bilindustrien

fra brød virker

(Dagbladet): KrF mener deres alternative budsjett vil gi en større klimaeffekt, blant annet på grunn av økte drivtoffavgifter, enn regjeringens forslag til statsbudsjett.

Regjeringen fikk hard kritikk da de ikke la fram et klimaregnskap i budsjettet, men heller ikke KrF kan vise til hvor stort kutt i CO2-utslipp deres forslag vil føre til.

- VI kan ikke si nøyaktig effekt i antall tusen tonn, det har vi ikka apparat til å regne ut, men vi vet at vårt budsjett vil føre til større kutt, sier partileder Knut Arild Hareide til Dagbladet.

Mandag la KrF fram sitt alternative statsbudsjett.

- Dette forslaget vil gjøre budsjettet til regjeringen bedre på områdene barn, skole, familie, klima og fattigdomsbekjempelse, sa Hareide da han åpnet pressekonferansen.

- Innenfor dette er barn og familie den viktigste satsingen, sa han.

Sammen med Venstres alternative budsjett, som legges fram tirsdag, blir dette et vitkig utgangspunkt for budsjettforhandlingene med regjeringspartiene.

Budsjettkrav

Dette er noen av de sentrale kravene i KrFs alternative budsjett:

• Heve drivstoffavgiftene med 20 øre på diesel og 15 øre på bensin. Dette kommer i tillegg til regjeringens forslag, som var å øke disse avgiftene med henholdsvis 35 og 15 øre.
• KrF ønsker å opprette et separat utreisesenter for barnefamilier, til erstatning for internering på Trandum. De vil også bruke 20 millioner kroner til økt barnefaglig kompetanse i hele asylkjeden, skriver Dagbladet mandag.
• KrF vil øke kontantstøtten med 50 prosent fra 6.000 til 9.000 kroner i måneden. Partiet foreslår også en økning i barnehagemidlene øremerket flere ansatte og flere barnehagelærere på 346 millioner kroner, meldte NRK mandag.
• Både KrF og Venstre vil skrote regjeringen finansskatt. Opplegget skal ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett gi gi 1,8 milliarder kroner i inntekter, skriver DN.
• KrF setter av av 600 millioner kroner til å styrke dagens barnetrygd. Partiet vil også kjempe for minstepensjonistene i budsjettforhandlingene som starter til uka, meldte NTB på søndag.
• Vil prioritere flere lærere foran flere timer i skolen. Vil sikre to lærere i 3. 4. og 5. klasse.

- Vi følger Grønn skatte-kommisjons anbefalinger i stor grad, men vi tar større hensyn til distriktene. Vi kompenserer blant annet landbruket, og foreslår også å heve pendlerfradraget, sa Hans Olav Syversen på pressekonferansen.

- Vi omfordeler, skaper flere arbeidsplasser og sørger for en mer sosial profil. Det er også et kraftigere forslag på klimaområdet enn det regjeringen har lagt opp til, oppsummerte Syversen.

Forhandlingene mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF, starter på onsdag.

Klimakrangel

Selv om kontantstøtte er et kontroversielt punkt, er det trolig andre krav som vil skape høyest temperatur i budsjettforhandlingene mellom samarbeidspartiene og regjeringspartiene.

Det grønne skiftet vil stå sentralt, og som Dagbladet tidligere har skrevet, vil trolig innføringen av en flat CO2-avgift og økte drivstoffavgifter være blant Venstres viktigste krav inn i forhandlingene.

Saken oppdateres.

fra brød virker

(Dagbladet): Dette bildet er delt over 3000 ganger via «Therese Johaugs fanklubb» på Facebook de siste dagene.

Bildet er av en Trofodermin-pakke UTEN dopingadvarsel, og er blitt heftig diskutert etter Johaugs positive dopingprøve.

Hverken Johaug selv eller lege Fredrik Bendiksen kunne huske å ha lagt merke til den, og derfor spekuleres det også i gruppa:

- Da beviser det at Therese Johaug er uskyldig for dette. Lever den til advokaten hennes, skriver en bruker.

- Har noen stemplet med varsling om dopingtegnet i etterkant at dette kom ut? spør en annen.

Avslørt

Det er bare ett problem med bildet som blir delt:

Det er manipulert!

Bildet ble opprinnelig delt på Twitter den 14. oktober med teksten:

- Her er Troferdomin-pakken jeg kjøpte samme uke, samme sted som Johaug. Ingen tegn til merking.

Expressen omtalte bildet allerede samme dag. I saken kom det tydelig fram at bildet er en manipulert versjon av NTB Scanpix’ originalbilde med advarselen på.

- Kan være vanskelig å se forskjell

Sveinung Ystad er leder i Pressefotografenes klubb og er fotograf i Dagbladet. Han sier at skyggene på venstre side i bildet tyder på at dette er en manipulasjon av orginalen som ligger i katalogen til NTB Scanpix.

