Statsminister Erna Solberg sikrer finansieringen av prosjektet Ny by, ny flyplass i Bodø med 2,4 milliarder kroner i Nasjonal transportplan, ifølge NRK.
– Dette er en milepæl for Bodø, uttalte Solberg på en pressekonferanse i Bodø.
Solberg besøker Bodø i dag.
I sitt forslag til Nasjonal transportplan (NTP) gikk både Avinor og de andre transportetatene inn for at det skal bygges ny lufthavn i Bodø. I dag kom det altså 2,4 milliarder kroner fra regjeringen.
Flyplassen ligger i dag midt på Bodø-halvøya. Det er meningen at arealene etter flytting skal frigjøres, slik at det kan etableres en helt ny bydel. (NTB)
(Dagbladet): 28. mai blir det action når UFC inntar Globen i Stockholm.
Minst en norsk deltaker er klar. Det er Jack Hermansson (28), opprinnelig svensk, men bosatt i Norge i 10 år.
KLAR: Jack Hermansson er allerede klar til gallaen i Globen 28. mai. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet. Vis mer
Han går under tilnavnet «The Joker».
- Det kommer til å bli bra. Jeg tror det vil komme noen tusen nordmenn dit. De har jo tidligere vært avhengig av å reise langt for å se oss, sier Jack Hermansson til Dagbladet.
Han er den ene av to norske brytere som har fått innpass i den lukrative ligaen UFC, der de aller beste befinner seg.
Den andre aktuelle er Emil Weber Meek.
Det er naturlig at han også får en motstander under denne gallaen.
Men foreløpig er det ingen motstander som har signert.
Motstanderen til Jack Hermansson er Alex Nicholson (26).
Hermansson vant i sin UFC-debut 3. september i fjor. Men han tapte sin siste kamp på såkalt submission etter at han havnet i en skruestikke mot Cezar Ferreira.
- Nicholson har gått tre UFC-kamper og er en tøff motstander, sier Hermansson til Dagbladet.
LAHTI/OSLO (Dagbladet): Været har snudd i Lahti i dag. Fra solide minusgrader og snø hittil i VM, er det nå plussgrader og lett yr i lufta.
GRÅTT: Emil Iversen under trening tidligere i dag.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Værskiftet har ført til febrilsk skistesting i timene før starten på 10 kilometer klassisk intervallstart for kvinnene.
- Jeg håper smørerne har stått opp, sa Martin Johnsrud Sundby på morgenens pressetreff i Vierumäki utenfor Lahti.
Han var bekymret for det samme mildværet før herrenes renn i morgen.
Ifølge værmeldingen skal det holde seg mildt hele ettermiddagen, men det bør berolige de norske utøverne noe at det ikke skal komme mer nedbør.
Ikke lett å vite
En av de som har slitt med dårlige ski så langt i VM er Ingvild Flugstad Østberg. På sprinten var det åpenbart at hun ikke hadde glid, og på fellesstarten sviktet skiene tidlig da også.
Dårlige ski er ikke noe langrennsutøverne liker å snakke om. For Østberg har det vært så åpenbart at hun noe motvillig må innrømme at hun har vært uheldig så langt.
- Jeg kunne jo sikkert hatt litt bedre ski, det kunne jeg. Men både jeg og smørerne gjør alt vi kan for at de skal bli enda bedre, sier Østberg til Dagbladet.
- Hva har vært galt?
- Det handler hele tida om… Det er ikke så lett å vite, hadde det vært en enkel fasit hadde det vært greit. Da er det bare å gjøre det litt annerledes neste gang, men det kan være litt flere ting som må finnes ut av. Jeg må egentlig bare håpe at vi finner ut av det. Det er ikke så lett å finne fasiten helt.
(Dagbladet): Annie, en 99 år gammel nederlandsk kvinne, kunne i forrige uke krysse av et høyst uvanlig punkt på sin «bucket list» – en liste over ting man ønsker å gjøre før man dør.
Standard punkter på en slik liste kan være å reise jorda rundt, hoppe i fallskjerm eller å lære seg å spille et instrument.
