Archive for April 14th, 2015

- NRK har klippet det feil. Det er uheldig og jeg føler meg misforstått


(Dagbladet): Pål Enger sier til Dagbladet i kveld at han ikke har innrømmet at han står bak ranet av gullsmedforretningen David-Andersen i 2003 under inspillingen av programmet Trygdekontoret.

- Det ranet er ikke foreldet. Så om jeg hadde stått bak det, ville jeg aldri innrømmet det, sier Enger når Dagbladet møter ham i Oslo i kveld.

- Klippet feil

Enger forteller at han har sett noe av programmet som vises på NRK i kveld, og han sier at han opplever at uttalelsene hans har blitt klippet ut av sin opprinnelige kontekst.

- Synes du selv at det virker som du i programmet innrømmer ranet fra 2003?

- Ja, av de fem minuttene jeg har sett, så virker det sånn. NRK har klippet det feil. Det er uheldig og jeg føler meg misforstått, sier Enger.

- Hva vil du gjøre med det?

- Jeg ønsker å dementere det.

- Vi har ikke klippet

NRKs underholdningsredaktør Charlo Halvorsen har følgende kommentar til Engers påstand om at uttalelsene hans er blitt klippet ut av sin opprinnelige kontekst:

- Ikke noe annet enn at vi synes det er dumt om noen føler seg dårlig behandlet, men vi har ikke klippet noe ut eller inn av akkurat det temaet det her er snakk om. Det kan hende han har en annen formening om det når han har sett hele programmet, sier Halvorsen til Dagbladet.

Innbrudd i 1997

Dagbladet snakket også tidligere i dag med Enger. Også da nektet han for å ha innrømmet ranet i 2003.

- Det er ikke riktig at jeg har tilstått å ha ranet en av butikkene til gullsmed David-Andersen i 2003. Det er det reneste vås. Og jeg har selvfølgelig aldri sagt det, sa Pål Enger, som nå forsøker å livnære seg som kunstmaler.

- Jeg blir spurt om «brekk» hos David-Andersen. Det jeg svarer er at ja, det var jeg den eneste som var i stand til å gjøre på den tiden. Men det jeg svarer på er ikke ranet i 2003, men et innbrudd hos David-Andersen i 1997. Jeg er ikke dømt for det, og det tyveriet er uansett foreldet, sa Enger.

Leder for seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Einar Aas sier til Dagbladet i kveld at politiet vil se på gullsmedranet fra 2003 på nytt.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

Raser mot «Luksusfellen»-kritikk:- Så uforskammet og feil at jeg ikke har ord

(Dagbladet): I en artikkel publisert i Dagbladet tirsdag morgen går blant andre psykolog Willy-Tore Mørch går hardt ut mot såkalt «hjelpe-tv».

Mørch mener nemlig at programmer som blant annet «Bertrands metode», «Slankekrigen», «Luksusfellen» og «Hellstrøm rydder opp», er «overfladiske konsepter, og at det gir et forvrengt bilde av virkeligheten og produseres bare for god butikk.»

Disse utsagnene får «Luksusfellen»-ekspert Christian Vennerød til å tenne på alle plugger:

- Å si at Norge ikke trenger hjelpeprogram som «Luksusfellen», er å spytte på dem som får vår hjelp. De ville med tilnærmet hundre prosent sikkerhet ikke fått så god hjelp noe annet sted. Når Mørch sier at dette er «unødvendig», viser det at han ikke har anelse om hvor alvorlige problemer deltagerne har, sier Vennerød til Dagbladet.

- En kvakksalver

Mørch forklarte til Dagbladet «at det er trist hvordan kanalene misbruker folk som burde hatt en eller annen form for bistand – utenfor tv-ruta». Vennerød mener at Mørch ikke forstår nok om problemets dybde, og heller ikke nok om hva som skal til for å løse det.

- Mørch fremstår som en kvakksalver. Særlig hvis han mener at han og hans psykologiske kolleger kunne løst deltagernes økonomisk-juridiske problemer. Mørch uttaler seg rett og slett om noe han ikke har greie på.