- Det er ikke noe hokus pokus å manipulere et bilde, og ofte er det vanskelig for både fagfolk og lesere å vurdere hva som er juks. For leseren er det viktig å vurdere hvor bildet er publisert og hvem som er kilden for å finne ut om du kan stole på at et bilde er ekte, sier han til Dagbladet.

Han trekker også fram hvor viktig det er å være kritisk til bilder man kommer over i sosiale medier der det ikke er noen «portvoktere» som verifiserer sannhetsgehalten i innholdet.

- Først og fremst viser dette eksemplet hvor viktig det er med redigerte medier som leserne kan stole på. Akkurat i dette tilfellet tror jeg leserne selv ser at det er noe som ikke stemmer, noe også kommentarene på Facebook viser. Det blir en form for selvjustis som korrigerer de som forsøker å spre usannheter, sier Ystad.

- På en måte minner dette om propagandakrig knyttet til krig og konflikter, der partene ofte sprer falske bilder for å sverte fienden. Bilder treffer følelsene på en helt annen måte enn tekst, og det skaper selvsagt engasjement i sosiale medier.

Ikke tillatt

Bildet er tatt av den italienske Filippo Monteforte for nyhetsbyrået AFP, men i Norge er det NTB Scanpix som har rettighetene på bildet.

Jon Eeg, fotosjef i NTB Scanpix, sier til Dagbladet at han har sett på både støvkorn og skygger, og at bildene ser veldig like ut. Han vil likevel kommentere saken på generelt grunnlag.

- Generelt er det som gjelder for alle våre bilder at bearbeiding og manupulering av vårt materialet ikke er tillatt uten eksplisitt tillatelse fra oss, sier han.

- Hva som har skjedd i dette tilfellet vet jeg ikke. Men såvidt meg bekjent har vi ikke mottat noen forespørsel om å få kjøpe og manipulere dette bildet. Hadde så vært tilfelle, hadde vedkommente fått et klart nei.

Lovpålagt

Dagbladet har tidligere snakket med apoteket i den italienske fjellandsbyen. De fortalte at det alltid er en advarsel på forpakningen

- Jeg kan bekrefte at alle pakkene vi selger av Trofodermin inneholder et varsel om doping, sier farmasøyten til Dagbladet.

Dagbladet har også vært i kontakt med produsenten av kremen. I en epost skriver Laboratorio Farmaceutico SIT:

- Vi kan bekrefte at dopingadvarselen står på alle boksene. Det er også en advarsel i pakningsvedlegget. Det er på vi pålagt etter italiensk lov, skriver de og henviser til gjeldende paragrafer i italiensk lov.

fra brød virker

MIDTSTUEN (Dagbladet): Halvor Egner Granerud (20) var på laget til Akershus Skikrets som tok NM-gull i laghopp søndag.

Rennet gikk i Midtstuen i Holmenkollen. Egner Granerud – som er oldebarnet til forfatteren, tegneren og illustratørenThorbjørn Egner – er blant de nye og spennende skihopperne som er på vei opp.

Han håper å kunne markere seg i verdenscupen. Ikke minst vil han at historien som skal skrives denne sesongen blir annerledes fra det som skjedde i den forrige Hoppuka i Tyskland og Østerrike. Da ble han – som debutant – sendt hjem etter to av fire renn.

- Det har irritert meg mye i ettertid, sier 20-åringen til Dagbladet.

Ikke god nok

Trener Alexander Stöckl og teamet rundt mente at Egner Granerud ikke presterte godt nok i de to første rennene. Han kom på 46. plass og 36. plass. Etterpå ble han erstattet av Tom Hilde, noe som førte til at verden raste sammen.

- Jeg gikk inn i en form for sjokktilstand. Jeg så ikke dette komme. Jeg hadde ikke tenkt tanken engang, erklærte han.

Egner Granerud har bygd seg sakte, men sikkert opp. Lørdag ble han nummer tre i NM liten bakke i Midtstuen. Daniel-André Tande vant. Søndag ble han nummer fire, hvis vi legger de isolerte hoppene hans til grunn.

Men han innrømmer at det har vært vanskelig å glemme det som skjedde i Hoppuka:

- Jeg var skuffet. Men sånn er toppidretten. Når jeg fikk det litt mer på avstand, var jeg enig i at resultatene ikke var så bra. Men det var litt kjipt, og jeg sleit med å komme meg på topp igjen. Når jeg fikk satt meg ned og analysert sesongen, ser jeg at det preget meg mer enn det jeg trodde.

Pallplasser

Han kan vise til flere pallplasser i kontinentalcup, som er det nest øverste konkurransenivået for hopperne. Men det er verdenscupen som teller. Og i år er sesongen ekstra spennende: I tillegg til den tradisjonelle Hoppuka, er det ski-VM i Lahti og en norsk hoppuke på slutten av sesongen.

