bilindustrien

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): I forbindelse med det kommende presidentvalget i USA har Vanity Fair-redaktør Graydon Carter (62) satt ord på et par av sine erfaringer med presidentkandidat Donald Trump (70).

Carter har sittet i sjefsstolen siden 1992, og har mange Trump-møter bak seg.

Et av dem inkluderer den norsk-svenske modellen Vendela Kirsebom (49).

- På gråten

Året var 1993. Vanity Fair var invitert til en årlig, høytstående journalistmiddag arrangert av Det hvite hus, og fikk med seg et knippe utvalgte kjendiser til bords.

Blant dem designer Diane von Furstenberg, forfatter Peggy Noonan, og kvinnen som ble stjerne over natta da hun prydet forsida til Sports Illustrated i badedrakt samme år: Vendela Kirsebom.

Den frittalende eiendomsmogulen Donald Trump var også invitert – mest som en spøk, skriver Carter. Men han dukket opp.

«Jeg tenkte at det ville være stas for Vendela å sitte ved siden av Trump. Det viste seg overhodet ikke å være tilfellet. Etter tre kvarter kom hun bort til meg, helt på gråten, og tryglet om å få bytte plass», skriver magasinredaktøren.

Ifølge ham skal Kirsebom ha blitt svært fortvilet av måten Trump snakket til henne på.

«Trump hadde visstnok brukt 45 minutter på å analysere kroppene, helst legger og pupper, til alle kvinnene som satt rundt bordet».

- Virket veldig mannsjåvinistisk

Trump skal ha også ha bedt kvinnene om å måle seg opp mot hverandre. Da skal Kirsebom, som den gang var i tjueåra, ha fått nok.

«Hun fortalte meg at han var den mest vulgære mannen hun noensinne hadde møtt», skriver Carter.

Når Dagbladet i dag ringer Vendela Kirsebom om saken, trenger hun litt tid før minnene om Trump den kvelden står tydelig for henne.

- Jeg husker selvfølgelig den kvelden, men jeg har ikke tenkt så mye på akkurat den episoden. Men jeg husker den veldig godt nå når du nevner det. Jeg reagerte på måten han pratet på, som virket veldig mannssjåvinistisk og nedlatende, sier Kirsebom.

Den tidligere supermodellen legger til at den høytidelige settingen gjorde utspillene fra Trump litt ekstra usmakelige.

- Jeg synes ikke det er noen måte man skal prate om andre mennesker på. Og vi satt jo på et svært politisk arrangement i regi av Det hvite hus, og det gjorde det ekstra dumt å sitte og snakke om sånne uviktige ting, påpeker Kirsebom.

- For drøyt for meg

I dag har det gått over 20 år siden den omtalte middagen, og de siste månedene har Donald Trump gjort seg mer bemerket enn noensinne.

Republikanernes presidentkandidat har gang på gang skapt overskrifter med sine kontroversielle - og sexistiske – utsagn.

Vendela Kirsebom bemerker overfor Dagbladet at stilen til Trump ikke har forandret seg så mye siden hun hadde ham til bords i 1993:

- Jeg har jo fått med meg i media at det å snakke nedlatende om det motsatte kjønn er en «greie» for Trump. Det er kanskje ment med et glimt i øyet, men jeg synes ikke noe om det. Folk skal få ha sine meninger, men sånne type meninger og ytringer blir litt for drøye for meg.

Kirsebom ser ikke bort ifra at Trumps noe plumpe og sjåvinistiske utsagn på korrespondentmiddagen kan ha blitt ytret med et snev av humor.

- Det var kanskje en morsom tvist i det hele, men det ble litt mye – noe man jo også kan si om ham i dag. Det passet veldig dårlig og var veldig ufint. Jeg husker det ikke helt sikkert, men jeg lurer på om jeg faktisk byttet plass etterhvert!

Oppfører seg profesjonelt

På den tida Kirsebom møtte Trump i Washington D.C. oppfylte hun supermodelldrømmen i USA, og var bosatt i New York. Hennes daværende kjæreste var i samme bransje som Trump, og Kirsebom møtte den republikanske presidentkandidaten flere ganger.

Blant annet i 1999, da de i forbindelse med et moteshow i New York ble intervjuet sammen i Dagbladet. Da virket det ikke å være noe uoppgjort mellom Trump og Kirsebom.

Også i dag understreker Kirsebom at det ikke er noe ondt blod mellom henne og Trump:

- Nei, nei, absolutt ikke. Jeg er profesjonell og jobber med alle mulige slags folk. Vi har hatt samme PR-agent i New York og jeg har møtt ham ved flere anledninger siden, sier hun.

I et intervju med Dagbladet i januar i år, påpekte Kirsebom at hun ikke hadde noen problemer med å omgås Trump.

- Han er veldig hyggelig, men jeg står ikke for det samme som ham i det hele tatt politisk. Jeg har truffet ham mange ganger i profesjonelle sammenhenger, og vi har mange felles venner. Han burde kanskje gjort noe med håret og øyenbrynene, sa hun til Dagbladet i januar.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): Regjeringen har ikke funnet rom for en eneste krone mer til NRK i kommende år:

Akkurat nå ligger nivået per lisensbetaler på 2577 kroner pluss 10 prosent moms, totalt 2834,70 kroner. Der skal nivået også ligge til neste år, hvis kulturminister Linda Hofstad Helleland får det som hun vil.

SVs kulturpolitiske talsperson Bård Vegar Solhjell mener regjeringa provoserer til konfrontasjon når de ikke følger opp avtalen alle stortingspartiene unntatt Frp stilte seg bak tidligere i år.