Fra 2009 har Vennerød vært medøkonom i TV3-programmet som hjelper ukjente mennesker ut av økonomiske kniper. Han har sett uttallige tunge skjebner som ved hjelp av ekspertene i programmet har fått et positivt utfall.

Derfor er han også sikker i sin sak:  

- At Mørch ikke forstår at «Luksusfellen» gir deltagerne en hjelp som ellers er umulig å få i Norge, viser at hans kritikk mangler rot i virkeligheten. Dette handler om reelle problemer, som ikke lar seg løse noen andre steder. Det finnes selvfølgelig noen få, andre kompetente miljøer som kan hjelpe, men de koster så mye at det er umulig for 95 prosent av nordmenn å bruke dem. For deltagerne i «Luksusfellen» er det helt umulig.

- Enormt bomskudd

Han påpeker også at drivkraften bak «Luksusfellen»-teamet er idealisme og gleden ved å hjelpe mennesker i en tøff situasjon.

- De kan nok være deprimerte, men depresjonen har en økonomisk og juridisk årsak. Når vi løser det økonomiske problemet, løser vi det grunnleggende problemet, sier Vennerød.

I artikkelen får Mørch også støtte av psykologkollega John Petter Fagerhaug, som mener at man «i verste fall kan bli deprimert og få sosial angst», og at «det er en mental risikosport». 

TV3 har understrekt at de legger stor vekt på å gjøre en grundig castingprosess både når det kommer til å velge ut caser og å følge dem opp underveis, blant annet ved at psykologer er involvert i prosessen.  

Hardt ut 

- Det er så uforskammet og feil at jeg ikke har ord. Vårt team jobber i ukesvis for å hjelpe disse personene, og hvis Mørch uforskammet nok later som om vi ikke tar psykologiske hensyn, så er dette et enormt bomskudd. Mange program blir aldri noe av, fordi vi mener at deltagerne ikke vil tåle belastningen det er å stå fram med sine problemer.
  
- Hvis Willy-Tore Mørch ved hjelp av artikkelen får folk til å ikke søke seg til «Luksusfellen», så hindrer ham dem i å finne en reell løsning på problemet, noe som er veldig alvorlig, sier Vennerød og avslutter:

- Jeg kan si at sjansen for at de ville fått et bedre liv av å gå i terapi hos Mørch, i stedet for å få hjelp av «Luksusfellen», er tilnærmet lik null.

- Tar ikke feil

Psykolog Willy-Tore Mørch avvsier de harde utfallene fra Vennerød:

- Psykolog John Petter Fagerhaug og jeg tar ikke feil i vår kritikk, sier han til Dagbladet.

- Vi er spesialister og har kunnskap om risikosituasjoner deltakerne i slike programmer utsettes for. Det samtykket det gir er ikke gyldig – fordi man ikke vet hva som vil skje. Husk, disse menneskene er under press, sier Mørch.

Dagbladet har tirsdag ettermiddag forsøkt å komme i kontakt med John Petter Fagerhaug, men har foreløpig ikke lykkes.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

Politiet: Vi vil ta opp hansken der man slapp den sist gang


(Dagbladet): Leder for seksjonen for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, Einar Aas sier til Dagbladet i kveld at påtalemyndighetene vurderer ranet av gullsmedforretningen David-Andersen i 2003, som innenfor foreldelsesfristen.

- Det er blitt vurdert i kveld som et grovt ran, der strafferammen er 12 år og foreldelsesfristen er femten år, sier Aas til Dagbladet.

Vurderingen er blitt gjort etter at den tidligere fotballspilleren og mestertyven Pål Enger på NRK Trygdekontoret i kveld ifølge VG innrømte å stå bak ranet.

- Risikerer pågripelse

- Vi har notert oss hva han sa, og påtalemyndighetene har vurdert dette til å være innenfor foreldelsesfristen. Vi tar nå en løpende vurdering av hva vi gjør, sier Aas.

