bilindustrien

(Dagbladet): Moren til Boston-bomberen Dzokhar Tsarnaev, Zubeidat Tsarnaeva, skal i en melding ha skrevet at «Amerika vil brenne i flammer i en evig og skremmende brann» for å ha dømt hennes sønn til døden.

I en WhatsApp-melding som nettavisen Vocativ har fått tak i, skal moren til den dødsdømte ha sendt ut rasende meldinger til hennes nærmeste etter at sønnen fikk dødsstraff for sin rolle i Boston Maraton-bombene i 2013.

«De tror at de dreper oss og feirer dette, men det er vi som vi skal feire når Allah gir oss sjansen til å se dem brenne i en evig flamme» skrev Zubeidat Tsarnaeva søndag i en WhatsApp melding til Zarina Kasenova, en støttespiller av sønnen.

Kasenova og andre anti-amerikanske tilhengere av Dzhokhar Tsarnaev har samlet inn penger til hans forsvar.

En skjermdump av meldingen ble oppdaget på gruppen “Support Dzhokhar Tsarnaev “som drives av en venn av familien på det russisk sosiale nettstedet VKontakt.

På fredag vedtok en enstemmig jury å straffe 21-åringen til døden for sin rolle i å detonere to bomber under Boston Maratonet i 2013, som drepte tre mennesker og skadet mer enn 260 andre. Tsarnaevs forsvarsadvokater, som ikke bestrider at han og hans storebror Tamerlan sto bak angrepene, mente at han fortjente livstid i fengsel i stedet.

(Dagbladet): Som den legendariske standup-komikeren Eddie Izzard gjorde så klinkende klart i sitt show «Dress to Kill», man kommer ikke langt som imperialistisk nasjon om man ikke har et flagg med seg som bevis på at man har kuppet de ønskede landeområdene.

Det er neppe grunnen til at svenske Oskar Pernefeldt nå har tatt til tegnebrettet, men resultatet er i alle fall forslaget til et flagg som skal representere planeten jorda når astronautene i framtiden reiser til nye avsidesliggende områder av galaksen.

Slått an

Forslaget, som er en eksamensoppgave på designakademiet hvor Pernefeldt går til vanlig, har fått bred dekning også internasjonalt det siste døgnet. Reddit var, som vanlig, raskt på pletten, før nettsteder som Theverge, Wired, og til slutt også Independent har kastet seg på.

- Det var som faen, det visste jeg ikke, sier Pernefeldt når Dagbladet ringer ham tirsdag kveld, og informerer om spredningen på prosjektet hans.

- Jeg hadde jo håpet det skulle slå an, men at det skulle bli så stort visste jeg ikke.

Hvitt og blått

Forslaget til den grafiske designeren, som har laget dette som eksamensoppgave, har en blå bakgrunn, og i midten er det et motiv bestående av sju sammenflettede ringer. Han forklarer selv på sine hjemmesider:

- I midten av flagget er det sju ringer som sammen former en blomst – et symbol på livet på Jorda. Ringene er også flettet sammen, noe som igjen representerer hvordan alt på vår planet, direkte eller indirekte, er koblet sammen.

Han trekker også fram at ringene sammen former det som kan minne om en sirkel – et symbol på den runde planeten.

- Den blå bakgrunnen representerer vannet som er essensielt for alt liv. Samtidig er den blå fargen dominerende for å vise at mesteparten av planetens overflate er dekket av hav. Det kan også symbolisere universet.

Bred dekning

Den svenske designeren har videre sett for seg en rekke aktuelle hendelser hvor flagget kan komme til nytte.

Det er portrettert i forbindelse med det som kan se ut som en internasjonal, eller kanskje intergalaktisk (?), kongress, på et hus i en hvilken som helst forstedsgate og på tribunen under et svært idrettsarrangement.

Flagget skal, sammen med en rekke andre arbeider, vises fram på en eksamensutstilling i Stockholm på torsdag. Nå håper Pernefeldt at folk møter opp slik at både hans og de andre studentenes arbeid får den oppmerksomheten han mener de fortjener.

Han forteller også at han selv har designet flagget, men at han har hatt flere andre involvert i prosessen.

- Jeg har fått bilderettigheter fra NASA som har tillatt at jeg bruker bildene i en kontekst, og jeg har også hatt flere sponsorer, sier han.

