Kontrollerte lekkasjer er alle regjeringers beste valuta. Særlig i et valgår. De siste dagene har vi fått demonstrert akkurat det. Statsminister Erna Solberg og andre politikere i den borgerlige koalisjonen har foretatt strategiske besøk rundt i landet og lovet milliarder til ulike transportprosjekter. I går toppet det seg under en pressekonferanse på Oslo S der statsministeren sa at regjeringen vil bruke 1000 milliarder – en billion – i Nasjonal transportplan (NTP) de neste tolv åra.
La det være sagt med en gang: Planen inneholder mange interessante og lovende grep og prosjekter. Samtidig er det vi til nå har fått vite en slags grovskisse over de viktigste prioriteringene. En totalvurdering av regjeringens satsing kan først gjøres når hele planen er lagt fram (ved påsketider), og vi kjenner evnen til å realisere satsingene (statsbudsjettet til høsten).
Enhver transportplan for Norge må ha en slags balanse mellom landsdeler og mellom byer og distrikter. Derfor er Vestlandet prioritert med både jernbane- og veiprosjekter i den tunge milliardklassen. Også Trøndelag og Sørlandet/Grenland får togmilliarder. Bodø får ny flyplass. Likevel skal det meste av de 400 milliardene som er satt av til jernbane, bli investert i intercity-systemet rundt Oslo. Framfor alt handler det om en ny togtunnel under hovedstaden og dobbeltspor som skal øke kapasiteten ut til Halden, Skien, Lillehammer og Hønefoss.
Dette er utvilsomt en riktig prioritering. Det er god klimapolitikk, vil gjøre arbeidsreisene bedre for svært mange mennesker, og legge grunnlag for en mer fleksibel og spredt bosetting i Østlandsregionen. Samtidig er det opplyst at en ny Oslo-tunnel først skal være klar om femten år, dvs. i 2032. Det er svært langt fram når vi vet at dagens intercity-triangel har sprengt kapasitet.
Transportplanens troverdighet avhenger av regjeringens vilje til å bevilge de nødvendige midlene i statsbudsjettet. Ambisjoner som først skal realiseres om ti eller tjue år kan ethvert politisk seminar klare å legge planer for. Det er valgår og bedre samferdsel er noe velgerne liker. Det taler for at det vil bli satset betydelig allerede i kommende statsbudsjett. Samtidig er regjeringen forpliktet av en omfattende og kostbar modernisering av forsvaret. Bruken av oljepenger må bremses. Skal transportløftene realiseres må gjennomføringskraften være like sterke som ambisjonene.
I dag markeres World Wildlife Day. Det er en god anledning til å ta opp hvordan handelen med truede dyrearter behandles i Norge. Jeg vil komme med noen kritiske bemerkninger til måten dette feltet håndteres på av politi, toll – og rettsvesen, på grunnlag av min forskning. Den omfatter intervjuer med kontrollinstanser og lovovertredere, beslagsrapporter og et stort antall straffesaker, inkludert dommer.
21. november 2010 ble en mann stoppet på en norsk grense med fire afrikanske jakopapegøyer. Ett år senere ble han stoppet igjen, denne gangen med åtte. Papegøyene tilhører en kritisk truet art som derfor er beskyttet under CITES-konvensjonen (Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna).
Saken ble endelig avgjort i Borgarting lagmannsrett, 20. januar 2015, med en dom på fengsel i 60 dager, hvorav 45 ble gjort betinget.
Det var en fellesstraff med forhold som ble pådømt ved Gulating lagmannsretts dom av 3. september 2014, for brudd på Naturmangfoldsloven for å ha sanket og oppbevart havørnegg.
Dommen i Borgarting lagmannsrett ble ikke anket, og fikk stor betydning da en annen sak etter lang tids etterforskning kom for retten. Da dommerne i Borgarting mente at papegøyene ikke var å regne som «vilt», og Viltloven følgelig ikke skulle anvendes, ble den heller ikke anvendt i saken fra Dalane tingrett 28. oktober 2015.
Etterforskning hadde avdekket at en mann hadde innført hundrevis av elfenbensgjenstander og andre produkter av dyr. Han hadde også en samling på 10000 gjenstander, inkludert utstoppede fugler – mange fra truede arter. På grunn av lovanvendelsen, Tolloven framfor Viltloven, var mange av forholdene foreldet og mannen ble bare idømt 14 dagers betinget fengsel og 15000 kroner i bot.