Dagbladet snakket tidligere i kveld med strafferettsprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo, som sier at dersom politiet finner Engers innrømmelse troverdig risikerer han å bli pågrepet allerede i morgen.

- Det er ikke en fjern tankegang det. Det er det ikke, sier Einar Aas ved Oslo politidistrikt.

- Tar fram saken

- Men hva vi foretar oss og når, vil jeg ikke nærmere inn på nå, tilføyer han.

Han forteller at politiet nå vil ta fram ransaken fra 2003 «og se på alle sider av den».

- Vi vil ta opp hansken der man slapp den sist gang, sier han.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

Fanget i ett år: Har manglet både evne og vilje til å redde dem


(Dagbladet): En av verdens verste terrorgrupper kidnappet i fjor 276 skolejenter. Ett år seinere er 219 av dem fortsatt fanget.

Hvorfor har de ikke blitt reddet?

- Selv om Boko Haram nå er på vikende front, så kan det ta lang tid før en klarer å lokalisere større grupper av disse jentene. Det kan i beste fall ta lang tid før noen av dem blir funnet, sier Bøås til Dagbladet.

Ett år siden

De ble tatt i ly av mørket. 15. april kom islamistene til skolen i Chibok i staten Borno. Internatskolen hadde vært stengt i fire uker på grunn av den dårlige sikkerhetssituasjonen, men jentene var nå kalt tilbake for å ha en avsluttende eksamen i fysikk.

Så ble de tatt. En 18 år gammel jente, Godiya Isaiah, som seinere greide å rømme fra Boko Haram, sier skolejentene trodde det var soldater som kom. Og at de kom for å evakuere dem i sikkerhet.

– Da vi så de væpnede mennene trodde vi at det var soldater. De ba oss alle om å bli med og gå til porten, og vi gjorde som de sa, sier hun til Reuters.

Men, da mennene begynte å ransake skolens lagre og sette fyr på bygninger, forsto jentene at de ble kidnappet.

Nå er det ett år siden den natta jentene ble tatt. Og bare 57 av 276 skolejenter er reddet.

Hadde store områder

Boko Haram ble grunnlagt i 2002 i den samme staten som jentene ble kidnappet, i Borno, en av Nigerias fattigste delstater. Men da var de ikke en terrorgruppe.

De kalte seg «vestlig utdanning er synd» og var en sekt som ville opprette et kalifat med sharialover i Nigeria. Det var etter 2009, da lederen ble drept og myndighetene trodde at sekten var borte, at de ble gjenfødt som en av verdens farligste terrorgrupper.

Siden har de terrorisert befolkningen i Nord-Nigeria og tidvis kontrollert et område på størrelse med Belgia i de nordøstlige statene.

- Fra de 276 jentene ble tatt og fram til noen uker siden, hadde Boko Haram kontroll over ganske store områder. Nå har de mistet mye territoriell kontroll, selv om de fortsatt har noen fjerntliggende skogsområder mot grensa til Kamerun. I en av de siste byene som Boko Haram nå har blitt jaget ut av, så skal jentene ha blitt sett. Øyevitner har fortalt at Boko Haram tok jentene med seg da de forlot byen, sier Bøås til Dagbladet.

Historien om Boko Haram. Slik ble de en av verdens farligste islamistgrupper.

#BringBackOurGirls

Ifølge Amnesty International har terrorgruppa kidnappet minst 2000 kvinner og jenter de siste åra. 276 av dem, jentene fra Chibok, ble verdenskjent under kampanjen #BringBackOurGirls. Kjendiser verden over og Michelle Obama kastet seg på kampanjen, og stilte opp på sosiale medier med skilt med påskriften #BringBackOurGirls.

I Nigeria har personene bak kampanjen fortsatt med demonstrasjoner – hver eneste dag – siden jentene ble kidnappet.

