bilindustrien

(Dagbladet): Det har vært mye snakk om hvordan Vladimir Putins og Russlands mentalitet minner mer og mer om den Sovjetunionen hadde under den kalde krigen.

Annekteringen av Krim og opprusting av militæret, samt stadig skarpere retorikk i utvekslingene med Vesten, ble denne uka fulgt opp av annonsert forøkning av atom-arsenalet.

Men nå kommer nyheter om at Ukraina, som frykter at nye landeområder skal forsvinne, har fått våpenbistand. Fra uventet hold.

Det er Litauen som nå har sagt seg villige til å selge våpen og bevæpne Ukraina. Den litauiske ambassadøren i Kiev, Marius Yanokonis, sier at han håper dette kan få andre Nato-land til å gjøre det samme. Det skriver Ukraine Today.

Raser mot Obama

Nyheten kommer samtidig som den amerikanske senatoren, og tidligere presidentkandidaten, John McCain besøker Kiev.

Han er en advokat for å øke presset på president Barack Obama, og få ham til å bidra med bevæpningen av Ukraina.

- Medlemmene i representantenes hus føler det på den samme måten. Det samme gjør en stor del av det amerikanske folk. Jeg kan ikke svare for presidenten og hans administrasjon, men jeg vil si at det er skamfullt. Det er skamfullt at vi ikke kan selge dem våpen slik at de kan forsvare seg selv, sier han.

Han ymter også frampå om at Ukraina er ganske underlegne naboen i øst – i alle fall når det kommer til militær makt.

- De slåss med våpen fra det 20. århundre mot russlands våpen fra det 21. århundre. Det er ingen rettferdig kamp.

Bløff?

Under en militæroppvisning tirsdag, sa Putin at Russland vil øke sitt arsenal med interkontinentale atommissiler med 40 inneværende år. 

Han sa at opprustningen var et svar på at USA vil stasjonere ytterligere materiell og styrker i de baltiske NATO-statene.

Putin beskrev den planlagte styrkeutplasseringen som den mest aggresive handlingen mot Russland siden Den kalde krigen.

Russland er midt inne i en modernisering og opprustning av forsvaret, som har en kostnadsramme på 400 milliarder dollar. Samtidig har generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, gått runden og bedt medlemslandene om å øke sine militære budsjetter.

Men våpenkappløpet koster mer enn det Russland har råd til, mener eksperter.

- Russland har gjort en rekke agressive manøvre og trodd at vesten ikke vil bry seg. Men vesten brydde seg, og da var Russland ikke klare. Det er en ting å ta Krim-halvøya eller destabilisere en nabo, men noe helt annet å gå løs på NATO, sier militæranalytiker Alexander Golts til New York Times.

- Russland har valgt å legge seg på kant med to viktige økonomiske maktsenta i verden, Økonomisk er de samlet mer enn ti ganger større enn Russland alene, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

RÅHOLT/OSLO (Dagbladet): «Asia-barn!» «Du har ikke pupper, du må stuffe BHen din.» «Din jævla jøde.» «Du har fine brød. Deg ville jeg ha pult.»

Slike meldinger, slengt verbalt og i sosiale medier, var hverdagen til Lill Falch (19) fra Råholt på Romerike. Nå trives 19-åringen med livet. Hun liker jobben sin, trener flittig og legger jevnlig ut innlegg på bloggen sin.

Det har ikke alltid vært sånn.

Hets på nettet

I serien «Barnas hemmelige liv» belyser Dagbladet hvordan norske barn og unge har et sosiale liv på nettet som mange voksne vet lite eller ingenting om. 99 prosent av alle norske barn mellom 9 og 16 år bruker Internett hver uke, og 8 av 10 barn er på sosiale medier. For mange handler dette om lek, moro og harmløs sosial omgang. Men for mange er også sosiale medier en arena for grov mobbing. Hvert tiende norske barn er blitt mobbet på nettet, ifølge Medietilsynet.

Lill er en av dem.
 
- Det kom mye på [chatteprogrammet] MSN. Jeg fikk også meldinger på Facebook – «du har fine brød», «deg ville jeg ha pult» og lignende. Problemet er at jeg vet det ikke er sant. En guttegjeng som mobbet meg på videregående prøvde en gang over MSN å få meg til å møte en av dem i skogen. Jeg visste at de prøvde å lure meg, så jeg klarte å la være å dra, sier Lill.