(Dagbladet): I serien «Kjeltring AS» viser Dagbladet hvordan de nye kriminelle bandene i Norge påvirker samfunnet – og våre liv.

Etter samtale med politiet, NHO og Skattekrim har Dagbladet lagd denne oversikten. Se grafikken i øverst i saken.

- Dette er en trussel mot hele vårt liberale demokrati, markedsøkonomi og vår velferdsstat. Det er en trussel både for individet, bransjer og samfunnet som helhet, sier Terje Nybø, politimester i Asker og Bærum politidistrikt.

I går slo Kripos-topp Eivind Borge alarm i Dagbladet:

- Vi må handle nå, slik at bandene ikke sikrer seg politisk makt.

Ifølge Kripos jobber de utenlandske, kriminelle nettverkene som opererer i Norge, på samme måte som de tradisjonelle mafiaene i andre europeiske land. Kriminelle nettverk infiltrerer lovlydige bransjer og fletter penger fra narkotika og menneskehandel inn i den hvite norske økonomien. Byggebransjen, renholdsbransjen og servicebransjen er spesielt utsatt. Tilsynelatende bagatellmessig «hverdagskriminalitet» kan henge sammen med grov narkokriminalitet, menneskehandel og vold.

Disse rammes

Politimester Terje Nybø i Asker og Bærum politidistrikt sier at det er særlig i de tjenesteytende bransjene at arbeidsmarkedskriminalitet har vist seg spesielt framtredende.

– Dette er bygg og anlegg, renhold, restaurant og uteliv, hotell, transport og budbil, massasje, frisører, dagligvare og så videre. Disse tjenestene er det mange som tilbyr i Asker og Bærum, og det er også høy etterspørsel etter slike tjenester, sier Nybø.

Han peker på flere grunner til at det er særlig disse bransjene som er utsatt:

• Store og uoversiktlige bransjer som gjør det lettere å operere utenfor lover og regler.
• Stor etterspørsel etter tjenester.
• Voldsomt fokus på pris fra oppdragsgiver. 
• Stor andel av utenlandske arbeidere.
• Mye bruk av midlertidige ansettelser og innleid arbeidskraft. 
• Mange tjenester trenger ikke krav til fagkompetanse.
• Veldig lett å opprette og etablere selskaper i Norge.

Nybø sier tre aktører må være til stede for å skape arbeidsmarkedskriminalitet:

• Arbeidsgiverne: de som utnytter. Ingen enhetlig gruppe – opererer med ulik grad av organisering og profesjonalitet. Alle har ett mål: Økonomisk profitt.  

• Arbeidstakerne: de som utnyttes. De som må utføre arbeidet – utsettes for ulik grad av utnyttelse.

• Oppdragsgivere og forbrukere: kjøpere av tjenestene. Disse er ofte svært opptatt av pris. Det viser seg at det er stor aksept for svart arbeid. Dette er i seg selv et holdningsproblem som i stor grad bidrar til å holde liv i et useriøst arbeidsmarked. 

- Befolkningen i Asker og Bærum er generelt kjøpesterke. Men mange er nok svært prisbevisste, og det er nok høy aksept for kjøp av svart arbeid uten at man tenker på hvilke samfunnsmessige konsekvenser dette har, sier politimester Nybø.

Slik rammer trusselen samfunnet:

- Kort sagt: arbeidsmarkedskriminalitet er en trussel i distriktet fordi alle disse tre aktørene – arbeidsgivere, arbeidstakere og forbrukere – er representerte. Det er en trussel på særlig tre nivåer:

Individnivå: - Enkeltpersoner som arbeider ulovlig baserer sin tilværelse på usikre, ofte farlige og uforutsigbare rammer. Arbeidsgivers ansvar og plikter etterfølges ikke som de skal, og de ansattes rettigheter utvannes. Det kan dermed være lettere å utnytte disse arbeiderne, noe som er en trussel mot deres velferd og grunnleggende rettigheter, sier Nybø.