I mars signerte stortingspartiene, inkludert Høyre, en avtale om allmennkringkasting der det blant annet står: «Vi mener derfor NRK bør få gode og forutsigbare rammevilkår og legger til grunn at NRK bør få kompensasjon for pris- og lønnsutviklingen i årene som kommer.»

Denne pris- og lønnskompensasjonen ser NRK altså lite til i budsjettforslaget. Solhjell mener regjeringen på «en ufin måte» legger opp til at støttepartiene Venstre og Krf må rydde opp i budsjettforhandlingene.

- En regjering som ikke tar et så klart signal fra Stortinget, ber jo om bråk, sier Solhjell når Dagbladet møter ham i Stortingets vandrehall.

Overrasket NRK-sjef

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier til Dagbladet at han er svært overrasket over forslaget fra regjeringa, som han mener får konkrete konsekvenser for tilbudet til publikum og antallet ansatte i statskanalen. Eriksen ba om en lisensøkning på 30 kroner.

- I ønsket om 30 kroner lå det allerede planer om en effektivisering, et behov som øker med nyheten om at de 30 kronene ikke kommer, sier Eriksen til Dagbladet.

Solhjell sier seg også overrasket over det fryste nivået.

- NRK er ikke først og fremst en konkurrent til de andre, men en bærebjelke for norsk språk og kultur. Nå får de betydelig mindre bevilgninger, noe jeg mener er svært dårlig kulturpolitikk, sier Solhjell.

Den tidlige kunnskapsministeren beskriver neste års kulturbudsjett generelt som grått og retningsløst.

- Forliksbrudd

Også Arbeiderpartiets mediepolitiske talsmann Arild Grande reagerer på signalene som nå sendes om NRK.

- Dette er et klart brudd med forliket om allmennkringkasting, og vi kommer til å kreve at statsråden forklarer hvorfor de ikke følger opp avtalen stortingspartiene har signert, sier Grande.

Grande mener også at budsjettet legger opp til brannslukking fra Venstre og Krf.

- Det er nok slitsomt for dem at regjeringen stadig legger slike snubletråder. I stedet for at de kan diskutere hvordan mediene kan styrkes, må de bruke tid og krefter på å begrense de verste kuttene, sier Grande.

- Veldig rart

Kulturpolitisk talsmann Geir Jørgen Bekkevold i Kristelig Folkeparti er skuffet.

- Det er trist å se at ting som blir vedtatt på Stortinget ikke blir fulgt opp. Regjeringen velger å fryse NRK-lisensen, selv om en heving ikke vil koste staten noe, og det er bred enighet om å heve den. Det er veldig rart, og skaper unødig uro, sier han til Dagbladet.

Bekkevold er også overrasket over at regjeringen velger å kutte i pressestøtten mens store deler av Medie-Norge ligger med brukket rygg.

- Symboltungt

- Stortinget har vært tydelig på at vi ikke ønsker kutt i mediestøtten. Men regjeringen har gjort det hvert eneste år, som en ideologisk styrt prinsippsak. Selv om det bare er kutt på 10 millioner, så er det symboltungt, sier han.

Bekkevold mener at forslagene skaper splid mellom støttepartiene og regjeringen.

- Det skaper mye irritasjon at vi nå må bruke vår pott til å rette opp i deres feil, sier Bekkevold.

Hofstad Helleland: – Feil signal

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) sier følgende om beslutningen om å fryse NRK-lisensen.

- Inntektene til NRK er ikke kun avhengig av størrelsen på lisensen, men også antallet lisensbetalere, som har økt kraftig de siste årene. Vi er midt oppi en internasjonal mediekrise, og det ville vært et spesielt signal å sende om ett mediehus automatisk fikk sine inntekter økt, sier statsråden.

I en pressemelding publisert på regjeringens hjemmesider utdyper kulturministeren.

- NRK har gjennomført flere effektiviserings- og innsparingstiltak de siste årene. Inntektsutviklingen de ti siste årene, i tillegg til effektiviseringen NRK har vært gjennom, tilsier at det er økonomisk handlingsrom til å videreutvikle NRK innenfor nåværende utgiftsrammer, sier Hofstad Helleland.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): I dag ble regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2017 lagt fram, og Norges kulturaktører, og opposisjonspolitikere med særskilt kulturansvar, både jubler og raser over pengefordelingen kulturministeren, Linda Hofstad Helleland (H) presenterte, in absentia, i dag:

• NRK har ikke fått gehør for at lisensen må justeres etter lønns- og prisveksten. Noe kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen raser for.
• Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge, mener dette er det dårligste frivillighetsbudsjettet på mange år.
• Bård Vegard Solhjell, kulturpolitisk talsmann i SV, hevder at budsjettet er betonggrått og uambisiøst, og at det virker som at «regjeringa bare vil se på det som skjer».
• Linda Hofstad Helleland (H) får også kjeft for ikke å være i Norge, men i Vatikanet i Roma, når hennes første kulturbudsjett legges fram. I går mente de tidligere kulturstatsrådene fra Arbeiderpartiet Hadia Tajik, Anniken Huitfeldt og Ellen Horn at ministeren stikker av fra budsjettet.
• Nationaltheatret i Oslo, som blant annet sliter med kloakklekkasjer i kjelleren, ber om milliarder til oppussing, men fikk bare 2,5 millioner til «en avklaringsfase».
• NRKs kulturkommentator, Agnes Moxnes, sier til Dagbladet at det mest spennende med årets kulturbudsjett er «forsøket på å gjøre verden til et marked for norsk kulturindustri». 70 millioner er satt av til forskjellige tiltak for å gi gass i kulturnæringene.
• Blant annet har Talent Norge fått økt bevilgningen.

Kulturrådet ut av Oslo

Regjeringen satser altså sterkt på det de kaller for «kulturell og kreativ næring»: Talenter og prosjekter skal i større grad satses på i skjæringspunktet mellom næringslivet og det offentlige.