Men denne 99-åringen er ikke som alle andre.
Annie hadde nemlig et livslangt ønske om å bli arrestert og satt i arresten for å oppleve hvordan en fengselscelle ser ut fra innsiden.
Og det ønsket fikk hun oppfylt av politiet i den nederlandske byen Nijmegen-Zuid i forrige uke, da de gjorde nettopp det – «arresterte» henne og satte henne i arresten.
Historien til Annie går nå verden rundt, og har blitt omtalt i flere internasjonale medier.
Ble «lagt i jern»
Politiet delte arrestasjonen på Facebook, med bilder av Annie som smiler fra øre til øre i det hun blir satt håndjern på og vinker fra innsiden av cellen.
Saken er omtalt av en rekke medier, blant annet MSN.
Se hele innlegget nederst i saken.
Politiet skriver på Facebook at dette ikke er noe de gjør til vanlig, og at en av betjentene brukte lunsjpausen sin for å oppfylle Annies ønske. Dermed skal ingen faktiske kriminelle ha gått fri som en følge av tapt arbeidskraft.
Innlegget har i skrivende stund blitt delt over 4000 ganger, og har over 300 kommentarer.
«Denne morgenen sørget vi for at Annie hadde en god dag. Et av hennes siste ønsker er å oppleve en celle innenfra. Fordi borgere ikke kan komme inn og bli arrestert når som helst, meldte vår kollega Martin seg frivillig til å anholde Annie i sin lunsjpause. Selv om det sjelden skjer, så fikk Annie lov til å sitte i en celle med håndjern på. En minneverdig dag!», skrev politiet på Twitter.
BERGEN/OSLO(Dagbladet): «Kanskje noen burde kidnappe barna eller barnebarn hans slik at han får smake sin egen medisin».
Dette er bare én av mange meldinger som ansatte ved barneverntjenesten på Karmøy har fått.
- Vi er beleiret. Jeg vet ikke hvor lenge mine ansatte vil orke dette, sier Jakob Bråtå, barnevernsjef i Karmøy og Bokn kommune. Han forteller at de har anmeldt flere trusler til politiet.
- Barnevernansatte er nå mye mer utsatte enn før. Tidligere fikk «klagere» på barnevernet ikke mulighet i samme grad til å gå bredt ut, slik de sosiale mediene nå gir mulighet for. Nå er det ikke bare kolleger, men hele lokalsamfunn og storsamfunn som ser uthengningen av ansatte, sier Bråtå.
ØKT TRYKK: – Det ytre trykket har økt mot oss som jobber i barnevernet, sier barnevernleder Bjarte Gangeskar fra Eid kommune. Foto: Paul S. Amundsen/Dagbladet Vis mer
Ansatte slutter
De ansatte ved Karmøy barnevern er ikke de eneste som får trusler mot barne sine.
Flere melder barnevernledere melder at ansatte slutter fordi de ikke orker mer. En barnevernstjeneste i Hordaland skriver at en ansatt sluttet etter at barna hennes ble truet: «Hun følte ikke lengre at barna hennes var trygge».
Bråtå fra Karmøy tror hans ansatte også vil slutte hvis man ikke gjør noe med trussel-situasjonen.
- Det er allerede ansatte som vurderer om de klarer og orker å stå i jobben, sier Jakob Bråtå, barnevernsjef i Karmøy og Bokn kommune.
Livredde
- Det ytre trykket har økt mot oss som jobber i barnevernet, sier barnevernleder Bjarte Gangeskar fra Eid kommune. Han har selv opplevd sjikane og hets mot seg og sin familie.
Gangeskar har fått åpne kort i sin private postkasse som involverer andre familiemedlemmer. På kortene har det vært skrevet «Du er heldig som kan få feire jul sammen med ungene dine.»
Han har ofte sett oppslag på lyktestolper på vegen han går hver dag fra jobb og hjem til sine private bolig. På plakatene har det vært henvisninger til barnevernsaker og ansatte i tjenesten som folk bør passe seg for. På hoveddøra til kommunehuset i Eid i Sogn og Fjordane har det flere ganger hengt plakater med en stor rød rose og denne teksten: «Til minne om alle barna barnevernet har ødelagt.»
