNNTAKSVIS: – Jeg spiser svært sjelden flymat, sier Bent Stiansen. Foto: NTB/Scanpix Vis mer
- Spiser du flymaten, Bent Stiansen?
- Svært sjelden. Bare på virkelig lange flyturer. Sulten får til og med en kresen chef som meg til å spise det som blir servert.
Den prisbelønte kokken fra restaurant Statholdergaarden kjøper som regel en nysmurt sandwich på flyplassen, og tar den med på flyet, forteller han.
Stiansens kokkekollega Even Ramsvik, er av samme oppfatning.
IKKE IMPONERT: Kokk Even Ramsvik har hatt få gode matopplevelser på fly. Foto: LAVA Vis mer
- Jeg har vel ennå til gode å få en god, sunn og velsmakende varmrett på en flyreise, uttaler Ramsvik, som til daglig er tilknyttet kokkekollektivet Lava i Oslo.
- Eimen som brer seg i kabinen av overstekt fisk med sweet-chilisaus, vasne grønnsaker og parfymert ris har vekket meg fra en ellers god søvn mer enn en gang.
Kokken fra den nå nedlagte Michelin-restauranten Ylajali har merket seg at noen flyselskap prøver hardere enn andre, og tilbyr frokost- og lunsjbokser med råvarer fra økologiske produsenter.
- Men brødet er aldri bra, og jeg lar meg alltid provosere av mengden emballasje, sier Ramsvik.
«Fengselsmat»
- REDSELSFULLT: Andreas Viestad testet spesialmenyer i håp om at de ville være bedre enn standardmaten ombord. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Matskribent og grunnlegger av Geitmyra matkultursenter for barn, Andreas Viestad, spiser helst før han går om bord.
- Hvis jeg går mett ombord, kan jeg sove gjennom den redselsfulle maten og de dårlige filmene, og lande opplagt. Men når dette ikke går, spiser jeg, og tenker at jeg må passe på å holde meg unna lovbrudd: Jeg ville nemlig ikke overlevd med slik fengselsmat særlig lenge.
En periode testet Viestad flyselskapenes spesialmenyer, i håp om at de var bedre enn den vanlige maten.
Å SPISE ELLER IKKE SPISE: Flyselskapene tilbyr ulike typer mat ombord, avhengig av hvor langt du skal fly og hvor du sitter i flyet. Illustrasjonsfoto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
- En gang jeg tok fly tidlig om morgenen ble jeg vekket av en flyvert som spurte hvem som var veganeren. Det demret for meg at det kunne ha vært jeg som hadde krysset av på noe da jeg bestilte billetten noen måneder før, og ga meg til kjenne. Deretter så han alvorlig på min kone og sa «Then I guess the lady is the Hindu.» Min kone sier at det er den eneste gangen hun har sett meg rødme, forteller Viestad.
- Ikke som å spise på bakken
- Flymatens dårlige rykte skyldes først og fremst at man generelt sammenligner den med det man spiser hjemme, uttaler Head Chef og Meal Planner Manager i SAS, Peter Lawrance.
Han mener det spiller en rolle for matopplevelsen ombord at man verken har valgt maten selv, eller spiser den i kjente omgivelser.
NY MENY: Peter Lawrance leder arbeidet med å fornye mat- og drikketilbudet til SAS. Foto: SAS Vis mer
- Mange forstår ikke at det kan være så vanskelig å tilberede og presentere maten i luften, når det er så enkelt på bakken. Men alt fra lufttrykk og lyd til vibrasjoner påvirker matopplevelsen.
Dessuten kjenner de fleste reisende maten fra økonomiklasse, der mange flyselskap i dag benytter seg av produkter med lang holdbarhet, sier Lawrance, og påpeker at mat- og drikketilbudet «foran gardinen» ofte holder et svært høyt nivå.
I slutten av mai lanserer SAS nye snacks- og drikkeprodukter på ruter innen Skandinavia og Europa. Produktene er en del av en større oppdatering av mat- og drikketilbudet på alle klasser, og endringene kommer som følge av en undersøkelse blant passasjerer og kabinansatte.