- Nå har de igjen mobilisert for å få oppmerksomhet rundt ettårsdagen. Nigeria har vært litt ute av radaren til verdensmediene i mange år, men dette endret seg blant annet på grunn av disse jentene som ble kidnappet, sier religionshistoriker Gina Lende til Dagbladet.

Har blitt observert

Det er vanskelig å vite hvordan jentene egentlig har det, eller om alle har overlevd. Innimellom kommer det vitnesbyrd fra folk som har vært inne i Boko Harams områder, som mener å ha sett jentene. Nå nylig i en by islamistgruppa ble jaget ut av.

- Det skal ha vært en gruppe med rundt 50 av jentene. Andre av dem har blitt observert andre steder. Så det kan se ut som Boko Haram har delt dem opp i mindre grupper, i tillegg til at mange er giftet bort til islamister. Og da er de jo vanskelige å finne, sier Bøås til Dagbladet.  

Flere rapporter går ut på at jentene er tatt som slaver.

- Det er mye som tyder på at de ikke har tatt dem for å ha dem som sexslaver, men for å oppdra dem til det de mener er korrekt islamsk lære. Det betyr at de ikke nødvendigvis er utsatt for seksualisert vold og den type ting. Men at de skal oppdras til å bli rettroende kvinner som giftes bort til Boko Haram-medlemmer, sier Bøås til Dagbladet.

En ny president

Boko Haram har herjet i Nigeria i over fem år nå, siden de gjenoppsto. Bøås sier de nigerianske politikerne, og også presidenten, har vært for opptatt med å beskytte sine posisjoner og drive med et politisk spill – framfor å bli kvitt Boko Haram. Men nå har de startet en storoffensiv – og byttet president.

Eksdiktator Muhammadu Buhari (72) vant valget 31. mars i år.

- Vi har fått ny president som har gitt uttrykk for at han vil intensivere kampen mot Boko Haram. Det burde jo være mulig å finne disse jentene, ved hjelp av etterretning, sier Kjell Erik Øie, konstituert generalsekretær i Plan Norge til Dagbladet.

Det siste året har ikke den nigerianske regjeringen klart nettopp det.

- Jeg tror det har blitt gjort en hel del for å finne dem, både militære framstøt og forhandlinger. Men ingenting har ført fram og det har vært mye kritikk av regjeringa for hvor lite de har fått til. En sier ofte at det har manglet både på vilje og evne, når det kommer til den nigerianske regjeringen, sier religionshistoriker Lende til Dagbladet.

Les også:

Slik bidrar fredsnasjonen Norge til et ustabilt Vest-Afrika.

Se oversikten over verdens religiøse ekstremistgrupper.

Dagbladets avsløringer om Nigeria-båtene.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

Hashtag-aktivismen er fort glemt

Sosiale medier har brakt Kenya i fokus den siste tiden, og reaksjonene på angrepet på Universitetet i Garissa gjorde seg gjeldende på sosiale medier. Folk delte bildet av et levende lys mot svart bakgrunn, og med den enkle teksten «Kenya». Folk reagerte ikke bare på selve angrepet, men også på at det ble relativt stille om saken så fort.

Relativt er et sentralt stikkord. De storstilte reaksjonene etter angrepene i Paris mot Charlie Hebdo-redaksjonen og Kosher-supermarkedet i januar, brukes gjerne for å understreke urettferdigheten i de mer lavmælte reaksjonene på angrepet i Garissa. Paris har blitt en målestokk for ulikheten i reaksjoner når ofrene er «våre» eller «deres». Hvor er alle de som erklærte «Je suis Charlie» nå? Og hvem erklærte at de «var» den lille jenta med selvmordsbomben i Baga i Nigeria, der Boko Haram angrep omtrent samtidig med hendelsene i Paris?

Dette reiser to spørsmål jeg mener fortjener å bli bedre belyst:

· Hva er det som gjør at vi reagerer mer på visse urettferdigheter, konflikter og kriser og mindre på andre?

· Hva kan man håpe å oppnå gjennom mobilisering på sosiale medier?

