bilindustrien

Matteoppgaven øverst i denne saken er ment for 14-, 15-åringer. I følge engelske The Guardian har den skapt hodebry for folk over hele verden. Det inkluderer organisasjonen i Singapore som står bak den.

Greier du å løse den?

Står du helt fast, finner du en link til løsningen nederst i denne saken.

Løsbar

Oppgaven kan ved første øyekast virke uløselig, men det dreier seg faktisk om ren – om enn temmelig finurlig – logikk.

Såpass vanskelig er oppgaven, at organisasjonen som står bak den har skrevet et brev som i dag ble publisert på nettstedet mothership.sg, for at foreldre «ikke skal bekymre seg unødig».

I brevet går det fram at det ikke er slik noen trodde da oppgaven spredte seg på nettet i går, at den er ment for skolebarn i ti-årsalderen.

Derimot er den hentet fra en konkurranse i en «matte-olympiade», Singapore and Asian Schools Math Olympiad (SASMO), som ble holdt den 8 april i år.

Lettet?

«Dette er et vanskelig spørsmål som er ment å skille ut de beste studentene. SASMO-konkurransene sikter seg inn mot de 40 beste prosentene av studentene», skriver SASMO

Det er sikkert ikke bare foreldre i Singapore som trekker et lettelsens sukk når de leser akkurat det.

Er du en av de mange som ikke greide oppgaven, finner du løsningen i slutten av denne artikkelen på nettstedet mothership.sg.

(Dagbladet): Marit Bjørgen har bestemt seg for å fortsette med langrenn også neste sesong.

Hun kom med uttalelsen på en tilstelning til Trøndersk Skilaug. Der var Marit Bjørgen hedersgjest på årsmøtet.

- Det var ikke veldig overraskende etter de signalene hun har gitt de siste ukene. Det er nok en totalvurdering hun har måttet gjøre. Det viktigste er at hun er motivert til å gjøre jobben. Hun vet hva som skal til for å holde nivået. Dersom hun har funnet ut at hun er motivert for det er det ekstremt bra for det norske landslaget. Hun er ledestjernen, sier NRK-kommentator og langrennsekspert Jann Post til Dagbladet.

Hovedpersonen selv sier hun er motivert foran neste sesong.

- Jeg har brukt våren til å tenke litt og jeg er nå sikker på at jeg er hundre prosent klar for å legge ned det arbeidet som trengs for å fortsette karrieren, sier Marit Bjørgen til NRK.

Hun forteller til kanalen at hun har tenkt å ta ett år av gangen.

Det har ligget litt i lufta at 35-åringen ville fortsette. Men det var ventet at skidronningen først skulle komme med beskjeden fredag.

- Vil slå Marit

Skidronningen har flere ganger blitt spurt om hun kommer til å gi seg eller ikke. Det er mange som har fryktet at hun ville gi seg etter seieren i Tour de Ski denne sesongen.

Det spørs hvordan konkurrentene hennes i langrennssporet mottar beskjeden.

- Jeg tror at de har lyst til å slå Marit en gang. Derfor syns de nok det er greit at hun fortsetter. De vil bryne seg på henne når hun er på sitt beste. Ellers hadde de fått spørsmål om de hadde slått henne dersom hun fortsatt gikk. De er nok fornøyd, sier Jann Post.

Fornøyd

For langrennsledelsen var det ingen nyhet som ble sluppet i dag.

- Ja, jeg kan bekrefte at hun fortsetter, det har hun fortalt oss i langrennsledelsen også, sier langrennssjef Åge Skinstad til Dagbladet.

Han er naturlig nok fornøyd med avgjørelsen til Marit Bjørgen.

- Jeg er veldig glad for at hun fortsetter. Jeg vet ikke om man kan bruke ordet bauta i en sånn sammenheng, men Marit er det store og trygge punktet i landslaget. Alle de andre jentene blir ett år tryggere og eldre for hvert år Marit er med, og det er veldig bra.

Skinstad innser at vi har kommet ett år nærmere at Bjørgen gir seg, men at det gir landslagsledelsen enda et år til å planlegge tida etter Bjørgen.

- Dette ser jeg på som beviset på at laget fungerer like godt som det vi hører på evalueringene og slik det ser ut på tv. Det er vel egentlig den beste evalueringsrapporten vi kunne få, sier Skinstad.