Sakene omhandlet kritisk truete arter, og den siste svært mange. Likevel endte de med milde straffer. Disse representerer også unntaket, de fleste saker avgjøres med forelegg. Sakene viser at nordmenn deltar i den ulovlige handelen, og vanlige motiver er kjæledyrhandel og samling.
Den siste saken viser også den betydning internett har fått i omsetning av truede arter, da mannen handlet på eBay. Handel med truede arter er ikke forbudt, men i takt med en økende naturbevissthet på 70-tallet og i erkjennelse av at man ville miste mange arter, ble handelen regulert gjennom CITES-konvensjonens tre lister. For de mest truete, som elefanter, tigere og jakopapegøyer på liste 1, er handel stort sett forbudt. Listede arter må følges av gyldige tillatelser, men i mange land er forfalskning og korrupsjon et problem.
Man vet ikke om nordmenns del i den ulovlige handelen øker eller minsker. Det finnes ikke pålitelig statistikk, fordi politiet registrerer disse sakene under forskjellige koder, tilknyttet ulike lover. Også tolldirektoratets statistikk synes mangelfull, f.eks. gjenfant jeg ikke ett av de omtalte papegøyebeslagene i statistikk derfra.
Mangelfull registrering må knyttes til manglende prioritering. Tollerne prioriterer ikke å avdekke det som kommer inn av CITES-arter. Likevel gjøres beslag, og de viser at vi på forskjellige måter, enten ved personlig frakt eller med brev/pakkepost, innfører enten dyreprodukter eller levende dyr. Andre eksempler er tiger- og leopardpulver, koraller, sjøhester, akvariefisk, og reptiler. Å sjekke utreisende for å avdekke CITES-saker er heller ikke prioritert av Tollvesenet.
I Norge var vi særlig på 80-tallet berørt av handelen med truede rovfugler som er ettertraktet av samlere, men det er vanskelig å vite hva som foregår i dag. I en sak fra Finland ble uansett en mann som hadde tatt et stort antall fugleegg fra Finnmark, dømt i 2015. Manglende prioritering er også synlig hos påtalemyndigheten, saker går fra pult til pult. Det kan se ut til at heller ikke dommere prioriterer å sette seg inn i saksfeltet.
Da dommeren i Dalane tingrett sa at det ikke fantes ledende høyesterettsdommer å se til angående straffeutmåling, var det feil, da det falt en relevant dom i 2003. Når CITES-listede levende dyr tas til Norge blir de stort sett avlivet. En annen mann innførte 36 papegøyer han hadde tillatelser for, og åtte papegøyer uten. De uten tillatelser ble avlivet. Det gir den paradoksale effekt at utrydningstruete dyr drepes for å håndheve en konvensjon som er ment å beskytte dem. Det er ekstra trist når man vet at de som når Norge er overlevere, f.eks. vil opptil 90 prosent av papegøyer som fanges for salg dø under transport. De fraktes i flasker, esker og kofferter. Nebb tapes igjen. De utsettes for ufattelig mishandling, og dette gjelder bare dem som er ment å overleve. Reptiler har så kort levetid i fangenskap at de omtales som avkuttede blomster. Potensielle kjøpere lar seg lokke av søte lorier som kiles på Youtube-videoer, og interessen for å eie et vilt dyr spres.
Handelen med truede arter anses av FN og EU som et stort problem, fordi vi mister arter, og fordi verdiene, f.eks. i elfenbenshandelen, tiltrekker organiserte kriminelle og finansierer terrorgrupper som al-Shabaab. Den er også et stort dyrevernsproblem, og ofte alvorlig miljøkriminalitet. Nyhetene som når oss i Norge om dette berører først og fremst ikoniske arter som elefanter, tigere, løver og neshorn, og i senere år, skjelldyr. De er ettertraktet av forskjellige årsaker, og kan illustrere noe av mangfoldet som ligger bak motivasjonen for at mennesker blir konsumenter av dem: Elfenbenet avgir status, f.eks. for samlere. Tigere brukes i tradisjonell asiatisk medisin. Ettersom de blir færre, har markedet vendt seg til løver, som også skytes i troféjakt, i likhet med sjiraffene. Også neshornets horn brukes som medisin, selv om det består av det samme som fingernegler.
Norge signerte og forpliktet seg overfor CITES i 1976, men har mye å gå på hva angår opplæring av kontrollinstansene om CITES. Når Politidirektoratet sier alvorlig miljøkriminalitet skal prioriteres, må dette også inkludere CITES-saker. Oppmerksomhet om problemet kan skapes ved at informasjon om CITES spres i flyplassenes avgangshaller, og temaet bør tas inn i undervisning på skolen.
