Vis mer
I starten av 2017 var Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og FN-rådgiver for Syria, en optimistisk mann: 2017 skulle bli forhandlingens år – og det året da syrere ville flytte hjem igjen, for å gjenoppbygge landet igjen.
- 2017 kan fremdeles bli forhandlingenes og avtalenes år, men jeg må innrømme at de første tre månedene har vært en skuffelse. Spesielt for Syrias sivile og for det humanitære arbeidet, sier Egeland til Dagbladet.
- USA må med
For selv om Assad-regimet siden Aleppo-kampene i dag kontrollerer de største og viktigste delene av Syria, går det ikke en dag uten kamper ett eller annet sted i landet. Den siste uka har det vært kamper like utenfor hovedstaden Damaskus.
Vis mer
- Det har i grunnen knapt vært våpenhvile. Avtalen som Russland, Tyrkia og Iran ble enige om i Astana var aldri i nærheten av å bli så omfattende som våpenhvilene som ble framforhandlet da USA også var med. Vi trenger USA tilbake på banen med full diplomatisk kraft, slik den var før presidentvalget, forteller Jan Egeland.
Onsdag og torsdag er han med i forhandlingene i Geneve, i et håp om at sivile syrere ikke skal lide enda mer enn de allerede har gjort i løpet av den over seks år lange konflikten.
Stor bitterhet
- Men forhandlingene blir veldig, veldig vanskelige. Det er veldig stor bitterhet på alle sider, samtidig som det er masse kamper og overgrep på bakken i Syria hver eneste dag, sier Egeland.
Og fortsetter:
- Syria-krigen har minnet meg om første verdenskrig, med stillingskrig og skyttergraver tvers gjennom alle byer i syra I år ut, og år inn. Nå endrer bildet seg dramatisk. Mer har skjedd de siste fire månedene enn i løpet av de siste fire årene. Samtidig er det for tidlig å konkludere om situasjonen er blitt så mye bedre. Den er først og fremst blitt annerledes, sier Egeland.
Større ansvar for Assad-regimet
Generalsekretæren i Flyktninghjelpen er i Geneve for å forhandle om hvordan humanitær hjelp skal komme til de sivile syrerne. Fremdeles er hele 15 områder i Syria beleiret, og Assad-regimet og dets støttespillere omringer hele 13 av disse.
- Partene i striden, og deres sponsorer, må gjøre mye mer for at sivile skal oppleve at det faktisk blir bedre. I dag begår alle parter overgrep, men det er jo ingen tvil om at det er myndighetssiden som nå har overtaket i striden. Da blir ansvaret deres for sivilbefolkningen også større og større, fordi de kontrollerer territorier og befolkning, sier Egeland.
Grusomhet og sadisme
For situasjonen i Syria er som følger: Hvis ett problem løses, dukker nye problemer opp. Den ene dagen klarer FN-gruppa å få inn mat til beleirede byer. Når de omsider har fått inn hjelpen, klarer de så ikke å få levert den til byenes innbyggere.
- I går forhandlet vi med russere tyrkere, iranere og amerikanere, blant andre, fordi vi ikke klarer å få distribuert hjelpen som endelig er ankommet lagrene i de beleirede byene. Problemet er at det her ligger skarpskyttere på avstand og skyter på enhver som går inn eller ut av lagerhusene. Den brutaliteten og grusomheten og sadismen er ofte helt endeløs, sier Egeland.
Han fortsetter:
- Problemet er at over hele Syria brukes den humanitære hjelpen for å nå politiske og militære mål: Ulike grupper premierer god oppførsel fra fienden med å tillate at mat og annet blir utlevert – og motsatt. Dette er helt i strid med folkeretten. Men sånn er dessverre i Syria: Overgrep begås hver eneste dag.