Har nok noe ugjort

- Har hun sagt noe om hva som har vært utslagsgivende for at hun fortsetter?

- Det har hun sikkert sagt til Egil (Kristiansen, landslagstrener, journ.anm.), men jeg vil anta at hun har noe hun ser som er ugjort som skiløper og at hun har funnet punkter som hun kan bli bedre på. Dette er tatt ut av løsa lufta, men det må jeg få lov til å gjøre, sier Skinstad

Den ubestridte eneren på kvinnesiden står bokført med 14 VM-gull og 6 OL-gull i løpet av sin suksessfulle karriere.

(Dagbladet): Kinas internettmur blir stadig mer ugjennomtrengelig. Flere og flere sosiale nettsteder blir utilgjengelige for kineserne, og tidligere i år ble også VPN-tjenester ubrukelige i landet.

Det har imidlertid vært noen, begrensede hull i den kinesiske brannmuren.

En frivillig organisasjon utenfor Kina, Greatfire.org, har publisert flere metoder for å unngå den kinesiske sensuren, og har gjort noen blokkerte nettsider tilgjengelige i Kina.

«Kinas store kanon»

Nå skal kinesiske myndigheter ha tatt i bruk et nytt våpen for å holde innbyggerne unna vestlige nettsteder, ifølge en rapport fra Citizen Lab ved Universitetet i Toronto.

De kaller den nye metoden for «Kinas store kanon». Dette innebærer at kineserne går langt mer aktivt til verks utenfor egne grenser for å hindre innbyggerne tilgang til ulike nettsteder.

Ifølge rapporten, ble Greatfire.orgs server utsatt for massiv trafikk 17. mars i år, et såkalt ddos-angrep (distributed denial of service).

Dette går ut på å bombardere en nettserver med et stort antall forespørsler på kort tid, så serveren bryter sammen.

På kommando

Greatfire.org-serveren fikk 2,6 milliarder forespørsler i timen, over 2500 ganger mer enn normalt. Ifølge forskerne, var det Kina som sto bak angrepet.

Det som er urovekkende ved «den store kanonen», er at den ifølge forskerne ikke skyter direkte mot et spesifikt mål. I stedet blir den implantert som en slags mellomman på en travel, kommersiell nettserver, og den ondsinnede trafikken blir satt i gang på kommando.

I dette tilfellet, skal Kina ha brukt den kinesiske søkemotoren Baidu til å fyre løs «den store kanonen».

Dermed skal deler av den uskyldige nettrafikken på søkemotoren ha blitt videresendt for å ødelegge for et aktivistisk nettsted.

(Dagbladet): Den lille restauranten P.B. Jams i Oklahoma City i USA har kommet med en skriftlig invitasjon til en gjest de færreste restauranter nok hadde sluppet inn.

Ashley Jiron, restaurantens eier, sier til kfor.com at hun la merke til hvordan noen hadde rotet gjennom søpla på jakt etter noen matrester. Hun sier også hvordan dette gjorde henne ubeskrivelig trist.

- Da jeg gikk ut med søpla i forrige uke, la jeg merke til at noen av søppelposene var revet opp og at noe av maten var tatt ut. Det gjør meg virkelig vondt at noen må synke så lavt, sier hun.

«Til deg …»

Dermed var ikke Jiron sen med å komme med en skriftlig invitasjon til hun eller han som hadde vært på et nattlig tokt i søppelsekkene. I vinduet på restuarantens bakdør som står like ved søppelkassene hang hun opp en lapp som lød som følger:

«Til deg som roter rundt i søpla på jakt etter ditt neste måltid. Du er et menneske, og du er verdt så mye mer enn et måltid fra en søppelkasse. Vær så snill og kom innom i åpningstidene våre så skal du få et smørbrød, friske grønnsaker og et glass vann. Helt gratis og vi stiller ingen spørsmål.

- Din venn, eieren.»

Nekter å ta den ned

Jiron forteller videre at hun er klar over at stolthet kan være nok til å holde vedkommende borte fra restauranten, men at hun likevel håper han eller hun dukker opp.

- Jeg tror alle har vært i en situasjon der de trenger noens hjelp. I en situasjon hvor vi trenger at noen rekker oss en hånd. Om jeg kan være den personen som hjelper et annet menneske, er det så opplagt noe jeg vil gjøre, sier hun.