Statsminister Erna Solberg lanserte i begynnelsen av året en visjon om at Norge skal bli et kontantfritt samfunn innen 2030, ved å først fjerne mottaksplikten for kontanter i 2020. Det er en visjon jeg ikke deler.
I utgangspunktet liker jeg det prinsipielle i at bedrifter selv skal kunne velge hvilket betalingsmiddel de ønsker å bruke, og dermed muligheten til å takke nei til bruk av kontanter i sin virksomhet. Det er et fint argument, men om man fjerner mottaksplikten for kontanter, frykter jeg at med den teknologiske utviklingen vi har vil konsekvensen rent praktisk bli at kontanter opphører. Det er jo da også visjonen til statsministeren, så frykten min er nok ikke ubegrunnet.
Om vi ender opp med at kontanter avvikles fullstendig, vil det fra et personvernståsted være svært bekymringsfullt. Slik vil et godt argument om å la bedriftene selv velge betalingsmiddel bli utfordret av et annet. For meg veier personvernhensyn størst, og jeg mener hele debatten om det kontantfrie samfunn er et godt eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner. Selv om man i beste hensikt ser for seg forenkling for forbrukere og bedrifter, og går til kamp mot svart økonomi, vil man i et samfunn med bare elektronisk betaling tilrettelegge for fullstendig overvåking av folk.
Det kan virke uproblematisk å gå for et kontantfritt samfunn slik vi lever her og nå, med det styresettet vi har, men vi vet ikke hvordan samfunnet vil være, hvilken teknologi vi vil ha og hvem som styrer om 15–20 år. Da mener jeg det er problematisk at vi som politikere tilrettelegger for at det blir enklere for myndighetene med utstrakt overvåking av samtlige transaksjoner av alle lovlydige borgere. Jeg vil derfor av personvernhensyn sterkt advare mot avvikling av kontanter.
Et av de mest brukte argument mot kontanter er at man vil redusere kriminalitet og svart arbeid. Det tviler jeg sterkt på, med mindre kontanter blir avviklet i hele verden. Vi vil i framtida trolig bli mer og mer utsatt for datakriminalitet og hacking. Samtidig er det naivt å tro at for eksempel narkotikahandel vil opphøre fordi man ikke lenger kan betale med norske sedler. Allerede i dag pågår en del av narkotikahandelen ved hjelp av virtuell valuta som bitcoins, men det mest sannsynlige vil nok være at man i stedet betaler tilsvarende verdi i euro eller dollar. Det samme gjelder svart arbeid. I stedet for å betale 25000 kroner for å få huset malt, vil man i stedet betale i euro. Blir konsekvensen av det kontantfrie samfunnet at bankene heller ikke aksepterer verken innskudd eller uttak av utenlandsk valuta, vil et nytt marked oppstå i valutasmugling.
Et argument mot kontanter er at det koster mye å håndtere. Særlig bankene ønsker dem bort, og priser tjenestene sine rundt kontanter meget høyt. Har vi derimot noen garanti for at man ikke vil prise digitale tjenester høyt den dagen disse er kundens eneste alternativ? Jeg er skeptisk til at man som forbruker skal tvinges til å måtte forholde seg til banker og finansinstitusjoner, med de muligheter disse har til å pålegge sine kunder så vel negativ rente som gebyrer, uten at den enkelte borger kan unngå dette ved å ta pengene ut av banken.
Stå opp for personvernet – og si ja til kontanter du også!
Jeg har vanskelig for å se at det er grunnlag for en slik karakteristikk.
For å ta den enkleste opprydningen først: Regjeringen foreslår ikke å «heve straffenivået fra 21 år til 40 år». Det foreslås derimot at det kan idømmes inntil 30 års fengsel i saker som gjelder flere lovbrudd med en strafferamme på 15 eller 21 års fengsel. I dag kan det maksimalt idømmes 21 års fengsel uansett hvor mange grove lovbrudd saken gjelder. For de få lovbruddene som i dag kan straffes med fengsel i 30 år – for eksempel folkemord – vurderes en maksimalstraff på 40 år.
Loven bygger på et prinsipp om at strafferammene skal øke når gjerningspersonen har begått flere lovbrudd. Dette bør gjelde også for de mest alvorlige lovbruddene. Dagbladet slutter seg også til Huitfeldts påstand om at forslaget innebærer en «kraftig devaluering av humanitetsverdien» i straffepleien. Dette er en lite treffende beskrivelse av forslaget.