Bjarte Gangeskar har jobbet i ulike etater innenfor barnevernstjenesten på forskjellige steder i 25 år. Han sier at det ytre trykket mot de som jobber i denne tjenesten har blitt vesentlig sterkere de siste fire, fem åra.
Han har selv hatt to saker som han anmeldte til politiet og som endte opp i rettssalen med to domfelte personer. I det ene tilfellet var det en mor som ble fratatt sitt barn. Hun ringte opp Gangeskars samboer og fortalte usanne historier om ham. I dommen fra Fjordane tingrett står det at tiltalte hadde en intensjon om å ramme Gangeskar fordi han stod som øverste ansvarlig i barnevernet.
MER UTSATT: – Barnevernansatte er nå mye mer utsatte enn før, sier barnevernleder Jakob Bråtå til Dagbladet. Foto: Haakon Nordvik/Dagbladet Vis mer
- Hvis jeg hadde vært ung og uerfaren da dette skjedde, er det ikke sikkert at jeg hadde vært i barnevernet i dag, forteller Gangskar.
- Blir beskyldt for å stjele barn
TØFT: – Hvis jeg hadde vært ung og uerfaren da dette skjedde, er det ikke sikkert at jeg hadde vært i barnevernet i dag, sier Bjarte Gangskar. Foto: Paul S. Amundsen/Dagbladet Vis mer
«Det kan være trusler om at de vet hvor saksbehandlere bor, vet hvor barna til saksbehandlere går i barnehage eller skole. Saksbehandlere blir beskyld for å stjele barn. Jeg har overhørt at vi selger barn for 1 million kroner», skriver barnevernsleder i Fredrikstad kommune, Anne-Beth Brekke Tvedt, til Dagbladet.
- I det siste har aktiviteten på sosiale medier vært veldig utmattende for flere ansatte. Flere frykter at det er det som kan bli dråpen som gjør at begeret flyter over og at de ikke orker å jobbe mer barnevern, sier barnevernleder for barneverntjenesten i Askøy kommune, Gro T. Kyte. Flere grupper har delt bilder av henne på Facebook, med påfølgende sjikanerende tekster og bilder av hakekors. De har nå anmeldt flere trusler til politiet.
- Jeg har valgt å ikke være på Facebook. Det er flere grunner til det, men en av de har vært å skjerme meg fra alt det usaklige som skrives om meg der, forteller Kyte.
HINDRER ARBEID: Trusler og skremselspropaganda gjør det vanskeligere for barnevernet å gjøre jobben sin, forteller Pål Andreassen, fra Nord-Aurdal kommune. Foto: PRIVAT Vis mer
Barnevernlederen i Skien kommune forteller barnevernlederen at de ansatte ofte velger å ikke fortelle folk hvor de jobber.
- Det er en trist utvikling at sosiale medier er med på å tillate og legalisere hets og nettmobbing, spesielt på Facebook. Hvor er rettsvernet til barna og offentlig ansatte, hvor mye skal man tåle?, spør barnevernleder i Skien kommune, Ragnhild E. Kvernes.
- Fisker i miljøene
Kyte fra Askøy viser til at mange av de som uttaler seg på sosiale medier er mennesker som synes å være i ubalanse.
- Det er derfor et stort dilemma hvor mye oppmerksomhet de skal få og hvor mye en skal prøve å overse det i håp om at det skal gå over. Barnevernet har behov for brukertilbakemeldinger, men når tilbakemeldingene er så usaklige som mye av det på sosiale medier er blir de ikke tatt alvorlig. Konstruktive tilbakemeldinger skal vi ta lærdom av, forteller Kyte. Sosiale medier har også gjort at sjikanen har blitt videre spredt enn før.
- Vi ser at det er miljøer som fisker i disse miljøene, og hatet spres langt videre enn tidligere, forteller Kyte.
Nord-Aurdal kommune forteller at det blir vanskeligere å hjelpe barna når mange usannheter blir spredd på sosiale medier.