Begynte på barneskolen

- Det startet med at jeg ble mobbet fordi jeg var veldig tynn, sier Falch til Dagbladet.

- Jeg ble spurt om jeg får mat hjemme og om jeg ville knekke om de rørte meg. Jeg fikk ofte slengt «Asia-barn» etter meg. På ungdomsskolen fortsatte det med at jeg var tynn, mindre pen og at jeg hadde null pupper. De sa jeg burde stuffe BHen min, sånn at det kunne se ut som jeg hadde noe der overhodet. Og da noen på skolen fikk vite at jeg er åttendedels jøde begynte de å slenge kommentarer om det også.

- Hvordan reagerte du da det først begynte?

- Det tok nok litt tid før jeg egentlig skjønte hva som faktisk skjedde. På barneskolen hadde jeg noen venner hele tiden, så det var lettere å ignorere alt som ble sagt. Da jeg da startet på ungdomsskolen ble det viktigere å være populær. Da de få vennene jeg hadde skjønte at jeg ikke var populær, forsvant de også. Alt jeg sa var feil, jeg ble ledd av for alt jeg sa og gjorde.

Lav selvtillit

- Hvordan har det påvirket deg?

- Jeg har fortsatt et dårlig selvbilde, og et spesielt syn på min egen kropp. Det kommer vel mye fra alle kommentarene om hvor tynn jeg var, at jeg hadde små pupper og at jeg var rar. Jeg har alltid hatt utrolig lav selvtillit, og har aldri klart å bli fornøyd med meg selv. En periode klarte jeg ikke å gå ut av huset uten sminke, fordi jeg følte meg for stygg uten. Jeg har også tatt plastisk kirurgi fordi jeg ikke har vært fornøyd med hvordan jeg så ut, sier Lill Falch.

- Jeg forsøkte alt for å få det til å slutte. Jeg prøvde å svare dem tilbake, jeg prøvde å ignorere dem. Jeg prøvde å si ifra til læreren, og jeg byttet til og med skole. Da jeg startet på videregående møtte jeg andre som var upopulære, mobbeofre og uten venner. Etter hvert fikk jeg også en veldig god venninne, som selv hadde blitt mobbet. Vi styrket hverandre.

Bærer ikke nag

Da hun gikk på videregående begynte også Lill å blogge.

- Jeg får ut mange følelser og tanker den veien. Jeg får riktignok stygge kommentarer på bloggen også, men der får jeg lov å uttrykke meg slik jeg vil. Det har vært litt som terapi.

- Hva føler du overfor de som gjorde dette mot deg?

- Jeg liker dem selvfølgelig ikke særlig godt. Jeg føler jeg kunne vært en mye bedre versjon av meg selv, om jeg alltid hadde fått lov til å være meg selv. Men jeg bærer ikke nag. Jeg vil ingen vondt. Selv ikke de som mobbet meg.

• Aalesund – Stabæk 1-1 (1-1)

ÅLESUND (Dagbladet): Michael Barrantes har i fire år vært en av Tippeligaens største profiler.

Nå er det slutt. På tirsdag setter han seg på flyet til Shanghai og Kina. Norsk fotball blir en profil fattigere.

Costaricaneren hadde planer om å avslutte karrieren i norsk fotball på en minneverdig måte. Det gjorde han til de grader da han hælsparket fri Mostafa Abdellaoue i forkant av 1-0-scoringen.

Da han håpet å juble for sin andre assist ved å spille Leke James fri alene med keeper, dømte imidlertid Tommy Skjerven frispark til AaFK i stedet for å la spille gå.

Det signalet ble også slutten på Barrantes’ eventyr i Norge. Det ble 31-åringens siste spark på ballen i Ålesund. Like etter ble midtbaneeleganten byttet ut til stående applaus.

- Det var selvfølgelig dumt at han ikke lot spille gå, innrømmer Barrantes overfor Dagbladet.

Sendt på tribunen

Han var åpenbart frustrert da dommeren viste manglende fotballforståelse ved å stoppe spillet.

Nettopp fotballforståelse er det som kjennetegner Barrantes – og også det som kjennetegner AaFKs assistenttrener Karl Oskar Fjørtoft. Den tidligere playmakeren stormet inn på banen i sinne og ble sendt opp på tribunen.