Naturlige ingredienser
- Undersøkelsen viser at våre kunder vil ha naturlige ingredienser og ferske råvarer fra lokale produsenter, opplyser Lawrance, som selv har bakgrunn fra flere Michelin-restauranter.
SERVERING: Matpause i skyene. Illustrasjonsfoto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer
På listen over snacks- og drikkenyheter som SAS-passasjerene snart kan bestille, står produkter som blant annet norske Harahorn gin, Ringi eplejuice og Imsdal kildevann, svenske Larssons Chips og Butter Cookies fra Tantens Bageri, samt dansk sjokolade fra Speedy Tom.
Lawrance mener Gordon Ramsays kontante holdning til flymat sier svært lite om nivået og kvaliteten på maten og drikken som dagens flyselskap leverer.
- Hvorfor Gordon Ramsay plutselig ikke vil spise flymat etter at Singapore Airlines valgte å stoppe samarbeidet med ham, må stå for hans egen regning, sier han, og sikter til at Ramsay i flere år jobbet som konsulent for nevnte flyselskap.
Bedre før
TV-personlighet, forfatter og gutt på tur, Arne Hjeltnes, blir en smule nostalgisk når temaet flymat blir brakt på banen. Den sympatiske programlederen er vanligvis ikke den som roper høyest, men i denne saken er han klar i sin støtte til Ramsay:
BEDRE FØR: Mens det før var en fest å fly, er det nå langt mellom lyspunktene på flymatmenyene, synes Arne Hjeltnes. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix Vis mer
- Den som en gang i tida fant ut at de som skulle ut og fly også skulle trakteres med gratis mat, vin, brennevin og aviser var et skikkelig kostbart menneske for flybransjen, ler Hjeltnes, og konstaterer at det ikke lenger er en ubetinget fest å være ute og fly.
- Det beste jeg for tiden får på fly i Norden, er polarbrødene med ost og salami, som serveres på flyvningene til Nord-Norge. Men polarbrødene med reinsdyrkjøtt, som Widerøe pleide å ha på menyen, var enda bedre.
SUSHI I FARTEN: Arne Hjeltenes kjøper med seg fersk sushi på reise i Japan. Foto: Arne Hjeltenes Vis mer
Helst kjøper Hjeltnes med seg noe godt til flyturen. Den overlegent beste ta-med-ombordmaten finner du på de japanske togstasjonene, mener han.
- Nydelige bentobokser med fersk sushi eller sandwicher med mør kobebiff. Nam.
Bruker pengene på restaurant
Hjeltnes understreker at du fremdeles kan ha gode matopplevelser, avhengig av hvor langt du reiser og hvor du sitter i flyet.
- Reiser du på businessklasse, kan du få fantastisk oppvartning, men dette er kostbart. Jeg vil heller spare pengene til jeg kommer fram, og bruke dem på restaurant der, sier han.
UNNTAKSTILSTAND: – Flymat smaker flatt, mener Tom Victor Gausdal. Foto: AP/NTB Scanpix Vis mer
Tom Victor Gausdal synes ikke nødvendigvis at flymaten er uspiselig, men at den snarere smaker flatt. Lava-kokken er kjent fra spisesteder som restaurant Strand i Bærum og Sentralen i Oslo. Han sier til Dagbladet at han pleier å se på flyturene som en unntakstilstand:
- Jeg spiser så mye god mat de resterende 345 dagene i året, at de få dagene jeg flyr er unntakene.
Også Gausdal anbefaler å heller bestille bord på gode restauranter på reisemålet. Slik får man noe å glede seg til, mener han. Gausdal har gode minner fra smaksrik mat spist på fly fra asiatiske flyselskap, men gryta han ble tilbudt på en innenriksflyvning i India? Den spiste han ikke.
Varierende kvalitet
Gullvinner i Bocuse d’Or 2009, det uoffisielle verdensmesterskapet for kokker, Geir Skeie fra restauranten Brygga 11 i Sandefjord, synes kvaliteten på flymat er veldig varierende.