Bransjenivå: – Det er svært uheldig at det etableres et illegalt, parallelt arbeidsmarked til det legale. Illegale aktører kan dermed utkonkurrere de som driver lovlig ved å unngå å betale utgifter i form av skatter/avgifter, HMS og riktige lønninger. Ved å snike seg unna slike utgifter kan man logisk tilby en langt lavere pris på tjenester enn de som driver lovlig, og dette kan virke konkurransevridende. Dette er en trussel mot bransjer, samt mot hele vår markedsøkonomi, sier Nybø.

Systemnivå: - Dette er en trussel mot hele vårt liberale demokrati, markedsøkonomi og vår velferdsstat, sier Nybø.

- Kriminalitet satt i system

- De kriminelle er svært tilpasningsdyktige. De kjenner regelverket, har god kontroll over rutiner og så videre til kontrolletatene, samt at de kan benytte seg av utro tjenere og korrupsjon, sier Nybø, som ramser opp noen av kriminalitetstypene de ser i arbeidsmarkedskriminaliteten:

• Arbeidsmiljøkriminalitet.
• Ulovlig arbeidskraft og skatt- og avgiftskriminalitet. 
• Fiktiv fakturering.
• Hvitvasking.
• Trygdebedrageri.
• Falske ID-dokumenter, pass, lønnsslipper, byggekort og falske sykemeldinger.
• Menneskehandel og tvangsarbeid.
 
- Menneskehandel i form av tvangsarbeid innebærer at noen blir presset inn i et arbeidsforhold mot sin vilje, der noen kynisk og bevisst utnytter personen. Det er å regne som et moderne slaveri, og er svært alvorlig. Det har vist seg at menneskehandel og tvangsarbeid er langt mer utbredt enn det vi liker å tro. International Labour Organization (ILO) melder om at cirka 21 millioner mennesker er utsatt for tvangsarbeid på verdensbasis, og profitten estimeres til å være på rundt 1100 milliarder norske kroner, sier politimester Nybø.

- Korrupsjon

- Det har vært tilfeller der organiserte kriminelle allierer seg med utro tjenere i ulike bransjer for å tilrettelegge for sin kriminalitet.  Dette kan være leger som skriver ut falske sykemeldinger, regnskapsførere og revisorer som bidrar til å minimere oppdagelsesrisikoen, folk i banker og så videre. Dette er svært alvorlig. Særlig alvorlig er det dersom utro tjenere er å finne i offentlig sektor og statsapparatet, og er en trussel mot hele vårt demokratiske system, sier Nybø. 
 
Politimester Terje Nybø mener denne kriminalitetstypen har fire hovedutfordringer:

• Kriminaliteten kamufleres ofte i lovlig virksomhet.
• De kriminelle er svært tilpasningsdyktige, de kjenner regelverk og kan benytte utro tjenere og korrupsjon.
• De kriminelle utnytter ofte bransjenes kompleksitet og uoversiktlighet, for eksempel i bygg og anlegg der det ofte er lange kjeder med underleverandører. Jo lenger ned i kjeden du kommer, jo færre er ofte organiserte, det er dårligere lønns- og arbeidsforhold, færre opplæringsbedrifter, mer gråsvart økonomi og dårligere HMS.  
• De kriminelle oppretter og avslutter selskap raskt, og gjør det svært vanskelig for kontrolletatene å holde oversikt.

Nybø sier at kontrolletatene mangler en helhetlig oversikt over både aktører og aktiviteter innenfor dette feltet.

- Det er derfor stor usikkerhet knyttet til omfang. Det er nok likevel sannsynlig at omfanget er større enn det vi liker å tro. Det er også usikkert hvor mye av arbeidsmarkedskriminaliteten som er organisert.

WIEN (Dagbladet): Svenske Tommy Krångh fikk et navn langt utenfor de svenske landegrensene etter at finalen i den svenske Melodifestivalen var over.

Han tolket alle de svenske finalebidragene på tegnspråk, svært engasjert og ivrig sådan.

Klippet av tolken ble spredt i massiv fart.

«Hvorfor sendte vi ikke SVTs tegnspråktolk til Eurovision i stedet?» var blant kommentarene det svenske folket ytret.

Nå kan det se ut som om Eurovision har tatt svenskene på ordet.

NRK skal nemlig nå også bruke tegnspråktolker under semifinalene og hovedfinalen.

- Vi er veldig glade

- Dette er et nytt tilbud fra EBU/ORF i år, og da er vi veldig glade for å kunne tilby det til våre hørselshemmede seere. ESC for alle, skriver avtroppende prosjektleder for norske MGP Stian Malme til Dagbladet.