«Spredning av negativ omtale og skremselspropaganda på sosiale medier medfører at barneverntjenesten oftere kommer i dårlig posisjon til å bistå med hjelpetjenester fordi familier er unødvendig redde for omsorgsovertagelse. Dette gjelder særlig i forhold til utenlandske familier», skriver Pål Andreassen, som er virksomhetsleder Familiens hus i Nord-Aurdal kommune.
«Tjenesten har konkrete eksempler der utenlandske familier det er opprettet undersøkelse på har forlatt landet i undersøkelsesfasen. Det vil si de forlater landet før barnevernet har konkludert i forhold til tiltak. I enkelte tilfeller ser vi at dette henger sammen med at familiene ser på barneverntjenesten som en trussel, uavhengig av hvilke tiltak barnevernet vurderer å sette inn», skriver Andreassen.
(Dagbladet): I løpet av våren skal Stortinget bestemme om UDI skal fratas retten til å tilbakekalle statsborgerskapet til personer som har løyet for å få opphold i Norge.
Nå tar innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) et oppgjør med forslaget, som stiller krav om at alle saker om tilbakekall av statsborgerskap skal til domstolsbehandling.
- Jeg tror mange lot seg rive med av en enkeltsak som ble skjevt fremstilt i enkelte medier. Jeg vil oppfordre partiene på Stortinget til å tenke nøye gjennom hva de gjør, sier innvandringsministeren til Dagbladet.
i et brev sendt til politikerne i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget argumenterer statsråden for at forslaget «svekker det parlamentariske og konstitusjonelle styrings- og ansvarssystemet» i den norske rettstaten, ved at domstoler får utøvende makt.
Ifølge Listhaug kan forslaget, hvis det blir innført, trolig også føre til at det tar lenger tid å saksbehandle statsborgersaker.
Ber om alternative løsninger
I brevet skisserer hun tre alternative løsninger for partiene, som hun mener også er med på å bedre rettsikkerheten.
- Hvis målet er bedre rettssikkerheten i disse sakene, er det ikke løsningen å overføre sakene til domstolene. Det er flere forslag, som vi har nå lagt frem til partiene på Stortinget for å sikre bedre rettssikkerhet, samtidig som vi ivaretar muligheten til å avdekke juks og løgn overfor norske myndigheter.
I brevet foreslår hun blant annet at det:
Vurderes å innføre en regel om at man, dersom saken bringes inn for domstolene, beholder statsborgerskapet inntil saken er avgjort av tingretten. Slik er det ikke i dag. Mahad Mahamud i den såkalte Mahad-saken er for eksempel fratatt statsborgerskapet sitt til tross for at det ikke har falt dom i saken hans.
Vedtas en klargjøring i statsborgerloven om at domstolene fullt ut skal prøve om vilkårene for å tilbakekalle statsborgerskap er til stede, og om tilbakekall er uforholdsmessig. I dag gjør domstolene nemlig ikke noen vurdering av hele saken; kun hvorvidt vedtaket fra forvaltningen er gyldig eller ikke.
Vedtas en lovendring slik at alle saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap behandles i nemndsmøte i UNE. I dag er det en mulighet for at saker uten vesentlig tvilsspørsmål kan avgjøres av en nemndleder uten nemnd.
Aps innvandringspolitiske talsmann Stein Erik Lauvås åpner for at partiet kan gå med på andre alternativer enn å kreve domstolsbehandling, slik de selv fremmet forslag om.
Ber om redegjørelse
Partiet har nå bedt om at komiteens frist for å avgi innstilling til Stortinget om saken, blir utsatt til 1.april, fra 14.mars, mens partiet får tid til å vurdere alternativene LIsthaug skisserer.
Lauvås påpeker at også Domstolsadministrasjonen har utvist stor skepsis til forslaget fra Ap, SV, Sp, V, MDG og KrF.
– Premisset vårt var en domstolsbehandling og det står vi fortsatt for, men det er ikke noe prinsipp for Ap at sakene på død og liv skal til domstolene. Vi står fast på at det er rettsikkerheten som er det viktige, og hvis det er andre områder enn domstolsbehandling som kan gjøre at rettsikkerheten blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag, vil vi så klart vurdere det, sier Lauvås til Dagbladet.