Denne satsingen innebærer også at det mektige Kulturrådet må flytte ut av Oslo. De har fått penger til å opprette et nytt kontor utenfor hovedstaden, kalt Kreativt Norge, som foruten dem skal huse sekretariatene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde.

Svarer på kritikken

Dagbladet fikk torsdag ettermiddag prate med kulturminister Linda Hofstad Helleland, som innledet sportskonferansen «Sport at the Service of Humanity» i Vatikanstaten i dag.

- Hvorfor er du ikke hjemme og presenterer ditt første kulturbudsjett?

- Jeg er på en internasjonal konferanse i Vatikanet. Der har jeg holdt en sterk tale om likestilling og om hvordan likestilling kan redusere blant annet fattigdom, barns helse og jenters rett til utdanning. Norge har en stolt historie å fortelle om dette og det er ikke ofte vi får tilgang til en så sentral talerstol.

- I morgen reiser jeg hjem for å være plass til å forsvare budsjettet.

- Budsjettet er fargerikt

- Hva tenker du selv om budsjettet?

- Jeg mener dette er et godt kulturbudsjett med sterk offentlig finansiering av kunst- og kultursektoren. 13,5 milliarder er mye penger, og vi tar nødvendige grep når kultursektoren, i likhet med mange andre områder, må omstilles. Derfor foretar vi en kraftig satsning på kulturell og kreativ næring.

- Det kalles blant annet betonggrått og uambisiøst. Hva tenker du om det?

- Det er opposisjonens privilegium og komme med karakteristikker. Det tar jeg med stor ro. 13,5 milliarder til kultur tror jeg tvert imot Norges befolkning opplever som fargerikt, og det er aldri satt av mer penger til kulturell og kreativ næring.

«Kulturell og kreativ næring»

- Kulturell og kreativ næring snakkes det mye om, kan du forklare hvorfor det er så viktig?

- Se på landene vi vil sammenligne oss med, som Sverige og Finland. De gjør det mye bedre enn oss på kultureksport av for eksempel musikk og spill. Det skaper store inntekter som tilbakeføres til landets kultursektor. Når Jo Nesbø må til Sverige for å finne agentur er det en fallitterklæring for Norge.

- Hvis vi ikke får pengene tilbake til Norge, som igjen kan forsterke kunsten vår ytterligere, har vi tapt. Der må vi inn å være et støttehjul. Det er urimelig om vi ikke er med å hjelpe fram kultursektoren og talentene våre.

- Ta vare på kulturarven

- Vil det gå på bekostning av andre smalere kulturaktører som konserthus og teater?

- Vi har en god finansiering som ivaretar institusjonene våre, men man må være litt mer kreativ enn å si at kultursektoren skal handle om bare penger. Dramatisk nedgang i oljeinntekter gjør at det må omstilles i Norge.

- Derfor må vi også se på hvordan vi kan bidra til dette fra kunst- og kultursektoren, hvor det skapes fantastiske egenverdier. Samtidig har man vært for lite flink til å stimulere til eksport av norsk kultur til det internasjonale markedet.

- Men vil ikke norske internasjonale talenter og profiler komme av seg selv når instutisjonene vi har fra før stimuleres?

- Det skal også skapes arbeidsplasser, noe som er en tilleggsdimensjon til kunstens egenverdi. Da må vi også stimulere organisasjonene som løfter fram og støtter talentene våre. Samtidig skal vi ta vare på kulturarven vi allerede har.

Nationaltheatret må vente

- Du sier at kulturarven må ivaretas. Hvorfor fikk ikke Nationaltheatret mer til oppussing? Bygget er i kritisk stand.

- Vi må følge prosedyrene og retningslinjene for utredning som staten har fastslått. Derfor har vi gitt 2,5 millioner kroner i avklaringsmidler til videre arbeid med prosjektet. Tallene må kvalitetssikres.

- Har du en formening om når dette arbeidet kan komme i gang?

- Det vil avklaringsfasen gi oss indikasjoner på. Nå skal tallene kvalitetssikres.

- De ber om milliarder. Skjønner du at de er utålmodige?

- Ja, det er absolutt behov for vedlikehold, men det er et stort prosjekt og derfor må tallene være avklart. Så skal vi se på hvordan en av Norges viktigste kulturskatter skal vedlikeholdes.

- Feil signal overfor NRK

- Venstre, Krf, Arbeiderpartiet og SV mener du har brutt en felles forliksavtale inngått i mars, som skal sikre at NRK-lisensen øker i takt med lønns- og prisvekst. Hvorfor ble den ikke økt?

- Inntektene til NRK er ikke kun avhengig av størrelsen på lisensen, men også antallet lisensbetalere, som har økt kraftig de siste årene. Vi er midt oppi en internasjonal mediekrise, og det ville vært et spesielt signal å sende om ett mediehus automatisk fikk sine inntekter økt, sier Hofstad Helleland til Dagbladet.

fra OLYMPIATOPPEN

Lene Mykjåland ble kampens frontfigur da LSKs fotballkvinner tente håpet om avansement i mesterligaen med 3-1-seier mot Paris Saint-Germain torsdag.

Mykjåland, som har varslet at hun avslutter fotballkarrieren etter årets sesong, var nest sist på utligningen til 1-1 og scoret så 2-1-målet i en meget sterk snuoperasjon på Åråsen.

LSK lå under 0-1 halvveis, men leverte en strålende annen omgang. Ingrid Marie Spord headet inn 3-1-målet rett før slutt.

Dermed lever i høyeste grad håpet om plass i åttedelsfinalen i mesterligaen.

Blek innledning

Kanarifuglene har vært Norges beste kvinnelag de siste sesongene, men framsto bare som en blek utgave av seg selv før pause i torsdagens 16-delsfinalen på Åråsen.