VIL HA SILD: Geir Skeie synes flyselskapene bør servere mat fra landene de representerer. Foto: NTB/Scanpix Vis mer
- Men stort sett serveres det nå ordentlig mat laget av gode råvarer. Dessverre er maten ofte overkokt og skjemmet av måten den behandles på, for eksempel gjennom oppvarmingsmetodene.
Skeie oppfordrer flyselskapene til å satse på enklere mat.
- Jeg vil gjerne bli servert gryter, supper og gode wraps. Mat fra landene selskapene representerer er også bra, som for eksempel sild og spekemat.
Småsnacks holder
TAR MED MAT: Bocuse d’Or-leder Arne Sørvig spiser heller godt når han kommer fram. Foto: F. Ringe Vis mer
Daglig leder i Bocuse d’Or Norge, Arne Sørvig, har jobbet med norsk mat og norske kokker i en årrekke, og vært mye på reisefot. Han har for lengst sluttet å spise maten han tilbys ombord i fly.
- Det er sjelden flymat gjør deg mett på en god måte, og da er det bedre å la det være, sier Sørvig, som heller kjøper med seg litt enkel mat fra flyplassen.
- Jeg kan for øvrig ikke se noen grunn til at en flytur skal gjøre deg stappmett. Ta litt snacks på reisen, og spis heller ordentlig godt der du lander. En flytur kan aldri slå en god restaurantopplevelse.
Dagbladet har forgjeves forsøkt å få en kommentar fra Gate Gourmet, flycateringselskapet som på årsbasis produserer over 200 millioner måltider med flymat i sine 120 kjøkken verden over.
(Dagbladet): Jakub M. Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener angrepet mot millionbyen St. Petersburg i Russland minner om tidligere angrep på russiske storbyer. Han tror flere grupperinger kan stå bak.
- Men at noen har valgt å ramme St. Petersburg, er oppsiktsvekkende. Slike angrep skjer som oftest i Moskva, sier han til Dagbladet.
I 13.40-tida ble St. Petersburg rammet av det statsminister Dmitry Medvedev karakteriserer som et terrorangrep, da det gikk av en eksplosjon på T-banen. En udetonert bombe skal seinere ha blitt ufarliggjort.
Minst elleve mennesker er drept, mens tallet på skadde omtales som mellom 20 og 50, ifølge ulike medier.
Ingen har så langt tatt på seg skylda for angrepet.
Jakub M. Godzimirski er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Foto: NUPI Vis mer
Godzimirski har jobbet med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk siden 1995, da president Vladimir Putin hadde vært statsminister i fem år.
- Mindre sannsynlig
- Det er ikke usannsynlig at det er folk fra Nord-Kaukasus som står bak dette angrepet, sier han og utdyper:
- De fleste terrorangrep i Russland er gjennomført av folk som har forbindelser til ekstreme krefter i Nord-Kaukasus. Det er mange av disse som har reist for å kjempe med IS, sier han og forklarer:
- Putin har flere ganger sagt at hovedmålet med russisk innblanding i Syria er for å ta disse personene før de kommer tilbake og utfører angrep i Russland, sier han.
Samtidig melder det russiske nyhetsbyrået Interfax at russisk politi etterforsker en mistenkt de mener har koblinger til radikale islamister.
Byrået siterer en ikke-identifisert sikkerhetskilde som sier etterforskere tror den mistenkte bar en bombe inn på toget med en ryggsekk. Ifølge byrået er det snakk om en 23 år gammel mann fra et sentralasiatisk land som tidligere var en del av Sovjetunionen.
Forskeren legger til at han ser i russiske medier at det spekuleres på om det kan være ukrainske ekstremister som står bak angrepet.
- Men det tror jeg er mindre sannsynlig, sier han.
Godzimirski nevner angrepet der seks russiske soldater ble drept i et angrep mot en militærbase i Tsjetsjenia, slik det russiske forsvaret meldte i mars. Soldatene tilhørte den russiske nasjonalgarden, som ble opprettet i 2016 for å vokte Russlands grenser og møte trusselen fra opprørere i Kaukasus, skrev NTB.