Sportssjef Clas Brede Bråthen mener Egner Granerud kan overraske:

- Det er hyggelig at han mener det. Ting har fungert bra i sommer. Jeg har tatt store steg resultatmessig. Jeg håper også at jeg kan overraske, påpeker 20-åringen.

Punkterte lungen

Etter forrige sesong havnet han i overskriftene av årsaker han muligens skulle vært foruten. I et såkalt festhopprenn – med inntak av leskende varer – punkterte han lungen etter en salto.

Egner Granerud sier:

- Det var uflaks. Enkelt og greit. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det. Jeg hadde planer om å ta en salto. Og jeg hadde planer om ikke å drikke så mye. Det var egentlig akkurat det jeg gjorde. Det gikk bare litt gærent.

På vinnerlaget søndag var også Tom Hilde, Fredrik Eirinsønn Villumstad og Marius Lindvik. Verdenscupen i hopp starter i Finland i slutten av november.

Der vil Egner Granerud helst være med. Rundt en måned seinere har Thorbjørns Egners «Dyrene i Hakkebakkeskogen» premiere som animasjonsfilm.

- Det er kult å ha Egner i navnet sitt, erkjenner Halvor Egner Granerud.

fra brød virker

- Norske restauranter kommer for fullt. Dansker og svensker vil snart skjønne at de kan reise til Norge for å spise godt, sier Lena Ilkjaer, redaktør av The White Guide Nordic 2017 .

Bistroboom i Norge

Den tredje utgaven av Nordens egen restaurantguide lanseres klokka fem i ettermiddag.

- Bistrobølgen har nådd Norge. Det er en boom, særlig i mellomsjiktet, sier Ilkjaer.

Les også: Dansken, svensken og nordmannen som leder Oslos restaurantverden

Ilkjaer ser stor norsk kreativitet, fornyelse og vilje til å eksperimentere, og spør: Er det fordi Norge også har kjent på økonomiske nedgangstider?

- I Danmark skjedde det en fornyelse etter den økonomiske krisen. Restaurantene måtte strekke seg lenger, utnytte ressursene bedre, sier hun.

Guiden presenterer de 325 beste restaurantene i Norden, Svalbard og Færøyene. Også Baltikum er med i år.

Flere norske blant de beste?

På topp 30 lista for 2016 er bare to norske restauranter nevnt. Det er Maaemo og Statholdergaarden.

Spørsmålet nå er om flere norske er blant Nordens 30 beste i 2017-utgaven.

- Alt jeg kan si nå er at «Norge klatrer for fullt», sier Ilkjaer.

Bredere tilbud, høyere nivå

Hun mener matnivået er høyere og restauranttilbudet blitt mye bredere.

- Det har skjedd på kort tid. Når dere først har «vokst opp», kommer dere for fullt, sier hun.

Hun ser flere grunner til det som skjer.

- Dyktige kokker vender hjem etter opphold på topprestauranter i utlandet. Mange er utrolig flinke med råvarer og har unik nærhet til dem, for eksempel sjømat, sier hun.

Ilkjaer synes det er trist at topprestaurantene Fauna og Ylajali er nedlagt, men er glad for at 16 nye norske restauranter er kommet med i den nye guiden.

Mange av dem er så nye at du kanskje verken har besøkt dem eller hørt om dem ennå.

Les også: Her er kokkenes favorittrestauranter.

Sverige og Danmark ennå foran

Navnene på restaurantene i den nye guiden ble offentliggjort for noen uker siden. Spenningen knytter seg nå til hvilket nivå spiseguide-inspektørene har plassert restaurantene på.

I årets guide kommer Sverige og Danmark likt ut med like mange restauranter som scorer over 71 poeng, opplyser Ilkjaer .

Hvor høyt hver restaurant scorer, får vi vite i ettermiddag

Mange av de norske nykommerne ligger i Oslo. De er langt på vei de samme som Dagbladets anmeldere Robinson Fredag har gitt gode anmeldelser de siste månedene.

Her kan du lese hva våre anmeldere mener om Astral, Sentralen, Kamai, Bass, Kolonialen, Bokbacka og Happolati.

Andre nykommere i guiden er Kari Innerås BA53 , nyåpnede Publiko og veletablerte Brasserie France.

Ikke bare storby

Utenfor de største byene finner du nyheter som Umami i Harstad, der kokkene Sigrid Rafaelsen og Kim-Håvard Larsen, med fartstid fra Statholdergaarden og Feinschmecker, på kort tid har gjort seg bemerket.

De 4 roser har vært eneste Harstad-restaurant i guiden til nå.

Smak i Sandefjord er også ny, mens Slippen i Fredrikstad er med videre fra forrige utgave.

Bocuse d`Or vinner Ørjan Johannesen på Bekkjarvik Gjestgiver i Austevoll er fortsatt med. Det samme er Engø gård på Tjøme og Buøy Gård Salsbruket.