Spanske Irene Paredes bredsidet inn 1-0 til Paris Saint-Germain ti minutter før pause og sendte gjestene fra Frankrike opp i en fortjent ledelse.

I annen omgang framsto hjemmelaget på en helt annen måte og tok for alvor tak i kampen foran 1953 tilskuere på Åråsen. Isabell Herlovsen kunne utlignet allerede etter ni minutters spill, men alene med PSG-keeper Katarzyna Kiedrzynek fikk landslagsprofilen ballen for langt foran seg.

I stedet var gjestene svært nær å doble ledelsen da Ouleymata Sarr fikk avslutte fra meget god posisjon like etterpå. Til alt hell for LSK skled PSG-spissen og trillet ballen utenfor hjemmelagets mål.

Snuoperasjon

Midtveis i annen omgang kom scoringen de gule og svarte ventet på. Lene Mykjåland gjorde forarbeidet og fant Emilie Haavi i god posisjon. Alene med keeper Kiedrzynek satte hun ballen kontrollert i nettet.

Åtte minutter før slutt hadde løpssterke Mykjåland sneket seg inni feltet. Midtbaneeleganten møtte innlegget fra Anja Sønstevold perfekt og satte inn 2-1-målet. Da var PSG rystet, og verre skulle det bli.

Tre minutter før full tid kom 3-1. Et innlegg fra nederlandske Sherida Spitse havnet på hodet til midtbanespiller Ingrid Marie Spord. Plutselig var kampens tredje LSK-spiller et faktum.

Seieren gir naturlig nok LSK et godt utgangspunkt foran returkampen i Paris. Monica Knudsens mannskap har en alle tiders mulighet til å nå åttedelsfinalen.

(NTB)

fra OLYMPIATOPPEN

Det er torsdag kveld. Klokken er seks og i kommunestyresalen på Lillehammer sitter 47 representanter klare for å diskutere beverjakt, reguleringsplan for Røyslimoen og mulighetsstudium for OL. De neste 4,5 timene skal mennene i salen bruke 73 prosent av taletiden.

Grunnen til at jeg vet det, er at jeg tok tiden. Nettsiden www.arementalkingtoomuch.com inneholder nemlig en snerten stoppeklokke som enkelt viser hvordan taletiden fordeler seg mellom kvinner og menn.

Torsdagens prosentvise fordeling var altså 73-27 i mennenes favør. Dette til tross for at Lillehammer kommunestyre for tiden består av 46 prosent kvinner og 54 prosent menn.

Det siste året har jeg ført talerlister for de kommunestyremøtene jeg har vært til stede på. Jeg kan derfor fastslå at torsdagens møte ikke var noe engangstilfelle. Den gjennomsnittlige fordelingen av antall innlegg mellom menn og kvinner har det siste året vært ca 70-30. Så kan man kanskje si 70-30, hva så? Har det noe å si? Jeg vil si at det har ganske mye å si.

Tallenes tale etter forrige kommunevalget er ganske klar. Velgerne kumulerer og de kumulerer flest menn.

Velgerne kumulerer stort sett politikere de kjenner til. De som tar ordet i kommunestyret øker sjansene sine ganske kraftig for å bli sitert i avisen. Jo oftere du blir sitert i avisen, jo mer kjent blir du og jo mer kjent du blir desto oftere vil du bli kumulert oppover på listen. De som forholder seg tause risikerer derimot å bli hjemme i neste periode.

Denne lille uhøytidelige undersøkelsen det siste året er ingen fasit, men den viser et øyeblikksbilde. Jeg mener at det er et bilde som speiler både hvem som har makt og hvem som kommer til å få makt. På Lillehammer er ordføreren mann, alle utvalgslederne er menn og fem av åtte gruppeledere er menn. Disse fem er alle ledere i fem av de seks største partiene. Gruppeledere har suverent oftest ordet i kommunestyret, tett fulgt av utvalgsledere. Den synligheten de som snakker mest får, legger grunnlaget for hvem velgerne kjenner mest og kumulerer mest ved neste valg. De som får flest stemmer ligger også best an i kampen om posisjoner ved neste korsvei.

Da konstitueringen etter sist valg ble klar stilte jeg spørsmål om hvorfor posisjonen hadde valgt å gi alle lederposisjonene til menn. Svaret jeg fikk fra Ap var at kvinner hadde fått mange nestlederposisjoner og mange plasser i formannskapet, derfor var ikke dette noe problem. Fasiten er 70-30 i taletid. For meg er det et problem.

I disse dager har regjeringen en NOU om ny kommunelov ute på høring. Der foreslås det blant annet å innføre en kvotering i kommunestyrer og fylkesting som skal fungere slik at dersom velgerne ikke velger inn et balansert kommunestyre, vil man gå inn og endre på plasseringen av kandidatene for å flytte opp det kjønnet som er underrepresentert. Jeg tror ikke dette er veien å gå. Til tross for at jeg er kvoteringstilhenger, tror jeg ikke at det er rett medisin her. Jeg tror det vil være veldig vanskelig for velgerne å forholde seg til at de ikke skal få de politikerne de har valgt. Vi må heller jobbe for å få flere synlige kvinner som kan ta posisjoner og samle kumuleringer ved neste korsvei.

Men hvordan gjør vi det?

Her må hver enkelt partigruppe i alle kommunestyrer og fylkesting jobbe med seg selv.

1. Få tallene på bordet. Hvem snakker mest hos oss og er vi fornøyde med den fordelingen?

2. Pass på hver gang en kvinne holder et godt innlegg på et gruppemøte. Oppfordre henne til å gjenta det i kommunestyret.