Intensivert konflikt
Tsjetsjenia erklærte seg selvstendig på begynnelsen av 1990-tallet, noe som førte til full krig med Russland i 1994. To år seinere ble det inngått en våpenhvile, men i 1999 blusset konflikten opp på nytt da tsjetsjenske opprørere angrep naborepublikken Dagestan. Russiske styrker tok etter hvert kontroll over republikken, der russiskvennlige Ramzan Kadyrov siden har styrt med hard hånd, ifølge nyhetsbyrået.
- Russland står overfor mange utfordringer. Etter angrepet der de seks soldatene ble drept, så man en intensivering av konflikten – selv om dette angrepet også kan ha noe å gjøre med situasjonen i Syria og Irak.
- Grupperingene der er under sterkt press og kan derfor kanskje ha satset på å angripe for å rette oppmerksomhet mot tapene de har lidd i Syria og Irak. Det er mange mulige sammenhenger. Men at noen valgte å ramme St. Petersburg, er oppsiktsvekkende.
- Et imageproblem
Han tror angrepet vil prege president Vladimir Putin politisk.
- Putin har vist veldig sterke holdninger mot slike angrep. Angrepet rammer ham politisk, siden han har flagget kampen mot terror som et av sine viktigste helt siden han kom til makten i 2000, sier Godzimirski.
LA NED BLOMSTER: President Vladimir Putin la ned blomster ved T-banestasjonen Teknologisk Institutt i hjembyen St. Petersburg, uten å snakke med pressen på stedet. Minst elleve er drept og titalls er skadd. Foto: AP Photo/Dmitri Lovetsky/NTB scanpix Vis mer
- Men fortsatt skjer det terrorangrep. Det er sammensatt, det som skjer nå, og vi vet at ikke bare Russland står overfor slike trusler; vi har sett det samme i både Storbritannia og Frankrike, for å nevne noen. Vi må være påpasselig med å overdimensjonere terrortrusselen; det er langt flere som dør i bilulykke i Russland, sier NUPI-forskeren.
Putin har mandag uttrykt sine kondolanser til de som har mistet sine kjære i angrepet. Ifølge BBC var han i St. Petersburg da hendelsen fant sted, men han skal ha kommet seg vekk fra byen.
KONDOLERER: President Vladimir Putin. Foto: NTB Scanpix Vis mer
(Dagbladet): – Jeg har vært på dating-apper som Happn og Tinder, men det har ikke vært noe for meg. Jeg dro på én date, men det ble med det, sier Beatrice Fjell (24) lattermildt til Dagbladet.
Det er straks duket for 14. sesong av TV 2-suksessen «Jakten på kjærligheten». Landbruk står sterkt i Norge, og det virker ikke som om vi går tom for single bønder med det første.
Mandag ettermiddag ble årets bønder presentert på Jaren gård i Lier, og denne gangen er variasjonen stor i både alder og yrker.
- Stifte familie
Beatrice Fjell, som er bosatt i Lommedalen i Bærum, er tidenes yngste kvinnelige «Jakten»-bonde. Selv driver hun med hest på et småbruk som hun leier, og etter to og et halvt år som singel, er 24-åringen klar for å finne den store kjærligheten.
- Jeg har hørt rykter om at jeg er den yngste kvinnen, men jeg føler meg klar for å finne mannen i mitt liv. En å vokse sammen med, og stifte familie med. Det er derfor jeg har meldt meg på.
«JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN» 2017: Beatrice Fjell er kun 24 år gammel, men er klar for å slå seg til ro og drømmer om å stifte familie. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Fjell forklarer videre at hun er på jakt etter en som deler samme drøm som henne. Driften på gården er tung, og et par sterke mannehender mener hun kan være behjelpelig i hverdagen.
- Humor er noe jeg setter veldig høyt. Og at han er snill og omtenksom. En som elsker og respekterer meg for den jeg er. Han må gjerne være utadvendt og kreativ, det er i så fall et pluss. Ellers må han være en voksen og selvstendig person.
- Er du åpen for å kysse på tv?
