(Dagbladet): Politiet i London har avdekket et planlagt terrorangrep mot T-banen i den britiske hovedstaden. Samtidig er trusselnivået på undergrunnen økt til «betydelig»
Det er The Telegraph som melder om bombefunnet, som fant sted torsdag. Én mann er arrestert, men hans tilknytning til bombefunnet skal foreløpig være uklar. Mannen ble pågrepet rundt lunsjtider fredag.
Ifølge The Guardian var bombet hjemmelaget, og relativt lite sofistikert.
Uklart motiv
The Telegraph kom over bombeforsøket gjennom en beskjed sendt ut til britisk militærpersonell som advares når det fryktes at et terrorangrep kan være nært forestående. Britiske sikkerhetsmyndigheter kan per nå ikke utelukke at flere eksplosiver er plassert på metroen, ifølge The Telegraph.
«Økningen er et svar på funnet av det som mistenkes å være et eksplosiv på T-banen i går», heter det i skrivet The Telegraph fikk tilgang på.
«Det er uklart hvem som plasserte gjenstanden og hva deres motiv for dette var. Derfor er det mulig at gjerningsmannen kan forsøke å plassere ytterligere gjenstander. Trusselnivået vurderes fortløpende etterhvert som mer informasjon blir tilgjengelig», heter det videre i skrivet.
19-åring pågrepet
Bomben skal ha blitt funnet på en T-bane-vogn i North Greenwich, og anti-terrorpolitiet pågrep senere en 19 år gammel mann. Det er foreløpig uklart om dette var mannen som faktisk plasserte eksplosivene i undergrunnen. 19-åringen har nå status som mistenkt. Ifølge vitner ventet politiet på mannen, og pågrep ham i nærheten av London Metropolitan University.
The Guardian skriver at politiet mistenker koblinger til ekstrem islamisme. London-politiet benyttet elektrosjokkpistol for å få kontroll på den pågrepne mannen.
Ifølge det interne skrivet kommer politiet i London nå til å øke tilstedeværelsen på T-banen og sikkerhetsrutinene vil bli skjerpet i dagene som kommer.
Det er 11 år siden terrorangrepet mot T-banen i London den 7. juli 2005. Angrepet kostet 52 mennesker livet.
Hamburg synker stadig dypere i nedrykksgjørma i tysk Bundesliga fotball. Fredag ble det 0-3-tap hjemme mot Eintracht Frankfurt.
Hamburg er helt alene om å ha spilt i 1. Bundesliga uavbrutt helt siden serien ble opprettet i 1963, men det blir en utfordring å holde liv i den statistikken. Et selvmål av Lewis Holtby ga gjestene ledelsen i første omgang, og Eintracht Frankfurt økte to ganger etter pause.
Shani Tarashaj gjorde 2-0 med et flott mål rett etter at vertenes Dennis Diekmeier ble utvist, og Haris Seferovic satte punktum.
Eintracht Frankfurt, som forrige runde spilte uavgjort mot serieleder Bayern München, klatret til fjerdeplass på tabellen. Hamburg er nest sist med bare to poeng på åtte kamper og har scoret bare to mål i høst.
Hamburg fikk en liten opptur med uavgjort mot Borussia Mönchengladbach forrige helg, men Clebers utvisning og kaptein Johan Djourous skade gjorde at laget stilte svekket fredag. Et svakt forsvar ble lett bytte for gjestene.
- Vi spilte en veldig god kamp, sa Eintracht-trener Niko Kovac.
- Vi lot oss selv bli utklasset, og vi ga opp. Det er ikke akseptabelt, sa Hamburg-keeper René Adler, som berget sitt lag fra et enda styggere tap. (NTB)
Den populære skuespilleren har dessuten vunnet flere andre priser, og er en av Hollywoods mest anerkjente. En skulle derfor kanskje tro at dette stod i stil med lønnen hun utbetales.
Det kan Hilary derimot avkrefte. Da hun var gjest hos Chelsea Handlers nye Netflix-program, som heter «Chelsea», avslørte stjernen at lønnsforskjellene mellom menn og kvinner i Hollywood er stor.
Luselønn
Rundt et middagsbord med andre kvinnelige Hollywood-profiler kommer temaet om lønninger opp. The Huffington Post har blant andre omtalt saken.