Først og fremst er det tydelig, og til en viss grad naturlig, at kriser i våre nærområder, eller som omfatter «våre egne», alltid vil få mer oppmerksomhet. Men også her er det unntak: det ble relativt fort stille etter angrepene i København 14. februar. Selv om unge muslimer som slo ring om synagogen i Oslo var en respons som vakte oppsikt og sympati. Når det gjelder lidelse blant «de andre» lenger unna, er det også stor forskjell på hvilken oppmerksomhet vi vier dem.

Mens vi nå vier større oppmerksomhet mot terrorens ofre i Baga og Garissa, er ofrene for terrorangrep i Afghanistan og Irak er etter hvert blitt til knappe nyhetsnotiser, bortsett fra når angrepene involverer vestlige ofre.

Noen elementer går igjen når en sak får «nyhetsverdi» og mobiliserer. Dette kan være omfanget av katastrofen, hvorvidt krisen utgjør et brudd med normalen, og sist, men ikke minst, hvilken fortelling som oppstår om krisen. Det har også stor betydning om en krise blir framlagt som en kamp for en større sak – for eksempel barns skolegang, kvinners rettigheter, demokratisk frihet, ytringsfrihet, kamp mot folkemord eller forfølgelse av visse folkegrupper.

Sympatierklæringene kommer lettere i situasjoner der det tilsynelatende er tydelig at det er én part som er offer og én part som er overgriper, og ikke sammenstøt mellom likeverdige.

Det ser ut til at det har vokst fram en fornemmelse av at terrortrusselen er én og samme trussel, enten den utarter seg i Paris, London eller København, eller i Baga eller Garissa. Dette bidrar til større mobilisering og flere sympatierklæringer for ofre som befinner seg «langt unna» geografisk eller kulturelt. Videre har den tydelige ubalansen i reaksjonene på «de andres» lidelse blitt en kraftig fortelling i seg selv, noe som mobiliserer til reaksjoner i sosiale medier.

Kritikken mot den manglende Nigeria-dekningen i januar bidro til mer oppmerksomhet om Nigeria, illustrert av oppblomstringen av #JesuisNigeria eller #JesuisBaga hashtags. Det er selvsagt umulig å si hvilken oppmerksomhet Boko Harams angrep hadde fått om vi ikke også hadde hatt angrepene i Paris, men det er ikke tvil om at Paris påvirket selve fortellingen om krisen i Nigeria. Sist Nigeria og Boko Haram fikk verdens oppmerksomhet var det gjennom fortellingene om hundrevis av skolejenter som ble kidnappet og om en barbarisk terrororganisasjon som angriper skoler fordi de representerer «vestlig indoktrinering». Fortellingen fra januar handlet om den grunnleggende urettferdigheten i verdens reaksjoner mot terrorens ofre i Paris og terrorens ofre i Baga.

Når oppmerksomhet om kriser «langt unna» likevel gjør seg gjeldende, dør den altfor ofte ut etter kort tid, eller oppmerksomheten bidrar til forenklede forestillinger om hva som står på spill. I 2014 skjedde en massiv mobilisering for Boko Harams ofre gjennom #bringbackourgirls-kampanjen på sosiale medier. Denne nye formen for «hashtag-aktivisme» får enorm kraft fordi den sprer seg så fort, er enkel å hoppe på for enhver, og dermed blir svært synlig for journalister og politikere.

Samtidig er det like lett for enhver å hoppe av etter å ha skrevet en hashtag, og føle at de har gjort sitt (politikere inkludert). I 2012 så vi en liknende bevegelse med #Kony2012-kampanjen. Begge disse spredde seg med rekordfart i twitter- og facebooksfæren, men Joseph Kony er fortsatt på frifot og skolejentene i Nigeria er fortsatt i fangenskap.

Mobilisering på sosiale medier har et enormt potensial, nettopp på grunn av muligheten til rask spredning av budskap og nye trender. Men nettopp her ligger også utfordringen: enhver ny kampanje risikerer å bli «enda en døgnflue». Da blir det også lettere for våre folkevalgte, som slike kampanjer gjerne er rettet mot, å forbigå det hele i stillhet.