- Jeg tar ikke ned det skiltet før han eller hun kommer innom.

Lappen vises også fram på restaurantens Facebook-konto.

(Dagbladet): Dronning Margrethe (74) har i alle år oppfordret sitt folk til å ta godt imot innvandrere og flyktninger.

Regenten benytter imidlertid et nytt intervju med Berlingske til å nyansere budskapet.

- Ja, vi skal ta dem imot, men vi skal også fortelle dem hva vi forventer. Det er vårt samfunn de kommer til. Vi skal gi dem plass, men de må forstå hvor de er kommet hen i verden. Det ene stedet på kloden er ikke det samme som det andre, sier det danske statsoverhodet.

På bakgrunn av terrorangrepet i København i februar, der to ble skutt og drept og en rekke politifolk skadet da 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein åpnet ild mot et kulturhus og en synagoge, understreker dronninga at danskenes nye landsmenn må overholde spillereglene i det danske samfunnet.

Gråsone

Gjerningsmannen, som ble skutt og drept av politiet, var født i Danmark, men hadde bakgrunn fra en kriminell innvandrergruppering.

- De kan ikke forvente at deres gamle samfunnsmodell uten videre kan videreføres her i landet. De skal kunne gå i moske når de vil – det skulle bare mangle – men når de begynner å gjøre ting som ikke stemmer overens med det store mønsteret i det danske samfunnet må de innse at det ikke går, sier Margrethe, som berømmer sindigigheten danskene reagerte på udåden med.

Med uttalelsene beveger dronninga seg i beste fall inn i en gråsone for hva de kongelige bør uttrykke offentlig, mener Carl Erik Grimstad, som er førsteamanuensis ved Norske Kreative Høyskole og har forsket på monarkiets politiske rolle.

- Det Dronning Margrethe gir uttrykk for her, er kanskje et aggregat av dansk opinion og noe det er vanskelig å være uenig i. Men det er en tiltakende trend i både Norge, Danmark og ikke minst Storbritannia at de kongelige presser seg inn på arenaer der de ikke har noe å gjøre, og det er grunn til å være skeptisk til at medlemmer av kongehusene går dypt inn i politiske verdivalg, sier Grimstad.

- Problemet med slike uttalelser er at de kan brukes politisk – enten det er den ene eller den andre veien, sier han.

Redd for å framstå som imbesile

Han mener både det norske og det danske samfunnet mangler et godt skille mellom faktisk politikk og den kongelige symbolpolitikken.

- De kongelige skal være forbilder, men har et dilemma fordi det vikrer dumt dersom de er fullstendig tannløse. I dagens meningssamfunn oppfattes de uten meninger som nærmest imbesile. Derfor er det lett å forstå at de kongelige har et behov for å ytre seg om verdivalg, men faren for å gå for langt er åpenbart tilstede, sier Carl Erik Grimstad.

(Dagbladet): Med kraftigere og bedre elektroniske verktøy, blir juksemakere et stadig større problem i sjakk.

I dag har for eksempel en mobiltelefon få problemer med å analysere et parti og angi beste trekk, selv på toppnivå.

Det har ført til at juks i store turneringer hyppigere blir avslørt, blant annet gikk saken om en bulgarer ingen klarte å bevise hvordan jukset, men som alle var sikre på at jukset som en farsott i internasjonale medier.

I den pågående Dubai Open, som er omtrent på nivå med turneringa på Fagernes Jon Ludvig Hammer vant i påsken, ble stormester Gaioz Nigalidze avslørt.

Georgieren gikk svært ofte til toalettet hvor han hadde en mobiltelefon og ørepropper. På mobiltelefonen ble hans eget parti analysert, skriver turneringens hjemmeside.

Det var den internasjonale dommeren Mahdi Abdul Rahim som avslørte Nigalidze etter at hans motspiller tidligere hadde fremmet sine mistanker overfor turneringsdommeren.

- Han gjorde trekkene med en gang han var ved bordet, før han nærmest løp av gårde til toalettet. To ganger gjorde jeg mitt trekk like etter ham slik at han ikke kunne forlate brettet, og begge gangene gjorde han feil. Jeg ba dommeren sjekke ham, men de fant ingenting, forklarer Tiger Petrosian, som Nigalidze spilte mot i partiet han ble avslørt, til russiske Chess News.

