bilindustrien

Like etter klokka 20 i kveld var Dan Borgersen og hans kone, som er gravid i 7. måned, ute på en kveldstur i snekka.

- Vi var ute og skulle se på det nye badeanlegget på Sørenga. Vi holdt lav fart, og idet vi kommer under Ormsundbrua kommer en fyr hoppende. Han snittet baugen på båten, sier Borgersen.

Han satte båten i revers.

- Da kom han andre svevende, og dunket rett ned i båten. Han lå helt horisontalt i lufta, og landet med halve kroppen i båten og halve kroppen i vannet, sier Borgersen.

- Tenna hans ligger her ennå.

Seks meter

Å hoppe fra Ormsundbrua, som forbinder Ormøya med Oslo-fastlandet ved Mosseveien, er populært. Det er rundt seks meter fra brua ned til vannflata.

Også i kveld var det mange badende i sundet.

- Det kom mange folk til for å hjelpe ham, og etterhvert kom politi og ambulanse. Han stakkars gutten gikk rett i sjokk, og stønnet bare «hjelp meg». Det var mye blod, sier Borgersen.

Han synes først og fremst synd på stuperen, men tenker på hva som kunne skjedd om han traff hans kone, som er gravid i 7. måned.

- Han traff båten en meter fra der hun satt. Jeg tør ikke tenke på hva som kunne skjedd om han traff henne, sier Borgersen.

Christian Krohn Engeseth, operasjonsleder ved Oslo politidistrikt, bekrefter at de ble varslet om ulykken og rykket ut til åstedet like over klokka 20.00.
 

- Forholdsvis sløv

- Det var en som var litt uheldig. Meldingen gikk ut på at en person muligens hadde hoppet fra brua og truffet en båt, og deretter havnet i vannet, sier Engeseth til Dagbladet.
 
Framme på stedet kunne patruljen konstatere at opplysningene stemte.
 
- Det kan virke som om det har kommet en båt under brua mens han var i ferd med å hoppe, uten at han merket det. Han har dessverre truffet båten, og er kjørt til Ullevål sykehus, i forholdsvis sløv forfatning. Han har skadet kjeven, blant annet fått slått ut tenner, sier operasjonslederen.
 
Ifølge Engeseths opplysninger er det ganske vanlig å hoppe fra den seks meter høye brua i forbindelse med bading.
 
- Men du bør selvfølgelig følge med på om det kommer en båt bak deg, presiserer politimannen.
 
Politiet har tatt vitneforklaringer fra folk på stedet, men anser hendelsen som en ren ulykke. Derfor får saken ikke noe politimessig etterspill.

(Dagbladet): HVIS DU IKKE HAR SETT SISTE EPISODE AV «GAME OF THRONES» SESONG FEM, OG HAR TENKT Å GJØRE DET, VIT AT DENNE ARTIKKELEN INNEHOLDER SPOILERE.

«Game of Thrones»-fansen var i harnisk da populære Jon Snow, spilt av britiske Kit Harington tilsynelatende ble tatt av dage i siste episode av sesong fem.

I den siste episoden så vi hvordan den nokså ferske kommandanten ble lurt ut av rommet sitt i Castle Black og inn i et hjørne av bakgården, der han ble stukket ned av sine egne menn i The Night’s Watch. 

Ga han verden et hint?

En gigantisk cliffhanger, med andre ord, både for bok- og tv-serien. For i dette universet kan vi sjelden være sikker på at folk virkelig er døde, og siden tv-seerne aldri fikk se Jon Snow lukke øynene og gli inn i de evige jaktmarker, håper mange at Snow likevel vender tilbake i sesong seks. 

Dét har både skuespilleren selv og serieskaperne kategorisk benekta, men Haringtons hårfrisyre under Wimbledon-turneringa i tennis får spekulasjonene til å skyte fart, spesielt blant de håpefulle.

Harington har nemlig vanligvis en god del kortere hår enn rollefiguren Jon Snow har. Innspillinga til sesong seks av «Game of Thrones» er bare noen uker unna, og etter å ha hatt kortere sveis en lengre periode, har Harington nå igjen den kjente Jon Snow-lengden på manken sin. 

Kontraktsfestet hår

Kan det være fordi han snart skal står foran kamera igjen som den elskede Jon Snow? Fansen tar til Twitter og ber til høyere makter for at den teorien holder vann. 

NY Daily News melder nå at Kit Harington har skrevet under kontrakt på at han aldri skal klippe håret så lenge han er en del av «Game of Thrones». Nyheten fikk fansen til å tro, ønske og håpe at Harington nå ga dem et tegn fra tennistribunene i London.