- Da jeg spilte i «Boys Don’t Cry» var jeg 24 år. Alt jeg tjente var 3000 dollar, forteller hun i programmet.
I datidens kurs tilsvarer det rundt 27 000 norske kroner. Det var alt hun fikk utbetalt for rollen som sørget for hennes første Oscar-pris. Betalingen var så lav at hun ikke var kvalifisert til helseforsikring.
I USA er helsesystemet privat, og det kan bli en dyr affære å være syk dersom man ikke har forsikring.
- For å ha helseforsikring må man tjene rundt 5000 dollar (39 000 norske i 1999s kurs), så jeg visste ikke engang at jeg ikke var forsikret før jeg prøvde å ta ut en resept på apoteket. Da sa de at det ble 160 dollar…
- Jeg hadde en Oscar og ingen helseforsikring, forteller hun i det sjokkerende intervjuet.
Motspillerens tilbud var 20 ganger høyere
Det stoppet imidlertid ikke der. Noen år seinere, da hun hadde fått tildelt sin andre prestisjetunge Oscar-pris, ble hun tilbudt en annen rolle.
For den skulle hun få en halv million dollar.
Til sammenligning skulle hennes mannlige motspiller i filmen få ti millioner dollar. Han hadde ifølge henne selv bare spilt «kjekk» i en annen film, mens hun satt der med to Oscar-priser.
Hilary takket nei til filmen, og en nykommer ble ansatt i hennes sted. Hun fikk 50 000 dollar for rollen.
2005: Hilary Swank strålte i en marineblå kjole fra Guy Laroche under Oscar-utdelinga i 2005, der hun vant for sin rolle i «Million Dollar Baby».
Hilary jublet i mars etter at kjæresten, den tidligere tennisproffen, Ruben Torres, fridde til henne.
- Dro på en fottur i fjellet og så skjedde dette! Jeg er så lykkelig og glad over å kunne dele med dere alle at jeg er forlovet med min kjære Ruben, skrev den vakre skuespilleren på Instagram den gang.
På bildet, som nå er slettet, kunne man også tydelig se forlovelsesringen som var besatt med en diger grønn sten.
Lykken skulle likevel bli kortvarig. I juni ble det kjent av forlovelsen var avbrutt. Representanter for paret bekreftet dette overfor magasinet People. Da hadde de vært sammen i omtrent et år.
Dette hadde blitt Swanks andre ekteskap.
I ti år var hun nemlig gift med skuespilleren Chad Lowe (48), men paret gikk hver til sitt i 2006. De fikk ingen barn sammen.
For øyeblikket er hun aktuell i den populære serien «Empire», men hun har tidligere vært å se i blant annet «The Karate Kid» og «Den fantastiske historien om Benjamin Button». Sistnevnte mottok hun i 2009 en Oscar-nominasjon for.
I 1994 fikk skuespilleren sitt første og eneste barn, sønnen Marcel (22). Selv om det hele skulle være en eventyropplevelse for hun og ungdomskjæresten, endte det blodig.
Det røper stjerna i sin nye selvbiografi.
Ble slått
People Magazine omtalte saken først. Det amerikanske bladet har gjort et intervju med 46-åringen, i forbindelse med lanseringa av selvbiografien «Around the way girl».
Der avslører hun at ungdomskjæresten, Mark Johnson, var voldelig med henne etter at de fikk sitt første barn.
En dag hadde han kommet seint hjem, og paret hadde begynt å krangle. Det endte i blod.
- Det neste som skjer er at Marks knyttneve kommer rett mot ansiktet mitt. Jeg fjernet hånden fra munnen min og så at det var blod på mine skjelvende fingre, skriver hun i boka.
Volden som fant sted i hjemmet var det få som visste om. Selv skriver hun at han ikke virket som typen som kunne gjøre noe sånt.
- Han var en god kar med et godt hjerte. Man kunne stole på ham, heter det i boka.
Etter volden forlot skuespilleren kjæresten, som hun møtte da hun var tenåring. De tok aldri opp kontakten, og i 2003 ble Johnson knivstukket og drept. Han ble 34 år.
Hanson bærer ikke nag for måten han behandlet henne på, og forklarer at hun nå står fram for å hjelpe andre som er i samme situasjon.