- Det var en spontan reaksjon. Hvis man ikke har lidenskap til fotballen, er det ikke vits å holde på. Det skulle aldri vært blåst. Mike kunne fått sin andre assist, sier Fjørtoft til Dagbladet.

- Når Barrantes drar, mister vi en spiller som ser fem muligheter der andre bare ser to, sier den tidligere Tippeliga-stjernen.

Fjørtoft var kjent for mange av de ferdighetene som Barrantes har. Det var trolig derfor AaFK-assistenten reagerte så sterkt da Barrantes’ geniale «Fjørtoft-stikker» ble feilaktig avblåst.

Hovedtrener Trond Fredriksen vil imidlertid ikke overtale Fjørtoft til å gjøre comeback, selv om han viste høy aggressivitet og intensitet på sidelinjen i kveldens kamp mot Stabæk.

- De er ganske like typer og har begge et fantastisk fotballhode. Men Karl Oskar har hjerte som en spurv, så det er uaktuelt, sier Fredriksen og ler.

Takket alle som møtte opp

Barrantes tok et tårevått farvel med Ålesund da han ble løftet rundt på Color Line Stadion av lagkompisene etter kampslutt.

- Jeg ville takke alle som kom på kampen. Jeg vil takke alle som har støttet meg i alle disse årene. Takk for alt, sa Barrantes til Dagbladet etter kampslutt.

Men først og fremst har AaFK mye å takke Barrantes for. I 2011 kom han nærmest fra intet og herjet fullstendig, blant annet med to scoringer da AaFK sensasjonelt slo AZ Alkmaar og to nye mål i cupfinaleseieren over Brann.

- Cupfinalen er mitt beste minne i AaFK. Det er det største jeg har opplevd på fotballbanen sammen med fotball-VM i Brasil i fjor, avslører 31-åringen.

På tirsdag setter han seg på flyet til Shanghai og kinesisk fotball.

- Det blir annerledes og nytt, men jeg er ikke redd. Det blir en spennende utfordring.

Bradley skryter av Barrantes

I kveldens kamp ødela altså Bob Bradleys menn Barrantes’ festkveld, selv om ingen i Stabæk-leiren var fornøyd med ett poeng.

- Det var ikke bra nok. Vi burde vunnet denne kampen. Vi må score på sjansene våre, sier Adama Diomande til Dagbladet.

- Vi er ikke fornøyd med ett poeng her, oppsummerer Bradley.

Stabæk-treneren kjenner godt til Costa Rica-stjernen fra sin tid som USAs landslagssjef.

- Han har et veldig godt rykte på seg der også. Det er en glimrende spiller med et fantastisk blikk. Vi var opptatt av å hindre han i å diktere kampen, sier Stabæk-treneren.

(Dagbladet): Da sauebonde Arne Johan Loftfjell i Rana kommune fikk telefon om at to hunder var på rømmen i området, dro han rett ut for å se til dyra sine. Der ble han møtt av et blodig syn. Det var Rana Blad som først omtalte saken på lørdag. 

- Da jeg kom ut, sto han og spiste på en sau, og to døde lam lå ved siden av. De var blodige og hadde store sår, forteller Loftfjell.

Han er fortvilet over mengden løse hunder i området. 

Aldri opplevd lignende

Sauebonden forteller til Dagbladet at han flere ganger har opplevd sauetap i forbindelser med hunder som løper løs, selv om sauene hans går på inngjerda innmark, men aldri på denne måten. Tidligere har det dreid seg om at sauenes lunger sprenger fordi de blir jaget.

- Jeg har hatt hund i over 50 år, og har aldri sett en hund som har vært så gæren. Jeg aldri sett et dyr som har vært så gæren, forteller Loftfjell.

Han sier til Dagbladet at da han kom til stedet og så hva som hadde skjedd, prøvde hunden å angripe før han skøyt den. Hundeeieren hadde tidligere på dagen meldt fra til politiet om at to av hunder hans hadde slitt seg, og kom for å hente den døde hunden lørdag kveld. Den andre hunden skal være kommet til rette igjen.

- Jeg har en mistanke om at begge har vært her, men jeg så bare én så det har jeg ikke bevis for, sier sauebonden.

