bilindustrien

(Dagbladet): Forskere ved Universitetet i Agder har for første gang påvist bakterien Borrelia miyamotoi i norsk flått.

I en studie som ble publisert i Sence Direct i dag, skriver forskerne at bakterien ble påvist i flått på alle steder de lette.

– Dette indikerer at det er en stor utbredelse av bakterien i hele Sør-Norge, konkuderer de.

- Kan være farlig

Som navnet tilsier tilhører bakterien Borrelia miyamotoi borreliafamilien. Men den gir ikke borreliose, som den mer kjente bakterien Borrelia burgdorferi kan gi.

Derimot er denne bakterien næmere beslektet med en annen Borrelia-gruppe som kan forårsake noe som kalles tilbakefallsfeber – en infeksjon som gir blodforgiftning med tilbakevendende feberanfall, ifølge Store norske leksikon.

– Tilbakefallsfeber kan være farlig og i verste fall føre til dødsfall, sier flåttforsker Vivian Kjelland, som står bak den nye studien.

- En mellomtype

Hun forteller at borrelia-bakterier tradisjonelt deles i to hovedgrupper.

Den ene gruppa inkluderer de Borrelia-typene som kan forårsake Lyme borreliose, som vi kjenner fra før i Norge, og bæres av såkalte harde flått, som for eksempel norsk skogsflått.

– Mange har sikkert observert at disse flåttene kan være vanskelige å ta knekken på fordi de er beskyttet av et hardt ryggskjold, tilsvarende det man ser hos biller. Disse «harde flåttene» bruker flere dager på å suge seg fulle av blod, og det er vist at det tar omtrent et døgn før den vil kunne overføre borrelia-bakterier til et menneske, sier Kjelland.

Den andre hovedgruppen av borrelia-bakterier, som kan gi tilbakefallsfeber hos mennesker, finner man hos såkalt myke flått.

– De mangler dette harde ryggskjoldet. Disse flåttene suger vanligvis blod i bare noen få minutter eller timer, og det er vist at enkelte bakterie-typer kan overføres svært kjapt, faktisk i løpet av få minutter, forteller Kjelland.

Men det at forskerne i Agder nå har påvist en bakterie som kan gi tilbakefallsfeber – betyr ikke at de også har funnet såkalt myk flått i norsk natur. For det finnes også en tredje Borrelia-type, en mellomtype, forklarer Kjelland.

– Bakterien vi nå har oppdaget er en mellomtype av de to hovedgruppene. Den er genetisk nærmere beslektet de Borrelia-typene som forårsaker tilbakefallsfeber, men finnes hos hard flått, sier hun.

Ikke rapportert om dødsfall

- Vet dere hvor lang tid det tar for at bakterien da overføres til mennesker?

– Nei. Vi vet heller ikke om denne Borrelia-typen gir et mildere sykdomsforløp enn de som overføres med myke flått, sier Kjelland.

Bakterien Borrelia miyamotoi ble først påvist i Japan i 1995. I tida etter er det påvist at mennesker kan bli syke etter smitte, men det er ikke rapportert om dødsfall som følge av smitten, opplyser Kjelland.

– De seineste åra har bakterien også blitt påvist i flere europeiske land, som blant annet Sverige og Danmark. Men det er en lav prosent av flått som bærer bakterien, i alle europeiske land, sier Kjelland.

Utbredt

Ifølge den nye norske studien, er det samme tilfellet her til lands.

– I studien viser vi til fire steder langs Agderkysten der vi har påvist Borrelia miyamotoi i flåtten. Her er bare rundt halvannen prosent av flåtten smitta, så det er ikke noe masse flått bærer med seg. Men vi har påvist bakterien hos flått på alle steder vi har sett – også på Østlandet, sier Kjelland.

- Vi synes det er merkelig at bakterien er så utbredt, når det er så lite av den i flåtten. Hvorfor det er slik, vet vi ikke, fortsetter hun.

