bilindustrien

fra Talkmore

Folkeopplysningens program om cannabis viser tydelig frem den største utfordringen ved dagens debatt om ruspolitikk. Mangel på et felles mål.

Mens justisminister Anders Anundsen og Actis-leder Mina Gerhardsen trekker frem viktigheten av å sende signaler om at bruk av illegale rusmidler ikke er greit, ønsker andre å fokusere på skadereduserende tiltak.

Disse to synene virker å være vanskelig å kombinere, da det ene tar til orde for nulltoleranse, mens det andre åpner for en større aksept av rusbruk. Hvilke prinsipp bør egentlig ligge til grunn for en ny ruspolitikk?

Begge sider i debatten bruker de svakeste som begrunnelse for sitt syn. Derfor bør det være enighet om at en ny ruspolitikk må være bedre for de som sliter med rusbruk.

Bøter og stigmatisering hjelper neppe dem som ønsker det å bli rusfrie. Et individuelt tilpasset tilbud med godt ettervern kan gjøre det mulig. Noen av pengene som trengs kan hentes gjennom å slutte å straffeforfølge de samme folka som vi ønsker å hjelpe.

Vi må skille stoffer fra hverandre. Cannabis og andre milde stoffer leder til tyngre stoffer, men det er fordi de selges i illegale miljøer. Det er altså sosiale og ikke fysiske grunner til at folk går over til hardere stoffer. Det bør være enighet om at dette mønsteret må brytes, til det beste for samfunnet og den enkelte.

Vi må basere politikken vår på forskning og erfaring. Når stadig flere land velger å endre sin ruspolitikk må vi se på hva som funker og hva som ikke funker. Det er lite som tyder på at straffenivå har noe å si for den totale bruken av illegale rusmidler i samfunnet. Vi må se på hvilken politikk som kan frigjøre ressurser til å hjelpe dem som virkelig trenger det.

Kan vi bli enige om dette?

For å komme videre må vi bli enige om noen felles mål, så kan vi heller bruke tiden på å debattere hvilke tiltak som skal til for å nå disse målene. Debatten kommer nok fortsatt til å være frisk, men den kan i det minste komme seg videre.

fra Talkmore

OSLO /RIO (Dagbladet): Roeren Birgit Skarstein måtte ut i et oppsamlingsheat etter at et uhell i starten kostet henne for mange sekunder i gårsdagens forsøksheat.

I dag gikk det langt bedre og Skarstein hadde full kontroll.

27-åringen vant heatet enkelt foran brasilianske Claudia Santos.

Artikkelen oppdateres.

Skuffet i går

I mål på 1000 meteren i går var Skarstein fem sekunder bak vinneren Lili Wang.

Skarstein ble ikke bare nummer tre i sitt heat. Hun hadde den tredje beste tiden totalt i forsøksheatene.

Og det med uhellet som kostet henne over tre sekunder på de første 250 meterne.

Lørdag morgen Rio-tid måtte hun ut på det omstridte vannet og prestere i duggregnet og skyene som hadde gjemt den mektige Jesus-statuen som vokter over anlegget fra fjellknausen.

fra Talkmore

Utvikler vi en befolkning som tåler lite motgang og er lite utholdende? Henvendelsene jeg presenterer i dette innlegget er ikke sitater, men jeg og andre skolefolk har fått henvendelser som dette fra foreldre, så tekstene er ikke fri diktning. Heldigvis er det et fåtall av foreldrene som henvender seg slik til skolen, og heldigvis er ikke henvendelsene så utrerte som noen av de jeg har skrevet.

Likevel tror jeg det er en økende tendens, og derfor undrer jeg meg over om dette er et uttrykk for en generell samfunnstrend der vi venner oss til å ha det trygt, behagelig og individuelt tilpasset hele tiden. Gjør dette at vi etter hvert blir dårligere til å takle motgang og hardt arbeid?

«Til læreren . Sønnen min spilte fotballturnering i helgen og kan derfor ikke ha kroppsøving i dag.»

«Kjære lærer . Datteren vår var veldig sliten etter klasseturen i går og blir hjemme i dag. I morgen også.»

«Til sosiallæreren . Opplevelsene de siste ukene har vært en psykisk påkjenning for henne og vi holder henne derfor hjemme fra skolen noen dager.»

