bilindustrien

– Når det gjelder savnede personer, så er det en politisak, er alt pressetalskvinne Anna Ekberg i svensk UD vil si.

Fredrik Wallén ved politiets kommunikasjonsavdeling vil heller ikke kommentere saken.

(NTB)

Inn dit har tusenvis karret seg opp på strendene og mot det de håper skal bli et bedre liv i Europa. Men med krigen i Libya har ting endret seg. De greske øyene, som nordmenn hver sommer setter kursen mot, har i det siste sett en større strøm av flyktninger. 10 445 så langt i år, hele tre ganger så mye som i fjor.

- For 75 år siden var nordmenn på flukt over til svenskegrensa. Vi ser en dramatisk forskjell på hvordan nordmenn ble tatt imot av svenske da, som brødre, og hvordan flyktninger behandles i Hellas, Italia og Spania i dag, sier styreleder Bjørn Nissen i Leger uten grenser til Dagbladet.

Europas grenser

- Komotini er ikke et bra sted, selv ikke for dyr. Det er veldig skittent. Toalettene fungerer ikke. Rørsystemet er ødelagt. Avføring lekker fra toalettene i andreetasje og ned i førsteetasje, forteller en 28-årig flyktning i Leger uten grensers rapport «Usynlig lidelse».

Mange av dem som kommer til Europas grenser, ender opp i mottakssenter som ifølge Nissen har fengselsliknende tilstander. Eller interneringsleirer for de illegale asylsøkerne. Eller regelrett fengsel.

- Det er klart du ikke føler deg velkommen, når det er politiet og militære styrker som tar deg imot. De står der med gummihansker og munnbind. Det er ingen spørsmål om hvor du kommer fra og hvordan du har hatt det. Vi må huske at dette er folk som kommer fra krig og elendighet. Og veldig få av dem kommer til oss, sier Nissen til Dagbladet.

Våren markerer starten på høysesongen for flyktninger fra Nord-Afrika. En av de vanligste rutene til Europa, er fra kysten av Nord-Afrika og over til Italia eller Hellas. Av de 10 000 som har kommet til Hellas så langt i år, har de siste kommet via øyene som ligger nærmest Tyrkia. Bare på onsdag så ble 180 flyktninger reddet av den greske kystvakten utenfor «den norske» ferieøya Kos.

- Vi må også ta høyde for at det er krise i Hellas. De er ett av landene som ble rammet hardest av finanskrisa. Så hvilken rolle har vi i Norge å spille? Det blir for lett å si at dette ikke er vårt problem, at det er Hellas sitt problem eller EU sitt problem, sier Nissen til Dagbladet.

Stor belastning på Italia

Krigen i Syria sendte i fjor flere flyktninger mot Europa. I tillegg ble det krig i Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk og Libya. Nå holder også Jemen på å falle fra hverandre.

 - Vi har i dag definert våre ytre rammer nøye, og det blir vanskeligere og vanskeligere å komme inn gjennom nåløyet. Og flyktningstrømmen kommer nok ikke til å bli mindre med det første. 2014 var et grusomt år for humanitære arbeidere og verden kommer nok ikke til å bli noe bedre med det første, sier Nissen til Dagbladet.

Italia har hatt en intens jobb både med å redde båtflyktninger på havet og å ta imot dem når de kommer. Gi dem hjelp og helsetjenester.

Etter Dublin-avtalen kan du bare søke asyl én gang innenfor Schengen-området, og mange ender opp med å søke Italia. Hvis de for eksempel da prøver å komme til Norge, så vil vi sende dem tilbake til Italia igjen som «dublinere». Kapasiteten i landet er så sprengt på grunn av flyktningstrømmen at de har truet med å trekke seg fra Dublin-samarbeidet. Hellas har også store økonomiske problemer.

- Flyktningene kommer fra alle bauger og kanter, her. Menneskesmuglerne prøver å få inn folk, og det er en kynisk bransje, sier Nissen.

Norge bidrar blant annet til overvåking av Europa-grensene, med politifolk og utstyr, gjennom EU-samarbeidet Frontex.

- Det er lenge siden det var krig i Norge, men det har skjedd før og det kan skje igjen. Nå er det krig i Ukraina, og vi hadde også krig i Europa på 90-tallet. Vi har det for godt til at vi ikke kan bry oss om det som skjer utenfor våre egne grenser. For vi har nå en av de største flyktningsituasjonene siden andre verdenskrig, sier Nissen til Dagbladet.

På 1930-tallet sto det «Adolf Hitler Street» på gateskiltet, og flere somre på rad ble det arrangert en nazi-sommerleir kalt Camp Siegfried for arisk ungdom i de idylliske omgivelsene på øya. Andre gater var oppkalt etter Joseph Goebbels og Hermann Göring.