- Vet lite om sykdomsbildet

Selv om bare en liten andel av flåtten bærer bakterien i Norge, mener forskeren at det er viktig å informere om dens eksistens.

– Jeg mener det er viktig at informasjon om at den er vidt utbredt blir kjent slik at helsepersonell kjenner til at infeksjon med denne er en mulighet, sier Kjelland.

Hun forteller at det ikke finnes noen store studier på sykdomsbildet ved Borrelia miyamotoi-infeksjon.

– Registrering av symptomer er basert på enkelttilfeller, men influensalignende symptomer og tilbakefallsfeber – som vil si minst to runder med feber med feberfrie intervaller – ser ut til å være vanlig. I tillegg er det hos pasienter med nedsatt immunforsvar sett alvorlig sykdom som hjernehinnebetennelse, sier hun.

En eventuell infeksjon kan behandles med antibiotika.

(Dagbladet): Nord-Korea opplyste i helga at landet hadde gjennomført en vellykket rakettskyting.

- Det er foretatt en undersjøisk testutskyting av en kraftig, ballistisk rakett. Raketten er utviklet på personlig initiativ fra «den store lederen» Kim Jong-un, opplyste det statlige nyhetsbyrået KCNA.

Det sørkoreanske forsvaret frykter at Nord-Korea innen få år vil ha utviklet ferdig våpenet og ber landet om å stanse utviklingen.

- Sør-Korea vil bryte kjeden av provokasjoner ved å reagere nådeløst. Å sanksjonere provokasjoner er en ordre fra folket. Vårt forsvar er godt forberedt og vil sørge for at folk skal kunne leve et liv i fred og ro, sier den sørkoreanske forsvarsministeren mandag, ifølge nyhetsbyrået Yonhap.

- En duell

Prøveskytingen skjedde dagen etter at nordkoreanske myndigheter avviste amerikanske påstander om at landets romforskning egentlig er et forkledd rakettprogram.

- Det er ingen tvil at prøveskytingen vil påvirke i negativ retning. Samtidig er ikke dette noe nytt. Det er bare en fortsettelse i en allerede svært negativ spiral, sier Geir Helgesen, direktør ved Nordisk institutt for Asia-studier (NIAS), til Dagbladet.

Han mener man glemmer at det foregår et psykologisk, militært spill. 

- Nord-Korea vet at det er en mulighet for at regimet blir fjernet med makt. Det er derfor de gjør som de gjør. Blir de kritisert av Sør-Korea, FN eller USA, så fyrer de av et missil ut i havet for å manifistere at «vi er selvstendige, og vi kan forsvare oss selv». Nord-Korea er redde for at noen skal finne på å peke på en militær løsning. Derfor oppruster de, selv om de ikke har råd til det, fordi de vet at de er den svake parten, sier Helgesen.

Han tror imidlertid ikke denne prøveskytingen vil eskalere den spente situasjonen mellom nord og sør.

- Begge sider er verdensmestre i å balansere på randen av sammenbrudd, og de er begge topptrent i dette spillet. De vet nøyaktig hvor grensen går. Noen ganger går de over grensen, men det fører ikke til at den andre svarer. De holder seg på matta, sier Helgesen.

- Et selvmordsprosjekt

Amerikanske eksperter konkluderte nylig i en rapport med at Nord-Korea i verste fall vil kunne ha 100 atomvåpen i 2020.ord-Korea gjennomførte atomprøvesprengninger både i 2006, 2009 og 2013, og landet har i tillegg et stort program for utvikling av nye langtrekkende raketter som kan utstyres med atomstridshode.

- Når vi fokuserer på Nord-Koreas missilprogram, så glemmer vi at landene omkring har langt mer avanserte våpen. Selv om Nord-Korea skulle kunne treffe et mål i Japan eller USA, vil det være et selvmordsprosjekt å trykke på knappen, sier Helgesen.