Dommerne fant ikke ulovlig utstyr på Nigalidze, men da de sjekket toalettet han gikk til etter nærmest hvert trekk, fant de en mobiltelefon og ørepropper.

Galidzes kom med en kort kommentar til nettstedet:

- Ikke alt Petrosian sier er sant, var alt georgieren ville si.

Nå risikerer Galidze 15 års utestengelse, ifølge turneringsdommer Rahim, som vil sende en rapport om hendelsen til Verdenssjakkforbundet (FIDE).

Han forklarer at Galidze vil få tre års utestengelse fra alle turneringer om FIDE finner ham skyldig. Om det viser seg at han også har jukset tidligere, kan han bli utestengt i 15 år.

Og hans motstander Petrosian mistenker at georgieren har jukset også tidligere.

- Jeg hadde mine mistanker etter ei turnering i Al Ain i desember. Galidze vant den, og han gikk på do veldig ofte i partiet der vi møttes.  Men i Al Ain hadde jeg ingen beviser, jeg kunne bare gjette. Nå viser det seg at mine mistanker er bekreftet, sier Petrosian til russiske Chess News.

Det er foreløpig uvisst når FIDE vil behandle saken.

- Vi har kommet i kontakt med guttene som gikk på en buss like etter at drapet skjedde. En av dem har tatt kontakt og vi har gjort avtaler for å gjennomføre intervjuer, sier hun.

- Noen, om ikke alle, intervjuene vil nok bli gjort allerede i dag. De har gitt noen hint om hva de kan fortelle, men det kan jeg ikke gå inn på.

Sort Asaklitt-sekk

Metlid forteller også at videokameraene i området er en viktig del av etterforskningen. Ikke bare på selve åstedet, men også i området rundt.

- Der kan man plutselig få en døråpner i en sak, sier hun.

I går gikk politiet ut og etterlyste eieren av en ryggsekk som var funnet i nærheten av åstedet. Sekken er sort med hvit dekor, av merket Asaklitt.

Metlid ville da ikke si noe om hva sekken inneholdt, men opprettholder at den er veldig interessant for den videre etterforskningen.

- Det er ingenting i den sekken som gir oss en god forklaring på at det skal være en skolesekk som er gjenglemt for å si det slik. Det er derfor vi har fokus på den. Det kan hende at noen har glemt den, men ingen har meldt seg.

Fant våpen

Morgenen etter drapet ble det funnet et våpen kort vei fra selve åstedet. Ifølge NTB var det snakk om en halvautomatisk pistol, en Intratec 22, med påmontert lyddemper og høykapasitetsmagasin.

Metlid vil ikke si noe konkret om dette er drapsvåpenet, men slår fast at politiet har nok informasjon til å knytte det til drapet.

- Konklusjoner rundt det vil nok komme etterhvert. Det er omstendelige undersøkelser, men vi har såpass indikasjoner at vi i alle fall knytter det til saken og drapet, men vi kan ikke slå fast om det er selve drapsvåpenet.

To av tre

Mannen som i helga ble funnet drept på Lindeberg i Oslo, er selv dømt for drapsforsøk. 

Han ble i 1997 dømt til åtte års fengsel for tre drapsforsøk utført i løpet av tre og en halv time i Oslo i 1996. Den gang ble han etterlyst og omtalt som «Oslo-desperadoen». 

Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff var mannens forsvarer i rettssaken i 1996.

- Jeg har ikke hatt kontakt med han siden da, sier Staff til Dagbladet mandag.
 
Mannen er ikke blitt dømt igjen etter at han slapp ut fra soning den gang. Han har stiftet familie, fått tre barn og begynte å jobbe som t-banefører.

Politiet har vært i kontakt med to av de tre som ble utsatt for disse drapsforsøkene, uten at Metlid kan fortelle hva som ble sagt i disse avhørene. Hun forteller at det er helt naturlig å ta kontakt med disse gitt historikken.

Politiet har ennå ikke vært i kontakt med den tredje personen, som nå er i utlandet.

Hva hvis det fantes en idiotsikker måte å lage emulsjonssaus på?

Uten frykt, uten kompliserende prosesser. Det gjør det. Enkelt som A-B-C. Smaken er nydelig. Resultatet blir bra hver eneste gang. Men helt idiotsikker er den ikke: Man må fortsatt passe seg for idiotene.