Et gruppe bestående av døve og hørende har jobbet med oversettelse og framførelse av Eurovision-sangene. Det er ORF, Østerrikes svar på NRK, som har stått for tiltaket.

- Er de inspirert av den svenske tolken?

- Det skulle ikke forundre meg. Han laget skikkelig show. Men jeg vet ikke om det er grunnen, sier Stian Malme, og legger til:

- Uansett er det topp!

Tolke-teamet bruker internasjonale tegn. I Norge kan showet sees på NRK Tegnspråk.

• SISTE: De parlamentariske lederne kom kl 16.40 ut fra møtet de har hatt på Stortinget. Ap’s Jonas Gahr Støre kunngjorde at en endelig enighet om Syria-flyktningspørsmålet ennå ikke er på plass, men at de har avtalt å møtes igjen fredag morgen.

- Det kommer til å ta litt, og vi har avtalt å møtes igjen for å gå igjennom detaljene. Det er viktig at det er en bred politisk enighet om dette spørsmålet, sa Støre.

(Dagbladet): – Vi forventer at partiene står for sine landsmøtevedtak, og at de er klare til å kjempe for dem. Det er flertall for å ta imot 10 000 ekstra kvoteflyktninger, sier generalsekretær i Amnesty John Peder Egenæs, og legger til:

- Det ingen grunn til at et mindretall skal diktere politikken, dette handler om hvordan vi forholder oss til mennesker i nød. Det må være viktigst.

I ettermiddag møttes de parlamentariske lederne på Stortinget igjen for å drøfte muligheten for et kompromissforslag om flyktningsituasjonen i Syria og i Middelhavet.

Stemte nei

En samlet opposisjon har vedtak om at Norge skal ta imot 10.000 nye kvoteflyktninger fra Syria de neste to åra, og dermed har de også flertall på Stortinget.

Men regjeringspartiene vil heller hjelpe flyktningene i nærområdene, og Frp stemte nei til å ta imot 10 000 syriske flyktninger på sitt landsmøte.

Flere kritiserer nå partiene for å bruke spørsmålet om de syriske kvoteflyktningene i et politisk spill.

- Det har helt klart vært et politisk spill om de syriske kvoteflyktningene, og det har lagt grunnlaget for en liten såpeopera, sier professor og valgforsker Frank Aarebrot til Dagbladet.

- Ville markere seg

Han mener flere av partilederne som kom fikk landsmøtevedtak på 10 000 syriske flyktninger, visste at det ikke kom til å bli en realitet.

- Venstre trodde kanskje at de ikke kom til å få flertall, men fordi de har havnet i en posisjon hvor de i mange saker ligger til høyre for Høyre, så trengte de en sak for å markere seg, sier Aarebrot.

Også SVs partileder Audun Lysbakken har utfordret de andre partiene på dette.

- Mitt klare utgangspunkt er at om det er flertall for 10 000 flyktninger, må det flertallet brukes. Hvis det er et flertall for 10 000 flyktninger, ser jeg ingen grunn til at Frp skal få diktere et langt lavere tall, men da er det selvfølgelig opp til partiene å klare og holde sammen og sette flyktningene over det politiske spillet her på Stortinget, sier Lysbakken.

Flere ideer

- Nå må vi først møtes og diskutere dette skikkelig, men Frp’s utgangspunkt er at vi skal få mest mulig igjen for pengene, og det gjør vi i nærområdene, sa Frp’s parlamentariske leder Harald T. Nesvik på vei inn til møtet i ettermiddag.

– Jeg tror det er viktig at vi ikke bare gjør dette til et politisk spill. Vi kommer til å legge en del ideer på bordet, og så håper vi at regjeringen hører på dem, sier Venstre-leder Trine Skei Grande på vei inn til møtet.

Jonas Gahr Støre (Ap) tror de vil klare å komme fram til noe konkret på forhandlingsmøtet i dag.

– Men om dette blir det siste møtet, er en annen sak. Jeg mener det er viktig med et forlik, og det kommer nok til å ta noe tid. Arbeiderpartiets landsmøte, og flertallet på Stortinget, mener at vi bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger, men så må vi finne en ordentlig form på det.