Hvis partiet snur i spørsmålet, er det ikke lenger flertall for forslaget, som innebærer at alle slike saker går til domstolsbehandling.
- Jeg kan ikke si her og nå hva Ap vil falle ned på, men vi har bedt om to ekstra uker for å finne ut av dette. Dette er et så viktig spørsmål at vi er avhengig av å få et vedtak som står seg, som man ikke trenger å gjøre om på i ettertid, sier Lauvås.
Kritisk til arvesynd
Han mener det er særlig viktig å få gjort noe med det han kaller «arvesynden» – nemlig at barnebarn til innvandrere i Norge kan miste statsborgerskapet sitt hvis deres besteforeldre løy for 27 år siden, slik Aftenposten skrev før helga.
Senterpartiets Heidi Greni sier det er det som plager henne mest med regelverket slik det er i dag.
Hun vil ikke si hva partiet hennes vil falle ned på i spørsmålet om forslaget, fordi stortingsgruppa ikke har tatt stilling til spørsmålet ennå.
- Vi står fortsatt bak forslaget, og vårt primærønske er å få en slags form for domstolsbehandling. Om vi skal gå inn for noen av kompromissene Listhaug skisserer, er ikke klart ennå, sier Greni.
Venstre påpeker det samme.
Saksordfører Helge Andre Njåstad (Frp) synes det er positivt at Ap tar ekstra betenkningstid i saken.
- Vi har justert framdriften for å imøtekomme Ap. Det er slik demokratiet fungerer at åpne høringer tilfører mer kunnskap, og det er bra at Ap vil vurdere dette nøyere. Det er vi glade for, sier han.
Listhaug håper partiene på Stortinget ombestemmer seg om spørsmålet, som ble en het potet i kjølvannet av den såkalte Mahad-saken.
- Jeg tror mange lot seg rive med av en enkeltsak som ble skjevt fremstilt i enkelte medier. Når debatten ble litt mer balansert og flere fakta kom på bordet ser det ut til at flere har forstått konsekvensene av forslaget som ble lagt frem av SV. Jeg vil oppfordre partiene på Stortinget til å tenke nøye gjennom hva de gjør, sier Listhaug til Dagbladet.
Kun et par dager etter at Ruud gjorde alle spådommer til skamme i sin første ATP 500-turnering, som endte i semifinale og med et solid byks på verdensrankingen (til 133.-plass), har 18-åringen beveget seg videre til São Paulo.
I 1. runde møter nordmannen den 19 år gamle Akira Santillan, som er rangert som nummer 192 i verden. Japaneren har både spilt mot og trent sammen med Casper Ruud tidligere.
– Jeg møter en jevnaldrende i første runde som har fått wildcard til turneringen. Jeg spilte mot ham for fire eller fem år siden, men det er ikke så relevant nå. Jeg har imidlertid sett ham mye, og vet hva han står for, sier Ruud til NTB om tirsdagens motstander.
– Hvis jeg spiller bra har jeg gode sjanser til å gå videre. Mange av de sterkeste spillerne fra turneringen i Rio står over denne turneringen, så det er en litt svakere turnering sånt sett, fortsetter stortalentet.
Tok seg til semifinale
Ruud overrasket mange med å ta seg til semifinale i sin første ATP 500-turnering i Rio de Janeiro. 18-åringen imponerte lenge i den siste kampen før finalen, men kollapset i tredje og avgjørende sett mot spanske Pablo Carreño Busta. Kampen endte til slutt med settsifrene 2-6, 7-5, 6–0 til spanjolen.
– Det var litt uvirkelig der og da, og når jeg ser tilbake på det er det veldig bra. Jeg hadde ikke mye press og møtte bedre spillere, og det gikk ekstremt bra, oppsummerer Ruud.
– Nå har jeg fått et par dager, og jeg må bare prøve å glemme det som har skjedd. Jeg er i god modus og form, så jeg har gode muligheter i denne turneringen, legger han til.