- Nord-Korea har signalisert overfor USA at de gjerne vil undertegne en fredsavtalen, men USA på sin side vil ikke belønne dårlig oppførsel, og går derfor ikke inn i forhandlinger. Spørsmålet er om dette er en klok politikk. Det fastholder fiendeforholdet og frykten for krig. Samtidig kan USA bruke fiendeforholdet til å begrunne at de må bygge sine stridskrefter i området, sier Helgesen.

Han mener imidlertid det ikke det er noen sjanse for at konflikten eskalerer og at det ender opp i en krig.

- Ingen har interesse av det. Alle vet at konsekvensene ville være så dramatiske, og at hele verdensfreden ville stå på spill. Et krigsutbrudd vil plassere USA på en den ene siden og Kina på den andre. Det er alle veldig klar over, inkludert Nord-Korea og Sør-Korea, sier Helgesen.

(Dagbladet): Forholdet mellom Kanye West og hans eks Amber Rose er på frysepunktet, og har vært der lenge. 

Rose har blant annet gitt Kardashian/Jenner-søstrene i glatte ordelag på Twitter, og fått passet påskrevet i retur. Selvsagt i en svært offentlig ordveksling. 

Rapper, modell og DJ Rose tar nå feiden til et nytt nivå med å angripe Kanye Wests kunstneriske integritet, og det fra scenekanten foran åpent kamera.

- Lager ikke egne låter

Under en opptreden på Los Angeles Supper Club hevder hun at West ikke lager sine egne låter.

- Slutt å spill sanger av typer jeg pleide å ligge med, sa hun idet en Kanye West låt lød over høytalerne.

- Stopp. Stopp. La oss heller spille en låt av han som skriver de sangene: Travi$ Scott. Det er han som skriver sangene til han andre fyren, sa Rose ifølge Huffington Post og siktet til artisten som hamret over anlegget: Kanye West. 

Det har lenge versert rykter om at Kanye West hyrer skyggeskribenter til sine låter, og at han hanker inn unge musikktalenter til å hjelpe ham lage hitlåtene sine. 

Travi$ Scott er en 23 år gammel rapper og produsent fra Houston. 

Instagram-kommentar

Rose la ut et bilde på Instagram dagen derpå, og antydet at fyllenervene sto temmelig høyt i kurs, uten at det virka å påvirke humøret hennes nevneverdig.

Kanye West eller hans management har foreløpig ikke kommentert utspillet. Men det kan være verdt sin ventetid i gull.

Forrige gang West åpna munnen om sin eks Amber Rose var det for å si at han måtte «dusje 30 ganger før han fikk ligge med Kim Kardashian», utelukkende fordi han tidligere hadde ligget med Rose. 

• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet): Britiske Tom Washington fra Grimsby skulle på ferie til Mallorca sammen med kompisgjengen, da episoden som nå skaper overskrifter verden over fant sted.

For selv om hovedpersonen selv kaller det hele en spøk, er han utestengt på livstid av lavprisselskapet Jet2.com, skriver Grimsby Telegraph.

Ledelsen i flyselskapet kaller Washingtons oppførsel «motbydelig», og at fordi de flyr mange barnefamilier ikke kan godta slik oppførsel.

Kledde seg ut

Washington på sin side, forteller at stemningen var god da han sammen med sine 22 venner gikk om bord i flyet på East Midlands Airport, utkledde som kvinnelige kabinansatte.

- Vi sto opp tidlig for å sminke oss og ordne håret, så vi så ut som presentable damer, sier han.

- Vi var alle glade og edru, og da vi gikk om bord ble vi møtt av latter fra de aller fleste – både fra ansatte og andre passasjerer.

Da de kabinansatte startet gjennomgangen av sikkerhetsprosedyrene, reiste Washington seg, etter sigende fordi jakka hans var trang.

I stedet for å sette seg igjen skal han ha begynt å «hjelpe» de ansatte, ved å peke på nødutgangene med et ikke navngitt sexleketøy.