Store tap

Når Dagbladet tar kontakt med Loftfjell er han fortsatt ute og leiter etter den siste sauen. Totalt ble 11 sauer skada eller drept, og to lam kan fortsatt måtte bli avlivet. Nå er saken politianmeldt. 

- Jeg lider jo et stort tap. Det dreier seg om tre produksjonsdyr. Én sau har vi ikke funnet ennå. Vi holdt på til fem i morges, og er ute igjen nå, forteller han. 

Han sier det er bare flaks at det ikke dreier seg om flere. På grunn av sen vår står flesteparten av saueflokken fortsatt inne.

- Fem lam står borte i fjøset uten mor, legger han til, og har en klar oppfordring til hundeeiere.

- Hunden skal være i bånd eller være forsvarlig innlåst. Her var det sauer, men det kunne jo vært unger den gikk til angrep på, sier Loftfjell.

Forrige helg mistet Ørjan Karlsen fra Konsvikosen i Lurøy tre av sine sauer. Også på grunn av en løs hund.

- Det var en hund som sprang etter en saueflokk. Tre av dem havnet på sjøen, og druknet der av utmattelse, fortalte Karlsen til Dagbladet tidligere i uka. 

Det har ikke lykkes Dagbladet å komme i kontakt med hundeier.

(Dagbladet): For USA og Hope Solos del, har starten på VM i Canada vært preget av de rystende avsløringene rundt keeperstjerna.

Det var i starten av måneden at flere amerikanske medier hadde fått tilgang til politirapporten etter at Hope Solo i fjor sommer ble arrestert etter bråk i hjemmet. Ifølge den nye rapporten opptrådte Hope Solo respektløst under pågripelsen – etter at hun hadde utøvet vold mot familiemedlemmene.

Nå snakker 33-åringen endelig ut etter skandalen.

- Traumatisk og flaut

Solo har så langt under det pågående mesterskapet skydd pressen. Men foran VM inviterte hun magasinet People hjem til seg, der hun snakket om det som hendte for omtrent nøyaktig ett år siden, og tiden etterpå.

- Det har vært et smertefullt år. Karrieren gikk nesten i dørken. Det har vært traumatisk og flaut, sier en preget Solo til magasinet.

Solo ble pågrepet og arrestert for vold mot sin egen halvsøster og nevø i juni i fjor. Den mannlige nevøen var på dette tidspunktet 17 år. I januar kom beskjeden om at anklagene var trukket tilbake.

Oppsøkte psykolog

Men det ga ikke Solo sinnsro. Hun forteller til People at hun følte at det hele var forferdelig og forvirrende.

- Jeg skulle ønske at navnet mitt ble renvasket. Men folk tror fortsatt at jeg var involvert i volden, og at jeg slo et barn. Og jeg har måttet godta at det ikke er noe jeg kan gjøre for å endre folks mening om meg, sier Solo.

Det er ikke første gang at Hope Solo har vært i trøbbel. I januar ble hun suspendert fra landslaget i 30 dager fordi hun hadde sittet i bilen da ektemannen, Jerramy Stevens, ble mistenkt for fyllekjøring.

Solo innrømmer at hun hadde nådd bunn. Hun oppsøkte også psykolog etter hendelsen.

- Når jeg har hatt noe å stri med tidligere, så har jeg vendt fokuset mot fotballen. Men det funket ikke denne gangen, sier Solo.

Under en militæroppvisning tirsdag, sa Putin at Russland vil øke sitt arsenal med interkontinentale atommissiler med 40 inneværende år.

Han sa at opprustningen var et svar på at USA vil stasjonere ytterligere materiell og styrker i de baltiske NATO-statene.

Putin beskrev den planlagte styrkeutplasseringen som den mest aggresive handlingen mot Russland siden Den kalde krigen.

Russland er midt inne i en modernisering og opprustning av forsvaret, som har en kostnadsramme på 400 milliarder dollar. Samtidig har generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, gått runden og bedt medlemslandene om å øke sine militære budsjetter.

Men våpenkappløpet koster mer enn det Russland har råd til, mener eksperter.

Økonomien lider

Den russiske økonomien lider under de lave oljeprisene, fallet i rubelen, og EU-sanksjonene som er iverksatt etter Ukraina-krisa.

Det har ført den russiske økonomien inn i en ressesjon.

Det får også konsekvenser for militærutgiftene:

Etter at militærbudsjettet ble økt med 32 prosent i fjor høst, ble det kuttet igjen med fire prosent i år.