Svaret får vi trolig når de første bildelekkasjene fra innspillinga av «Game of Thrones» sesong seks når verdens fotobyråer, lenge etter en Wimbledon-mester er kåra.

Til og med tulleprofilen til Jon Snow på Twitter gjorde et poeng ut av saken: «Kit Harington er i ferd med å bli en vandrende spoiler» skrev vedkommende som har tatt fantasyfiguren inn på sosiale medier. Fansen håper nok det stemmer. 

(Dagbladet): En person et tatt opp av elva og det pågår livreddende førstehjelp.

Brannvesenet fikk inn melding om en mulig drukning i Akerselva ved Nordpolen på Bjølsen kl 17.51, sier operasjonsleder Andre Kråkenes til Dagbladet.

Dagbladet kommer med mer.

EXARCHIA (Dagbladet): - Akkurat nå endrer Hellas seg fra én dag til en annen, men mandag kan brått bli som i 2012, sier en 21 år gammel anarkist til Dagbladet.

Han refererer til opptøyene for tre år siden, der et femtitalls bygninger i Aten ble satt i brann, bensinbomber og tåregassgranater haglet i hovedstadsgatene og rundt hundre personer ble skadd.

Denne helga ligger en reprise på herjingene som en underliggende trussel fra anarkistmiljøet i bydelen Exarchia forut for folkeavstemningen om EU-kreditorenes krav på søndag.

- Blir det et «ja»-flertall , kommer det på mandag til å bli tatt i bruk virkemidler dere aldri har sett før. Også et «nei» kan utløse demonstrasjoner fra høyrefløyen og fascistene som vi må konfrontere. Uansett er vi godt forberedt. Det har vært samarbeidsmøter mellom de forskjellige anarkistgruppene hver dag denne uka, sier 21-åringen. 

Anarkister med stemmesedler

Om de svartkledde lager mer trøbbel de neste dagene, vil ikke det overraske noen grekere. Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at anarkistene også vil være å se i valglokalene på søndag.

- For mange anarkister vil det være første gang de stemmer på noe. Vi er som kjent mot alle typer autoriteter og politiske partier, og vanligvis tror vi ikke på valg. Men denne gangen må vi stemme. Vi vil ha Hellas ut av eurosonen, økonomien må være selvstendig, sier aktivisten.

Via plakater, flygeblader og sosiale medier deltar anarkistene også aktivt i den hastig organiserte nei-valgkampen. I Exarchia fungerer en okkupert bygning med aktivistkafé som samlingssted. Barsalget er til inntekt for utstyrsinnkjøp og advokatutgifter. Da Dagbladet møtte noen av anarkistene torsdag kveld, var de midt i forberedelsene til denne dagens nei-demonstrasjon. 

En av okkupantene kom fra et nabobygg med sekker fulle av demonstrantenes karakteristiske flaggstenger – tunge sleggeskaft som både politi, nynazister og journalister har fått kjenne på kroppen. På et eget stativ i kafeen henger et tjuetalls motorsykkelhjelmer som har blitt sneiet av sin skjerv tåregassgranater. I hjørnet står hele sju brannslukkingsapparater. Det er rimelig å anta at gruppa også har god tilgang på molotovcocktails, brannbombene som tidligere har gjort sentrumsgatene til rene krigssoner.

- Vi har alltid med oss hjelmer, trekøller og gassmasker. Så er det andre ting, om det passer. Politiet stormet oss i forrige uke, vi må være forberedt på alt, sier 21-åringen.

- Forberedt

Det er ikke dagligdags at den harde kjernen av voldelige anarkister gjør sofaintervjuer med pressen. De er kjent for å gå løs på journalister som trår dem for nære i kampens hete, eller knuser kameraene deres. Men i den merkeligste uka i Hellas på årevis, vil også samfunnsfiendene ha et ord med i laget før de tar på seg finlandshetta igjen.

- Det er så mye propaganda fra autoritære medier nå, sier 21-åringen, som ønsker å forklare det uvanlig organiserte nei-standpunktet utad.

- Vi støtter ikke Syriza selvfølgelig, og har jo vanligvis et dårlig forhold til venstresida. Men akkurat nå tror vi et samarbeid er det beste grunnlaget for en revolusjonsbevegelse.

I forrige uke var 21-åringen blant aksjonistene som klarte å infiltrere en ja-massemønstring på Syntagmaplassen foran parlamentet «ved å kle seg i mer fargerike klær». (Tumultene ble filmet og lagt ut på Youtube).