Pinocchio-tatovering

- Det var noen eldre menn om bord som begynte å le. Da kameratene mine fortalte at jeg hadde en tatovering av Pinocchio, så viste jeg den fram, sier 22-åringen.

Men ifølge Mirror Online synes ikke alle om bord det var like morsomt å se Disneys versjon av den velkjente figuren tatovert fra rett over bukselinningen og nedover.

Midt under seansen skal kabinsjefen ha grepet inn og stoppet stuntet til Washington.

Deretter fikk han beskjed om at han ikke ville få være med på flyet tilbake når ferien var over.

Utestengt på livstid

Jet2.com skal  ha meldt fra om episoden til politiet i Leicestershire skriver Grimsby Telegraph, men politiet kan ifølge avisa ikke bekrefte dette.

- Vi frakter millioner av familier hvert år, og en så motbydelig oppførsel, tolererer vi ikke, sier konsernsjef i Jet2.com, Steve Heapy.

Han forteller at selskapet er stolte av å gi passasjerene en god opplevelse på deres flyginger, og at de vil iverksette tiltak overfor alle som forstyrrer deres passasjerer og mannskap.

«Jet2.com har utestengt Tom Washington fra Grimsby på livstid, etter uanstendig oppførsel overfor kabinpersonalet på en flight til Mallorca 1. mai.», lyder en uttalelse fra flyselskapet.

For å få Washington hjem igjen, skal kompisen skal ha spleiset på billett hos et annet flyselskap.

Trøbbelmakere

Det er mange eksempler på høylytte passasjerer får trøbbel etter uønsket oppførsel om bord i fly.

Tidligere i år valgte kanadisk politi å storme flyet da en full 29-åring stjal megafonen om bord.

Mens en 23 år gammel full tobarnsfar ble i vinter dømt til å betale ekstra overnattingen for medpassasjerene og drivstoff for flyturen, da flyet snudde etter at mannen truet med å få flyet ned på bakken fordi han mente besetningen hadde stjålet lommeboka hans.

Irritasjon i lufta

Om du hadde latt deg irritere av Pinocchio-episoden, eller ikke: I en ny undersøkelse Respons analyse har gjennomført for reisebyrået Ticket, kommer det fram hva som irriterer oss mest når vi er ute og flyr.

Undersøkelsen viser at 87 prosent irriterer seg over folk som dytter eller sparker i seteryggen, mens 80 prosent av oss synes det er irriterende med berusede  medpassasjerer:

Irritasjonstoppen:
1. Passasjerer som dytter eller sparker i seteryggen – 87 prosent.
2. Berusede passasjerer – 80 prosent.
3. Passasjerer som spiller spill med lyden på – 67 prosent.
4. Veldig forkjølede passasjerer – 65 prosent.
5. Barn som hyler og gråter – 63 prosent.
6. Passasjerer som tar av seg skoene og lukter fotsvette – 62 prosent.
7. At passasjeren foran legger ned seteryggen – 59 prosent.
8. At passasjeren ved siden av deg skal forbi og klatrer over deg stadig vekk – 59 prosent.
9. At personen ved siden av deg okkuperer armlenet – 53 prosent.
10. Passasjerer som snakker og ler høyt – 51 prosent.

(Dagbladet): Regjeringspartiene og samarbeidspartiene KrF og Venstre holdt en felles pressekonferanse ved spor 15 og 16 på Oslo S klokka 16.30, hvor de fortalte om reformen, som har fått navnet «På rett spor».

Til stede er samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp), sammen med Høyres Linda Helleland, Hans Fredrik Grøvan (KrF) og Abid Q. Raja (V) fra Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

- Dette er en gledens dag for alle som er glad i tog, sier Linda Helland.

Politikerne sier at de med denne nye reformen vil samle ansvaret for jernbanen på enn bedre måte enn i dag.