Norsk straffepleie vil fortsatt bygge på et grunnprinsipp om humanitet, og straffenivået vil fortsatt være moderat. Det er heller ikke riktig at regjeringen har «modellert dette lovforslaget på amerikansk rettspraksis» som «ikke gir noen «kvantumsrabatt».
Etter regjeringens forslag skal domstolene fortsatt utmåle en rimelig straff i den enkelte sak. Forslaget vil likevel sørge for et skjerpet straffenivå som bedre reflekterer alvoret i å begå gjentatt og omfattende kriminalitet.
Hva som er riktig straffenivå handler om mer enn hvilke nytteeffekter straffen kan tenkes å oppnå. Etter regjeringens syn reflekterer ikke dagens straffenivå alvoret og skadevirkningene ved gjentatt eller omfattende kriminalitet. Dette gjelder særlig i saker om grove integritetskrenkelser. En grov krenkelse av et enkeltmenneske, som for eksempel en voldtekt, bør ikke straffes mildere eller ikke ha liten betydning for den idømte straffen, bare fordi gjerningspersonen også har voldtatt andre. Regjeringens forslag vil bidra til en bedre forholdsmessighet mellom lovbrudd og reaksjon i slike saker.
En intens debatt har herjet helt siden NRKs bokanmelder Knut Hoem før jul skrev en flengende kritikk av sin sønns lærebok i norsk. Bøkene om lesing og litteratur brukte et språk som var abstrahert inntil det ubrukelige. Leseprosessen, og de ganske vage begrepene som skulle beskrive den, var viet langt større plass enn litteraturen selv.
Litteratur kan suge barn inn, gi en gjenklang av de psykologiske og eksistensielle spørsmålene de stiller seg selv, og se verden gjennom andre øyne enn sine egne. Med lett tilgjengelig litteratur går dette av seg selv, med mer krevende stoff kreves hjelp av en god formidler, som en lærer. Sikkert er det at oppmerksomheten er en begrenset ressurs. Og hvis barn hele tiden oppfordres til å være selvbevisste, til å merke seg hvordan og hvor fort de leser, gjør det innlevelsen i selve det som leses mindre og skaper et inntrykk av at innholdet og innsiktene er mindre viktig. Professor Finn Egil Tønnesson er blant de som er kritiske til denne nye pedagogiske trenden, og sier at det å tenke over hvordan man leser mens man leser, er «like umulig som at øyet ser på seg selv mens det ser». Det er helt på sin plass at dette kritiseres.
Men kritikken av lærebøkene har blitt fordreid og gjort til noe større og annet enn dette. Forsker Marte Blikstad-Balas, backet av en høylydt heiagjeng, forsøkte under NRKs direktesendte folkemøte på onsdag å gjøre Hoems kritikk til et angrep på norske lærere. Dette er en uforfalsket hersketeknikk. Kritikken av læreverket ble avfeid med at det er noe helt annet enn det som står der som skjer i klasserommene. Hvis forsvaret av en lærebok går ut på at den ikke brukes, står det ikke så godt til med resonneringsevnen. Og hvis man ikke skal kunne gå det skolebarn leser etter i sømmene, fordi det per definisjon er en mistenkeliggjøring av en samlet norsk lærerstand, er vi over i en ny og for så vidt fascinerende form for stalinisme, der en uavhengig kritiker blir en fiende av et fellesskap som fremstilles som langt mer kompakt enn hva det er.
En kritisk analyse av en lærebok er ikke noe angrep på pedagogikken som sådan. Så klart må lærere ha verktøy for å lære forskjellige barn å lese. Men dette må de ha internalisert og klare å anvende i møte med elevene som trenger det. Slike teorier har lite å gjøre i lærebøker og læreplaner. Det er lærerens jobb å ha denne oversikten, ikke barnas. Blikstad-Balas hevder at bøkene lærer bort nødvendige verktøy for å kunne lese. Den logiske konsekvensen av et slikt syn er at det er bortimot umulig å lese noe uten å ha lært en teori om hvordan det skal gjøres, noe som knapt stemmer overens med erfaringen til noen som har sittet krøllet opp i en stol med en oppslukende bok i fanget.