Reiseguide

- Skal du besøke et område, vil vi vise de gode spisestedene, også utenfor byene, sier Ilkjaer.

I The White Guides bedømningssystem teller maten mest, men poeng gis for mange kategorier.

- Vi vil at folk skal velge ut fra hva de legger vekt på, sier Ilkjaer, som mener det er naturlig å lese seg opp hos flere kilder før et restaurantbesøk .

- Mange leser tester før de kjøper TV eller mobil. Det er naturlig å gjøre det samme om man skal bruke 3-4000 kroner på en restaurant, sier hun.

Mer om Michelin-guiden og The White Guide finner du i faktaboksen nedenfor.

Stavanger gjør inntrykk

I likhet med Michelin-inspektør Rebecca Burr har testerne fra The White Guide spist godt i Stavanger. Ilkjaer snakker varmt om Egget, en bitteliten hjemmekoselig restaurant uten fast meny.

- Egget høres virkelig hyggelig ut. Dit vil jeg gjerne, sier ilkjaer, som reiste undt i Norge i fjor, men denne gang ikke har hatt ansvaret for de norske spisestedene.

Ilkjaer snakker også varmt om Sabi Omakase, flaggskipet til sushikjeden Sabi.

Restauranten med bare ni plasser og tre åpningsdager i uka har tatt restaurantanmelderne og publikum i Stavanger med storm siden åpningen i 2015. Stedet drives av gründeren Njål Gaute Solland i samarbeid med den filippinske sushimesteren Roger Asakil Joya.

- Sabi Omakase må være en av restaurantene i verden med størst nærhet til råvarene, sier Ilkjaer, som tror Norge vil hevde seg enda sterkere på sjømat framover.

Hun legger ikke skjul på at restauranten har gjort inntrykk på testerne, men vil ikke røpe hvor høyt den japanske stavangerrestauranten rangeres.

Tango bar & kjøkken og michelinrestauranten Re-Naa er også med i guiden, i likhet med de andre norske michelinrestaurantene Maaemo, Kontrast og Statholdergaarden.

Restaurant 1877 Bergens-nyhet

Nykomlingen i Bergen er Restaurant 1877, oppkalt etter åpningsåret for Kjøttbasaren ved Torget. 1877 er kjent for solid nivå på tradisjonsrik mat.

Guiden anbefaler som tidligere også Lysverket, Cornelius Sjømatrestaurant, Bare Vestland, Marg og bein og Colonialen.

- Dere har noen flotte restauranter i Norge, sier Lena Ilkjaer.

For tre år siden spurte hun en gruppe nordmenn hvor de helst ville spise hvis de skulle feire noe. Svaret hun fikk var København.

- Det var litt på spøk, men forteller noe. Siden har utviklingen gått raskt. Det samme svaret tror jeg ikke jeg ville fått i dag.

Les også: Slik blir nye Grand cafe

fra brød virker

(Dagbladet): For fire år siden jublet Lars Arne Nilsens Hødd for et av historiens mest sensasjonelle cupcull da Per-Mathias Høgmos Tromsø ble slått på nasjonalarenaen Ullevaal.

Høgmo er ikke spesielt høy i hatten nå heller i rollen som landslagssjef, men Nilsens suksessrekke fortsetter som Brann-trener på veien fra middelmådighet i OBOS-ligaen til medalje i Tippeligaen på halvannet år.

Mens Nilsen jublet for medalje i går sammen med blant annet sønnen Sivert Heltne Nilsen i Brann, rykket gamleklubben Hødd ned fra OBOS-ligaen til nivå tre i Norge etter ydmykelsen i Sandnes.

Det skjer året etter at sunnmøringene holdt på å rykke opp til Tippeligaen og tre år etter at Hødd representerte Norge i Europa League mot Aktobe.

Profilene som forsvant

Mye har skjedd siden den gang. En ny storslått stadion er bygd, men en rekke profilene har forlatt Ulsteinvik. De blomstrer nå i store klubber.

Ørjan Håskjold Nyland spiller fast for FC Ingolstadt i Bundesligaen og er landslagskeeper. Adama Diomande spiller fast for Hull i Premier League og på landslaget. Også Rosenborg-profilen Pål André Helland er en viktig brikke med flagget på brystet.

I tillegg er Fredrik Aursnes en sentral spiller for Ole Gunnar Solskjærs Molde, Ole Amund Sveen bøtter inn mål for Sogndal, Eirik Ulland Andersen spiller fast for Strømsgodset, Viktor Grodås for Kristiansund, mens far og sønn Nilsen regjerer for Brann.