Putin har også varslet av moderniseringen av forsvaret fram mot 2022, kan komme til å gå saktere enn planlagt.

- Russland har gjort en rekke agressive manøvre og trodd at vesten ikke vil bry seg. Men vesten brydde seg, og da var Russland ikke klare. Det er en ting å ta Krim-halvøya eller destabilisere en nabo, men noe helt annet å gå løs på NATO, sier militæranalytiker Alexander Golts til New York Times.

Golts hevder at mens Kreml stadig lover nyere og mer moderne våpensystemer, er de mer nølende med å dokumentere hva som har skjedd av faktisk modernisering og opprustning.

- Feilberegnet

Blant prestisjeprosjektene er den nye Armata-tanksen, som skal være den første i sitt slag med fjernstyrt kanon. Putin har lovet at forsvaret skal ruste opp med 2300 slike tanks i løpet av 2020.

Yuri Borisov i det russiske forsvarsministeriet sa til avisa Moskovsky Komsomolets tidligere i år at militæret hadde undervurdert hvor mye de nye Armata tanksene ville komme til å koste.

- Vi har feilberegnet når det gjelder Armata. Pengene som var satt av til det prosjektet viste seg å være for lite. Produksjonskostnadene er 250 prosent høyere enn forventet, sa Borisov.

Ordren for den kostbare nye militærflyet T-50 blir også bli mindre enn antatt, skriver New York Times.

Langt bak

Oversikten over de respektive militærutgiftene gir også et bilde av at Russland, til tross for at de bruker mye penger på det militære, fortsatt ligger langt bak NATO-landene:

Ifølge lista World Military Balance 2015 utarbeidet av International Institute for Strategic Studies, brukte USA rundt 581 milliarder dollar på militæret i fjor. Derifra er det langt ned på lista til Kina på 130 milliarder dollar.

Russland brukte ifølge lista 70 milliarder kroner på sitt forsvar i fjor, 3,7 prosent av bruttonasjonalproduktet.

USAs forsvarsbudsjett er altså alene åtte ganger større enn Russlands.

I tillegg kommer NATO-landene. De fire største europeiske militærmaktene, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia brukte til sammen 183 milliarder dollar på forsvaret, 2,6 ganger så mye som Russland, ifølge samme liste.

Sårbar råvareøkonomi

- Russland har valgt å legge seg på kant med to viktige økonomiske maktsenta i verden, Økonomisk er de samlet mer enn ti ganger større enn Russland alene, sier seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han sier at Russland for alvor får merke konsekvensene av de lave olje- og gassprisene.

- Russiske statsbudsjetter er helt avhengige av oljeprisen. Da Putin kom til makten utgjorde energi 50 prosent av eksportinntektene. Nå har andelen vokst til 70 prosent. Den russiske økonomien er bare blitt mer sårbar, sier Godzimirski.

Populære kriger

Putin har gjort seg svært populær innenriks etter annekteringen av Krim-halvøya.

I en meningsmåling gjennomført av meningsmålingsbyrået Levada i mai, fikk Putin støtte i 86 prosent av befolkningen. En måling i april ga tilsvarende tall.

Tilbake i mai 2013 før Ukraina-krisa, støttet «bare» 63 prosent Putin, skriver Moscow Times.

- Den er veldig nyttig også innenriks denne rollen Russland har tatt, som en beleiret festning som er truet på alle kanter. Det er ikke  noe nytt, allerede i 2006 snakket man i Russland om «suverent demokrati», i betydningen demokratisk, men ikke påvirket av vestlige verdier, sier Godzimirski.

Han mener popularitetshoppet Putin har opplevd kan bli kortvarig.

- Vi så den samme popularitetsøkningen etter krigen i Georgia i 2008. Så dalte det igjen, sier Godzimirski

Han tviler ikke på at den opprustningen Putin har lovet er reell, men sier at et Russland i resesjon står overfor harde prioriteringer.

- De to viktigste utgiftspostene er er forsvarsutgifter og sosiale utgifter. Det er store økonomiske dilemmaer ledelsen står overfor, sier Godzimirski.

- Et viktig moment som er underkommunisert i Norge, er at da Putin kom til makten i 2000 kunne han skylde på sine forgjengere for tilstanden i Russland. Nå har han sittet med reell og sentralisert makt i 15 år, og det er igjen store utfordringer. Han må dermed ta på seg en del av skylda for det som går dårlig. 