Stiller krav

Det er lagt opp til at diskusjonene holdes på siden av forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, hvor det ikke er satt av penger til nye kvoteflyktninger fra Syria. I stedet økes midlene til Syria og nærområdene med 250 millioner kroner til totalt 1 milliard kroner.

Amnesty har tidligere kritisert ambisjonsnivået til det reviderte nasjonalbudsjettet, men forutsetter at de syriske flyktningene ikke brukes i et politisk spill:

- Det må vi selvsagt forvente at det ikke er. Her har landsmøte etter landsmøte vedtatt dette i fellesskap. Det kan de ikke – og det bør de ikke –  ta lett på.

- Blir skuffa

KrF er blant partiene som har flagget høyt sitt landsmøtevedtak om at Norge skal ta imot 10 000 kvoteflyktninger. Men i går sa Hans Olav Syversen i KrF at en tverrpolitisk enighet på Stortinget er viktigere enn at partiet får viljen sin.

- Mitt og KrFs utgangspunkt er at vi skal bidra til en så bred enighet som mulig, og så får vi se om sluttresultatet blir akkurat det vi eller andre partier har bestemt på landsmøtene, sa Syversen til NRK.

KrFs gruppeleder og kommunalråd i Trondheim, Geirmund Lykke, er tydelig på at KrF-ledelsen må fortsette å kjempe for KrF-vedtaket om 10 000 syriske kvoteflyktninger.

- Jeg blir skuffa dersom vi ikke får til det.  Jeg har selv nettopp vært med og vedtatt det som vår ambisjon, og det gjorde vi ikke for oppmerksomhet. KrF har et hjerte som brenner for disse menneskene, og jeg har tillit til at våre folk har det tallet langt fram i panna, sier Lykke.

Tar forbehold

Også Ap har gått tilbake på sine klare formuleringer om at de ønsket å ta imot 10 000 syriske flyktninger:

- Jeg ganske rolig overfor de som sier at «dere har jo flertall for deres opprinnelige vedtak så bare kjør gjennom». Nei, det blir ikke nødvendigvis et godt vedtak. Jeg håper at når vi møtes i dag, så kan vi se helheten og starte arbeidet med å bli enige om tiltak, sa Støre til Dagbladet tirsdag.

Lykke frykter konsekvensen av at blant andre Arbeiderpartiet har moderert tonen sin når det gjelder antall flyktninger:

- Jeg er litt urolig over at Ap ser ut til å ha forlatt sitt standpunkt.  Og hvis Ap er på glid, så er det ikke et like tydelig flertall lenger. Samtidig tenker jeg at det er viktig at vi forsøker å finne gode samlende løsninger. Denne typen nasjonale dugnader er det ugreit å presse regjeringen til å effektuere, sier Lykke.

(Dagbladet): Det rødgrønne mistillitsforslaget mot justisminister Anders Anundsen (Frp) fikk som ventet ikke flertall da det ble tatt opp ved navneopprop i Stortinget like før klokken 15 i ettermiddag.

Forslaget fikk 72 stemmer, mens 97 stemte nei. Opposisjonen samlet seg likevel om sterk kritikk av statsråden gjennom et såkalt daddelvedtak.

- Jeg er glad for at jeg har Stortingets tillit. Det er godt å kunne sette punktum for en sak som har vært vanskelig over veldig lang tid, sier justisminister Anders Anundsen til Dagbladet etter oppropet.

- Stor avstand

- Denne debatten har vist at det er stor avstand mellom de ulike partienes virkelighetsoppfatning. Jeg er veldig glad for at Stortinget er enige om at man ikke skal senke terskelen for opplysningsplikten ned til det nivået Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV forsøkte på i dag, sier Anundsen.

- Du mener det ville vært å legge seg på et for lavt nivå?

- Jeg mener det ville ha vært en helt ny praksis. Og jeg mener det var bra at Stortinget landet der de landet rent konstitusjonelt, fordi en bør ha et langsiktig perspektiv når en vil senke terskelen for opplysningsplikten på den måten jeg opplevde de tre partiene gjorde, sier Anundsen.