- Veldig trist

I går måtte alle tenne et lite lys for gamleklubben. Det samme gjør andre Hødd-profiler som Åge Hareide, Kjetil Hasund og Jan Åge Fjørtoft. Sistnevnte forteller følgende til Dagbladet etter at nedrykket er et faktum:

- Dette er veldig trist. Jeg kjenner miljøet godt. Da jeg vokste opp og spilte for Gursken, var drømmen å spille for Hødd. Når vi kom rundt svingen og så Hødd-flaggene på stadion, kriblet det alltid mye. Det var Hødd som var motivasjonen og drivkraften da vi var unge, forteller Fjørtoft til Dagbladet.

Den tidligere norske landslagsspilleren – med fortid i både England, Tyskland og Østerrike – er imidlertid ikke bekymret på gamleklubbens vegne.

- Det er tungt, men samtidig var det ikke i dag Hødd rykket ned. Det har skjedd i løpet av sesongen. Et nedrykk er aldri tilfeldig eller urettferdig, selv om det er veldig små marginer i OBOS-ligaen. Hødd rykker ned fordi de ikke har vært gode nok, enkelt og greit.

- Men er det én ting jeg vet, er det at Hødd kommer tilbake. Det gjør de alltid. På samme tid neste år feirer vi opprykk. Det er noe med kulturen og ånda som gjør at jeg er sikker på det. I noen miljøer søker man vekk i motgang. I Ulsteinvik er det samling i bånn. Jeg er 100 prosent sikker på at Hødd kommer tilbake, sier Fjørtoft, som tror det samme vil skje med Bryne.

- Sånn er det nok med Bryne også. Det er også en tradisjonsrik klubb som kommer tilbake.

Tre lag i Tippeligaen: – Man kan deppe

Neste år har Møre og Romsdal tre lag i Tippeligaen. Så sent som i fjor var Hødd nær opprykk til Tippeligaen, men røk i playoffen. Plutselig er avstanden opp til fylkesrivalene blitt urovekkende stor – bare ett år etter at Hødd kjempet med Kristiansund om opprykk og slo AaFK ut av cupen.

- Man kan deppe over at fylkesrivalene Aalesund, Molde og Kristiansund alle skal spille i Tippeligaen neste år, altså to divisjoner over Hødd, men det bør heller være en motivasjon. Det viser at det er mulig. Kristiansund har en klar profil, tydelig filosofi og dyktig trener. Det er en klubb Hødd kan sammenligne seg med, sier Fjørtoft.

Sist gang Hødd spilte på nivå tre, tok Lars Arne Nilsen over og gjorde en snuoperasjon i klubben med satsing på unge, lokale spillere. De lokale ungguttene med Nyland, Aursnes og Heltne Nilsen i spissen utviklet seg sammen og utviklet seg gradvis. Klimakset kom med cupgullet i 2012.

- Vil vi se noe lignende nå?

- Ja, det kan bli en blanding av å satse på det man har, men også å fornye i rekkene. Det blir nok ingen revolusjon, men det er viktig på fylle på med unge spillere. Det er Hødd dyktige på, og de er nok allerede i gang med prosessen, tror Fjørtoft.

Hødd er den klubben i Norge som har flest sesonger på nivå to. Nå rykker de ned fra OBOS-ligaen sammen med Bryne, KFUM Oslo og Raufoss. Kristiansund og Sandefjord rykker opp, mens en rekke lag kjemper om å spille opprykksplayoff.

fra brød virker

(Dagbladet): Klokka 18.30 den 27. mars 1980 krenget oljeplattformen «Aleksander Kielland» kraftig over på den ene siden.

20 minutter etter hadde hele plattformen kantret, noe som førte til tap av 123 menneskeliv ute på Nordsjøen.

Nå, over 36 år etter, ønsker fagforeningen Safe en ny gransking, ifølge Stavanger Aftenblad.

- Det må reises krav om nye undersøkelser, og det må gjøres en sjekk med dem som har noe å fortelle. Nye beregninger må også kunne gjøres, sier fagforeningsleder Hilde Marit Rysst ifølge NTB.

Annen forening imot

Nyhetsbyrået skriver at nyheten kommer etter at Stavanger Aftenblad har fått innsyn i dokumenter som hittil ikke har vært offentliggjort i Norge.

Lørdag skrev avisa at norske aktører hadde et større ansvar for ulykken enn de har innrømmet.

Likevel er ikke Fagforeningsleder Leif Sande i Industri Energi enig i at det bør opprettes noen ny undersøkelse.

Han mener at det er begrenset å hente på å iverksette noen ny gransking.

- Vi vil helt sikkert ikke få en 100 prosent sikker konklusjon da heller. Og det vil være opprivende for alle de som må inn og avlegge nye vitnemål. Det vi kan lære av Kielland, har vi lært, mener Sande, ifølge NTB.

- Noen skulle dit for å sove

Totalt befant det seg 212 personer ombord på «Aleksander Kielland» da plattformen kantret.