- Ja, det er jeg absolutt. Jeg må jo test-kysse litt, sier hun lattermildt, og fortsetter:
GLAD I DYR: Beatrice Fjell har vokst opp med hester, og driver i dag et smårbruk som hun leier. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
- Jeg er ganske åpen av meg som person, så jeg frykter ikke at det skal bli et problem å date foran kamera. Litt rart blir det kanskje, men det er noe man bare må vende seg til, tror jeg.
Det 24-åringen driver med i dag står i kontrast til oppveksten hun hadde på fasjonable Blommenholm, der kun vokste opp i en kunstnerfamilie og gikk på Steinerskolen. Hun har likevel vokst opp med hester, og vil gjerne kjøpe en gård etterhvert.
- Jeg har tenkt mye på hvordan det eventuelt blir å finne kjærligheten på tv. Jeg tenker egentlig at det bare blir gøy. Man blir uansett en erfaring rikere, så jeg gleder meg bare, sier hun.
Her er de resterende bøndene i årets «Jakten»-sesong:
Beate Østbye (40) Fra: Heradsbygda, Hedmark. Gård: Sette-poteter, kornproduksjon og skog. Yrke: Lærer på folkehøgskole. Barn: To barn.
Beate er oppvokst på gården, men har utdannet seg innen dans og drama. Hun flyttet tilbake på gården for tre år og er klar for å drive den.
Hun ser på seg selv som en «kjærestejente» som alltid har hatt kjæreste, og mener at det å dele livet med noen er selve meningen med livet. Hun må ha en mann som er trygg på seg selv, som er sosial, raus og har tiltakslyst.
- Jeg søker en livsledsager, og jeg har jo gård og blir jo på en måte bundet til det stedet. Jeg tenker at jeg ikke kunne ha fått en bedre kontaktannonse enn «Jakten på kjærligheten». Jeg får jo muligheten til å vise hvem jeg er og hva jeg har. Jeg vil gripe den sjansen, og håper at det får en fin slutt, sier hun til Dagbladet.
«JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN» 2017: Beate Østbye faller for høye, kjekke menn som holder seg i god form. Det er viktig at vedkommende er åpen for at hun har to barn fra før. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Rolf Gjølstad (63) Fra: Vestby, Akershus. Gård: Kornproduksjon. Yrke: Jobber som selger av landbruksmaskiner. Barn: En adoptivdatter.
Gjølstad liker trening og sport av alle mulige former. Han er på jakt etter sin sjelevenn, og har ikke gitt opp jakten på henne.
Ha vil ha ei dame med bein i nesa som vet å ta vare på seg selv. Hun kan gjerne være feminin. 63-åringen har vært gift tidligere, og hans forrige forhold tok slutt for omtrent ett år siden.
- Jeg mener at følelser er noe man ikke tuller med, så jeg kommer til å være dønn ærlig. Samtidig skal man jo tenke at dersom man oppdager en man får et ekstra godt øye til i starten, er det nok viktig at man fremdeles lar alle få muligheten til å vise hvem de er. Jeg tror det skal gå helt fint. De som kjenner meg kommer nok helt sikkert til å se noen nye sider av meg, for det er jo ikke hver dag man snakker om følelser til kolleger, venner og bekjente, sier han til Dagbladet.
«JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN» 2017: Rolf Gjølstad er sesongens eldste bonde, men det stopper han ikke fra å jakte på kjærligheten. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Erik Grytnes (38) Fra: Andebu, Vestfold. Gård: Driver med korn, sauer, tømmer og hytteutleie. Yrke: Miljøterapeut i rusomsorgen.
Grytnes overtok morens hjemgård i 2011, og har vært singel i halvannet år. Han er på jakt etter ei dame med dialekt, som hører på P2 og liker øl.
38-åringen er interessert i veteranbiler og elsker fotball. Han er troende kristen, og ser på seg selv som løsningsorientert og bedagelig. Ofte er han også festens midpunkt.