- Flytoget får andre ruter

Det er omfattende endringer som legges fram:

• Jernbaneverket deles i et jernbanedirektorat og et infrastrukturforetak.
• Konkurranseutsetting av alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver.
• Rom Eiendom overføres i sin helhet til infrastrukturforetaket.
• NSB videreføres som et samlet transportselskap.
• Det åpnes for mer konkurranse om å drive persontogtrafikk, og flytoget skal delta i konkurransen.
• Det legges til rette for at alle togselskaper får lik tilgang til togvedlikehold og rullende materiell-
• Det innføres brukerbetaling/kjøreavgift for jernbaneskinnene pluss tilleggstjenester.
• Det åpnes for at Flytoget skal konkurrere om trafikkpakker otover tilbringertjenesten til Oslo Lufthavn.

Ett av målene er å gi et best mulig togtilbud for de reisende og et godt tilbud til godsnæringen, ifølge Helleland.

- De norske erfaringene med konkurranse er veldig gode, sier hun.

Et annet mål er at flytoget skal kunne kjøre andre ruter. Staten skal fortsatt ha ansvaret, sier Helleland.

Konkurranse

- Vi må få mer tog ut av de milliardene vi bruker på tog, sier hun.

Videre forteller hun at konkurranse vil bli innført.

- Konkurranse skal innføres gradvis og etter nøye vurderinger om hva det er det skal konkurreres om.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) sier at det har manglet på evne og vilje til handling.

- Vi ønsker en helhetlig organisering, i tillegg til ny organisering er det behov for mer midler til jernbane, sier Grøvan.

- Jernbane for framtida

Abid Q. Raja (V) sier at de ønsker å opprette et jernbanedirektorat, og et infrastrukturforetak for jernbanen. Foretaket skal ha ansvar for vedlikehold og drift, og blir et statlig foretak, opplyser han.

- Dette er en jernbane for framtida, sier han.

- Vi er nødt til å tenke 30, 40, 50 år fram i tid, fortsetter han.

«Helhetlig» reform

Ifølge Raja er de fire partiene enige om «en helhetlig jernbanereform».

– Vi i Venstre er godt fornøyd med det vi presenterer i dag med KrF og regjeringspartiene, sa han til NTB tidligere i dag.

Regjeringen vil seinere legge fram en stortingsmelding om reformen som vil bli sendt ut på høring.

Forhandlinger

Det har pågått forhandlinger mellom de borgerlige partiene de siste ukene. Opprinnelig var planen at reformen skulle legges fram for Stortinget før påske.

Mandag formiddag holdt de borgerlige partiene kortene tett inntil brystet. Tausheten ble forklart med at planene er klassifisert som innsideinformasjon fram til pressekonferansen.

NSBs rolle endres

I mars varslet statsminister Erna Solberg (H) at reformen vil bety slutten på NSBs monopol. Samtidig understreket hun tydelig at det ikke er aktuelt å legge ned statsbedriften.

– NSB skal ikke avvikles. NSB skal bli bedre, sa hun under et møte i Hordaland Høyre.

Ifølge Aftenposten har det de siste ukene vært flere møter mellom NSB og Samferdselsdepartementet.

(Dagbladet): – Det er avgjørende å sikre oppfølgingen av disse barna og omsorgspersonene deres. Barnehusene sitter på unik kompetanse, da må vi sørge for at de har kapasitet til å gjøre jobben sin, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef Norge.

Dagbladets kartlegging av barn som blir etterlatt etter partnerdrap har avdekket at oppfølgingen barna har fått og får både er variabel og uforutsigbar. Det finnes lite forskning og ingen retningslinjer for hvordan barn som mister mor eller far på denne måten skal følges opp eller ivaretas.

Helseminister Bent Høie har innrømmet overfor Dagbladet at oppfølgingen av disse barna er mangelfull. Nå står den i fare for å bli enda dårligere.