- Vi kan alle kjenne oss igjen i hverandres traumer. De følelsesmessige arrene er det som gjør oss til dem vi er, forklarer hun i et intervju med magasinet.
Omtrent hver femte kvinne og mann i Norge oppgir at de har vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra partneren sin, ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Utallige tilfeller
Flere ganger tidligere har partnervold skapt store overskrifter i Hollywood. «Empire»-skuespilleren er på langt nær den første som har valgt å åpne seg om det som skjer bar lukkede dører.
Bildene av en svært forslått Rihanna gikk verden rundt, og man kunne tydelig se at stjernen hadde blåmerker rundt begge øynene, kutt i pannen og hovne lepper.
Det tok likevel en stund før Rihanna gjorde det slutt med sin voldelige kjæreste.
I 2014 snakket Brown ut om hendelsen. Han håper at han én gang i framtida vil slippe å bli assosiert med overfallet, og at folk vil slutte å ta det opp i samtaler med ham.
Hendelsen fant ifølge tiltalen sted i realitydeltakerens bopel i Oslo året før. Her skal han ha slått kjæresten gjentatte ganger i ansiktet med knyttet hånd mens hun lå sovende i senga.
Flere kvinner, deriblant Katie Piper og Reshma Qurashi, fikk ansiktene sine ødelagt av syre av partnerne sine. Organisasjonen Make Love Not Scars antar at det skjer rundt 500 til 1000 syreangrep i India årlig. Slike angrep er også et problem i både Asia og Afrika.
(Dagbladet): Det var tidligere i oktober at skuespiller Shailene Woodley (24) ble arrestert for deltakelsen i en demonstrasjon mot Dakota Access Pipeline, et rør på over 1000 kilometer som skal frakte olje på tvers av delstatsgrensene i USA.
Nå forteller Woodley, kjent fra filmen «Divergent», om hvorfor hun deltok under demonstrasjonen. Det gjør hun via et essay publisert i Time Magazine, skriver People.
Hun beskriver viktigheten av å protestere fredfullt og øke bevisstheten rundt miljømessige og sosiale årsaker.
Årsaken bak arrestasjonen skal ha vært at Woodley og flere demonstranter tok seg inn på et avsperret område, og de fikk dermed lovens lange arm på nakken.
Det har imidlertid aldri blitt forklart hvem hun tok seg inn på området sammen med. Det var nemlig indianere, ifølge henne selv.
ARRESTERT: Shailene Woodley ble arrestet da hun deltok under en demonstrasjon forrige uke. Foto: Tom Stromme/The Bismarck Tribune Vis mer
- Jeg var i North Dakota, og sto side om side med indianere. Du vet, de som var her før oss. Vel, gjett hva Amerika? De er her fortsatt.
Står opp for indianere
Videre i essayet skriver 24-åringen om all urett indianere må gå gjennom fordi deres kultur er annerledes. Hun liker også svært dårlig at mange bruker indianer-inspirerte klær som mote.
- Vi bærer indianernes kulturarv, deres hellige totems, som dekorasjon i motetrender, men vi respekterer ikke deres kultur.
Derfor følte stjerna at hun måtte gjøre noe for å endre på dette. Hun sier selv at det måtte arresteres en «hvit ikke-innfødt» for å vekke oppmerksomhet og sinne.
- Den dagen jeg ble pågrepet, måtte 26 andre personer kle seg i oransje, samtidig som de ble plassert i Morton County fengsel. Har du hørt om dem? 26 menn og kvinner som har satt sitt levebrød på linjen for å beskytte sine barn, dine barn og mine fremtidige barn, skriver skuespilleren.
- Dette er USA, og se hvordan vi blir behandlet når vi forsøker å beskytte rent vann, sa hun blant annet i opptakene.
- De slipper meg ikke løs. De har store pistoler, la hun til.
Politiet bekreftet senere at Woodley ble arrestert for «trespassing». Men hennes talspersonen kunne bekrefte at Shailene var blitt løslatt.
- Shailene Woodley setter pris på all støtte, ikke bare til henne, men også for den pågående kampen mot Dakota Access Pipeline, fortalte talspersonen i en uttalelse.
Ifølge ABC News risikerer Woodley nå 30 dager i fengsel og en bot på 1500 dollar. 26 andre mennesker ble altså også arrestert i den samme aksjonen.