Mediene har et samfunnsansvar om å dekke det som er informasjonsverdig, men de vil også gjerne skrive om det de mener leserne ønsker å lese. Når så mange protesterer mot at Boko Haram ikke dekkes nok, må leserne også «klikke» mer på nyheter som handler om krigshandlinger og påfølgende menneskelig lidelse. Dette er hovedtanken bak Leger uten grensers «Glemte kriser»-kampanje, med årlige oversikter over de krisene de mener norske journalister og politikere i størst grad overser. Youtube-videoen deres, «De som trenger det mest», understreker nettopp lesernes ansvar for å kreve økt medieoppmerksomhet om de glemte krisene.

Målet må være å sikre vedvarende oppmerksomhet mot det som fortsatt skjer i Nigeria, i Kenyas grenseområder til Somalia og mange andre steder. I kjølvannet av «Je suis Charlie»-bølgen er det også viktig å minne om at ytringsfriheten har svært ulike kår, og sette søkelyset på de områdene der slik frihet knapt finnes. Og ikke bare på grunn av autoritære regimer eller blasfemilover, men på grunn av fattigdom og nød som gjør at det ikke finnes rom for verken å bry seg eller protestere.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

Idrettsmiljøet i Ålesund i sjokk: – Vi kjenner det dypt inn i hjerterota


ÅLESUND (Dagbladet): Mandag kveld omkom en ung håndballspiller i Ålesund Håndballklubb under en organisert treningsøkt med klubben.

Håndballtalentet døde av hjertesvikt. Dagbladet får fortalt at en av aktørene i klubben også er lege, og at vedkommende forsøkte å gjenopplive unggutten.

Men verken han eller ambulansen kunne hindre det tragiske dødsfallet.

I Ålesund Håndballklubb er sorgen stor. Det samme er tilfellet i store deler av idrettsmiljøet på Sunnmøre.

- Jeg kjente at jeg ble dårlig da jeg hørte det. Det er tragisk og helt forferdelig. En slik tragedie går dypt inn i hjerterota, forteller AaFK-trener Harald Aabrekk til Dagbladet.

- Det er så trist når slikt skjer. Vi mister en flott ungdom. Det er en tung dag for hele Ålesund, sier AaFK-treneren med sin dypeste medfølelse og empati.

Ikke første gang

Han var selv til stede som Sogndal-trener da Brann-spilleren Carl Erik Torp fikk hjertestans i Tippeliga-kampen på Fosshaugane Campus i september 2011.

Den gang endte det imidlertid godt.

- Det var veldig ekkelt. Men da det gikk bra, opplevde jeg en utrolig lettelse. Det ble gjort en fantastisk god jobb fra helsepersonellet. Det er trist at det ikke endte godt med denne unge håndballspilleren, sier Aabrekk.

- Blir du og spillerne redde når slikt skjer?

- Jeg kan ikke snakke for spillerne, men nei, det tror jeg ikke. Jeg mener at idrett er sunt. I tillegg har vi et veldig bra medisinsk apparat rundt oss.

Han vet ikke om AaFK vil forsøke å hjelpe Ålesund Håndballklubb (ÅHK) gjennom sorgen.

- Det viktigste for oss er å vise respekt og medfølelse. Jeg tror vi bør unngå å blande oss inn, men gi dem ro, sier Aabrekk.

- Vi må ta vare på hverandre

I ÅHK står håndballherrene og håndballkvinnene svært tett. Derfor er hele miljøet i sorg.

Verken herrekaptein Bjørn Birkevold eller kvinnekaptein Kaja Jonsvik Aarskog ønsker å uttale seg om den tragiske hendelsen.

- Vi spillerne ble enige i går om at vi ikke ønsker å gi noen uttalelser til media nå. Vi har bestemt oss for at kun trener Lars Johansen skal snakke med pressen inntil videre, sier kapteinsduoen til Dagbladet.