Avhør med oppfølging

Noen av de etterlatte barna har siden 2007 blitt sluset gjennom et unikt system: Dersom politiet velger å avhøre dem i forbindelse med straffesaken, skjer det på et av landets ti statlige barnehus. Etter avhøret foretas det en vurdering av barnets psykiske helsetilstand, som kan utløse videre oppfølging— enten i barnets kommune eller på Statens barnehus. Barnehusene skal i disse tilfellene også følge opp barnas omsorgspersoner.

- Barnehusene har både kompetansen og et unikt utgangspunkt: I og med at alle avhør av barn foretas der, er Barnehuset den eneste instansen mange av disse barna må innom, sier Stokkereit i Unicef.

I 2013 deltok han i ei arbeidsgruppe nedsatt av Politidirektoratet for å utvikle felles regelverk/retningslinjer og sikre enhetlig behandling og kvalitet i Barnehusene. Nå er han bekymret for om Barnehusene vil makte å oppfylle sitt mandat. Den bekymringen deler han med flere, deriblant Grete Lien Metlid, leder for Oslo politidistrikts seksjon for volds- og seksualforbrytelser:

- Vi bruker Barnehusene i Oslo i alle saker der barn skal avhøres. Vi er veldig fornøyde med det arbeidet de gjør, de har høy kompetanse. Men Barnehusenes kapasitet er sprengt, det er helt opplagt at de må få økte ressurser nå som politiet også får et større og mer omfattende ansvar for avhør av barn og sårbare personer, sier Metlid.

D-dag for Barnehusene

Årsaken til politilederen og Unicefs bekymring er paradoksalt nok en foreslått lovendring som skal bedre barns rettssikkerhet.

- Vi er veldig glade for forslaget om endring av straffeprosessloven, som innebærer at avhør av mange flere barn og særlig sårbare voksne, skal foretas av politiet på barnehusene. Samtidig er det svært bekymringsfullt dersom det ikke følger ressurser med den åpenbart kraftige økningen i antall saker, sier leder ved Barnehuset i Oslo, Astrid Johanne Pettersen.

Forslaget behandles i Stortinget i morgen, tirsdag. Klokka 10.00 offentliggjøres også revidert nasjonalbudsjett. Hvem som får penger er fortsatt en hemmelighet.

- Det ligger flere oppgaver i vårt mandat, som oppfølging og behandling av barna og rådgiving overfor hjelpeapparatet og privatpersoner, men førsteprioritet må alltid være avhørene. Lovendringen vil dessverre kunne føre til enda mindre tid til å sikre oppfølging og behandling. Dette er kritisk. Barnehusenes samfunnsoppgave er å sikre helhetsperspektivet for ivaretagelse av de utsatte ungene, ikke bare fasilitere avhør.

Flere barn bør få snakke

Politileder Grete Lien Metlid hadde avhør av barn som spesialfelt, da hun jobbet som etterforsker.

Hun er opptatt av hvor viktig det er å snakke med barna om det som har skjedd, både for deres del og av hensyn til etterforskningen:

- Barna som er til stede ved partnerdrap, er viktige vitner. Noen har helt avgjørende informasjon, særlig i saker der det bare er dem som kan fortelle oss hva som har skjedd. Men kanskje bør vi sikre at alle etterlatte barn etter partnerdrap, også de som ikke blir avhørt, følges opp ved Barnehusene, sier Metlid, og fortsetter:

- Ei jente fortalte under det første avhøret at hun ikke hadde sett eller hørt noe. Bare ligget i senga si og sovet. Men noen dager senere ringte de fra barnevernet og fortalte at hun hadde begynt å fortelle mer. Under det andre avhøret fortalte hun meg at hun hadde sett drapet fra rommet sitt, med døren på gløtt.

Kraftig økning

I fjor hadde Barnehuset i Oslo totalt 870 saker. De første fire månedene i år hadde de 411.

- Vi har svært liten kapasitet, men har satt i gang noen tiltak som gjør at vi akkurat klarer å ta unna nok saker og ikke være en propp i systemet, sier leder Astrid Pettersen, som bekrefter Unicef og Metlids uttalelser om at kapasiteten er på bristepunktet.