Og det med godkjenning fra de lokale myndighetene, og med stor støtte i den tyskamerikanske befolkningen.

Denne historien er nylig blitt aktuell igjen, ettersom ny gateplanlegging i Yaphank ikke viser til gatenes nazibelagte forhistorie.

Gikk hånd i hånd

På 30-tallet, da andre verdenskrig lusket rett rundt hjørnet, hadde de nazistiske bevegelsene German-American Bund og German Settlement League stor innflytelse i New York. De arrangerte demonstrasjoner, publiserte tidsskrifter og var en godtatt stemme i den amerikanske politikken, ifølge historiker Ryan Shafer.

Sommeren 1939 vaiet bannere i Madison Square Garden med nazistiske slagord og bilder av Adolf Hitler ved siden av bilder av landsfaderen George Washington og amerikanske flagg.

Ved første øyekast kan dette virke helt merkelig i dag, men det var det ikke for store deler av den tyske befolkningen i New York på den tiden.

Flere somre på rad på 1930-tallet, troppet unge og gamle opp på Penn Station i New York for å ta Camp Siegfried-toget til Yaphank. Vel fremme på plattformen i Yaphank ble de ønsket velkommen med lange rekker av ivrige leirdeltakere med armen hevet skrått til værs.

- Unik ideologi

Ifølge historikeren Ryan Shafer, ved fakultet for historie ved Stony Brook University, eksisterte tanker om det amerikanske demokratiet og nazismen i skjønn harmoni på 30-tallet i New York.

I Shafers artikkel forklarer han hvordan to så motsetningsfulle ideologier kunne gå hånd i hånd tiden rett før andre verdenskrig brøt ut for fullt.

- Den støtten som eksisterte blant den amerikanske befolkningen for Nazi-Tyskland var unik blanding av tysk og amerikansk idelogi, og ikke bare en import av nazismen, skriver Shafer i sin artikkel.

Måtte være ariske

Men, en viktig del av ideologien ble direkte implementert.

For å kunne dra på den nazivennlige sommerleiren og for å være medlem i German-American Bund måtte man være arisk og målet var at ungdommene skulle møte «like mennesker som deg selv». Det skriver historikeren i sin artikkel, som siterer leirbrosjyrer hvor det sto:

«Du vil møte andre mennesker som tenker som deg».

Sommerpils i badeshorts

Ifølge Shafer marsjerte deltakerne på leiren rundt på hele Long Island, og det iført badetøy og korte shortser. Etter hvert som FBI begynte å følge med på organisasjonen, kom det fram at flere naboer på øya reagerte på hvordan tyskerne oppførte seg.

- De drikker mye øl, marsjerer masse og bruker uniformer, sa et vitne til FBI.

Et annet vitne likte ikke den lettkledte marsjeringen.

- Menn og kvinner iført shorts og korte badedrakter marsjerer på hovedveiene, gjør inntreden på privat eiendom og stjeler blomster, sa et annet vitne til FBI.

Andre vitner mente ikke at den virksomheten organisasjonen drev på Long Island var skummel, og at det negative oppstyret kun var mediaskapt.

Fortsatt privat

Etter hvert som krigen nærma seg, ble flere og flere skeptiske til organisasjonen. Flere medlemmer ble anklaget for spionasje og for å drive med ulovlige virksomheter i USA for Hitler. Da USA for alvor meldte seg inn i krigen mot det tredje riket, nektet mange i organisasjonen å delta i krigen. Dette fikk også konsekvenser.

I dag eier German-American Settlement Group områdene hvor sommerleirene en gang ble arrangert. Det står fortsatt et klubbhus på eiendommen, men leirhusene er jevnet med jorden for å gjøre plass til en park.

På et skilt utenfor klubbhuset står det «German American Settlement Group», og det er kun medlemmer av organisasjonen og gjester som har adgang til områdene.

De besøker NATOs østflanke som en del av en fire uker lang militærøvelse, kloss på den russiske grensa.

Øvelsene er blitt mer omfattende siden i fjor, for å berolige nervøse NATO-allierte etter Russlands intervensjon i Ukraina, skriver AP.

Også Russland har økt den militære aktiviteten i Østersjøen det siste året, og krenket luftrommet i Estland, Finland og Sverige. De har også hatt store militærøvelser ved grensen til Estland og Latvia.

I høst drev det svenske forsvaret en storstilt jakt etter en ukjent ubåt i Stockholmsskjærgården som det ble antydet at kunne være Russisk.

- Det er et farlig militært avskrekkingsspill som nå spiller seg ut i Europa. Hvis en befal eller en pilot gjør en tabbe eller tar en dårlig beslutning i denne situasjonen, kan det ende med dødsfall og en risikabel eskalering som vil være vanskelig å stanse, sier Ian Kearns i tenketanken European Leadership Network til AP.