- Jeg ble påmeldt av ei venninne, og var i starten veldig redd. Etter hvert tenkte jeg at dette bare er dødsgøy, og at man bør gripe sjansen. Jeg gruer meg veldig til å vise følelser på tv, men så tenker jeg også at folk gjør dette hele tiden. Hva kan egentlig gå galt? Og hvis det går galt, er det kanskje litt gøy det også? I hvert fall for seerne. Jeg må bare prøve å være så naturlig som jeg klarer, og ha det gøy, sier han.
«JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN» 2017: Erik Grytnes synes det blir skummelt å vise følelser på tv, men tror ikke at det gjør noe så lenge det føles naturlig. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Jon Christian Hvidsten (28) Fra: Hønefoss, Buskerud. Gård: Kornproduksjon og forvaltning av skog. Yrke: Jobber innen it og maskinutleie.
Hvidsten har tatt over familiegården, som de har eid i sju generasjoner. Han er på jakt etter ei sosial jente, med humor og som ikke er redd for å bli med på nye ting. Hun må by på seg selv, og være klar for å stifte en familie.
Sesongens yngste mann gleder seg til å date ti damer samtidig, og skulle gjerne blitt hockeyspiller om han ikke ble bonde.
- Jeg tenker at det å lete etter kjærligheten på tv blir veldig spennende. Det kiler ekstra i magen av alt som skjer rundt. Jeg tror dette blir en spennende reise, og håper selvsagt at jeg finner ei som vil flytte inn hos meg. De siste åra har jeg reist litt rundt i verden, og har egentlig ikke følt meg helt klar for å slå meg til ro før nå. Men nå er jeg klar, sier han.
«JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN» 2017: Jon Christian Hvidsten ble påmeldt av broren sin, og tar utfordringen med et stort smil. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Ingvar Alstad (31) Fra: Sparbu, Steinkjer. Gård: Kornproduksjon. Yrke: Jobber også som entreprenør og maskinfører.
31-åringen beskrives som en varm, trygg og selvsikker kar som er klar for et seriøst forhold. Gården han i dag driver er han født og oppvokst på, og han bor der sammen med foreldrene. Han kjøpte den imidlertid for to år siden. Han vil gjerne ha noen dyr der etterhvert.
Alstad er på jakt etter ei dame med energi, men han vil ikke at hun skal bidra på gården. Han er klar for bryllup og stiftelse av familie snart, og har interesser innenfor sport og fiske.
- Jeg ble påmeldt av en anonym person, som jeg ikke aner hvem er. Så det er noen som sikkert har det artig akkurat nå. Men dette er jo en kjempemulighet, som jeg tar imot med åpne armer. Drømmedama dukker nok opp i sommer, regner jeg med. Hun må være ei ordentlig dame, som liker å være aktiv og holde seg i form. Jeg er glad i å finne på ting, som jeg håper hun vil være med. Alt fra fjellturer til utenlandsreiser, sier han til Dagbladet.
«JAKTEN PÅ KJÆRLIGHETEN» 2017: Trønderen Ingvar Alstad drømmer om ei dame som liker å bli med på reiser og aktive opplevelser. Foto: Espen Solli/TV2 Vis mer
- Kjærlighet har ingen aldersgrense
Programleder i «Jakten på kjærligheten», Katarina Flatland (27), synes at årets seks bønder er helt fantastiske.
Hun trekker spesielt frem aldersspennet som går fra 24 til 63 år.
- Det som er ekstra gøy, er jo at vi har et stort spenn i alder. Det er to damer, som det aldri har vært så lenge jeg har vært programleder, tror jeg. Også er det deilig å mene det hundre prosent når jeg sier at vi har noen for alle. Jeg tror at de fleste kan finne en mulig partner i disse bøndene, sier hun til Dagbladet og legger til:
- Det er også spesielt gøy å ha med ei som Beatrice, som er ung, standhaftig og med «dreads» ned til rumpa. Jeg tror ikke vi har hatt med en sånn type bonde før. Også har vi Rolf, som er over 60 år, og er kjempeklar for å finne den store kjærligheten. Det er helt fantastisk at kjærlighet ikke har en aldersgrense.