- Sterkt kritikkverdig

Daddelvedtaket ble vedtatt med 92 mot 77 stemmer, og baserte seg på et forslag fra Venstre:

«Stortinget mener det er sterkt kritikkverdig at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ikke har gitt dekkende informasjon til Stortinget og ikke sørget for at den varslede politikkendring ble fulgt, i saken om utsendelse av lengeværende asylbarn.»

- Såkalte kritikkvedtak blir fattet i Stortinget fra tid til annen. Det er sånt statsrådene tar med seg og tar på alvor. Det er klart at når Stortinget uttrykker en type kritikk, så skal man gjøre det man kan for å lære av det, sier Anundsen.

- Samtidig er dette en sak hvor det har vært stor uenighet om hva som er de faktiske forhold, og også stor uenighet om de konklusjonene som er trukket. Det er en politisk uenighet vi er nødt til å leve med, sier han videre.

- Må gjenreise tilliten

Abid Raja (V) mener justisminisiteren har en stor oppgave foran seg for å gjenreise tilliten til ham. Han sier årsaken til at Venstre ikke falt ned på et mistillitsforslag, var fordi de ikke var sikre nok på at statsråden hadde brutt opplysningsplikten.

- Men vi har kommet til at det er sterkt kritikkverdig, og vi er glad for at forslaget har fått Stortingets flertall, sier Raja til den oppmøtte pressen.

På spørsmål om hva som skal til for at tilliten skal gjenreises, svarer Raja:

- For oss har politikkens innhold alltid vært det viktigste. Nå vil mange av de barna som ble sendt ut få mulighet til en ny vurdering. Justisministeren har forsikret oss fra talerstolen i dag at arbeidet er i gang, og at man vil ha fortgang og press på for å forsikre seg om at ingen barn har blitt sendt ut i strid med det som var villet politikk.

- Kan skylde seg selv

Leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen, Martin Koblerg (Ap), mener Anundsen kan skylde seg selv for mistillitsforslaget og kritikken som nå kommer.

- Slik jeg og Arbeiderpartiet ser på dette, er det statsråden selv som har satt seg i en uholdbar situasjon, sa Kolberg fra Stortingets talerstol.

Han rettet samtidig kraftig kritikk mot at Høyre og Frp ikke mener at Anundsen har opptrådt klanderverdig, ikke minst da Anundsen ifølge Kolberg forsøkte å legge ansvaret over på politiet.

Kolberg mente imidlertid at Anundsen hadde forklart seg bedre og med større ydmykhet enn tidligere under debatten tirsdag.

- Det som statsråden har sagt i dag, er annerledes enn det han har sagt tidligere. Jeg har hørt på Anundsen med stor velvillighet i de andre sammenhengene, sa Kolberg og viste til at Anundsen tirsdag brukte ordet læring om utviklingen i asylbarnsaken.

(Dagbladet): I ettermiddag møtes de parlamentariske lederne på Stortinget igjen for å drøfte muligheten for et kompromissforslag om flyktningsituasjonen i Syria og i Middelhavet.

En samlet opposisjon krever at Norge tar imot 10.000 nye kvoteflyktninger fra Syria de neste to åra. Regjeringspartiene vil heller hjelpe flyktningene i nærområdene.

- Nå må vi først møtes og diskutere dette skikkelig, men Frp’s utgangspunkt er at vi skal få mest mulig igjen for pengene, og det gjør vi i nærområdene, sier Frp’s parlamentariske leder Harald T. Nesvik til Dagbladet.

Frp’s landsmøte var helt klare på at de sier nei til 10 000 syriske kvoteflyktninger til Norge.

Ikke i budsjett

Det er lagt opp til at diskusjonene holdes på siden av forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett, hvor det ikke er satt av penger til nye kvoteflyktninger fra Syria. I stedet økes midlene til Syria og nærområdene med 250 millioner kroner til totalt 1 milliard kroner.

Dette er tredje gang partiene møtes for å diskutere et mulig kompromiss, men de har ennå ikke kommet til enighet.

– Jeg tror det er viktig at vi ikke bare gjør dette til et politisk spill. Vi kommer til å legge en del ideer på bordet, og så håper vi at regjeringen hører på dem, sier Venstre-leder Trine Skei Grande på vei inn til møtet.

- Viktig med forlik

Jonas Gahr Støre (Ap) tror de vil klare å komme fram til noe konkret på forhandlingsmøtet i dag.