3. Lag en plan sammen med dem som trenger litt ekstra dytt for å komme seg opp på talerstolen. Finn noen ukontroversielle saker hvor vedkommende kan føle seg trygg.

4. Skriv innlegg sammen på forhånd eller gi tilbakemeldinger på et utkast.

5. Gi gode og konstruktive tilbakemeldinger etterpå.

6. Damer- kvinn dere opp! Du trenger ikke å vente til du har skrevet det beste innlegget. Du trenger ikke å være bedre enn de beste, bare litt bedre enn den dårligste.

Det er selvsagt ikke et mål i seg selv at alle skal prate så mye som mulig. En jevnere fordeling kan også bestå i at de som snakker for mye tar et par steg tilbake og lar være å strekke armen i været så ofte.

Men man kommer likevel ikke bort fra at det er kommunestyrets talerstol som gjelder. Det er her debatten skal foregå. Det er debatten fra talerstolen som danner bakgrunn for voteringer og avgjørelser. Det er debatten fra talerstolen som er tilgjengelig for offentligheten.

Det hjelper ikke å være dronninga av det lukkede gruppemøtet, hvis du er taus når det gjelder.

fra OLYMPIATOPPEN

Mens Venstre og Trine Skei Grande var i ferd med å fyre seg opp mot regjeringens manglende klimatiltak i statsbudsjettet, tikket det inn en pressemelding fra en parallell virkelighet. «ALVORLIG UBALANSE MELLOM OLJEINNTEKTER OG OLJEPENGEBRUK» var tittelen. Avsender var lobbyistene i Norsk olje og gass, oljebransjen og leverandørindustriens interesseorganisasjon. I pressemeldingen advarer de mot at regjeringen øker oljepengebruken samtidig som oljeinntektene er blitt lavere. Fortsatt utvikling av sokkelen og tilgang på nytt, attraktivt areal (les: Lofoten, Vesterålen og Senja) er viktig for at ikke ubalansen skal øke de kommende årene, skriver de.

Der i gården aksepterer de Norges klimamål og Paris-avtalen, men bare som rundingsbøyer i samfunnsdebatten. Virkeligheten biter ikke på direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. To tredjedeler av verdens kjente fossile ressurser må ligge i bakken for å nå togradersmålet. Vi har faktisk allerede startet utvinnig av mer enn karbonbudsjettet tillater: 800 gigatonn er grensen, vi har satt i gang utvinning som vil utgjøre totalt 942 gigatonn. Skal vi oppfylle målet fra Paris, 1,5 graders temperaturstigning, er det gjenværende karbonbudsjettet antakelig bare 352 gigatonn. Vi kommer altså sannsynligvis ikke til å klare det.

Oljebransjen vil likevel lete etter mer.

Dessverre er oljebransjens virkelighetsoppfatningen mer i slekt med regjeringens politikk enn den Venstre forsøker å kjempe fram. Regjeringen vil gjerne gi tilgang til nye leteområder. Det grønne skatteskiftet som Venstre truet dem til å forplikte seg til foran årets budsjett, viser seg å være et bitte lite norgesplaster på et sår som trenger kraftig trykkbandasje. Avgiftsendringene er så små at det i beste fall vil redusere økningen i utslippene. Innen 2030 skal Norge kutte 40 prosent av utslippene. Det er 13 år til, likevel velger regjeringen å utsette grep som vil gi vesentlige kutt. Det gir ingen mening at ikke arbeidet begynner nå som statsfinansene trolig når sitt topp-punkt, før lavere oljeinntekter og eldrebølgen om få år vil gjøre prioriteringene enda vanskeligere.

Litt stygt sagt kan det virke som planen er å lete etter mer olje for å få råd til det grønne skiftet.

Den politiske makta går gjennom sentrum i norsk politikk, og der finner vi flere partier med tydelig klimaprofil. Så lenge styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre trekker beina etter seg i klimasaken, vil hvert statsbudsjett de kommende årene bli en kamp om klimaprioritering. Det betyr at sentrum må fristille seg, og være villige til å bruke trusselen om å bytte side hver gang de forhandler. Et lite parti utøver først og fremst sin makt gjennom manøvrering og press. Venstre har derimot limt seg tydelig opp mot regjeringspartiene, og avvist samarbeid med Jonas Gahr Støre. Skambudet fra regjeringen viser at den strategien har spilt falitt.

Jens Stoltenberg advarer i sin nye bok mot det han kaller det «miljøindustrielle komplekset», en allianse mellom næringslivs- og klimaorganisasjoner som kjemper for dyre tiltak med tvilsom klimaeffekt. Poenget er relevant i den forstand at alle tiltak selvsagt må være så effektive som mulig. I dagens politiske situasjon virker det likevel mer naturlig å advare mot det oljeindustrielle komplekset. Det er mye, mye mektigere.

Et solid flertall på Stortinget støtter videre oljeleting og de gunstige avskrivningsreglene som gjør at selskapene får refundert 78 prosent av investeringskostnadene sine. Tunge næringsinteresser og LO har interesse av å skjerme oljebransjen. Det hjelper ikke at selv oljeanalytikere mener oljevirksomheten kan bli dramatisk mindre lønnsom i løpet av få tiår, fordi fornybar energi blir billigere og klimatiltak vil gi oljen både mindre marked og politisk spillerom. Dette er økonomiske risikofaktorer politikere helst vil avfeie, for selv om oljeinvesteringene skulle feile på lang sikt er de god sysselsettingspolitikk i dag.

Klimasaken står med andre ord ganske svakt i Norge, omsatt i politisk makt. Grønt skatteskifte skulle være Venstres kile inn mellom Høyre og de gamle klimaskeptikerne i Frp. Dessverre har kilen sålangt bare flyttet Frp vekk fra standpunktet partieier Carl I. Hagen fortsatt forfekter – at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Det gjenstår ennå å få dem til å ville gjøre noe med dem.