«Til rektor. Sonen vår er ikkje komen i klasse med nokre av venene han hadde i klassen sin på barneskulen. Han ynskjer difor å bytte klasse.»

«Kjære gymlærer . N.N. skal kjøre slalåmturnering i helgen og kan ikke ha gym på torsdag p.g.a. fare for skader. Hun kan heller ikke ha gym neste mandag p.g.a. restituering etter turneringen.»

«Til avdelingsleder . Vi synes dere bør tilby glutenfri og laktoseredusert mat i kantina hver dag. Gjerne også sitrusredusert juice og nøttefrie gulrøtter.»

«Til vaktmesteren . Vi reagerer på at det vekselvis er for varmt og for kaldt på skolen. Det må da være mulig å tilby dagens ungdom jevn temperatur. Eller mener du at de må ha med seg en ekstra genser på skolen?”»

(Meldingen ble selvsagt videresendt til skolens rektor. Hvordan skal det gå i skole-Norge hvis vaktmestertjenesten skulle forholde seg til henvendelser fra foreldrene?)

«Kjære helsesøster. Vi har hørt at du snakker med datteren vår av og til og at du noen ganger hever stemmer og ikke alltid støtter henne i det hun har gjort ovenfor de andre jentene i klassen. Hun trenger ikke motforestillinger, men bare uforbeholden støtte, og vi forventer at du som profesjonell er i stand til å gi henne dette – ubetinget.»

«Til kontaktlærer. Vi reagerer på utflukten dere gjorde med elevene i forrige uke. Vår datter kom hjem med våte sko og skrubbsår på den ene hånden. Dere kan umulig ha gjort en ordentlig risikovurdering av å ta med elevene ut i skogen. Vi kommer til å forfølge denne saken.

(kopi til rektor)»

«Kjære skolesjef. Vår sønn tåler ikke jenter og må derfor gå i en klasse med bare gutter. Vi forventer derfor at dere oppretter en slik klasse på barneskolen vi sokner til.»

«Til rektor. Karakteren vår sønn fikk på den siste teksten elevene skrev i norsk er feil. Vi har snakket med en bekjent av oss, som underviser på videregående skole, og hun er enig med oss i at teksten er alt for strengt bedømt. Vi krever en begrunnelse for hvorfor skolen stiller så høye faglige krav til elevene.»

«Kjære kontaktlærer. Vårt barn liker å ha en stor bamse i nærheten, et pledd rundt seg og en lava-lampe på bordet når hun jobber med skolearbeid. Er det mulig for henne å ha dette i klasserommet også? Dersom skolen ikke kan skaffe dette, kan vi betale noe av utgiftene. Dette vil sørge for at hun presterer bedre på skolen, noe som igjen vil gi skolen bedre resultater.»

«Til rektor. Forrige uke ble det vist et TV-program i klasse 8D som inneholdt bilder av utsultede barn, krigsscener og mennesker som bor i teltleirer. Vi synes det er upassende å utsette elevene for slike bilder. De er tross alt barn. Vi forventer at skolen endrer praksis slik at elevene ikke utsettes for ubehageligheter som dette»

«Til kontaktlærer. Vår sønn forteller oss at elevene i 9B må komme seg til byen på egenhånd i morgen. De må altså ta buss uten følge av voksne. Vår sønn har aldri gjort dette.»

Den siste teksten er autentisk og gjaldt en elev på 9. trinn, altså en elev på 14 år. Han kom seg trygt både frem og tilbake til byen. Og hvis du lurer, fikk elevene dekket utgiftene til bussturen. Å reise alene med buss er ikke et kompetansemål for ungdomstrinnet, men det kan kanskje bli det.

____________________________________________________________________________________

Bjørn Bolstad jobber som rektor på en ungdomsskole på Østlandet og har det siste året lagt ut en ukentlig kommentar på sin blogg www.bbolstad.wordpress.com, der han skriver betraktninger om skoleledelse, undervisning og utdanning.

Dette innlegget sto først på trykk på bloggen hans, men republiseres i bearbeidet versjon etter oppfordring fra Dagbladet.

fra Talkmore

(Dagbladet): Danske bønder sier de er klare til å produsere hasj, hamp og andre former for cannabis med god kvalitet til hasjrøykende dansker, så lenge danske politikerne gir dem lov. Det skriver Jyllands-posten.