Ordkrig

Moskva mener at USAs utplassering av stridskjøretøyer i østeuropeiske NATO-land er i strid med en tidligere avtale mellom Russland og NATO. Denne beskyldningen avvises som grunnløs av NATO.

NATO-talskvinne Carmen Romero sier at det er Russland som har brutt internasjonale avtaler igjennom sine handlinger i Ukraina.

- NATOs militære tilstedeværelse i Øst-Europa er rullerende og langt under en hvilken som helst rimelig definisjon av omfattende kampstyrker. Alle våre trekk er defensive, proporsjonale og i tråd med våre internasjonale forpliktelser, sier Romero.

Flere øvelser

Baltikum er ikke det eneste stedet der det holdes omfattende øvelser i disse dager:

NATO holdt denne uken den første øvelsen for sin nye hurtigreaksjonsstyrke. Øvelsen fant sted i Nederland og Tsjekkia og ble innledet tirsdag. Til sammen 1500 NATO-soldater fra 11 medlemsland deltok i øvelsen. Planen er at styrken skal ha 5000 soldater og at den skal kunne rykke ut ved behov på under to døgn.

Stryrket nordisk samarbeid

I en kronikk i Aftenposten i dag, undertegnet av forsvarsministrene i Norge, Sverige, Danmark og Finland, samt utenriksministeren på Island, går det fram at de nordiske landene skal utvide det militære samarbeidet for å møte russisk militær aggresjon, skriver Aftenposten.

Teksten – som har form av en erklæring – er et direkte svar på aggressiv russisk opptreden i de nordiske landenes nærområder. Det understrekes også utvidet samarbeid med de baltiske landene, skriver Aftenposten.

- For Sverige og Finlands del ligner dette på forberedelser til NATO-medlemskap, sier forsvarsekspert Janne Haaland Matlary, som forventer negative reaksjoner fra Russland på det nye samarbeidet.

Russisk inspeksjon 9. april

Aftenposten skriver i dag at Russiske militære 9. april besøkte Norges to største hæravdelinger i Indre Troms. Russland har krav på én dag i året der de kan peke ut en norsk militær avdeling og få full informasjon om våpenmateriell og mengden av soldater.

Ordningen er et tillit- og sikkerhetsskapende tiltak mellom de 57 OSSE-landene.

Talsmann og oberstløytnant Aleksander Jankov i Hæren beskriver besøket som «en åpen og positiv opplevelse». Andre igjen har reagert negativt på at russerne valgte okkupasjonsdagen 9. april som dato for inspeksjonen.

Slik oppsummerer skuespiller og tidligere «Underholdningsavdelingen»-profil Kristin Grue den mye omdiskuterte pornosketsjen «Trygdekontoret» viste tidligere denne uka.

Grue reagerer sterkt på behandlingen treningsekspert og samfunnsdebattant Kari Jaquesson får i sketsjen, der to amerikanske pornoskuespillere framstiller en sexscene mellom henne og programleder Thomas Seltzer. Grue omtaler sketsjen som et ekkelt og flaut forsøk på å provosere «med å straffepule kvinner for å få dem til å holde kjeft».

- Siden Trygdekontoret er et så respektert og intellektuelt program som det er, og et program jeg selv har hatt masse glede av, så blir det så ekstra dumt. Fordi det pakker inn kvinnefiendtlighet i en hipsterpakke på NRK3 sånn at mange ikke skjønner hva det er de egentlig er med på å se, og sikkert synes det var helt greit og bare en kul måte å provosere på, skriver Grue i et innlegg på Facebook.

- Nedgradering av kvinner

Overfor Dagbladet utdyper Grue kritikken:

- Jeg reagerer på at de bruker noe så nedverdigende som porno og at en kvinne skal bli tatt bakfra og da si unnskyld, for å ta igjen på en som reagerer negativt på programmet deres. Nedgradering av kvinner til et seksuelt objekt som holder kjeft hvis de bare får nok sex er et problem innenfor populærkulturen, og det er så synd at Trygdekontoret hiver seg på denne bølgen, skriver Grue i en e-post til Dagbladet.

- Mener du dette rett og slett er dårlig humor?

- Ja, det er ikke god humor for meg. Det er pubertalt og dumt, og opprettholder dessverre et dårlig kvinnesyn. Spesielt fordi det er et respektert, intellektuelt og trendy program som burde vite bedre. Her sniker de det inn, sånn at mange sikkert bare tenkte at «haha, det var drøyt og lættis». Men det er der det skumle ligger! Kvinner blir så ofte seksualisert og objektivisert av null grunn, og at det også skal skje på denne måten og hvis man sier i fra offentlig, det er veldig synd. Uavhengig av hvem denne kvinnen er, skriver Grue og legger til:

- Nå sier jeg fra, så nå blir det vel kanskje jeg som må gi ham en blowjob i neste program og nyte det og si unnskyld, eller muligens ha lesbesex med Kari Jaquesson.