– Men om dette blir det siste møtet, er en annen sak. Jeg mener det er viktig med et forlik, og det kommer nok til å ta noe tid. Arbeiderpartiets landsmøte, og flertallet på Stortinget, mener at vi bør ta imot 10 000 kvoteflyktninger, men så må vi finne en ordentlig form på det.

SV-leder Audun Lysbakken vil imidlertid stå hardt på 10 000.

– Min klare forventning er at de partiene som deler standpunktet om 10 000 flyktninger, er villige til å stå på dette. Vårt utgangspunkt er at regjeringen må forholde seg til flertallet, dette må ikke koke bort i et politisk spill.

(Dagbladet): Statsmeteorolog Siri Wiberg Horjen (41) har meldt været for NRK siden 2004.

Gjennom utallige nyhetssendinger har telemarkskvinnen gitt seerne de siste værprognosene – da med sin naturlige blonde manke.

For kort tid siden dukket hun imidlertid opp foran værkartet med en frisyre av langt mer fargerik karakter.

Fra blondt til rosa og lilla

Håret hadde nemlig gått fra blondt til rosa.

Så – ikke lenge etterpå – var rosafargen byttet ut med lyselilla.

- Det ligger ikke noe spesielt bak det, det er en helt uskyldig greie, sier meteorologen på telefon til Dagbladet.

Hun forklarer at fargeendringen var planlagt.

- Jeg har hatt lyst til det en liten stund, men så visste jeg ikke om jeg turte – siden jeg tross alt jobber for statskanalen. Til slutt gjorde jeg det bare, sier hun og ler.

- NRKs nyhetssendinger har et ganske formelt uttrykk, har du fått noen reaksjoner internt?

- Noen sperrer jo opp øynene, andre sier at jeg er tøff. Men det har vært utelukkende positivt, så det har ikke vært et problem, sier Wiberg Horjen.

Glansvask

Statsmeteorologen presiserer at hårfargen er av typen glansvask, altså den mildeste formen som finnes på markedet.

I motsetning til «vanlig» hårfarge legger denne seg utenpå håret, og forsvinner gradvis etter vask.

- Kommer det flere farger?

- Nei, jeg hadde ikke tenkt til det. Vi får se, sier 41-åringen.

Sjef for «Dagsrevyen», Solveig Tvedt, opplyser til Dagbladet at hår-endringen er uproblematisk.

- Innafor det vi tåler

- Det er litt forskjell på rollene her, og værmelderne har litt friere rammer enn de andre programlederne. Jeg tenker at dette er innafor det vi tåler, sier hun og legger til:

- Vi har heller ikke fått noen negative kommentarer på det fra publikum.

Det er ikke første gang noen i statskanalen har dukket opp med en fargesprakende hårsveis.

P3-morgens Silje Nordnes hadde lilla hår i flere måneder – etter at hun gikk med på å endre det for å samle inn penger til fjorårets tv-aksjon.

(Dagbladet): – Konstantin er mye i  sosiale medier. Han liker å pynte seg og ta bilder.

Lagkamerat Fredrik Petersen bare flirer til Expressen når han får spørsmål om Konstantin Igropulos bilde på Instagram. Den russiske håndballspilleren tok det helt ut etter Füsche Berlin hadde sikret seieren i EHF-cupen etter å ha beseiret Hamburg i finalen.

Nakenbilde

I garderoben kledde han seg naken, plasserte pokalen mellom beina og ba en lagkamerat forevige øyeblikket.  Og etterpå delte han det selvfølgelig på sosiale medier. 

- Unnskyld, men en gang i året må jeg legge ut et nakenbilde. Det her blir en bra tradisjon, skrev russeren og la til:

- Tillat meg å presentere vinneren av EHF-cupen.

Perfekt avslutning

Kanskje var årets bilde spesielt for Igropulo. Russeren får nemlig ikke fortsette i Füsche Berlin, og cupfinalen var hans siste kamp i klubben.

Lagkamerat Fredrik Petersen unnet russeren gledesscenene:

- Han hadde en liknende bilde da vi vant cupen i fjor. Bare med et annet trofe. Konstantin fikk ikke nye kontrakt med klubben, men dette var en perfekt avslutning. Han var glad, sier Petersen til Expressen.