Det kan spørres om hvor den oppsiktsvekkende defensiviteten til Blikstad-Balas og støttespillerne kommer fra. Den er i alle fall oftest å finne blant dem som vil at norskfaget skal ha en større kommunikasjonskomponent og som ønsker å tone ned vekten på dannelse. Kanskje bærer den i seg en gammel mistenksomhet mot humanistene og kritikerstanden; en følelse av at det å være opptatt av klassisk litteratur og kulturarv er en syssel for snobbete portvoktere. Det er i så fall en følelse som burde døyves. Konsekvensene er det skolebarna som må bære, de som må bruke et livløst språk om noe som er fullt av liv, og som henvises til å merke seg sine egne teknikker og måter i den grad at de kanskje ikke hører benpipenes bønn i det fjerne.
(Dagbladet): Den 27-årige mannen som i går kveld ble pågrepet og siktet for kroppsskade på sin ektefelle, fremstilles for fengsling i morgen klokken 13.00 i Inntrøndelag tingrett, opplyser Trøndelag politidistrikt i en pressemelding.
Den siktede 27-årige ektemannen forklarte seg for politiet i et to timer langt avhør torsdag ettermiddag.
Mannens forsvarer, Trond Peder Nilsen, sier til Trønder-Avisa at 27-åringen erkjenner de faktiske forholdene i siktelsen, men at han ikke har tatt stilling til straffskyld.
- Årsaken til dette er at spørsmålet ennå ikke er reist, sier han.
Politiet opplyste på en pressekonferanse i Verdal torsdag ettermiddag at de to er av afrikansk opprinnelse. Den 27 år gamle mannen har vært i Norge i tre år, mens kvinnen kom til Levanger for bare åtte dager siden etter å ha søkt om familiegjenforening, skrev Adresseavisen.
Kritisk tilstand
Ifølge Nilsen skjedde volden etter en kommunikasjon mellom de to ektefellene som utløste et sinneutbrudd.
- Han sier at han tok kvelertak på kona, og at han var utenfor seg selv i denne situasjonen. Han ble så sint at han ikke husker hva som skjedde videre, sier advokaten til Trønder-Avisa.
Klokken 18.00 opplyser politiadvokat Amund Sand at det ikke er noen ny informasjon om kvinnens tilstand, som tidligere torsdag ble betegnet som kritisk, men stabil.
Politiet i Trøndelag fikk melding om hendelsen onsdag like før klokken 20. Meldingen gikk ut på at en kvinne var blitt utsatt for vold i Levanger.
Kroppsskade
Politiet opplyste på en pressekonferanse at kvinnens ektemann ble pågrepet og siktet for kroppsskade.
- Dette er siktelsen per i dag, så får vi vurdere om det er grunnlag for å utvide siktelsen, sa politiadvokat Amund Sand i Trøndelag politidistrikt på pressekonferansen.
- Vi jobber ut fra en teori om at han er gjerningsmannen, den videre etterforskningen vil vise om dette er tilfelle og hvorfor dette eventuelt har skjedd, la han til.
Fremstilles for fengsling fredag
Politiet ønsker av hensyn til etterforskningen ikke å si noe om skadene kvinnen er påført.
- Politiet går bredt ut. Åstedet er undersøkt av kriminalteknikere, og vi etterforsker med blant annet avhør og rundspørring, opplyser lensmann Anne B. Ulvin ved Levanger lensmannskontor i en pressemelding.
Hun forteller at det var mannen selv som ringte og varslet nødetatene, og at kvinnen fikk førstehjelp på stedet. 27-åringen blir fremstilt for varetektsfengsling fredag.
(Dagbladet): Jon Larsen (58) fra Jar i Bærum kom fredag hjem fra Houston i Texas, USA. Han har vært der for å vise NASA at han har funnet partikler fra verdensrommet på en måte som selv ikke NASA har klart før ham.
- Han er en dedikert fyr. Han imponerte meg stort, sier NASAs stjernestøv-samler Dr. Michael Zolensky, en av verdens fremste i sitt felt, til Dagbladet.
Larsen, som opprinnelig er gitarist, begynte å lete etter stjernestøv for åtte år siden.
Helt nytt
ENGASJERT: Jon Larsen på toppen av NASAs millionbygg. Hans hjemmesnekrede utstyr kostet til sammenligning rundt 250 kroner. Foto: Jan Braly Kihle Vis mer
- Jeg skulle spise jordbær på hytta mi på Nesodden, og tørket av voksduken med en klut. Da jeg satte meg ned, så jeg noe som blinka på duken. Der lå en liten steinpartikkel, og det blinket som om det var metall på den. Jøss, er det utenomjordisk materiale? tenkte jeg.