Ruud fikk som ventet godt betalt for forrige ukes imponerende turneringsspill i Rio de Janeiro når det kommer til verdensrankingen, som ble presentert mandag. Han klatrer fra 208.- til 133.-plass.
Økt oppmerksomhet
– Jeg fikk mange meldinger med gratulasjoner og screenshots av verdensrankingen da jeg sto opp i dag. Det er mange som synes det er veldig bra, og det er utrolig gøy. Men det er fortsatt 132 spillere foran meg, så jeg må fortsette å spille bra og samle poeng, sier Ruud til NTB.
– Jeg er nærmere topp 100. Jeg skal være i Sør-Amerika en stund til før jeg vender hjem igjen, så jeg har en del muligheter, men det viktigste er å spille bra tennis. Poengene kommer med det.
Pappa Christian har fortsatt et godt forsprang på sønnen. Senior var nummer 39 på verdensrankingen i oktober 1995. Da var han 23 år gammel.
– Jeg tror helt klart at han kan slå det. Han er langt foran skjemaet mot det jeg var da jeg var 18 år, men det er tøffere nå enn for 20 år siden, så han må stå på, sier Christian Ruud til NTB.
Det norske tennistalentet har merket den økte interessen etter storspillet, men vil bruke det til sin fordel i tiden framover.
– Det har vært en del greier, men jeg kan ikke la det gå inn på meg. Det er kult at interessen øker for tennis og for hvordan jeg gjør det, men jeg må bruke det på en god måte som motivasjon, avslutter Ruud.
SÅ svirrer usikkerheten i lufta igjen etter at et par av de sterkeste norske langrennsjentene med nye oppkjøringsrutiner ennå ikke har gått så fort i VM som de kan:
Er det likevel en avgjørende fordel å komme fra en treningsleir i tynnluft før et mesterskap i lavlandet slik Marit Bjørgen alltid forbereder seg?
Resultatene fra de første distanseløpene er såvisst ikke entydige. Mens de tre beste jentene på 15km forleden ladet opp i Alpene, hadde de fire beste gutta på 3-mila noen timer seinere brukt ukene før VM på trening i lavlandet.
Det forteller det all ekspertise i miljøet forlengst er enig om:
Det er mange ulike faktorer bak et topp mesterskapsresultat i langrenn, og effekten av høydetrening er mest av alt individuell.
Men det er ikke det samme som å føle seg fram til hva som gir best prestasjon hos den enkelte.
DET er derfor endringene i VM-forberedelsene til Ingvild Flugstad Østberg og Heidi Weng er blitt et tema i den norske Lahti-troppen og kommer til å bli evaluert grundig etter sesongen. Selv et gull på sprintstafetten og forhåpentligvis rask formstigning hos begge, forandrer ikke behovet for å lære av disse overraskende formproblemene:
Ennå har vi ikke sett sesongens to beste jenteløpere på toppnivå i VM.
Årsaken behøver ikke å være oppladning i lavlandet. Om det er tilfellet, er det uansett nyttig kunnskap for to fremragende ganske unge skiløpere som skal prege verdenstoppen i mange år framover.
LÆRDOMMEN i norsk langrenn er helst erfaringsbasert. Det er vanskelig å måle hva som egentlig gir prestasjon, og antall landslagsløpere er kanskje for få som grunnlag for kvalitative studier. Det åpner for stort rom for tro og tvil; noe som igjen betyr enda mer følelesstyrt oppladning neste gang du skal prestere.
Det er derfor Ingvild Flugstad Østberg på gårsdagens pressekonferanse før 10 kilometeren nødig ville snakke om hva som foreløpig hadde gått galt i VM-opplegg. Det gir bedre effekt å holde fast på alt det hun egentlig kan.
Midt under et mesterskap er åpenbart en klok psykolog en bedre støtte enn en frustrert fysiolog.
DE fremste idrettsfysiologene våre er heller ikke bastante etter årtier med norsk erfaring fra trening i tynnluft. Vitenskapelig har grensen for effekt vært satt til minst tre uker i 2500 meters høyde, men noe sånt har sjeldent t har vært aktuelt vinterstid. Da blir det i stedet personlige varianter. Altså tvil og tro.