Enn så lenge har Woodley sluppet unna med en bot på 500 dollar.
SÖLDEN (Dagbladet): Therese Johaugs dopingsak er samtaleemne verden over. På dagens trening på Rettenbach-breen over Sölden i Østerrike, ville den tyske alpinstjerna Felix Neurether vite om Kjetil Jansrud trodde Johaug var uskyldig eller ikke.
Jansrud bekrefter overfor Dagbladet at det er mange som lurer på hva som skjer i Johaug-saken.
- Det er blitt lagt merke til av andre utøvere det som skjer med Johaug-saken. Det er jo for så vidt bra, tenker jeg, for selv om langrenne er en nasjonalsport i Norge, så har det fått oppmerksomhet i andre land også. Det er jo ikke ulikt hvordan det er i andre saker der norske medier skriver om det, sier Jansrud til Dagbladet.
Kommer tetter innpå
I går fortalte Kjetil Jansrud at Johaug-saken ikke føles veldig nær for de norske alpinutøverne. Først og fremst fordi det er svært få dopingsaker i alpint, og dernest fordi alpint er en så sammensatt idrett at doping har mindre effekt på resultatene enn i andre idretter.
Men når spørsmålene kommer fra andre lands utøvere, kommer også saken tettere på.
- Ja, men jeg får et inntrykk av at det er et ganske bredt spekter av meninger også i utlandet og blant utenlandske løpere også. Nå snakker jeg ikke med så mange, men jeg har fått inntrykk av at de aller fleste har fått det med seg. Nå spriker kanskje meningene akkurat som i Norge, men som norsk utøver er jeg ikke i en posisjon til å spøke om saken. Du plukker ikke opp den tråden med de andre utøverne utover det å vise at vi tar dette alvorlig. Jeg prøver å svare så godt jeg kan, men jeg prøver så godt jeg kan å unngå å snakke om denne saken, sier Jansrud.
Bra at det snakkes om
- Syns du det er vanskelig å svare om dette?
- Nei, for jeg legger det bare fram sånn som jeg leser om det i media, sånn som jeg kjenner den. Jeg tar ikke noe standpunkt, de som skal ta et standpunkt her er Antidoping Norge og eventuelt Wada senere.
- Er det mange som spør?
- Nei. De jeg kjenner best, kanskje, som Felix og Ted Ligety. Folk som jeg har et godt forhold til og føler seg i en posisjon der de nevner det, og det tenker jeg er greit. Jeg ville sikkert gjort det samme om det var omvendt, tenker jeg. Sånn må det være også, hvis antidopinarbeidet skal fungere, om man ser utover Thereses sak, så er det sånn at det er bra det blir snakket og skrevet om. Det er jo sånn man har den sikkerheten man skal ha i idretten, og det er sånn det fungerer. Det er bra på sin måte, selv om man kan si mye om akkurat denne saken.
(Dagbladet): Åsne Seierstads nye dokumentarbok – «To søstre» – handler om en far i Bærum som opplevde at hans to tenåringsdøtre rømte til IS-kontrollert område i Syria.
I boka forteller Seierstad om farens reiser til Syria, og hans mislykkede forsøk på å få med seg døtrene til Norge. Seierstad framsetter også oppsiktsvekkende påstander om Politiets sikkerhetstjeneste – PST – og Dagbladet. Hun skriver blant annet at Dagbladet 18. desember 2015 publiserte en artikkel avisa visste var feil, og videre at «Journalisten som hadde tatt kontakt hadde selv tvilt såpass mye på opplysningene at han røpet for PST hvem som var kilden til historien: (..).»
PST avviser
Flere medier tolket torsdag Seierstads bok som at Dagbladet hadde blåst en kilde overfor PST. Det opplyser PST nå at ikke var tilfelle.
- Var PST kjent med at slike påstander ble framsatt i boka?
- Nei. Vi var ikke kjent med disse opplysningene i boka før den ble publisert. Det er synd at vi ikke fikk vite at dette skulle publiseres, da kunne nok denne situasjonen ha vært unngått. Jeg ønsker ikke å kommentere dette ytterligere, sier Bernsen.
- Har PST sagt til Åsne Seierstad at Dagbladet røpet en av sine kilder overfor PST?