- Vi blandet oss med ja-folkene og satte fyr på EU-flagg i folkemengden. Det ble kaos. 32 av oss ble pågrepet, sier anarkisten og ler.

Han satt i fjor varetektsfengslet etter å ha ledet an under et blodig angrep mot antatte nynazister på et Gyllent daggry-kontor i Aten og venter nå på rettssaken. I et klubblokale noen kvartaler unna henger trofeer fra facistjakten på veggene: Klær med partilogoer som er revet av Gyllent Daggry-medlemmer som har blitt banket opp.

- Ikke utopister

21-åringen vil også klisjeene til livs.

- Mange tenker at anarkister tror på utopier eller lever i en drømmeverden, eller at vi er ute etter å brenne folk levende. Jeg bor hos foreldrene mine, som tror kompisene mine her er narkomane eller noe sånt. Men vi er realister. Vi vet at det vi kan få til er å noen ganger gjøre betydelig skade på myndighetene, sier han.

Den greske anarkistbevegelsen vokste betydelig i kjølvannet av at den 15 år gamle aktivisten Alexandros Grigoropoulos ble skutt og drept av politiet i Exarchia i 2008.

Selv om anarkistene har framstått noe mindre aktive under venstrefløyregjeringen, er ikke forholdet bedre enn at finansminister Yanis Varoufakis bokstavelig talt ble kjeppjaget av maskerte svartkledde menn da han i vår valgte en restaurant i Exarchia for en middag med kona.

Organisatoren Dagbladet snakket med hevder at det i Aten nå er omlag fem hundre «bedre organiserte» anarkister som tildels koordinerer aksjoner med hverandre, i tillegg til mange hundre flere «i periferien». 

Nå snakker alle om hva som kan skje i gatene etter at de har brukt opp de demokratiske virkemidlene.

(Dagbladet): Hver sommer forlater mange kjæledyrene sine. Ifølge Dyrebeskyttelsen, får de inn 4000 dyr årlig. Halvparten av dem i fellesferien.

Politiet i Uppsala i Sverige la i går ut en historie på Facebook, om tre kattunger som ble funnet i en søppelkasse, med en oppfordring om å spre budskapet om at det er ulovlig å plage dyr.

«Jo, det rører seg!»

Innlegget begynner slik:
«Familien har vært på ferie i Jämtland noen dager. Hjemme igjen skal søppelen kastes i søppelkassene. Den står rett ved innkjøringen til huset. Når lokket åpnes, er det noe som rører seg.

- Men hva er det? Var det virkelig noe som rørte seg i en av posene? – Jo, det rører seg! Plastposten plukkes opp og knuten knytes opp. Ingen tror sine egne øyne, i posen ligger tre kattunger.»

- Jeg synes dette budskapet er viktig å få ut, man får faktisk ikke lov å behandle dyr sånn her, man får ikke utsette dem for lidelser, sier Lisa Sannervik, som er pressetalsperson og la ut innlegget på Facebook.

- Derfor har vi skrevet anmeldelse om dyreplageri, selv om vi ikke vet hvem som har lagt dem der.

I norsk lov om dyrevelferd står det: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Man plikter å melde fra dersom man oppdager dyr som lider.
«Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.»

Én klarte seg ikke

Det lå tre kattunger i posen, men den tredje var død da de åpnet posen. Nå er de to overlevende plassert på et kattehjem, der de blir passet på av en kattemamma.

- Akkurat nå ser alt forhåpningsfullt ut for de to. Når de blir tilstrekkelig store forsøker man å omplassere så de får et eget hjem, sier Sannervik.

Innlegget med oppfordringen om å spre budskapet om dyreplageri, er delt av over 14 000 på Facebook, og har fått flere tusen kommentarer.

- Jeg ante vel det da jeg skrev det, at det ville få respons, men SÅ mye, hadde jeg ikke forventet. Det var en nyhet i mange medier i Sverige i går, og nå får vi telefon fra Norge også, sier Sannervik, som ble sterkt berørt av hendelsen.

- Selv om jeg har jobbet lenge som politi, og selv om jeg har jobbet mye med dyr, blir jeg ekstra berørt av når det er små dyr som så åpenbart blir kastet. Man tenker på hva som hadde skjedd med dem om de ikke hadde blitt funnet.

• Flere matsaker på db.no/mat
- Statsledere, Hollywooddivaer, rockestjerner… Tenk på alle de eminente gjestene som har inntatt et måltid på Grand Café, sa Fredag.