De ti barnehusene fikk til sammen 10 millioner kroner i forbindelse med budsjettforhandlingene for 2015. Politidirektoratet ønsker ikke å kommentere at Barnehusets leder i Oslo, lederen for volds- og seksualforbrytelser og Unicef likevel er bekymret for ressurssituasjonen:

- Vi avventer med å kommentere til vi har sett hva som kommer i revidert budsjett, skriver pressevakta i en e-post til Dagbladet.

- Det er riktig at det ble bevilget 10 millioner ekstra etter budsjettforhandlingene i Stortinget. Men utgangspunktet var en bevilgning i tråd med tallene for 2013, til tross for en økning i antall saker i 2014 på 40 %. Så de 10 millionene ekstra var ikke nok til å dekke det faktiske behovet, mener Stokkereit i Unicef.

- Bevilgningene til Barnehusene må økes i tråd med forventet og reell økning i saker med vold og overgrep mot barn. Det har ikke skjedd, men når revidert nasjonalbudsjett legges fram, forventer vi at Barnehusene får en økt bevilgning, sier han.

- Dersom dette ikke skjer, vil resultatet være at barn ikke får den oppfølgingen de både har krav på og behov for.

Forskere ved Manchester Museum og universitetet i Manchester har undersøkt 800 eldgamle mumier av dyr som katter, fugler og krokodiller ved hjelp av røntgen og CT-maskiner.

Rundt en tredel inneholdt hele dyr, en tredel inneholdt deler av dyr, mens resten har vært uten dyr, melder BBC.

Noen av byltene var i stedet fylt med gjørme, pinner og halmstrå. Noen inneholdt også eggeskall og fjær.Mumier av dyr var populære offergaver til gudene. Forskerne tror årsaken til de tomme mumiene kommer av ubalanse i tilbud og etterspørsel.

Forskerne tror imidlertid ikke at de tomme mumiene var lureri, men at pilegrimer kan ha visst om at byltene de kjøpte ikke inneholdt dyr eller var fylt av andre ting.

Det kunne være nok med at innholdet var knyttet til dyr, slik som eggeskall og reder, forklarer egyptolog Lidija McKnight ved universitetet i Manchester til kanalen.

- De brukte alt de kunne finne. Og ofte inneholdt ikke de vakreste innpakkede mumiene dyrerester, sier hun.

(©NTB)

(Dagbladet): Den australske skuespilleren Hugh Jackman satte ryktene i sving da han i mars la ut et bilde på sin Instagram-konto.

Bildet av hans velkjente Wolverine-klør, og teksten «Wolverine… One last time» kunne tyde på at hans tid som superhelten er over.

Slutt i 2017

I et intervju på The Dr. Oz-show nylig, bekrefta han det mange nok har tenkt, skriver blant andre comicbook.com.

- Dette blir min siste gang, og det føles som tida er inne, sier han i intervjuet, ifølge Time.com, og sikter til den kommende Wolverine-filmen.

Wolverine, en mutant med klør som blant annet har helbredende evner, er en av de mange superheltene i tegneserieforlaget Marvels univers.

17 år

Jackman har allerede spilt karakteren i hele syv filmer, første gang i 2000. Han innrømmer at han aldri hadde trodd at det skulle gå så mange år.

- La oss være ærlige. 17 år. Jeg hadde aldri i en million år trodd det skulle vare så lenge, sier han ifølge The Huffington Post.

Det har blitt spekulert i om Jackman dukker opp i den kommende superhelt-filmen «X-Men: Apocalypse» som er planlagt å komme i 2016, men det har skuespilleren foreløpig ikke kommentert. Gjør han derimot det, kommer han til å holde rekorden for ledende superhelter på film, ifølge Entertainment Weekly.

Den tredje Wolverine-filmen skal etter planen komme i 2017.