- Generelt kommenterer vi ikke PSTs relasjoner til mediene. Det vi derimot kan fastslå, er at ingen medier noen gang har blåst sine kilder overfor PST. Dette gjelder også Dagbladet, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i PST til Dagbladet.
AVVISER: Seniorrådgiver Martin Bernsen. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer
- Vi opplever at norske journalister er opptatte av å verne om sine kilder. Likevel kan vi noen ganger gjennom spørsmål fra journalister og andre opplysninger i en sak forstå hvem som er kilden.
- Betyr det at dere har sagt til Seierstad hvem dere trodde var Dagbladets kilde?
- Samtaler som vi har med journalister og forfattere er ikke noe vi kommenterer i offentligheten, like lite som vi kommenterer samtaler vi har med dere overfor andre journalister, sier Bernsen.
- Ikke korrekt
Nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet ble først klar over de konkrete påstandene i boka da Aftenposten tok kontakt.
- Det er selvsagt ikke korrekt at Dagbladet har røpet kilder overfor PST. Vi har ikke fått anledning til å korrigere eller kommentere konkrete påstander i boka, sier nyhetsredaktør Hansen.
Åsne Seierstad (46) er en av Norges mest profilerte journalister og forfattere. Bøkene «Bokhandleren i Kabul» og «En av oss» ble store salgsuksesser i Norge og utlandet.
- Blåste ikke kilde
- Flere medier har forstått boka dit hen at Dagbladet har blåst en kilde overfor PST. Hva er din kommentar til det?
- Når man snakker om å «blåse en kilde» betyr det vanligvis at man opptrer slik at kildens sikkerhet kompromitteres eller eksponeres for ubehag. Det er sløvt av Dagbladet å presentere en kilde slik at PST forstår hvem det er, noe som her ble gjort i forbindelse med en diskusjon om kildens troverdighet, skriver Seierstad i en e-post til Dagbladet.
- PST sier nå at ingen medier, heller ikke Dagbladet, har røpet kilder over for dem. Hva er din kommentar til det?
- Dagbladet fremla informasjonen på en slik måte at kildens identitet ble røpet. Som jeg skriver i boken. Det betyr ikke at Dagbladet «blåste» sin kilde med hensikt, men han ble altså identifisert av PST ut fra det Dagbladet la fram, skriver Seierstad.
- PST har nå tilbakevist at Dagbladet blåste en kilde overfor PST. Det framstår som merkelig hvis PST har drøftet det som bare kan være antagelser om påståtte Dagbladet-kilder overfor Åsne Seierstad, sier nyhetsredaktør Frode Hansen i Dagbladet.
Dagbladet-feil
Hansen opplyser at Aftenposten på onsdag ba om kommentarer til at det i boka står at Dagbladet våren 2015 publiserte en feilaktig sak med tittelen «IS-kilder til Dagbladet: – Her henretter den norske bøddelen.
- Vi startet umiddelbart arbeidet med å ettergå artikkelen, og vi erkjenner og beklager at den er feil. Den er nå utstyrt med en tydelig merknad, sier Hansen.
- Den lyder: «Dagbladet retter: Denne artikkelen ble publisert i Dagbladets papiravis 23. april 2015, og digitalt på Dagbladet Pluss. Vi har senere blitt gjort oppmerksom på at informasjon i saken ikke er korrekt. Dagbladet har derfor gjennomgått sakens innhold på nytt, og så grundig som mulig. Det er på det rene at sentral informasjon i saken er feil, og at fotografiet er tatt i en annen sammenheng enn den Dagbladet formidlet. Dagbladet beklager.»
- Jeg vil også legge til at vi synes det er leit at artikkelen har ligget ukorrigert på våre plattformer i ett og et halvt år, sier nyhetsredaktøren.
Dagbladet har gått gjennom noen av dagens mest betente politiske saker, og gjennomgangen viser at partileder Jonas Gahr Støre og den øvrige Ap-ledelsen ofte viser til det pågående programarbeidet og vårens landsmøte, i stedet for å gi klare svar (se lenger ned i saken).
- Det må være et problem for Ap at de ikke kan gi klare svar på disse spørsmålene, sier valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Johannes Bergh, til Dagbladet.