Trener Johansen er – som resten av laget – sterkt preget av dødsfallet.

- Det er bare ufattelig trist. Jeg er tom for ord. Alle mine tanker og medfølelser går til familien og hans nærmeste pårørende, forteller ÅHK-treneren.

- Akkurat nå betyr håndball ingenting. Alt som betyr noe er å ta vare på hverandre.

- Slik skal ikke skje

Også organisasjonssjef og daglig leder i Møre og Romsdal Idrettskrets, Siri Ask Fredriksen, synes det er trist.

- Det er kjempetragisk, ikke minst for pårørende og for klubben, sier hun til Dagbladet.

- Det er klart man blir preget når en så ung idrettsgutt faller om. Det gjelder ikke bare idrettsmiljøer på Sunnmøre, men i hele Norge. Slikt skal ikke skje på idrettsbanen. Der skal man jo forebygge helse.

Fredriksen har vært i kontakt med Ålesund kommune og kan fortelle at både kommunen og klubben har igangsatt en krisegruppe for å hjelpe de pårørende.

- Nå er de i hvert fall i de beste hender, forteller hun.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

City-yndlingen postet dette bilde med van Gaal. Det ble bråk


(Dagbladet): Manchester City gikk på et stygt tap mot byrival United i helga.

Blåtrøyene ble til tider rundspilt av et friskt hjemmelag, og det så ut som de resignerte lenge før dommeren blåste av 4-2 kampen.

Fikk gjennomgå

Det svir for alle med et blått hjerte.

Samtidig var Citys jentelag ute og feiret 3-1 seieren over Birmingham i FA-cupens kvartfinale.

Der gjorde yndlingen Toni Duggan en kardinaltabbe sett med City-øyne.

Citys damelag var på samme restaurant som byrival Uniteds herrelag. Der tok jenta med 14 mål på  25 kamper med flagget på brystet et bilde sammen med Manchester United-manager Louis van Gaal – og postet det på sosiale medier.

Kanskje ikke så smart mens supporterne fortsatt var lammet av tapet.

Slettet bilde

Reaksjonene lot seg selvfølgelig ikke vente på – og Duggan fikk gjennomgå i sosiale medier. 

Så mye at hun i nå har rykket ut på Facebook og beklaget bildet etter at hun slettet det fra sin profil.

- Jeg vil beklage til alle Manchester City-supportere  for feilvurderingen min i går kveld. Jeg forstår at det var feil, og vil forsikre alle om at jeg er stolt over å representere klubben og bære drakta.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

To til sykehus etter knivstikking i Trondheim Politiet avfyrte varselskudd


(Dagbladet): Klokka 15.30 i ettermiddag kom politiet i Sør-Trøndelag med melding på Twitter om at de hadde pågrepet en gjerningsmann etter en knivstikking på Trondheim Torg.

- Vi fikk melding om knivstikkingen 15.23 og sendte flere enheter til stedet. Da vi kom dit var det en person som ikke etterfulgte ordre, og vi så oss nødt til å avfyre et varselskudd, sier operasjonsleder Bjørn Handegard til Dagbladet.

Det er foreløpig uklart hva skadeomfanget er etter hendelsen, men Handegard kan fortelle at to personer er kjørt til St. Olavs Hospital for undersøkelser.

- En mann og en kvinne er kjørt til sykehuset, men jeg kan ikke si noe om skadeomfanget, sier han.

Vitner forteller til Adresseavisa at de så én skadet person.

- Det var en dame som falt om på bakken. Det så ut som hun blødde fra øret, men vet ikke hvor alvorlig skadd hun ble, forteller de til adressa.no.

Denne samme kvinnen er ifølge Handegard en av de som ringte inn hendelsen til politiet.

Nå vil politiet jobbe med å sikre Trondheim torg slik at åstedsgranskerne kan sikre eventuelle spor. De jobber også med å sikre seg vitner til episoden.