Har klaget

Skuespilleren er selv en av de nå 230 seerne som har klaget «Trygdekontoret» inn for Kringkastingsrådet.

- I klagen skrev jeg at det er synd at NRK er med på å opprettholde fordommer og et nedlatende kvinnesyn, sier Grue.

Kringkastingsrådet bekrefter at antallet klager har hopet seg opp utover uka.

- Det begynner nesten å bli «Skavlan»-dimensjoner over dette, sier rådssekretær Erik Berg-Hansen til Dagbladet fredag formiddag.

Antallet klager på Fredrik Skavlans nylige intervju med den svenske politikeren Jimmie Åkesson endte til slutt på rundt 3600.

- Spikeren på hodet

Pornoinnslaget, som kom midt i en temasending om krenkelse og ytringsfrihet, har ikke bare fått kritikk de siste dagene. I et innlegg i Dagbladet skriver skribent Karima Furuseth at det er «fristende å konstatere at sketsjen har truffet spikeren på hodet. Det er ikke lenge siden vi alle sverget evig troskap til ytringsfriheten. Nå virker løftet å ha fått en annen valør. I så måte er sketsjen enkel, men genial.»

Trygdekontorets prosjektleder Eirik Sandberg Ingstad har forklart til Dagbladet at innslaget var ment som et satirisk skråblikk.

-  Hensikten var å belyse en viktig debatt på en humoristisk måte slik vi ofte gjør i «Trygdekontoret». Vår redaksjonelle vurdering var at innslaget er såpass absurd og tullete at det ikke kan sies å ha injurierende kraft mot henne eller de andre personene som blir nevnt, uttalte Ingstad til Dagbladet.

I dag viser Ingstad til underholdningsredaktør Charlo Halvorsens tilsvar til et annet debattinnlegg, fra fire anonyme personer. Halvorsens tilsvar er publisert i sin helhet her.

- Jeg må si at jeg ble litt overrasket sjøl over at KrF og Venstre gikk med på alt. Vi hadde mer å gå på, sier han.

Uttalelsen slo ned som en bombe i Venstre-ledelsen og blant flere av de som var til stede under forhandlingene på Stortinget.

- Siv ringte meg i dag og sa at dette ikke stemmer med hennes virkelighetsforståelse, sier Trine Skei Grande til Dagbladet.

Hun sier de to hadde en kort samtale

- Hadde du allerede reagert på uttalelsen da Siv Jensen ringte deg?

- Ja da hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg skulle ha orange jakke i dag – og ikke den svarte snille jakka, sier hun med et flir.

- Vi hadde bare en kort samtale der vi konstaterte at Per Sandbergs uttalelse på Dagbladets forside ikke hang sammen med hvordan vi som satt i forhandlingsrommet oppfattet det. Der har ikke Per Sandberg vært. Jeg og Siv har lik virkelighetsoppfatning, sier hun.

- Hvordan er det å forhandle med noen og like etter at avtalen er signert så sier motparten «ha, ha, nå lurte jeg deg godt»?

- Det synes jeg du skal spørre Frp om. Vi i Venstre er ikke sånn.

- Men samarbeidet skal jo fortsette på et vis?

- Ja, det skal det, og da må du spørre de som tror at samarbeidet blir bedre på denne måten. Hvorfor de tror at dette er en lur strategi.

Nye asyltall

I landsmøtetalen i dag slapp Trine Skei Grande helt nye tall fra justisdepartementet som viser at 152 barnefamilier som ellers ville blitt kastet ut nå får bli i landet på grunn av den nye forskriften som ble innført før jul.

- Det var derfor det var viktig for meg å fortelle at nå har familiene til 152 barn fått bli. Det er en historie Frp ikke ønsker å fortelle og det var godt å høre dette for venstrefolk.

Frp-leder Siv Jensen bekrefter samtalen mellom de to partilederne.

- Jeg har snakket med Trine, Erna og Knut Arild i dag og vi har den samme virkelighetsoppfatningen av at dette var vanskelig. Vi fant en balanse mellom oppmykninger og innstramminger, sier Siv Jensen.     

Siv Jensen ønsker ikke å kommentere detaljene i hva hun har sagt til Venstre-lederen.

- Vi har vært gjennom krevende, tøffe forhandlinger, der vi til slutt lyktes med å finne en løsning, sier Frp-lederen.