- Ulykken skjedde på et tidspunkt da mange arbeidere var på vei til og fra «Kielland». Noen skulle dit for å sove, andre var på vei bort til andre installasjoner for å jobbe, fortalte Stein Bredal til Dagbladet ifjor.

Han var tillitsvalgt og en av dem som overlevde stormen som blåste opp i Ekofisk-feltet.

En granskningskommisjon fastslo at skjedde på grunn av tretthetsbrudd i et støttestag til plattformens bærende konstruksjon.

En av de fem plattformbeina brakk av.

I november 1983 ble «Alexander L. Kielland»-plattformen snudd for undersøkelser og deretter senket med 50 kilo sprengstoff. To tidligere snuoperasjoner var mislykket.

fra brød virker

Tirsdag forrige uke hadde Aftenposten en lederartikkel med tittelen «Domstolene skal ikke styre klimapolitikken». Hovedbudskapet synes å være at domstolene ikke har, eller ikke burde ha, adgang til å overprøve Stortingets beslutning om petroleumsutvinning, og at søksmålet derfor ikke burde vinne frem.

Lignende budskap har også blitt fremmet av blant andre VG og Klassekampen.

Søksmålet gjelder vedtak om tildeling av lisenser i 23. konsesjonsrunde. Vedtaket domstolen skal vurdere er truffet av regjeringen. Stortinget har ikke vedtatt lisensene i 23. konsesjonsrunde, selv om spørsmålet om utvinning av petroleum i Barentshavet sørøst har blitt behandlet av Stortinget.

Søksmålet ber ikke domstolen overprøve norsk klimapolitikk. Søksmålet innebærer at domstolen må ta stilling til om konkrete utvinningstillatelser tildelt av regjeringen er lovlige. Domstolsprøving av forvaltningsvedtak har lang tradisjon i Norge. Tilsvarende gjelder domstolens prøving av om statens myndighetsutøvelse er innenfor Grunnlovens rammer.

En slik prøving har domstolene både rett og plikt til. Dette har vært sikker konstitusjonell sedvanerett i lang tid, og fremgår nå uttrykkelig av Grunnloven § 89.

Et sentralt argument for Aftenposten er at politikere kan avsettes ved hjelp av valg, men dommere ikke kan avsettes gjennom folkestyret. Denne argumentasjonen er vanskelig å følge. For det første er retten til et sunt miljø nedfelt i Grunnlovens § 112. Den har dermed blitt rettsliggjort gjennom folkestyret. Domstolens kompetanse begrenser seg til å håndheve de grensene for offentlige myndighetskompetanse som Stortinget har bestemt.

For det andre, dersom Stortinget er uenig med domstolens tolkning av Grunnloven, kan Stortinget endre den. At dommere ikke kan avsettes av folkestyret er dermed et tomt argument. Vårt system bygger på at Stortinget må endre lovene dersom Stortinget ønsker at lovene skal ha annet innhold enn det domstolene legger til grunn.

Det er selvfølgelig helt legitimt å mene at domstolene burde være varsom med å prøve om lover og andre offentlige beslutninger strider mot Grunnloven. Det å argumentere mot domstolens adgang til å overprøve slike beslutninger er noe annet.

Hvis domstolene ikke skal kunne håndheve grensene Grunnloven setter, hvem skal da gjøre det?

fra brød virker

De fleste av oss som «går i bassenget» ved Diakonhjemmet blir aldri friske, men gjennom medisinsk treningsterapi og sammensatt behandling kan vi få hjelp til å mestre sykdom, redusere smerter og medisinbruk, leve gode liv og delta i yrkesliv og familieliv.

Nå legges det ned. Mer enn 800 personer med kroniske sykdommer mister sitt ukentlige behandlingstilbud uten å ha et nytt sted å gå.

Bassengtrening er ikke et varmt bad eller trening som like gjerne kunne foregått på Sats, men nødvendig behandling og spesialisert rehabilitering. Å bygge ned slike tilbud vil koste både oss og samfunnet dyrt, og langt mer enn bassengets årlige driftsbudsjett på 2,5 millioner kroner.

Vår sykdomsbyrde øker. Behovet for de kostbare medisinene øker, det blir flere sykedager, enkelte vil raskt bli pleietrengende og flere kan bli uføre i ung alder.

For oss med revmatisk sykdom er bassengtilbudet helt nødvendig. Sykehuset kan tilby kostbare medisiner som kan dempe symptomene. Men det er ikke nok. For å holde sykdommen i sjakk og lindre smerter må du også være i bevegelse og gå til fysioterapeut. Uten bevegelse blir nemlig sykdommen verre.

Når medisiner ikke virker, er bassenget det viktigste behandlingstilbudet legene kan tilby. De skriver bassengbehandling på blå resept, og har gjort det gjennom flere tiår.