Han synes gjennomgangen er høyst relevant, og peker på viktigheten av å være synlig i den politiske debatten, og å kunne gi klare svar til velgerne:
- Diskusjonen rundt statsbudsjett er en av de store politiske debattene. Når man mangler klare svar, så blir man fort usynlige. I tillegg vil velgerne ha noe å stemme på, ikke bare stemme i mot.
- Men Ap klarer seg jo bra på målingene?
- Det gjør de, men det vil jeg tro først og fremst skyldes fenomenet at regjeringen taper velgere over tid, i tillegg til uenighetene mellom støttepartiene og regjeringen. Det er en risikabel og lite offensiv strategi, svarer Bergh.
- Bruker lang tid
Uavhengig politisk kommentator Aslak Bonde, som blant annet skriver for Morgenbladet, er enig i at Ap har en utfordring med at de ikke kan gi klare svar i flere sentrale spørsmål, men mener at ikke alle eksemplene Dagbladet viser til er like illustrerende.
- De kommer til å avklare skatteopplegget sitt i alternativt budsjett, og i en så betent sak som Lofoten og Vesterålen er partiet nødt til å ha respekt for partidemokratiet, sier Bonde.
Men han mener derimot at Ap har en utfordring med at de ikke har avklart blant annet deler av samferdsels- og skolepolitikken, og påpeker at den lange og demokratiske programprosessen er et problem for partiet.
- De bruker lang tid på å utarbeide standpunkter, og det kan få konsekvenser på sikt.
PARTNERE?: Et mulig regjeringsalternativ etter 2017 kan bestå av partilederne Knut Arild Hareide (KrF), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix Vis mer
I så fall vil det ikke bli klart før nærmere sommeren, om det i det hele tatt kommer en avklaring før valget, hvem Ap eventuelt vil gå inn i regjering med.
2. Skatteopplegg
Spesielt Høyre har etterlyst svar fra Jonas Gahr Støre om hvor mye Ap kommer til å øke skatten med dersom de får makta i 2017.
SKATT: Ap vil foreløpig ikke si akkurat hvor mye de vil øke skattene med dersom de kommer i regjering. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Men det Ap ikke har kunnet gi et klart svar på, er hvorvidt de vil reversere de ytterligere kuttene som kom i regjeringens 2016-budsjett og forslag til statsbudsjett i 201 – kutt på henholdsvis 18 og 21 milliarder i forhold til 2013-nivået.
- Vi vil avklare vår skattepolitikk i god tid før valget, slik vi alltid har gjort, har Støre sagt til Dagbladet ved flere anledninger, og seinest til Aftenposten i august.
3. Kommunereform
Frp og Høyre går foran i kommunesammenslåingstoget, og ønsker muligheten til å bruke tvang. Venstre og KrF støtter reformen, men vil kun unntaksvis bruke tvang. Ap har vært mot regjeringens reform.
STØRRE KOMMUNER: Kommunalminister Jan Tore Sanner kjemper for færre kommuner. Foto: NTB Scanpix Vis mer
På Arbeiderpartiets nettsider står følgende: «Arbeiderpartiet er positive til endringer i kommunestrukturen der innbyggerne mener det vil gi bedre tjenester, men vi er imot tvang, og har derfor gått imot regjeringens reform helt fra den ble lagt frem for Stortinget.»
Ap’s konkrete alternativ har Støre imidlertid sagt at vil komme på et seinere tidspunkt:
- Det å ha en løpende diskusjon med andre virkemidler, med en annen holdning og med et annet samspill med kommuner og regioner i Norge, det kommer Ap til å ta med seg inn i neste periode og i perioden etter, sa Støre til Klassekampen i slutten av september.
4. Oljeboring i Lofoten
Samtlige av partiene på Stortinget – bortsett fra Ap – har en klar holdning til oljeutvinning i Lofoten og Vesterålen. Høyre og Frp er for, mens både Venstre, SV, KrF, Sp og MDG er mot.
OLJEUTVINNING: De fleste partiene er enten for eller mot et vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Ap avventer spørsmålet til partiets landsmøte.Foto: NTB Scanpix Vis mer
Ap er derimot for å konsekvensutrede oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Og selv om partiet understreker i sitt partiprogram at «et ja til konsekvensutredning innebærer ikke at områdene åpnes for slik virksomhet», så mener mange at det er lite trolig med et nei dersom det først gjennomføres en konsekvensutredning. Nå har både AUF og Fagforbundet tatt til orde for et permanent vern av disse områdene, men igjen utsetter Støre et klart svar på dette spørsmålet.