Tidlig på 1980-tallet var det et mystisk drag over løperne som kom ned til NM fra høyden. Seinere har fagfolk åpnet for at denne mystikken ikke er utpreget medisinsk, men mer en total effekt av det å ta hensyn til den tynne lufta i treningshverdagen.
Den fremste læresetningen i norsk langrenn har tross alt vært denne:
Ikke tren for hardt i høyden!
Det i seg selv har roet ned løpere som kanskje ikke har vært tryggere på egen form enn at den stadig må testes med tøffe drag inn mot mesterskapene. Da kan resultatet like gjerne være at disse øktene tærer på det fysiske og psykiske overskuddet som er nødvendig for en maksimal prestasjon i selve mesterskapet.
NORSKE landslag har fra 2009 fast lagt mesterskapsoppladningen til høyden, men hver gang har det vært individuelle unntak. Det er til å skjønne når Sergej Usthugov og Martin Johnsrud Sundby rett fra lavlandet skøyter fortere på ski enn noen har gjort i noe mesterskap.
Slik er heller ikke Marit Bjørgens 6 OL-gull og 15 VM-gull noen fasit på at det likevel er best å komme fra høyden. Men er du langrennsløper, gjelder det uansett å finne den oppladningen du selv er trygg på.
Filmen «Moonlight» var egentlig kåret til årets beste film, men fra scenen ble «La La Land» ropt opp som vinner av prisen. Flerfoldige skuespillere og produsenter entret scenen for å ta i mot den gjeve prisen, som anses som Oscar-utdelingens største.
Det ble derfor alt annet enn god stemning da feilen måtte rettes, og den rettmessige vinneren måtte komme til scenen. Revisjonsbyrået PWC tok på seg skylda etter flausen.
I ettertid har det som foregikk på scenen helt til slutt i showet fått mye av oppmerksomheten. Nå har det imidlertid dukket opp bilder av hvordan publikum reagerte. Stjerner på første rad som Matt Damon, Michelle Williams og Meryl Streep går nå verden rundt med reaksjonene deres som sier «alt».
Gaper mot scenen
Det var prisutdelerne Faye Dunaway og Warren Beatty som sto for annonseringa av vinnerne. På konvolutten sistnevnte hadde i hånda sto det imidlertidid «Emma Stone, La La Land».
Det viste seg at Beatty hadde fått feil konvolutt før han gikk på scenen. «Moonlight» er for øvrig den eneste filmen der alle skuespillerne er afroamerikanere som vinner akkurat denne prisen.
PWC, også kjent som PricewaterhouseCoopers, publiserte en beklagelse på Twitter der de la seg flate overfor «La La Land», «Moonlight», Warren Beatty, Faye Dunaway og Oscar-seerne, og beklager dypt for feilen som ble gjort under annonseringa av Beste film.
Flere bilder ble tatt i salen da det begynte å gå opp for folk at feil film hadde blitt utropt som vinner, skriver Daily Mail. Mens Maryl Streep nærmest gaper mot scenen, ser man skuespiller Dwayne «The Rock» Johnson i bakgrunnen med et forvirret ansikt.
Matt Damon ser like sjokkert ut, og stirrer intenst opp mot scenen med hakeslepp. Salma Hayek og Michelle Williams later til å være like forvirrede av glippen som sjokkerte millioner av tv-seere.
SJOKK: Skuespillerne på første rad var langt fra diskré i sine reaksjoner. Foto: Polaris, NTB scanpix Vis mer LANGE I MASKA: Flere av stjernene i salen reagerte med sjokk da det ble kjent at «Moonlight» egentlig hadde vunnet. Foto: AP, NTB scanpix Vis mer
Vert Jimmy Kimmel satt ved siden av Matt Damon da det hele skjedde, men måtte raskt reise seg opp og forklare feilen for salen og tv-seerne. Han så misfornøyd ut da den feilaktige utdelingen ble oppklart.
Det var ikke bare i salen at folket var sjokkerte. Etter utdelinga fortalte Emma Stone, som tidligere på kvelden hadde mottatt prisen for beste kvinnelige skuespiller, at hun hadde tviholdt på sin konvolutt hele tiden.