Den mistenkte sitter nå i varetekt.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

Mannen som gjorde «When a Man Loves a Woman» kjent er død


Soulsangeren Percy Sledge er død.

Percy Sledge, som framførte låta «When a Man Loves a Woman», døde tirsdag av kreft. Han ble 73 år gammel.

Låten som den amerikanske soulsangeren gjorde udødelig, er skrevet av Calvin Lewis, og ble spilt inn i Alabama i 1966.

Sledge døde i sitt hjem i Baton Rouge i delstaten Louisiana, opplyser agenten hans overfor ABC News.

«When a Man Loves a Woman» gikk til topps på Billboard 100-hitlisten da den kom ut i 1966 og er kåret til tidenes 54. beste sang av musikkbladet Rolling Stone.

Sledge fortsatte å synge og gi ut musikk fram til 2013, da han ga ut albumet «The Gospel of Percy Sledge».

(NTB)

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments

Slik unngår du taco-sølet


Dinside Det er lov å søle og grise litt når man spiser taco, men det er ikke nødvendig.

Selv ikke om du sverger til de sprø tacoskjellene, som har en lei tendens til å sprekke når du tar første bit.

Det beste er nemlig at trikset er både enkelt og billig å gjennomføre.

I stedet for å strimle salaten for å ha i tacoskjellet, er det bare å bruke hele salatblader.

Bladene legger du som et fôr i skjellet, før du har i resten av ingrediensene, så vil det bidra til å holde maten på plass, selv om skjellet skulle sprekke.

Isbergsalat er fint å bruke, men kan også være litt sprøtt. Vi synes derfor at bladsalat, rapidsalat eller hjertesalat fungerer best så lenge bladene har riktig størrelse.

Blakk? Slik blir tacoen mye billigere

Server tacoen i salat

Du kan også droppe skjellet helt, og servere tacoen i et salatblad. Her blir bladsalat og rapidsalat litt slapt, men vi synes de litt fastere salatbladene fra hjertesalaten egner seg aller best.

Du kan også velge mer smaksrike og robuste salater som endivie eller sikorisalat, eller prøve deg på crispisalat.

Lager du en variant av fisketaco, passer det fint med kål. Fisketaco serveres gjerne med cole slaw, kålsalat, uansett, så da blir ikke smaksbildet endret for mye.

Blakk? Slik blir tacoen mye billigere

Triksene som gjør tacomiddagen bedre

Vi har ikke noe vondt å si om den klassiske fredagstacoen, men det er ikke så mye som skal til for å gjøre den akkurat litt mer spennende.

Noe av det viktigste er kanskje å steke kjøttdeigen riktig. For du vil ha den godt stekt med fin stekeskrope, ikke kokt og dvask. Det viktigste du gjør er å sørge for at du ikke har for mye kjøttdeig i gryten på én gang; del pakken i minst to, gjerne tre. Har du anledning til å legge den på kjøkkenbenken en time eller to før du skal steke den også, slik at den får romtemperatur, før du har den i en god og varm panne.

Du kan også lage egne tortillaer. Vi synes det smaker best om du får tak i ordentlig maismel (ikke maizena), men det går også helt fint å bruke hvetemel. Og synes du det er kjedelig å kjevle ut lefsene, kan du lage tortillalefsene med pastamaskinen.

For en mer autentisk meksikansk smak, anbefaler vi å tilsette noen enkle ingredienser. Mye er gjort med en skvis lime eller å strø litt hakket koriander over tacoen.

Syltet løk er også selvsagt i det meksikanske kjøkken, og du kan fint sylte løken selv.

Det er også både godt og lett å lage sin egen tomatsalsa. Og bruker du rivjernet på tomatene får salsaen perfekt konsistens.

Er du glad i mais på tacoen, vil vi også anbefale å prøve fersk mais. Gjerne smørdampet. Se hvordan du lettest løsner maiskornene fra kolben.

Saken ble opprinnelig publisert på Dinside Les her.

Tuesday, April 14th, 2015 Bil No Comments
 

Recent Comments