Siden har han lett etter stjernestøv – på fagspråket mikrometeorer – først på bakken og deretter på hustak (der det er mindre forurensning i luftpartiklene).
NASA har i en årrekke også samlet inn stjernestøv – men de har skutt opp raketter for å hente ned partikler fra rommet.
Innad i forskningsmiljøet har det nemlig vært «allmen viten» at en ikke finner stjernestøv blant bygg i forurensede byer.
Etter sju år med leting – for to år siden – fant Larsen likevel stjernestøv på taket av Valle Hovin i Oslo. Deretter i Paris og Berlin. Han begynte å legge ut funnene på sin egen nettside, og litt etter litt ble hjemmeeksperimentene hans plukket opp av internasjonale forskere.
«Noe man ikke finner»
- Men de var svært skeptiske. Dette var kontroversielt. Mange i den eldre forskningsgarden hadde nok kanskje slått seg til ro med at stjernestøv «er noe man ikke finner», eller at det må se sånn og slik ut.
Stjernestøvet er ifølge Larsen på størrelse med et lite punktum eller et sandkorn. Du kan kjenne den med fingeren, men men må bruke mikroskop for å skille det fra andre. Det kosmiske støvet kan fortelle oss noe om hvordan solsystemet ble til.
- Det er urørt materiale fra tidenens morgen, sier Larsen.
STJERNESTØV: Larsen har sammen med Kihle også utviklet en metode for å fotografere stjernestøvet. Foto: JON LARSEN / STARDUST PROJECT Vis mer
- Det jeg fant, gjorde at forskere fikk bakoversveis, sier han og forteller at NASA-forskerne, som han møtte på en konferanse i august i fjor, var så skeptiske at de ba ham til NASAs hovedkvarter i Texas.
- Det virket håpløst, men denne fyren er dedikert. Han fant stjernestøv her på taket av bygget vårt, forklarer NASA-avdelingslederen Zolansky til Dagbladet.
Larsen finansierte turen til Texas (og andre amerikanske byer der han nå har lett etter støvet) ved spillejobber.
På taket av millionbygget som huser raketthangarene ved Johnson Space Center, sto NASA-lederen Zolansky sammen med kollega Dr James Martinez, norsk-amerikanske Jan Kihle (IFE) og musikeren og hobbygeologen Larsen (som også er tilknyttet Universitetet i Oslo).
Larsen hadde med seg en sil og en magnet fra Clas Olson, et mikroskop, og med en feiekost samlet han sammen prøvene – som for andre kunne se ut som tjukt støv.
- Jeg følte meg ikke høy i hatten der jeg sto, for jeg var ikke sikker på om jeg kom til å finne stjernestøv, sier Larsen og humrer:
NASA: – Trenger ikke penger
- Jeg skal innrømme at det kunne blitt litt pinlig om det ikke fantes der oppe på taket.
Men Oslo-mannen visste hva han gjorde: Samtlige prøver inneholder stjernestøv, ifølge Larsens analyser torsdag.
Zolansky fikk en e-post av Larsen torsdag morgen. På telefon til Dagbladet sier NASA-forskeren at han er imponert.
- Det viser at alle kan, og bør, gjøre som ham. Du trenger ikke masse penger og dyrt utstyr, sier Zolansky og fortsetter:
- Alle kan gjøre dette. Du trenger bare en feiekost og et tak, en magnet og et mikroskop, sier han.
Siden Zolansky var 25 år, har den nå 61 år gamle mannen jobbet i NASA. Han er geolog, minerolog og geokjemiker – og spesialist i studier av mineraler i asteroider og kometer.
- Skal finne vårt eget
- Dette er stort for forskningsfeltet. Før forsket man mer på egen hånd, slik Larsen gjør nå, uten store organisasjoner og pengesekker i ryggen. Det står stor respekt av at han får til dette på egen hånd, sier Zolansky.
- Han har overbevist oss om at det er mulig å finne svevestøv andre steder enn i rommet.
- Hva gjør NASA med den nye kunnskapen dere har fått av Larsen? spør Dagbladet.
- Nå skal vi prøve å finne vårt eget stjernestøv, og så skal vi undersøke om stjernestøvet som finnes på bakken kan stamme fra meteoritter eller kometer. Det kan hjelpe oss finne ut mer om blant annet solsystemet, sier forskeren.