Før prisen ble lest opp på scenen, var det faktisk bare to stykker i hele verden som visste hvem som vant: PWCs betrodde Oscar-medarbeidere Martha Ruiz og Brian Cullinan.
Protest på løperen
Etter at Donald Trump (70) ble valgt til USAs 45. president i november i fjor, har Hollywood markert sin motstand mot den ferske presidenten ved en rekke anledninger.
Ifølge en uttalelse gjengitt av People, ble nominerte, prisutdelere, musikere og gjester oppfordret til å bære båndet på Oscar-løperen for å vise sin støtte til borgerrettighetene som grunnloven garanterer alle i USA.
STØTTER ACLU: Skuespiller Ruth Negga på Oscar-løperen. Foto: Shutterstock, NTB scanpix Vis mer
LO-leder Gerd Kristiansen er bekymret for tjenestepensjonene i privat sektor. I et skarpt brev ber hun finansminister Siv Jensen (Frp) ta grep.
- Myndighetene har et ansvar for at folks pensjoner ikke forsvinner, framholder LO-lederen.
I brevet slår hun fast at arbeidstakerne står overfor en «svært krevende virkelighet», om lag ti år etter at pensjonsreformen ble vedtatt.
- I tillegg til at vi nå med atskillig bekymring skal evaluere utslagene av levealdersjusteringen og de nye opptjeningsreglene i Folketrygden, opplever vi at tjenestepensjonene framstår som mer usikre enn før, poengterer Kristiansen.
I krise
LO-lederen mener de bedriftsvise innskuddspensjonene i privat sektor har en rekke svakheter som det haster å få avklart.
Hun ber myndighetene legge til rette for fellesordninger som bygger ned tap av pensjon ved jobbskifte og bedre sikrer kvinners pensjonsdekning. Samtidig peker hun på tre konkrete utfordringer ved pensjonssystemet i privat sektor:
Fripolisene er i krise
Pensjonskassene konfronteres med kapitalkrav som senker ytelsene
Innskuddspensjonene viser seg ikke å gi det folk hadde ventet før på lenge
- Alt i alt betyr det at norske arbeidstakere står overfor fallende pensjonsnivå som følge av levealdersutviklingen og samtidig en stor utrygghet for framtidige tjenestepensjoner, skriver Kristiansen.
Fripoliser
Problemet med fripolisene er ifølge LO blant annet at det ikke foreligger reell konkurranse om å forvalte dem, fordi lav rente og lengre levealder krever høyere premie for at ytelsespensjonene skal opprettholde sin verdi.
- Kundene risikerer nå ikke bare at disse reduseres i realverdi for hvert år, men i tillegg at de kan miste deler av rettighetene gjennom konkurs, skriver LO-lederen.
Hun utdyper også kritikken mot innskuddspensjonene, som skulle sikre den enkeltes verdier ved jobbskifte og gjøre systemet mer håndterlig for arbeidsgiveren.
- Også i disse ordningene svekkes pensjonsopptjeningen gjennom at stadig større deler ender opp som løsrevne pensjonsrettigheter i form av pensjonskapitalbevis, der store deler av avkastningen spises opp av gebyrer, poengterer Kristiansen.
Taper pensjon
LO-lederen er bekymret for at mange arbeidstakere går glipp av pensjonsopptjening som følge av deltid og kortvarige arbeidsforhold.
- Arbeidstakerne har ingen muligheter til å kompensere manglende opptjening som følge av lavere avkastning enn forespeilet, og de vil få vesentlig lavere pensjon med en normal arbeidskarriere der en skifter jobb mange ganger i løpet av livet, framholder hun.
I brevet til finansministeren ber LO om at tjenestepensjonene ikke bare håndteres som et kapital- og finansmarkedsspørsmål. Konkret kreves det at regjeringen går i dialog med partene i arbeidslivet og innen 1. juli sørger for at det foreligger en samlet framstilling av «tendenser, utsikter og alternative redningsmuligheter» i spørsmålet om tjenestepensjoner i privat sektor.