Vi har venner i bassenget med hjerteproblemer eller kols. Noen har muskel- og skjelettlidelser og kommer seg ut i bassenget med rullestol. Til sammen er vi 800 personer innom bassenget gjennom en uke. Tilbudet er bra, det er både pasienter og helsevesenet enige om. Det har tatt flere tiår å bygge det opp til det det er i dag.

Da refusjonsordningen for bassengtilbudet ble fjernet for seks år siden, omdefinerte sykehusene det til trening og rehabilitering for å kunne ta egenandeler fra pasientene. Den nye merkelappen løste noe av finansieringsproblemet.

Men den gjorde samtidig at kommunene kunne gjøres ansvarlig for tilbudet, uten at det var politisk bestemt eller medisinskfaglig begrunnet.

Siden har basseng med spesialtilpassede tilbud til revmatikere og andre funksjonshemmede blitt tømt, ett etter ett, uten at kommunene som fikk ansvaret har stått klar med noe tilbud.

Og uten at det var stilt spørsmål ved kvaliteten eller behovet for tilbudene. Forskning bekrefter nemlig effekten av behandlingen.

Brukere ber derfor helseministeren gripe inn for å redde bassenget, og mange skriver personlige brev til ministeren. Helseministerens svar er nedslående: «Vi forstår bekymringen og engasjementet. Men sykehuset er nedtynget av oppgaver. Sykehuset har bestemt at bassenget skal legges ned, for å kunne sørge for tjenester til Oslos befolkning. Pasientene har nå fått god tid til å finne alternativer».

Helseministeren utelot viktig informasjon da han svarte Stortinget i spørretimen denne uka. Ministeren nevnte regionsykehusansvaret sykehuset har for revmatologi og revmakirurgi.

Men han opplyste ikke Stortinget om at Diakonhjemmet har nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering. Eller at det er nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering som ifølge Helsedirektoratet i prinsippet har et behandlingsmonopol.

Dette er høyspesialiserte rehabiliteringstjenester for revmatikere fra hele landet. Helseministeren utelot også at Diakonhjemmet sykehus er tillagt et byomfattende ansvar for alle revmatikerne i Oslo.

Da Høyres Bent Høie tiltrådte som helseminister i 2013, lanserte han «pasientenes helsetjeneste», og sa: «Brukerne og pasientene er hovedpersonene, og det er deres behov som skal være styrende for utvikling av helsetjenestene». Det gjelder åpenbart ikke forebyggende helsetjenester til kronisk syke.

Med nedleggelsen av bassenget har ikke Diakonhjemmet lyttet til de 3200 pasientene som ba dem redde bassenget. Siden sykehuset ikke lenger omtaler det som spesialisert rehabilitering, kan det skyve oppgaven over på kommunen, som fikk rehabiliteringsansvar gjennom samhandlingsreformen.

Men kommunen har verken bassenger eller fagmiljøer som kan overta eller erstatte tilbudet. Sykehuset kunne varslet om konsekvensene for sine pasienter oppover i systemet, eller bedt om at nypålagte oppgaver trekkes for ikke å ødelegge det eksisterende tilbudet. Vedtaket begrunnes nemlig med at nye oppgaver krever plassen bassenget tar i dag.

Sykehuset har avvist Oslo kommunes forespørsel om å bidra til finansieringen av bassenget. Det er altså ikke pengene det står på.

Alle pasientene, fra Oslo og resten av landet, mister tilgang på behandling og spesialisert rehabilitering i varmtvann ved revmatismesykehuset. Like fullt avsluttet ministeren med at det jo er dialog mellom Diakonhjemmet og Oslo kommune, og at han har «tillit til at partene i fellesskap finner frem til alternative løsninger for de som opplever å miste et godt tilbud på Diakonhjemmet sykehus».

Saken er at det ikke finnes andre terapibasseng som holder 34 grader i Oslo.

Slik helsevesenet er organisert skal ikke staten drifte treningstilbud for sine innbyggere. Men kommunene og (den statlige) spesialisthelsetjenesten driver begge rehabilitering.

Når finansieringsakrobatikk har gjort at bassengterapien ved Diakonhjemmet ikke lenger forstås som spesialisert rehabilitering eller behandling, kan spesialisthelsetjenesten si at det ikke lenger er deres ansvar. Det gjør det ikke mindre uforsvarlig å fjerne det ene etablerte behandlingsbassenget og fagmiljøet som har eksistert i flere tiår, uten at kommunen kan erstatte det.

Når sykehuset som vet mest om hvordan vi pasienter har det, presses til bokstavelig talt å skyve oss ut i kulda, må ministeren lytte til pasientene og gripe inn.

fra brød virker

Alle liker å spise ute. Ikke på grunn av maten, men fordi det er sosialt. Som skapninger er vi programmert til å sitte rundt et bord og skravle. Når vi besøker en restaurant, er vi derfor allerede fornøyd. Vi er med venner, stemningen er garantert. Restaurantens oppgave er å forsterke denne opplevelsen.