(Dagbladet): Ville nabokrangler er ikke et ukjent fenomen her hjemme. Men også i USA sliter tydeligvis enkelte med forholdet til naboene sine.

Det fikk Julie Baker fra Overlea i Maryland erfare da det en morgen dukket opp et brev i dørsprekken hennes. Nå sprer historien seg lynraskt på nettet.

«Hagen din er i ferd med å bli nådeløst homo. Jeg og andre i nabolaget ber deg om å tone det ned. Dette er et kristent nabolag, og det er barn her. Fortsetter dette, blir jeg nødt til å melde deg til politiet! Din type mennesker må ha respekt for Gud,», står det i brevet, som er signert «En bekymret huseier», skriver Baltimore Sun.

Brevet skal ha kommet som en reaksjon på en lenke med regnbuelys, som Baker har hengt opp i hagen sin. Regnbuefargene er et symbol som ofte brukes av homofile.

Men det var ikke derfor Baker hadde hengt dem opp.

- Poenget med regnbuene handler ikke om å være homo. Det er fordi vi elsker regnbuer. Jeg har en regnbuetatovering på armen, sier Baker til City Paper.

Og det spørs om naboforholdet blir noe bedre med det første. For enka og firebarnsmora går nemlig til motangrep med en stor dose humor.

Det begynte da hennes 17 år gamle datter oppfordret Baker til å legge ut lappen på nettet. Etter at det ble postet på Facebook-siden til George Takei, har historien tatt fullstendig av og tv-kameraer og journalister har troppet opp i den «nådeløst homo» hagen.

Og det er blitt opprettet en egen Facebook-gruppe for alt som er «nådeløst homo».

Nå har Baker bestemt seg for at hagen skal endres. Men ikke slik naboene nok hadde håpet på.

Hun har i stedet startet en innsamlingsaksjon på nett for å gjøre hagen enda mer «nådeløst homo».

«Hvis vi får inn nok penger skal jeg skaffe et regnbuetak. Fordi min usynlige nådeløst homo drage burde bo der oppe med stil,» skriver hun på nettsida.

«Jeg vil ikke gi etter for hat. Jeg skal kjempe imot med lekenhet, skjønnhet og kjærlighet, som skal pakkes rundt hjemmet mitt, hagen og familien min,» skriver hun.

Nettstedet Snopes, som undersøker myter og virale historier på nett, har også omtalt saken. De påpeker at det er umulig å verifisere om brevet er 100 prosent ekte. Samtidig vet de som donerer penger godt at pengene skal gå til å gjøre hagen mer nådeløst homo, skriver nettstedet.

(Dagbladet): I slutten av mai kunne Martine Sjøhaug (21) og Pierre Olsson (21) slippe jubelen løs, da de gikk seirende ut av «Paradise Hotel» med 150 000 kroner hver.

De to fant fort tonen inne på hotellet, og ble kjærester etter oppholdet. Overfor Dagbladet forklarte paret hvordan hverdagen så ut etter å ha kommet ut av «Paradise»-bobla.

- Det går veldig bra med oss om dagen. Martine bor i Drammen, jeg bor i Oslo. Vi har ikke planlagt så mye framover, og tar en dag av gangen, fortalte Pierre om kjærlighetslivet.

- Klar over problemstillingen

I årets sesong er det flere av deltakerne som har markert seg i tv-ruta. Blant dem er Mathias Alexander Pettersen som ble sett på som en ekte livsnyter av både deltakere og seere i årets sesong.

Selv om 22-åringen tilbragte mange uker på hotellet i Mexico, er han langt fra lei av sol og festing. 

- Jeg tar livet med ro, ass. Planene mine for sommeren er å reise, feste og ha det mest mulig gøy, før jeg må bli voksen. Jeg har kjøpt en enveisbillett til Hellas, hvor jeg skal besøke noen venner, også satser jeg på en USA-tur, sier Pettersen til Dagbladet.

- Hva er planene dine for høsten da?

- Jeg har ingen jobb nå, så når jeg kommer hjem er planen å søke forskjellige stillinger, og ta opp noen fag. Drømmen min er å bli ingeniør.

- Tror du deltakelsen din i «Paradise Hotel» kan sette en stopper for den drømmen?