Det er to vanskelige ting med med bearnés og andre varme emulsjonssauser (det samme gjelder hollandés). Det første, og vanskeligste, er av språklig art.

Innestengt raseri

Hver gang jeg publiserer en oppskrift på nettopp disse sausene får jeg en stor mengde henvendelser fra velmenende mennesker med stor tiltro til egen dannelse, og en ikke ubetydelig mengde innestengt raseri.

«Jeg ser med forskrekkelse at du skriver den verdensberømte sausen ganske galt i Magasinet til V.G.», lød en av de mer moderate meldingene som i faste ordelag og med særegen syntaks ba meg være presis og språkbevisst.

Andre raste over at «du er ingen ordtelig (sic!) kokk hvis du ikke en gang vet hvordan du staver en bearnaise».

Så til første problem vil jeg si: Dette skal vi klare å overvinne, for det er slett ikke så vanskelig.

Egennavn

Noen behandler sausen som et egennavn, de insisterer på dens uforanderlighet, og på å bruke det opprinnelig navnet Sauce béarnaise, slik de utvilsomt også gjør når de spiser kabab eller reiser på sommerferie til Hrvatska.

Det er greit for meg, selv om jeg innbiller meg at slik kultursensitivitet og prinsippfasthet kan være sosialt utfordrende i lengden.

 (Og dessuten litt uhistorisk. Det var tross alt vikingene som erobret og plyndret Beneharnum – dagens Béarn – i 840. Har all futten og selvtilliten gått ut av oss siden den tid?)

For meg er det i hvert fall enklest å bruke norsk bokmål slik definert av Bokmålsordboka, og ifølge denne autoritative oppskriftssamlingen for normert språk, heter det bearnés. (Og hollandés, og, merkelig nok, majones uten aksent.)

Det andre – og for de fleste minst presserende – problemet med bearnés, er oppskriften. En klassisk bearnés er en klassisk øvelse i konsentrasjon, tålmodighet og nøyaktighet.

Ikke akkurat øvelser som moderne hjemmekokker er mest komfortable med.

Hvis man gjør noe feil, skiller sausen seg. Hvis man gjør noe annet feil, samler den seg aldri i første omgang. Hvis man varmer for mye, skiller sausen seg.

Selv hvis man gjør alt riktig, og får en helt perfekt saus – tjukk og deilig – kan den finne på å skille seg i løpet av de få minuttene som går før den kommer på bordet.

Bare på trass.

Grunnen til dette er at bearnés er en emulsjonssaus. Og en emulsjonssaus er egentlig en umulighet, en måte å få vann og fett til å bli til ett, uten å skille seg. Denne tilstanden oppnås ved å bruke et stoff i eggeplommen som heter lecitin som hjelper med å få fett og vann til å henge sammen. Og når man i tillegg har en varm emulsjonssaus, så handler det om å få til alt dette mens man varmer opp sausen – ganske mye, men ikke for mye.

Alkymi

Grunnen til dette er ekstra krevende fordi de, i tillegg til emulsjonens alkymi, krever at du også skal lage en reduksjon av vin og løk, og at du skal piske og varme sausen på en viss måte.

Det er uproblematisk for profesjonelle kokker, og for hjemmekokker som i hvert fall ikke har lyst til å småsnakke og drikke vin med kjæreste eller venner før maten står på bordet. Men litt upraktisk ellers.

Det er forbilledlig å lage sausen helt etter boka, akkurat slik franske kokker skrev oppskriften for hundre år siden.

Men hvis det finnes en enklere måte, litt mer tilpasset vår egen tids kjøkkenortografi, så må jo det være en god ting for de fleste?

Jeg vet om en ukomplisert, nærmest idiotsikker vei til et resultat som er nesten, om ikke fullt så godt. Lag sausen i en blender.

Dropp alt du har lært eller ikke lært om reduksjoner, klaring av smør og langsom visping på lav temperatur eller over vannbad.

Ha eggeplommer og eddik i en blender. Smelt smør i ei gryte. Sett på blenderen og hell i smøret. Det blir en tjukk og fin saus hver gang.

Etter tretti sekunder med konsentrasjon, kan du røre inn litt estragon, og servere sausen.

Og så kan alle vende tilbake til å bruke tid og energi på det som virkelig betyr noe: Språkdebatt.•

andreas@andreasviestad.com