Her må det kraftigere lut til. Venstre må være villige til å felle regjeringen. Den trusselen må alle miljøpartiet som vil bli tatt på alvor legge i potten når de frir til velgerne framover. Ellers kommer vi ingen vei i oljenasjonen Norge.

fra OLYMPIATOPPEN

Heroinassistert behandling (HAB) er et smalt tilbud til en liten og vanskelig avgrensbar gruppe. Det burde ikke behandles som et symbol på liberalisering. Vi burde unngå ideologiske debatter og heller snakke om prioritering for å hjelpe flest mulig folk med rusproblemer.

Aksel Braanen Sterri årsaksforklarer min lunkne innstilling til HAB med at jeg jobber i en interesseorganisasjon som kjemper om kroner for brukerne. Jeg lager en kløft mellom oss og skribentene som er opptatt av heroin, hevder han. Så referer han til Fredrik Wang Gierløff sin artikkel fra 2010 og Ola Jøsendals søknad om å etablere heroinklinikk.

Når vi først skal «appellere til autoritet» kan vi ta med at professor Sverre Nesvåg (KORFOR), professor Helge Waal (SERAF), Fagrådet og Actis deler vårt syn om at det er lite hensiktsmessig å prioritere HAB for å nå ambisjonene som tilknyttes tiltaket i den offentlige debatten.

Ifølge Nesvåg vil HAB nå en til to prosent av de heroinavhengige. Den fagpolitiske tyngden er altså ikke på Sterris side. Kløften har ikke jeg laget, men jeg har pekt på den. Så bekrefter han kritikken min når han setter HAB inn i en ideologisk sammenheng om legalisering eller «regulering» av rusmidler.

John Strang advarer mot at forskningen forstås ideologisk. For HAB er et lite tiltak til en avgrenset gruppe heroinavhengige. Gruppen er for øvrig vanskelig avgrensbar under norske forhold. Inklusjonskriteriene må være at du ikke har klart legemiddelassistert rehabilitering, bor innenfor cirka ti kilometer radius av klinikken og vil ha heroin.

For øvrig er allerede mindre farlige stoffer regulert slik Sterri etterspør. Eksempler her er metadon, buprenorfin, benzodiasepiner og ulike sentralstimulerende stoffer som ritalin og metamina.

Det er ingen prinsipiell forskjell mellom HAB og metadon. Forskjellen ligger i inntaksmetode og halveringstid. HAB gir en liten helsegevinst og reduksjon i kjøp av gateheroin og kriminalitet sammenlignet med metadon. Samtidig som behandlingen er tre til seks ganger så dyr, når svært få og medfører flere komplikasjoner. Det er heller ingen signifikant forskjell mellom behandlingene når det kommer til dødelighet, noe den siste metastudien til Strang understreker, og som politikere og samfunnsdebattanter av en eller annen grunn overser.

Faktisk er det gjort studier som ikke viser noen signifikant forskjell i helse eller sidemisbruk mellom heroininjisering, metadoninjisering eller metadon inntatt oralt, bortsett fra inntak av gateheroin. Svært sjeldent er politikerne villige til å snakke om de store satsingene vi trenger for å nå de mange i behov av behandling.

Det prinsipielle burde ikke styre helsekronene våre når vi prioriterer, men det praktiske og faktiske som kan hjelpe flest mulig brukere best mulig.

Det er bortkastet med ideologiske debatter når 9015 høy-risiko opiatmisbrukere og 8145 sprøytebrukere står utenfor behandling samtidig som vi har 264 overdosedødsfall årlig. Ettersom HAB er mer kostbart enn annen substitusjonsbehandling vil det gå foran andre tiltak. For som vi vet vegrer kommunene seg alltid mot å bruke penger på denne gruppen.

Så er det et poeng at folk stort sett dør utenfor behandling. Derfor må vi få langt flere inn. Da trenger vi bedre rekruttering, høyere kapasitet, integrerte ettervern og lavterskel eller ambulerende substitusjonsbehandling, for å nå ambisjonene skribenter og politikere tilknytter heroinbehandling. Når vi videreutvikler tiltaksapparatet handler det i den virkelige verden om virkelige penger, virkelige prioriteringer og virkelige konsekvenser for de det gjelder.

Politikerne må derfor legge til rette for nødvendige investeringer og trygge faglig begrunnede prioriteringer, som kan hjelpe flest mulig best mulig.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): Ifølge nasjonalbudsjettet vil ledigheten i år ligge på 4, 7 prosent, mens den vil gå ned til 4,6 prosent neste år og til 4, 3 prosent i 2018.

- Vi tror ledighetstoppen er nådd. Det er mange lyspunkter i norsk industri og næringsliv, og mye tyder på at vi er over det verste. Det er oppgang i sysselsettingen, og forbrukerne ser lysere på framtiden. Men anslagene i SSB’s arbeidskraftsundersøkelse (AKU) og fra NAV er så pass forskjellige at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen på arbeidsmarkedet. Det ser ut til at vi er på vei ut av lavkonjunkturen rundt oss. Men det er for tidlig å heise flagget. Den økonomiske oppgangen er ikke sterk, sier finansminister Siv Jensen (Frp) til Dagbladet.

Regjeringen vil i neste års budsjett bruke 4 milliarder på en tiltakspakke mot økt ledighet på Sør- og Vestlandet.

- Tar tid å skape arbeidsplasser

En av regjeringens store satsinger har vært kutt i formuesskatten som del av en vekstfremmende strategi. I 2017-budsjettet foreslår regjeringen skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2, 8 milliarder kroner. Ifølge Arbeiderpartiet virker ikke politikken, og det skapes knapt jobber i privat sektor.mener regjeringens budsjettforslag ikke er godt nok til å få ned arbeidsledigheten.