– Jeg har jo vært klar over den problemstillingen helt siden jeg takket ja til å være med, men jeg ser ingen hindring. Etter hvert så er vi alle «glemt» uansett. Jeg angrer ikke på deltakelsen, og ville nok sagt ja til å bli med i nok en sesong.

- Vil på tv igjen

Audun Sørseth hadde som mål i årets sesong å komme lengst mulig. På den måten kunne han også skape PR rundt seg selv, slik at han kunne fortsette å skape en inntekt, ved å feste.

Den planen skal ifølge ham selv ha fungert godt. 

- Jeg har det veldig bra. I det siste har jeg vært på ulike oppdrag for utesteder, og får veldig mange forespørsler. Framover har jeg imidlertid håp om at jeg kan gjøre tv-oppdrag i stedet for, sier Audun Sørseth til Dagbladet.

- Hvilke tv-oppdrag er det du ønsker jobbe med?

- Alt mulig. Enten som programleder, eller deltaker. Jeg har ikke planer om verken jobb eller studier til høsten, så jeg venter på et jobbtilbud. En fyr som meg hører hjemme på tv, sier han. 

- Litt lei

Sara Stålesen fikk også mye oppmerksomhet under årets sesong. Vel hjemme fra Mexico er hverdagen imidlertid preget av langt mindre drama.

- Akkurat nå jobber jeg for en klesbutikk, noe jeg også gjorde før jeg deltok i «Paradise». Men til høsten er målet å studere, og forhåpentligvis flytte til Stavanger eller Trondheim. Jeg er litt lei av å bo i Kristiansand, og vil gjerne søke nye utfordringer, sier Stålesen til Dagbladet.

22-åringen forklarer at hun har søkt seg inn på flere forskjellige studier, og håper å kunne studere i mange år.

– Interessefeltet mitt er veldig stort, kan du si.

- Hvilke planer har du for sommeren?

– Jeg vil bruke store deler av ferien på å oppleve Norge. 

Vil bli sykepleier

Også for Harald André Vanebo blir det en rolig sommer. I mars fikk han nemlig seg kjæreste, og vil bruke sommeren sammen med henne. 

- Jeg har starta å jobbe igjen, så i sommer skal jeg bare være hjemme med kjæresten, sier Vanebo til Dagbladet.

Han forklarer at han nå jobber som pleiearbeider ved et bo- og behandlingssenter i Steinkjer. Der har han også jobbet de siste fire årene.

- Kontrasten til «Paradise Hotel» er ganske stor, og jeg trives godt med det. Neste år begynner jeg på sykepleierstudier. Målet er å bli sykepleier på St. Olav, sier han.

- I full gang med jobb

Inne på hotellet fikk man også oppleve Christian Fredrik Trælnes og Elin Bergius’ noe turbulente forhold. I dag har paret imidlertid fortsatt valgt å holde sammen.

- Jeg har det veldig fint om dagen. Livet smiler, sier Christian Fredrik Trælnes til Dagbladet, og fortsetter:

- For tiden bor jeg i Stavanger, sammen med Elin. Vi har blitt samboere og fått oss leilighet. Ellers er begge veldig travel, og jobber mye. Elin jobber videre som vippestylist, samt deltid på klesbutikk, men jeg jobber på den samme baren jeg gjorde før «Paradise».

Selv om flere av deltakerne gjerne vil vie sommeren til lange ferieuker, har paret andre planer på plakaten. 

– Vi er begge er i full gang med jobb, og vil prioritere dette framover. Vi har jo tross alt en leilighet å betale på. Sommeren tar vi litt som det kommer, og har ikke spikret noe planer helt enda, sier Trælnes. 

- Passer seg ikke

Omdømmeekspert Trond Blindheim forklarer overfor Dagbladet at man bør tenke seg om to ganger før en velger å delta i et realityprogram. 

- I noen bedrifter passer det seg rett og slett ikke at de ansatte deltar på ulike realityprogrammer. Man stiller privatlivet til skue gjennom underholdning, noe som kan slå direkte over på bedriften man jobber for, sier Blindheim til Dagbladet.

- Man skal være oppmerksom. Det er det samme med sosiale meider. Vi har jo allerede sett tilfeller hvor folk har mistet jobben, nettopp fordi de la ut noe på nett, som arbeidsgiver ikke likte.