Det er budskapet fra Danmarks største interesseorganisasjon i landbruket, Landbruk & Fødevarer.

- Vil kunne levere et kvalitetsprodukt

- Vi må heller la danske bønder dyrke planten, enn å importere den fra for eksempel Nederland, sier organisasjonens administrende direktør Karen Hækkerup til den danske avisa.

Det er allerede lovlig å dyrke hamp, som er en type cannabisplante, i Danmark. Det er fordi planten nesten ikke inneholder THC. THC er virkestoffet som gir rus.

- Det er ingen grunn til at pengene fra en eventuell cannabisproduksjon skal gå til andre enn de danske bøndene, som vil kunne levere et kvalitetsprodukt til forbrukerne, sier hun, som selv har en fortid som dansk justisminister.

Opprør i Christiania

Allerede i fjor oppfordret Bondelagets danske søster politikerne til å nedsette en cannabiskommisjon. Kommisjonen skulle se på fordelene med produksjon av cannabis, den gang primært til medisinsk bruk.

I det danske Folketinget vil flere partier nå helt eller delvis legalisere.

Debatten blåste opp igjen forrige uke etter at borgere i fristaden Christiania rev salgsboder i Pusher Street.

Christianittene sa selv at de trenger politikernes hjelp med å løse problemene tilknyttet den organiserte kriminaliteten som har oppstått i forbindelse med cannabismarkedet.

Er klare, om de får lov

Det er mye som må avklares før danske bønder eventuelt starter å dyrke cannabis.

Hvor skal det dyrkes, og hvor mye? Hvem skal dyrke, og hvordan skal markene sikres? Men Hækkerup i det danske bondelaget tror at bøndene vil finne ut av alt dette.

fra Talkmore

(Dagbladet): – Å sørge for at barn spiser sunn mat i løpet av skoledagen er noe av det mest effektive vi kan gjøre for folkehelsen, sier stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) til Trønder-Avisa.

Hun sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité og ønsker i første omgang et prøveprosjekt i 50 kommuner.

Frihet for kommunene

- Mange skoler har allerede innført enkle måltider som tilbys elevene i løpet av skoledagen, i skolens egen regi eller i samarbeid med andre. Det må være stor grad av frihet for kommunene og skolene til å innrette et tilbud om skolemat, slik det passer lokalt, sier Kjerkol.

Ap har ikke alle detaljene klare for skolemat ennå. Partiet vil først foreslå å be regjeringen komme opp med ulike alternativer for finansiering, organisering og innretning av skolemåltidet.

Listhaug foreslo at flyktninger kan lage lunsj

Fortsatt spiser de fleste skolebarn i Norge en tradisjonell matpakke de har med seg hjemmefra. Men forslaget om å innføre skolemat har blitt fremmet fra ulike hold en rekke ganger de siste årene.

I mai foreslo innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) at flyktninger kan lage skolelunsj til elevene. Tanken var dette skulle gi arbeidstrening og språktrening for flyktningene i tillegg til at skoleelevene skulle få mat.

Også SV har gjentatte ganger tatt til orde for matservering på skolene.

(NTB)

fra Talkmore

(Dagbladet): Tre menn fra «Soldiers of Odin» ble natt til lørdag innbrakt av politiet i Trondheim.

Ifølge politiet dreier det seg om én mann på 50 år og to menn i 20-årene som alle gjentatte ganger tidligere har patruljert sentrum i uniform, skriver Adresseavisen.

- De tre har vært i kontakt med oss før, og tok ikke budskapet den gang, sier krimvaktleder Ole Devle i Trøndelag politidistrikt.

Han sier de tre ble innbrakt og snakket med før de ble løslatt. Hva som skjer videre, er opp til en av politiets jurister å avgjøre.

Det er ikke kjent om de tre ble innbrakt for noe annet enn å være ikledd Soldiers of Odin-klær. Gruppen selv hevder de vil forhindre bråk og uro i gatene om natten, men politiet mener de bryter politilovens paragraf 26, som forbyr folk å ta loven i egne hender, skriver TV 2.

- Politidistriktet har valgt å legge seg på en policy som sier at dette er en virksomhet vi ikke vil ha i Trondheims gater, sier operasjonsleder Øystein Sagen i Trøndelag politidistrikt.

