bilindustrien

fra norsk tipping

(Dagbladet): Vi elsker å reise, både i inn- og utland. Men vi selv om vi reiser så glemmer vi absolutt ikke hva vi har hjemme.

Nordmenn gjennomførte 17,8 millioner reiser i de tre første kvartalene i 2016. Dette er 3 prosent færre enn i samme periode i 2015.

Antall utenlandsreiser gikk ned med ni prosent mens antall innenlandsreiser holdt seg stabilt. Og det er yrkesreiser som har størst nedgang, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Glede over å komme hjem

Og hjemlengselen har gode kår når vi er på utenlandsreise. Det er nemlig ingenting nordmenn savner mer på utenlandsreisen enn sin egen seng.

Det oppgir nesten hver tredje nordmann (29 prosent) i en ny reiseunderøkelse gjennomført av reisebyråkjeden Ticket.

I den årlige Sifo-undersøkelsen deltok 1001 nordmenn i alderen 18-79 år og den gode sengen hjemme topper det vi lengter etter. Nesten like stort er savnet etter den helnorske frokosten.

God natt

- Å sove godt er viktig for velværen og mange savner å sove i sin egen seng på utenlandsreisen, sier Ellen Wolff Andresen, markeds- og administrasjonssjef i Ticket feriereiser.

- Grovt brød er også etterlengtet, det samme med norsk melk, familie og venner. Derimot er det få som lengter etter andre «typiske norske ting» som kaviar, brunost og knekkebrød.

Og dersom du synes at nordmenn og svensker er veldig ulike, så viser undersøkelsen at på noen områder er vi i alle fall like.

19 prosent av svenskene savner sin egen pute i sengen, mens 18 prosent gjerne skulle hatt svensk kaffe og 17 prosent av svensker på tur kjenner savnet av venner og familie, viser den svenske Sifo-undersøkelsen.

Vi koser oss aller mest

Men med reisevanthet kommer også evnen til å glede seg over det vi opplever utenfor landets grenser.

Og hele 33 prosent av de spurte oppgir at de ikke savner noen verdens ting på utenlandsreisen.

- Trenden i dag er at mange vil oppleve det genuine og lokale når de er ute og reiser. De fleste legger Norge bak seg og sier de ikke savner noe hjemmefra på reisen, sier Ellen Wolff Andresen.

- Er resultatene overraskende for dere?

- Både ja og nei. Tidligere undersøkelser har vist at brunost, knekkebrød og kaviar fikk høyere score da. At folk savner sengen sin er kanskje ikke så rart for det er mange dårlige senger på hoteller rundt om kring. Jeg synes det er bra at tre av ti ikke savner noen ting når de er på ferie, det viser ønsket om å tilpasse seg og nyte ferien/reisen.

fra norsk tipping

Det forteller Hege Duckert, kulturredaktør i NRK, i en post på sin Facebook-profil. Her skriver hun at hun i dag har tatt en stor beslutning.

«Jeg blir et år til i Brussel med familien min. Det betyr at jeg slutter som kulturredaktør og først kommer tilbake til NRK høsten 2018. Tusen takk til alle dere vidunderlig flinke folka som har satt gullkant på hver arbeidsdag for meg gjennom 7 år!», skriver hun.

Duckert startet som kulturredaktør i NRK i 2009. Hun hadde fram til det vært kulturredaktør i Dagbladet, en jobb hun hadde hatt siden 2002.

Duckerts ektemann, Stein Hernes, er strategisk kommunikasjonsrådgiver for Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. I et intervju med Dagbladet i januar i fjor fortalte han at har ukependlet til Brussel siden 12. oktober 2015.

Dagbladet oppdaterer saken.

fra norsk tipping

I 2015 kom to menn iført hodeskallemasker inn i en restaurant. De åpner ild med automatvåpen blant gjestene. To blir drept og åtte blir skadd i skyteepisoden.

Økende andel av dødelig vold
De tilhører gjenger som dreper i Sverige – og de lever farlig, viser ny statistikk fra det svenske kriminalitetsforebyggende rådet, BRÅ. Dette er ifølge den svenske avisen Expressen.

- Det virker ikke som det finnes noen sperrer for dem, sier kriminologen Mikael Rying til Expressen.

Konfliktene i det kriminelle miljøet står for den økende andelen av dødelig vold i Sverige. Imens risikoen for at kvinner og barn skal miste livet minker, så øker volden der kriminelle menn, ofte knyttet til gjenger og nettverk, skyter og dreper andre kriminelle menn.

- Tendensen til å ta til våpen virker kortere enn før, og deretter er det tilgjengeligheten av illegale våpen. De er rett der og da blir de brukt, sier Nina Forselius, statistiker ved BRÅ.

Hun ser en trend der andelen fatale skyteepisoder og drap knyttet til kriminelt relaterte konflikter øker.

Aldri har de dødelige konfliktene vært så mange som det er rapportert om i BRÅs rapport.

Skyter for å drepe
Sven Alhbin har sett endringen på nært hold i gjengkonflikter i Gøteborg. Gjennom 2000-tallet frem til pensjonsalder ledet han politiets innsats mot kriminelle gjengmiljøene.

Han beskriver en endring der man før bevæpnet seg for å true, siden for å skade, og nå for å skyte for å drepe.

- De hater hverandre. Effektene kan de ikke forstå, og de viser total likegyldighet ovenfor effekten. Det som er veldig markant er at de ikke bryr seg om menneskeliv, sier Alhbin til Expressen.