PARTIKLER FRA SOLSYSTEMET: Stjernestøvet er blant oss, viser Larsens forskning. Foto: JON LARSEN / STARDUST PROJECT Vis mer
Larsen oppfordrer barn og voksne til å lete, de også.
- «Værsågod, bare let, lykke til!» sa folk sarkastisk til meg for åtte år siden. Mange har vært veldig skeptiske. Men dette viser at det er mulig, sier han.
Den blinkende steinen
Nå er han invitert til Marokko, Zürich og Brüssel for å fortelle om undersøkelsene han gjorde med et utstyr til en verdi av rundt 250 kroner.
- Vet du om det var stjernestøv du fant på duken din for åtte år siden?
- Det får jeg aldri vite. Hvordan oppbevarer man et støvkorn, liksom? Jeg la det i en fyrstikkeske som jeg i ettekant har funnet ut at jeg hadde mange av… Jeg fant den ikke igjen, sier Larsen.
Renovasjonsetaten bryter arbeidstidsbestemmelsene, og osloboere klager fortsatt på søppelhentingen etter at kommunen overtok søppeltømmingen fra Veireno.
I løpet av den første uka med kommunal søppeltømming etter at Oslo kommune brøt samarbeidet med renovasjonsselskapet Veireno, har Renovasjonsetaten oppdaget 20 brudd på arbeidstidsbestemmelsene for uke 8.
- Seks brudd omhandler arbeidstid over 13 timer per døgn, mens de øvrige 14 går på hviletid, skriver etaten i en pressemelding torsdag.
Samtidig skryter de av at de kun mottok 354 klager i løpet av uken det er snakk om, noe som er det laveste tallet siden Veireno overtok 4. oktober i fjor.
- Vi er godt fornøyde med utviklingen siden nyttår, men tar samtidig høyde for at vinterferieavviklingen kan ha spilt inn på uketallet denne gangen, skriver de.
Renovasjonsetaten understreker at de “jobber intensivt med å bygge opp en robust organisasjon internt” etter virksomhetsoverdragelsen 20. februar.
De er også fornøyde med at det ikke er forsinkelser eller etterslep i innsamlingen. Totalt ble det samlet inn 1.987 tonn mat-, plast- og restavfall, godt under normalen på 2.500 tonn per uke.
LAHTI (Dagbladet): Det finske hjemmepublikummet var i ekstase. VM-stafetten var halvgått. Klokka var 14.23. Stedet var Lahti. Finland ledet kvinnestafetten på hjemmebane etter at Kerttu Niskanen gjorde som broren Iivo Niskanen og gikk forrykende raskt.
- Jeg drømte om gull da. Det så lovende ut, sier Niskanen til Dagbladet.
Heidi Weng hang seg på Niskanen, slik at Laura Mononen og Astrid Uhrenholdt Jacobsen gikk ut likt på den tredje etappen. Forventingene var enorme da Mononen gikk opp og dro. Kunne det bli finsk gull og ny fest på hjemmebane?
Svaret var nei.
Nei og atter nei.
For kvinnelangrenn i Lahti-VM handler om de norske gulljentene.
Sjokkert Saarinen
AVGJØRELSEN: Astrid Uhrenholdt Jacobsen har på dette bildet akkurat parkert Laura Mononen. 2,5 kilometer senere skilte det ett minutt. Finnene forstår lite av det. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Uhrenholdt Jacobsen rykket gradvis ifra den finske jenta. Tempoet bare økte og økte. Mononen sprakk, og Heming-jenta avgjorde stafetten for Norge. Ved veksling ledet Norge med nesten ett minutt. Det forspranget opparbeidet Jacobsen alene – på fem kilometer.
I målområdet sto både journalister, trenere og utøvere og gned seg i øynene. Aino-Kaisa Saarinen sto forbauset i målområdet og snakket med Dagbladet midt under stafetten.
- Astrid gikk fantastisk bra. Det var helt ekstremt. Å gå fra Laura med ett minutt er sjokkerende. Hva i all verden var det som skjedde? Hun viser at hun er i helt enorm form nå, sier Saarinen til Dagbladet.
- Men det er jo litt typisk henne. Astrid bruker å være i mye bedre form i mesterskapet. Det er svært imponerende. Jeg må bare gratulere, sier den finske veteranen.
Sjokkerte Falla
Maiken Caspersen Falla, som er VM-dronningen i Lahti sammen med Marit Bjørgen, trodde nesten ikke sine egne øre da Dagbladet formidlet utklassingen av Mononen.