Soldiers of Odin er en gruppering som blir omtalt som et borgervern, selv om de tidligere har uttalt at de er en slags privat natteravnsgruppe som ønsker å sikre at alt går greit for seg om natten.

(NTB)

fra Talkmore

(Dagbladet): – Jeg har aldri vært så lykkelig før, og gleder meg til å få ham hjem. Hele livet mitt handler om sønnen min. Han er det viktigste av alt, sier mora (27) til Dagbladet.

Da mødrehjemmet de bodde på i begynnelsen av mai i år fortalte kvinnen at hun ville bli fratatt babyen sin, tok hun med seg den vesle gutten og forsvant.

Etter en drøy måned i skjul på hemmelig sted, ble hun avslørt.

16. juni skrev Dagbladet om et barnevernkritisk nettverk som hjalp mora med å rømme og leve i skjul for politi og barnevern med sin da seks måneder gamle sønn (krever abonnement).

Nettverket stilte først med sjåfør som kjørte mor og sønn «fra A til B». Deretter ble de tatt hånd om av et ektepar som de fikk bo hos på ubestemt tid.

Etter mer enn en måned i skjul, ble mor og sønn lokalisert hjemme hos et ektepar et sted på Vestlandet. 13. juni ble den vesle gutten hentet av barnevernet med bistand fra lokalt politi.

Vant fram

3. juni fremmet barneverntjenesten i moras hjemkommune sak for fylkesnemnda med krav om omsorgsovertakelse.

Nå har fylkesnemnda behandlet saken, og har bestemt at den vesle gutten skal tilbake til sin mor.

- Barnevernet ville at jeg skulle se ham bare tre ganger i året. Nå skal han være hos meg 24 timer i døgnet. Jeg svever av lykke, sier mora.

Fylkesnemnda påpeker at sønnen er beskrevet som en tillitsfull, glad og normalutviklet gutt.

Siden han ble hentet, har mor hatt samvær med ham under tilsyn tre timer to ganger i uka. Samværene beskrives som positive.

Nemnda er videre ikke i tvil om at mora er glad i sønnen, ønsker ham en god omsorgssituasjon og har anstrengt seg for å gi ham en så god omsorgssituasjon som mulig.

Nemnda påpeker at det finnes risikofaktorer – mora er selv tidligere barnevernsbarn med omfattende rusproblematikk – men viser til at hun har vært rusfri det siste året og har hatt «en meget positiv utvikling».

Anker ikke

Nå er planen at mor og sønn skal bo på Vestlandet, hjemme hos ekteparet som hjalp henne å leve i skjul for politi og barnevern.

Det ble faktisk avgjørende for at ei enstemmig fylkesnemnd har bestemt at gutten skal tilbake til mor.

- Fylkesnemnda har forutsatt at hun skal fortsette å bo hos familien en periode framover, skriver nemnda som mener denne familien kan «tilby henne utviklingsstøtte og hjelpe henne tilbake til samfunnet utenfor rusmiljøet».

Det framgår også av nemndsvedtaket at mor og sønn skal ha oppfølging av barnevernet.

- Barneverntjenesten forholder seg til vedtaket fra fylkesnemnda og har besluttet å ikke anke vedtaket videre til tingretten. Jeg har ikke mulighet til å kommentere saken utover dette, sier barnevernsjefen i moras hjemkommune.

fra Talkmore

FOR et par år siden ble boka «Femmila» en bestselger i Norge. Det høye salget forteller om en norsk skikultur sterkere enn noen gang, mens boka forteller om en herlig blanding av særinger i sporet.

Felles for mange av de gamle 5-mils løperne var hangen til å skjule hemmelighetene bak sin egen suksess:

- Det var et mystisk fag å lage egen skismurning, det foregikk på enerom ofte om kvelden før konkurransene. Storløperne blandet uten innsyn fra andre. Lukten avslørte noe av innholdet, men ikke alt, forteller Gotaas i boka.

Men hva forteller lukten nå i disse astmatider om det som har foregått på enerommene?

DET avhenger dessverre mye av fantasien til de som lukter. For hemmeligholdet er såvisst ikke det mest framtredende trekket ved dagens landslag i langrenn. Derimot fellesskapet, viljen til å lære bort knepene og den gjennomgående oppmerksomheten mot det å hjelpe hverandre. Sånn er det ironisk at det er disse lagene som er presset i debatten om medisineringen innen norsk langrenn.