- Vi skal ha en demokratisk prosess fram mot et landsmøte som skal ta stilling til dette spørsmålet. Som leder skal jeg følge den diskusjonen, sa Støre til NTB 13. oktober.
DYRERE: Bensin- og dieselavgiftene går opp, men det er uvisst hvor mye Ap ønsker å øke dem med. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Mens både Venstre, MDG er tydelige på at de ønsker høyere drivstoffavgifter enn det regjeringen har lagt opp til, og Sp sier nei til økningen, sier Ap at de vil komme tilbake med et klart svar når deres alternative budsjett er ferdig. I sitt revidert budsjett i mai foreslo Ap 50 øre økning på dieselavgift, men 0 øre på bensin.
- Det er de fire borgerlige partiene som har en avtale om å legge frem et opplegg for grønt skatteskifte, da er det deres ansvar å ordne opp i dette, sa Marianne Marthinsen (Ap) til Aftenposten da regjeringen en uke før statsbudsjettet la fram sin avgiftspakke.
(Dagbladet): I august lanserte Dagbladet «Gameweek». Til nå har fotballprogrammet vært ute med ni utgaver som alle tar for seg det populære managerspillet Fantasy Premier League og det som foregår på banen i universets kanskje mest innholdsrike serie.
Denne uka kunne Gameweek-redaksjonen konstatere en uventet, men desto hyggeligere nyhet:
- Det er utrolig moro. Det er nesten litt for bra til å være sant, forteller programleder Joachim Baardsen.
- Skyhøy kvalitet
Sammen med sin faste studiomakker, Christian Monge Hugsted, har Baardsen hver uke besøk av profilerte gjester som bidrar med tips til spillervalg, strategi og vurderinger av kamper og spillere i Premier League.
Baardsen vil likevel ikke ta æren for at deltakerne i Dagbladets egen liga har utklasset en hel verden av ivrige Fantasy-managere så langt.
- He-he. Nei. Jeg håper at seerne våre både blir underholdt og klokere av å se på programmet, men det første som slår meg er hvor utrolig dyktige følgerne av Gameweek er. Nivået er skyhøyt, og det er fantastisk morsomt.
- Enormt engasjement
Baardsen forteller at han opplever stor entusiasme for Fantasy Premier League, et spill som har rundt fire millioner spillere verden over.
Han opplyser at seertallene til Gameweek også har vært positive.
- Vi hadde et håp om at det ville være interesse for et konsept som Gameweek og seertallene viser at det stemmer. Jeg opplever et enormt engasjement som vokser fra uke til uke.
Monge Hugsted er også glad for å se at Gameweek-ligaen troner øverst i konkurranse med hele kloden.
- Dette var gøy å høre. Nå vet jeg ikke helt hva som ligger bak disse tallene, men det at ligaen troner øverst må uansett bety at spillerne i Gameweek-ligaen gjør noe riktig, sier Hugsted.
Siste:Brannvesenet i London melder i 20-tida at terminalbygningen er erklært trygg å oppholde seg i. Undersøkelser ga ikke unormale målinger inne i bygget.
(Dagbladet): London City Airport er evakuert etter at brannalarmen gikk i kveld. Politiet sier noen personer skal ha følt seg uvel, og undersøker nå saken, melder Reuters.
BBC News skriver at 500 personer er evakuert fra flyplassen etter en «hendelse med kjemikalier».
We have treated 26 people at the London City Airport incident. We have taken two patients to hospital.
En talskvinne for London Metropolitan Police sier politiet ble tilkalt til flyplassen rundt kl. 17 norsk tid. Også brannvesenet og ambulanser er på stedet.
AMK-sentralen i London opplyser til BBC at de har med seg utstyr de bruker under hendelser som involverer kjemikalier. 26 personer har fått behandling på stedet, og to er fraktet til sykehus.
London City Airport ligger øst for finansdistriktet Canary Wharf og mottar mindre fly, hovedsakelig med forretningsreisende.