- Oi, var det så mye? Det fikk jeg ikke med meg, fordi jeg jogget ned da. Det er ekstremt bra. Ett minutt? Det er mye på fem kilometer, altså. Det er helt enormt. Pass opp for Astrid på tremila, sier Falla til Dagbladet.
Etappetidene – som Dagbladet har tatt for seg her – viser at Mononen underpresterte. Hun gikk ut for hardt på hjemmebane og hadde bare tiende beste etappetid. Men Jacobsen var likevel i en egen klasse og hadde den klart raskeste tiden på fristilsdelen.
- Astrid var rett og slett bare altfor sterk. Jeg hadde ikke sjanse da hun satte inn støtet, sier Mononen.
Hele verdenseliten var mektig imponert over monsteretappen til Jacobsen.
- Ja, det er overraskende at hun er så suveren. Astrid gikk ekstremt bra i dag, sier Nilsson til Dagbladet.
- Jeg så mest på Ebba Andersson, men ble så klart veldig imponert over det Astrid gjorde, sier Charlotte Kalla til Dagbladet.
- Jeg gikk så fort jeg kunne. Jeg hadde en veldig bra dag og utrolig gode ski. Det hjelper også å holde hodet kaldt og følge planen man har lagt, sier Jacobsen til Dagbladet.
- Planen var å gå fra med ett minutt?
- Hehe, nei, det hadde vi ikke planlagt, men planen var å holde igjen litt i starten og dra til mot slutten. Mononen gikk ut litt for hardt og ble nok overtent på hjemmebane. Det var et tungt føre, som gjør at utslagene blir større enn på raskt føre hvis man har en god dag, sier hun.
Marit Bjørgen har fått mye skryt av Jacobsen tidligere i mesterskapet. Nå får Heming-jenta skryt tilbake etter å ha gitt Bjørgen et drømmeutgangspunkt før ankeretappen.
- Hun er en fantastisk løper som leverer i mesterskap, til tross for en trøblete førvinter. Astrid imponerer stort og er en veldig god person å ha rundt seg. Laget betyr veldig mye for meg. Uten dem hadde jeg aldri vært her, sier Bjørgen til Dagbladet.
Det spesielle samholdet
Etter at de norske jentene fikk gullmedaljene på medaljeseremonien i kveld, trakk de frem samholdet i laget.
- De betyr enormt mye for min utvikling. Jeg håper også at jeg har noe å gi tilbake, sier Weng til Dagbladet.
- Samholdet er veldig bra. Vi går for hverandre og de som ikke gikk på laget i dag. Det er så mange jenter i Norge som kunne gått på laget i dag. Det er små ting som gjør at det er akkurat oss fire som står her i dag. Hele laget har en del av denne gullmedaljen, mener Jacobsen.
Med bronse på 10 kilometer klassisk og stafettgull i dag, har medisinstudenten overgått alle forventninger etter en sesong som gikk så dårlig at hun vurderte å gi fra seg VM-plassen.
- Det er langt over det jeg hadde forutsett. Det er en kjempeopptur. Vi presterer veldig bra som lag gjennom hele mesterskap. Vi må nyte bølgen vi er på nå, forteller Jacobsen.
- Du ga Bjørgen en litt vel enkel vei til sitt tredje gull i mesterskapet?
- Haha, ja. Det er trygt å ha Marit på ankeretappen. Det er moro å gi henne en litt enklere oppgave, svarer 30-åringen.
De to dronningene
Bjørgen er én av to VM-dronninger med tre gull. Den andre er Maiken Caspersen Falla, som har vunnet tre ganger på tre forsøk.
- Det kommer vel til å synke inn etter hvert, men det er så mye mer enn jeg hadde drømt om. Jeg er så glad og takknemlig for det. Jeg reiser hjem fra Lahti med en herlig følelse nå, forteller Falla til Dagbladet.
Neste år kommer også Therese Johaug tilbake. De svenske og finske jentene lurer på hvordan de skal kunne slå det norske laget.
- Det er klart det blir tøft, sier Nilsson og Kalla til Dagbladet.
Jacobsen tar imidlertid ingenting på forskudd.
- Vi har tapt OL-stafetter før. Det er viktig å ikke bli for høye på oss selv, men jobbe hardt med de små tingene for å utvikle oss videre, mener Heming-jenta.
- Det norske folk må glede seg over at vi vinner og ikke forvente at det skjer. Plutselig er det noen andre som som slår oss.