Nettopp det presset kan både nåværende og tidligere landslagsløperne selv gjøre noe med ved igjen å bidra til total åpenhet om hvordan skilegene har behandlet deres sportsrelaterte sykdommer. Akkurat som 12 tidligere OL-vinnere forteller om sin bruk av astmamedisin til Dagbladet i dag.

NORSKE landslagsløpere har snakket fritt før om de helsemessige utfordringene ved yrket sitt . For eksempel rett etter at nesten hele det finske landslaget var avslørt som svindlere i sitt eget VM i Lathi 2001.

Og for å berolige de som fortsatt lar seg rive med når svenske filmskapere eller gamle finske dopere legger fram materiale eller vurderinger som er ment å sannsynliggjøre at norsk langrenn gjennom 1990-tallet var like ille som alle andre:

• De «avsløringene» som har kommet, har ikke vært så veldig avslørende.

Da SVT for et par år siden viste en lapp med blodverdier nedtegnet av den dømte finske langrennstreneren Kyrö på post som såkalt «helsemedarbeider» i Lathi, var dette ikke mer dramatiske nyheter enn av de fleste norske løperne på denne lappen hadde gitt Dagbladet blodverdiene sine mer enn ti år tidligere.

VI publiserte listen med alle tallene for de aktive landslagsløperne i mars 2001. Da var sporten sjokkert over de virkelige avsløringene om finsk bloddoping i Lahti-VM, og elendigheten fortsatte med skandalene under OL i Salt Lake City vinteren etter. Likevel var hemoglobinverdiene til den norske eliten som de skulle være; altså høyst individuelle og med et par slengere som i enkelte tilfeller slet med å komme under grenseverdiene på 17,5 for gutta og 16,0 for jentene.

For det med blodverdi er fortsatt et personlig tall som også inkluderer de ekstreme tilfellene som slekta til den finske skilegenden Eero Mäntyranta der han og hele 29 av slektningene hans var naturlig dopet.. Mäntyranta som stadig ble mer lilla i ansiktet, målte 23,6 på sitt verste. Likevel ble han ironisk nok tatt for egen kunstig doping fordi han på tampen av karrieren før Sapporo-OL 1972 prøvde å toppe formen med amfetamin.

ALT dette er altså til å snakke om underveis i karrieren. For den granskingen som nå foregår av den medisineringen løperne selv har opplevd som ganske hverdagslig, er avgjørende for å ta vare på langrenn som nasjonal kultur.

De fleste av oss har tatt det som gitt at langrennsmiljøet har holdt seg til vanlig norsk standard for en ren og rettferdig toppidrett. Ennå er ikke det motsatte påvist, men mest av alt trenger sporten å vise at den fortjener tilliten.

Derfor skal flest mulig løpere snakke, og vi skal høre godt etter.

fra Talkmore

Minst 40 personer ble drept av to bilbomber som gikk av utenfor et kjøpesenter i Iraks hovedstad Bagdad fredag kveld, opplyser politi og redningstjenester til nyhetsbyrået DPA. Minst 60 personer er skadd.

Den ene eksplosjonen kom fra en parkert bil, og den andre kom fra en bil som ble kjørt av en selvmordsbomber, opplyser politiet.

Angrepet skjedde rundt klokka 21 lokal tid fredag kveld. Mange av butikkene i kjøpesenteret hadde åpent sent fordi folk gjør innkjøp i forkant av den muslimske høytiden eid i neste uke.

Ingen har så langt tatt på seg ansvaret for angrepet. Ekstremistgruppa IS har tidligere tatt på seg ansvaret for lignende angrep, senest en bilbombe mandag som tok livet av ni personer.

(NTB)

fra Talkmore

Minst 15 personer er døde i en kraftig brann på en emballasjefabrikk i Bangladesh. Politiet advarer om at dødstallet kan stige.

Brannen skal ha startet etter en eksplosjon i en dampkjele.

- Vi har fått bekreftet at minst ti er døde, men tallet vil øke siden brannen fortsatt ikke er under kontroll, sier Sirajul Islam i det lokale politiet.

Rundt 100 personer var på jobb på fabrikken da flammene spredde seg i den fire etasjer høye bygningen, som ligger i industribyen Tongi nord for hovedstaden Dhaka.

(NTB)