- Statsbudsjettet som er lagt fram i dag, bekrefter at situasjonen i norsk økonomi og spesielt i arbeidsmarkedet er svært bekymringsfull. Arbeidsledigheten forventes neste år å bite seg fast, til tross for rekordhøy pengebruk over statsbudsjettet. Det skapes også svært få nye jobber i Norge. Dette er uttrykk for en økonomisk politikk som ikke virker, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

LOs nestleder Hans Christian Gabrielsen sier det ikke blir flere jobber av omstillingsprat.

Dette svarer Siv Jensen:

- Regjeringen har aldri sagt eller ment at skattereduksjoner er en del av sysselsettingspolitikken. Vi mener det er riktig og nødvendig å ha et konkurransedyktig skattesystem fordi det på sikt bidrar til norsk næringsliv som ellers ville gått til andre land, eller for eksempel til eiendomsmarkedet som er ganske hett for tiden.

Og så har jo Ap en lei tendens til å hoppe bukk over den vesentlige årsaken til at vi nå ser økende ledighet på Sør- og Vestlandet, nemlig at vi er truffet av det største oljeprissjokket på 30 år. Jeg skjønner at de ikke vil forholde seg til det, men det er et faktum. Det påvirker selvsagt sysselsettingen på kort sikt.

Når vi nå skal ha en varig mindre olje- og gassrelatert sektor framover, så tar det tid før vi klarer å skape arbeidsplasser i nye næringer. Den tiden må vi ta selv om det er smertefullt å gå gjennom, sier Jensen.

- Kunne brukt mer oljepenger

Regjeringen bruker i 2017-budsjettet 2265, 6 milliarder oljekroner. Det tilsvarer 3 prosent av anslått kapital i oljefondet. Flere økonomer mener regjeringens oljepengebruk ikke er bærekraftig. Ap kaller oljepengebruken «uhemmet», og sier det nivået regjeringen har lagt seg på, vil bli en stor utfordring for den regjeringen som skal overta etter de blåblå.

Finansminister Siv Jensen mener oljepengebruken er riktig og i tråd med handlingsregelen.

- VI skal jo fase inn oljepenger hvert eneste år. Vi en handlingsregel som gir oss rom for å bruke av avkastningen i Oljefondet, og vi går fortsatt med overskudd. Vi er langt unna å bruke det maksimale handlingsrommet vi har. Vi har mindre vekst i oljepengebruken enn i de to foregående budsjettene, rett og slett fordi det begynner å gå bedre, sier Jensen.

- Bruker oljepengene riktig

Frps finanspolitiske talsmann Andreas Limi, som nå skal i forhandlinger med Høyre, Venstre og KrF om statsbudsjettet, ser ikke årets oljepengebruk som noe tak.

- Så lenge vi bruker pengene på riktig måte, investere i infrastruktur og ting som viktige for framtiden, er vi positive til å bruke oljepenger. Og er fortsatt i lavkonjunktur. Så det blir helt feil å si at i 2018 så skal vi bruke mindre ljepenger. Det vet vi ikke nå. Det er helt avhengig av hvordan ting utvikler seg. Men vi må også kutte i offentlig sektor, sier Limi.

Nestleder i LO, Hans Christian Gabrielsen, mener budsjettet ikke har nok tiltak for å møte den rekordhøye ledigheten. Gabrielsen peker på at andelen voksne uten jobb øker hvert år. Blant unge menn i alderen 30 til 34 år er snart ledigheten oppe i 20 prosent.

- Budsjettet svarer ikke på utfordringen om hvordan vi skal skape nye jobber, og det er en stor utfordring for finansiering av velferdsstaten i tiden fremover. Vi skulle ha sett en dobling av tiltak mot ledigheten, sier Gabrielsen.

- Feil pengebruk

Han etterlyser særlig en styrking av antall tiltaksplasser og en langt kraftigere satsing på kompetanseheving, yrkesfag og utdanning. Samtidig påpeker han at regjeringen raskt har etablert et underskudd utenom oljen som er uansvarlig høyt, og at pengene brukes mer og mer feil.

– Vi kunne fått høyere sysselsetting med lavere bruk av oljepenger. Vi kunne, for mindre penger, fått mye bedre yrkesfag og annen opplæring og mye mer vei og annen infrastruktur, sier Gabrielsen.

fra OLYMPIATOPPEN

(Dagbladet): Den store overskriften fra Forsvarsdepartementet i dag er at regjeringen vil styrke forsvarssektoren med 1,9 milliarder kroner.

- I videreutviklingen av Forsvarets samlede kapasiteter vil regjeringen prioritere økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017. Økte bevilgninger, modernisering og reform legger til rette for en historisk, men også helt nødvendig, satsing på vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og gjenoppbygging av beredskapsbeholdninger, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i forbindelse med fremleggingen av statsbudsjettet.

Den «historiske satsingen» forsvarsministeren legger opp til, gir imidlertid bare en reell vekst på 366,9 millioner kroner, forutsatt at forsvaret selv klarer å spare inn flere hundre millioner kroner, og at alle planlagte kutt i den foreslåtte langtidsplanen godkjennes av Stortinget.

Liten økning

I statsbudsjettet legges det opp til å øke den totale rammen i forsvarsbudsjettet fra 48,9 milliarder kroner til 50,9 milliarder kroner – en nominell økning på to milliarder kroner.

Men når budsjettet korrigeres for pris-, lønns- og soldatkompensasjon og andre tekniske endringer, er den reelle økningen på 366,6 millioner kroner – eller bare på 0,7 prosent.