- Alder og narkotikabruk påvirker hva man gjør. Det som startet som «tomskytinger» hvor ingen skades, har blitt erstattet av en veldig motivert handling hvor man virkelig ønsker å drepe hverandre. Se på hendelsen ved «Vår krog och bar.»

Væpnede menn med hodeskallemasker
«Vår krog och bar» er en restaurant i Bispegården på Hisingen i Gøteborg. 18.mars 2015 var restauranten full av folk. Gjestene fulgte med på en Champions Leauge-kamp mellom Barcelona og Manchester City. Plutselig dukket det opp væpnede menn med hodeskallemasker.

Mennene skal ha vært helt tause da de gikk fram til en mann på 25 år. De fyrte av en rekke skudd i hodet og kroppen hans.

Åtte av gjestene ble truffet av skudd på avveie. Utenfor restauranten ble også 20-åringen Petar Petrovic skutt og drept, som tilfeldigvis var på feil sted til feil tid.

De maskerte mennene, som er medlemmer av kriminelle nettverk som har sin base i den nordlige delen av distriktet, gjorde opp med en av lederne i det rivaliserende sørlige distriktet.

Noen måneder senere ble en bil sprengt i Torslanda på Hisingen. I bilen satt en kjent lokal gjengleder med mange fiender. Med ham døde også to andre menn – og fire år gamle Luna.

Sven Alhbin tar bombingen som et eksempel på at det kan ofte være vanskelig å finne motivet bak drapene i kompliserte konflikter, med voksende lojalitet og hevnspiraler.

Årsakene bak volden har blitt stadig vanskeligere å forstå, mener også Petra Stenkula, leder av politiets region Syd etterforskningsenhet, som for tiden sliter med den siste bølgen av gjengrelaterte drap i Malmö-regionen.

- Det har vi sett, og som er skremmende, er at selv de unge skyter for å drepe. Tidligere har vi sett skutt mot et vindu, i luften eller et ben. I det siste har vi sett henrettelser der man har skutt mer enn fem skudd, og selvsagt for å drepe, sier hun.

70 prosent av den dødelige volden
Slik Gøteborg skiller seg ut i Vest-Sverige, er det Malmö som skiller seg ut i Skåne.

- Det er allment kjent at den mest kriminelle aktive alder er mellom 15-25 år. Men her kan vi se at det går ned til gutter i alderen 13-14 år. Det nye er at de har tilgang til våpen og ser ut til å skyte av veldig useriøse årsaker, sier Petra Stenkula.

Sammen med Gøteborg og Malmö, er Stockholm også en versting. Her begås hvert tiende svenske mord innenfor et begrenset område rundt Järvafältet i nordvest i Stockholm.

I årene 2011-2015 ble i gjennomsnitt 70 prosent av den dødelige volden begått i Stockholm, Gøteborg og Malmö.

fra norsk tipping

Orientering om nasjonal transportplan holdes på Oslo S nå, nærmere bestemt ved rulletrappen ned til spor 19. Partilederne fra de fire partiene – Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, samt samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) deltar.

- Dette er tidenes satsing på samferdsel. Aldri tidligere har det blitt langt opp til å bruke så mye penger på vei, bane, luftfart og kyst. Vi skal bygge landet videre, sier finansminister Siv Jensen (Frp), under dagens orientering.

Prosjektet har en ramme på ett hundre milliarder kroner over de neste 12 årene. Statsminister Erna Solberg lover et kraftig løft for både jernbane og vei.

– Dette er en veldig omfattende plan, og det gjenstår en del som vi ikke er ferdige med. Planen skal bidra til mer effektiv transport, verdiskaping og en mer klimavennlig fremtid. Planen vil bli lagt fram i sin helhet før påske, sier Solberg.

Hovedtrekkene i nasjonal transportplan (NTP) blir kjent i dag.

- Dette er tidenes grønneste og mest framtidsretta NTP. Det vil bli enklere og raskere samferdsel, sier venstreleder Trine Skei Grande.

Hun sier det skal lønne seg å reise miljøvennlig, både tidsmessig og økonomisk.

- Behov for ny nasjonal togtunnel under Oslo

De fire partiene setter av 15 milliarder kroner i planperioden til ny Oslotunnel for jernbanen, etter det TV 2 erfarer.

- Det er behov for ny nasjonal togtunnel under Oslo. Det er nøkkelen for å bygge ut togtilbudet rundt i landet, sier Skei Grande (V) under dagens orientering på Oslo S.

Etter at den nye tunnelen er ferdig, skal også hele Intercity-triangelet på Østlandet være klart.

De borgerlige partiene gir også grønt lys for bygging av dobbeltspor på det ytre Intercity-triangelet helt til Lillehammer, Halden og Skien. Prislappen for dette er 52 milliarder kroner.

I forkant av orienteringen er det i ulike medier formidlet lekkasjer fra planen både onsdag og etter at forhandlingene ble sluttført tirsdag. Milliardene formelig ruller utover i landet omtrent i samme fart som toppfarten til lyntogene som skal kunne trafikkere den planlagte Sørlandsbanen, skriver nyhetsbyrået.

Regjeringen og støttepartiene er enige om en togutbygging på Østlandet verdt flere titalls milliarder kroner i avtalen om ny Nasjonal transportplan, kom det frem.

Ny NTP blir lagt frem for Stortinget våren 2017 og gjelder for 2018-2029.

Vi følger saken.