- Og vår egen Henrik Ibsen, som var innom hver eneste dag, sa Robinson. – Jo, det er synd at dette 141 år gamle etablissementet nå skal stenge dørene. Men vil det være noe stort tap, rent gastronomisk?

Fredag kikket opp fra menyen.

- Vel, det vil vise seg.

Vantro og sjokk

1. september 2015 blir etter alt å dømme den tradisjonsrike restauranten stengt for godt. Nyheten er blitt møtt med sjokk og vantro.

Støttegrupper som «La Grand Café leve» er for lengst opprettet på Facebook, og avisene skriver om en av Norges viktigste kulturinstitusjoner.

Spørsmålet som går igjen er «hvordan kan dette skje?»

- I am so sorry, sa hovmesteren til et amerikansk par som gjerne ville oppleve Ibsens andre hjem, men som hadde glemt å bestille bord. Nyheten om stengningen hadde ført til en plutselig oppsving i populariteten, for denne kvelden var det smekk fullt i det elegante lokalet.

- Men er det for elegant? undret Robinson og lot blikket gli over møblement, vegger og tak, som har vært gjennom noen ansiktsløftninger.

- Burde bohemene fått slippe til igjen? Bråket litt og sølt litt vin?

Urban storstue

- Det er godt mulig du har et poeng. Men stemningen nå er det ikke noe å utsette på. Den gir umiskjennelig en følelse av å være i en urban «storstue» med historisk sus, sa Fredag.

- Så da er det kanskje maten det er noe galt med?

Tradisjonen tro, har Grand Café egen sommermeny, og en tvers gjennom profesjonell, vennlig og kunnskapsrik kelner viste vei gjennom denne, lyttet, kom med diskrete anbefalinger og fikk Robinson og Fredag til å føle seg hjemme.

Robinson ville ha salat med hummer til forrett, og grillet hval til hovedrett, mens Fredag valgte en slags tapas-anretning med skinke og fetaost, etterfulgt av confitert andelår.

Et par glass musserende kom på bordet, og alt var såre vel.

Hån mot arten

Så kom forrettene.

- Denne hummeren er et hån mot arten, sa Robinson indignert.

Delikatessen hadde verken spenst eller sødme, og konsistensen minnet om sjømat fra boks med lake.

Salaten for øvrig var frisk og god, men det hjalp lite. Og prislappen på 195 kroner sto i grell kontrast til den dvaske utgaven av «havets kardinal».

Fredag var heller ikke fornøyd. Santa Kristina-skinka, fra Mjøsområdet, skal være inspirert av søreuropeiske spekemattradisjoner, men sammenliknet med spansk Serrano og italiensk Parma var disse skivene alt for salte.

En håndfull fetaostterninger og oliven, samt noen biter soltørket tomat, framkalte heller ikke noen superlativer. Og prisen (kr 185) var igjen på grensen til det uforskammede.

Forhåpentligvis kunne det bare gå oppover etter dette, og det gjorde det.

Kelneren hadde servert ei flaske Ebbio Langhe Nebbiolo 2012, og kom nå med hovedrettene.

Saftig and

Og dette var noe helt annet. Andeconfiten var saftig og velsmakende, servert med en fyldig rødvinssaus, grillet asparges og usedvanlig sødmefylte, ovnsstekte rattepoteter.

- Man skulle nesten tro dette kommer fra et annet kjøkken, ja, fra en annen restaurant! utbrøt Fredag begeistret.

Robinson var enig. Hvalkjøttet var av det ferskeste og møreste slaget, perfekt stekt med en mørkerød kjerne.

Stekt løk, paprika og grønne bønner, samt en rosépeppersaus matchet hvalkjøttet perfekt.

Dessertene, crème brûlée med bringebær-sorbet og jordbær med basilikum og vaniljeis, var ikke verst, så med unntak av den katastrofale starten, fikk Robinson og Fredag forsterket troen på at stenging er en dårlig idé.

Men noen drastiske justeringer på matsiden er uunngåelig.

- Mer eller mindre kvalifiserte synsere har allerede ment mye om hvordan problemet til Grand Café kan løses, sa Robinson på vei ut i sommerkvelden.

- Jo, og kanskje et klassisk, fransk brasseri er veien å gå? Eller som en annen mente, å heller satse på en moderne, men kul gourmetrestaurant, droppe de hvite dukene og skru ned prisene et par-tre hakk?

Vel, det vi kan slå fast med stor sikkerhet, er at noe må gjøres. Slik det er nå er kvaliteten for ujevn.

Robinson nikket.

- Og prisene for høye. Ingen liker å bli lurt. Verken turister, innfødte eller bohemer.