bilindustrien

(Dagbladet): Borgarting lagmannsrett opphever politiets vedtak om å tvangsbosette mulla Krekar på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, og kommer samtidig med kritikk av at justisdepartementet instruerte politiet i saken uten at de hadde kompetanse til det.

Krekar-forsvarer Brynjar Meling mener avgjørelsen er viktigere for Norge som rettsstat enn for Krekar personlig. Jusprofessor Mads Andenæs er enig.

- Det er en grundig avgjørelse, med forsvarlige drøftelser. Det er rett og slett en skikkelig og velbegrunnet dom av erfarne dommere som har tatt den tiden de trengte til å vurdere de vanskelige spørsmålene saken reiste, sier Mads Andenæs, som er en av Norges fremste menneskerettighetseksperter.

Han sier domstolen kritiserer Justisdepartementets rolle. Lagmannsretten mener myndighetene handlet utenfor sin kompetanse da de instruerte politiet i saken.

- Retten finner at instruksen var i strid med lovens ordning, sier Andenæs til Dagbladet.

Han må ty til filosofien og Immanuel Kant for å beskrive dommeren og lagmennenes innsats.

- Kant skrev om at vi har en plikt til å gjøre det rette, og at man kan gjøre det av entusiasme eller plikt. I denne saken tror jeg retten har handlet av plikt når de har gjort det rettsstaten krever av dem. Selv folk som er upopulære har krav på rettsstatens beskyttelse, og det vår alles plikt å sørge for at de får det, sier Andenæs.

Lagmannsrettens avgjørelse er i tråd med Andenæs, høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund og advokat Jon Wessel-Aas uttalelser i forkant av tingrettens behandling av saken. I en kronikk i Aftenposten skrev de: Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker.

I sin kjennelse får justisdepartementet kraftig kritikk. Lagmannsretten mener at departementet langt på vei har instruert politiets skjønnsutøvelse ved bruk av tvangsmidler.

- Konsekvensen av dette er at lagmannsretten mener at departementet ikke hadde kompetanse til å gi instruksen 14. januar 2015. Dette gjelder uansett om instruksen anses som en generell instruks, eller om den – som anført av Faraj – i realiteten er en instruks om avgjørelse av en enkeltsak, skriver retten.