- Triksing med tall

529 millioner i budsjettøkningen skal brukes på det allerede vedtatte og planlagte kampflyinnkjøpet. I tillegg er 154 millioner kroner lagt inn som merutgifter for operasjoner i utlandet. 219 millioner er penger forsvarssektoren selv skal «omprioritere» og dermed frigjøres i budsjettet.

Da gjenstår en økning på 1,14 milliarder kroner Regjeringen mener innfrir løftene om en opptrapping i henhold til Forsvarets nye langtidsplan, som skal behandles av Stortinget i høst.

Av disse 1,14 milliardene skal imidlertid 350 millioner hentes inn med kostnadseffektivisering av driften. Det fremkom under en orientering statssekretær Øystein Bø i Forsvarsdepartementet holdt under fremleggingen av statsbudsjettet i dag.

Flere reagerer på den høye innsparingssummen, og hvorvidt det er mulig å hente en så stor effektiviseringsgevinst etter flere tiår med omstilling.

Det betyr i realiteten ytterligere reduksjon av Forsvarets operative evne, fastslår ekspertene.

- Når forsvarsministeren her snakker om en historisk satsing, nærmer vi oss triksing med tall, sier nestleder og tallknuser i Norges offisersforbund, Torbjørn Bongo.

Leder Egil André Aas peker på at den kortsiktige forsvarsevnen vil gå ned ved at det kuttes i seiling, øving og flyving for å få råd til å satse på vedlikehold. Han reagerer på retorikken fra regjeringen om at det ligger en historisk satsing bak budsjettet.

- De leverer overhodet ikke i forhold til hva de har sagt de skulle gjøre, og lurer de som sitter rundt og hører på, sier Aas og mener budsjettet er 700 millioner kroner mindre enn forespeilet.

Også leder i Befalets fellesorganisasjon, Jens Jahren, er bekymret over effektiviseringskravet i budsjettet.

- Dette går utover drift, som betyr mindre aktivitet og operativ evne. Jeg syns de bør være forsiktig med å kalle dette et historisk løft. Det kamuflerer realitetene, sier han til Dagbladet.

- Underdriver kostnadsvekst

Regjeringen har lagt opp til en budsjettprofil som i stor grad prioriterer vedlikehold og reservedeler i de ulike forsvarsgrenene.

Sjøforsvaret er den store vinneren med over en halv milliard i nye langtidsplan-kroner, mens Hæren får 216 millioner kroner, Luftforsvaret 144 millioner kroner og Heimevernet 79 millioner kroner,

Å satse på vedlikehold og reservedeler er langt på vei i tråd med den nye langtidsplanen regjeringen har lagt opp til, som først vil prioritere å vedlikehold og forsterking av det eksisterende forsvaret, før videreutvikling og investeringer for fremtiden.

- Det er avgjørende å bygge grunnmuren først, for deretter å bygge et sterkere og mer bærekraftig forsvar. Det viktigste nå er å få den strukturen vi allerede har til å fungere. Det er avgjørende for Norges forsvarsevne og helt i tråd med forutsetningen som ligger i langtidsplanen for forsvarssektoren «Kampkraft og bærekraft», skriver forsvarsministeren i forbindelse med budsjettfremleggelsen.

Samtidig har regjeringen for første gang tatt høyde for at forsvarsmateriell har en betydelig høyere kostnadsvekst enn prisstigningen ellers i samfunnet, ved å sette av 77 millioner kroner til dette.

Aas, Bongo, Jahren og øvrige forsvarseksperter Dagbladet har vært i kontakt med er positive til at det tas grep, og berømmer regjeringen for å ta hensyn til denne spesielle kostnadsutviklingen som eget punkt i budsjettet. Likevel er de skeptiske til summen, som de mener skulle vært mye høyere.

Det vises blant annet til beregninger Forsvarets Forsvarsinstitutt (FFI) skal ha gjort, som Dagbladet tidligere har avslørt. Disse opererer med en prosentvis kostnadsvekst som er langt høyere en de 77 millioner kronene som er satt av i forsvarsbudsjettet, forklarer ekspertene.

- Jeg frykter at vi snakker om en langt høyere kostnad – minst dobbelt så mye. At de nå har satt av litt, er vel og bra, men det er ikke på langt nær nok. Og da blir det problemer, sier Torbjørn Bongo til Dagbladet.

Forutsetter store kutt

Budsjettet, slik det foreligger, forutsetter at den forelagte langtidsplanen for Forsvaret blir vedtatt i Stortinget uten endringer som endrer på de foreslåtte kuttene regjeringen har lagt opp til.

Herunder avviklingen av Kystjegerkommandoen, to av forsvarets musikkorps, reduksjoner i Heimevernet og Sjøheimevernet, utfasing av to mineryddingsfartøyer, kutt i antallet innleide kystvaktskip, reduksjon i vedlikehold av Forsvarets festninger, utsatt miljørydding av utrangerte skyte- og øvingsfelt, og som Dagbladet kunne avsløre i går, avviklingen av bidrag til FN-operasjonen MINUSMA i Mali.

fra OLYMPIATOPPEN

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til veiformål med 2,3 milliarder kronet til i alt 33 milliarder kroner på neste års statsbudsjett.

Økningen er på 7,3 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2016. Mer enn halvparten av de 29,9 milliardene som foreslås til Statens vegvesen går til riksveiinvesteringer, og en tredel til drift og vedlikehold.

Det statlige aksjeselskapet Nye Veier skal få 3,1 milliarder til tre prosjekter neste år. Bevilgningen til tunneler øker med 350 millioner kroner til 2,5 milliarder kroner over Samferdselsdepartementets budsjett.

Regjeringen vil også bruke 659 millioner kroner til skredsikring av riksveier og 688 millioner kroner på skredsikring av fylkesveier neste år.

(NTB)