En metode for å garantere en hyggelig kveld, er å bare frekventere de samme stedene, men det er ikke den urbane nordmannens stil. Vi liker å prøve det nye. Vi er sosiale og nysgjerrige, og dagens Oslo (som jeg kjenner best) er en spennende by for den som liker å prøve nye spisesteder.

Jeg snakker nå på vegne av oss som ikke er gourmeter på vår hals, men som iblant liker å teste ut det prismessige midtsjiktet. Vi møtes for det sosiale, men hvis vi legger igjen 700-1200 kroner i kassa, forventer vi at rettene understreker vår hygge. Det er ugreit hvis maten er «helt grei». Da kommer vi ikke tilbake.

Motene skifter. De siste årene har trenden vært å «dele». Dere er tre til bords? Her får dere fem kyllingvinger på deling. Eller en tallerken risotto. Gjør man dette for å spare oppvask? Antakeligvis ikke, siden en annen trend er å bytte ut den tradisjonelle menyen med småretter, miniporsjoner som prises enkeltvis.

Det er ikke noe galt med disse trendene i seg selv. Deling kan intensivere det sosiale, småretter kan gi flere spennende smaker. Imidlertid har begge disse trendene, ifølge min erfaring, hatt samme resultat: mindre mat til høyere pris.

Hvorfor skjer dette? En ting er at man sparer penger på dyre råvarer, men det mest interessante er hva det sier om oss nordmenn. Vi er bedre vant enn før. Vi er bereist. Vi er mer selvsikre. Dermed ligger vi lagelig til for smiger. Vi setter pris på at noen masserer vårt oppgraderte selvbilde. Alle disse ulike smakskombinasjonene, skjønner vi, de prøver bare å strekke seg opp til vårt dannelsesnivå. Når hver lille asjett akkompagneres av en «fortelling», er det fordi våre liv skal være en reise spekket av små smaksprøver fylt med mening.

Vi har selvsagt franskmennene å takke for dette. Michelin-kokker med åtte-ti-tolv små kunstverk på løpende bånd. Gradvis fikk de fine restaurantene i verdens storbyer sine «tasting menues», en satt meny av småretter til relativt høy pris. Og etter hvert som den gode smak drypper ned på oss i de sosiale mellomlagene, oppstår nye løsninger: man deler opp tasting-menyen, og lar oss betalte smårettene enkeltvis.

Når dette blir en trend, utvannes kvaliteten. En vanlig restaurant har ikke et kobbel av kokker som på daglig basis kan prestere det ypperste innen kulinarisk artisteri. Skrantende innhold erstattes av ytre form og mer oppvask. Vi får en utglidning. Alle kaster seg på. Du får indiske restauranter der risen er en siderett som koster ekstra. Du får kelnere med dårlig samvittighet som skjønner at du ikke blir mett (selvopplevd).

Jeg har stor respekt for alle som våger å starte restaurant, men akkurat nå er jeg mindre spent på den neste peruviansk-greske gastropuben som åpner på hjørnet av Tjuvholmen og Torggata.

fra brød virker

Tenk at du plutselig har havna på et helt nytt sted. Du kjenner ingen. Folk snakker rart og ser litt rare ut. Du aner ikke hva du skal gjøre for å bli kjent med noen. I et desperat forsøk på å finne nye venner laster du ned Tinder. Swiper gjennom.

Nei. Nei. Nei. Tre bilder lyser plutselig mot deg. Det ser lovende ut. Dere har mange felles interesser.

Ping! Du har en ny match. Den aller første kontakten er etablert, og enn så lenge virker mulighetene uendelige. Tør du hoppe ut i det og dra på date?

Ser man for seg at det ikke er potensielle partnere man swiper gjennom, men organisasjoner som ønsker seg nye medlemmer, åpner det for mange muligheter. Har du akkurat kommet til Norge, kan et Tinder med organisasjoner også være et godt verktøy for å bli inkludert i det norske samfunnet.

Vi i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har akkurat lansert kampanjen LNUmatch. Vi vil vise at det ikke trenger være vanskelig for unge flyktninger å komme i kontakt med frivilligheten. I våre 95 medlemsorganisasjoner finnes det over 9000 lokallag over hele landet. De bare venter på å gi en superlike eller ti til en som kjeder seg på mottak.

Noen ting må likevel på plass før vi kan sette i gang. Det er vanskelig å delta aktivt i samfunnet og frivilligheten før man har trygge rammer og en sikker livssituasjon. Regjeringen må ta ansvar for at asylbarn på mottak får et godt omsorgstilbud og både fysisk og psykisk helsehjelp.

Kjære Sylvi Listhaug, nå er det på tide at vi legger vekk retorikken og bretter opp ermene. Snakk mindre om nikab og mer om muligheter. Integrering trenger ikke være vanskelig.