bilindustrien

(Dagbladet): Meningene har vært mange etter Fredrik Skavlans omstridte intervju med Sverigedemokraternes (SD) langtidssykemeldte leder, Jimmie Åkesson, fredag. 

Under intervjuet fortalte partilederen om fraværsperioden, hvordan han går på antidepressiva og har grått seg i søvn fordi han ikke får sove – før Skavlan begynte å stille flere kritiske spørsmål om det omstridte partiets politikk.

Både Christian Tybring-Gjedde, Frp-politiker Per Sandberg, og den tidligere TV 2-profilen Oddvar Stenstrøm, har stilt seg kritisk til intervjuet.

- Lov å avbryte

Blant eksperter er det imidlertid oppstått uenigheter om hvorvidt programlederen faktisk tråkket over grensa fredag. 

- Jeg skjønner at folk kan reagere på intervjuformen til Skavlan, men jeg mener at programlederen stilte kritiske spørsmål, slik en journalist bør gjøre. Etter min mening hadde det vært rart å ha en framtredende partileder som Jimmie Åkesson i studio, uten å stille kritiske spørsmål, sier Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert i presseetikk, til Dagbladet. 

Flere reagerer blant annet på at Skavlans kroppsspråk og avbrytelser under intervjusekvensen. Kringkastingsrådet har mottatt rekordmange klager og søndag kveld var antallet bikket godt over 2100 stykker.

- Er det greit å avbryte et intervjuobjekt opp mot flere ganger? 

- Det kommer selvfølgelig an på hvilken retning intervjuobjektet er i ferd med å ta når det kommer til å besvare spørsmålet. Mange journalister lar seg styre i for stor grad av intervjuobjekter. Hvis målsettingen er å få svar og informasjon, så mener jeg det er lov å avbryte og stille spørsmålet flere ganger, sier Bodahl-Johansen.  

Klartgjort på forhånd

Også da Bjørn Kjos var på «Skavlan» etter pilotstreiken tidligere denne måneden ble det oppstyr rundt programmet. Norwegian-sjefen ble da ikke stilt hardt til veggs av Skavlan selv, men av den venstreorienterte økonomiprofessoren Thomas Piketty.

- Det er ingen tvil om at Skavlan åpenbart var mer aggressiv i stilen mot Åkesson enn i mange andre sammenhenger, men så må man huske at vi står overfor en kontroversiell politiker som spiller en svært sentral rolle i svensk politikk. Da mener jeg man må akseptere å bli stilt kritiske spørsmål. 

- Var dette riktig behandling av en langtidssykemeldt gjest?

- Åkessons psykiske tilstand har jeg ingen formening om, og jeg vet heller ikke hvilke premisser som lå til grunn for dette intervjuet. Når man imidlertid stiller til tv-intervju, forutsetter dette at partilederen må vite hva han går til, forklarer Bodahl-Johansen. 

NRK har tidligere forklart til Dagbladet at premissene for intervjuet var klarlagt på forhånd, og at Jimmie Åkesson visste at han ville få spørsmål om både sykemelding og sitt politiske engasjement.

Kanalen har også forklart at Åkesson selv ikke har reagert i etterkant. 

- Uberettiget

På lik linje med Gunnar Bodahl-Johansen mener Jens E. Kjeldsen, professor i retorikk ved UiB, at man bør ta utgangspunkt i spørsmålene som stilles. 

- Selv om den kritikken som er kommet er veldig forutsigbar og forventet, så mener jeg at den er uberettiget, sier Kjeldsen til Dagbladet. 

Kjeldsen forklarer at han nok en gang har sett gjennom intervjuet, og at det er flere aspekter å ta hensyn til i saken.  

- Jeg mener at Skavlan gjorde en god jobb. Ved å stille viktige spørsmål, hvor han som programleder også viser til konkrete eksempler, lar han seerne vurdere situasjonen selv. Skavlan konkluderer ikke noe, og viser på mange måter god journalistikk. 

- Jeg sier ikke at intervjuet var problemløst, men jeg mener at Skavlan har rett til å stille kritiske spørsmål. Jeg tror heller ikke noen andre talkshowverter i Skandinavia kunne gjort en bedre jobb enn ham.

- Retorisk uheldig

Johan Tønnesson, professor i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, sammenlikner Åkesson-intervjuet med sekvensen rundt Bjørn Kjos. 

- I intervjuet med Bjørn Kjos, så lot Skavlan en kontroversiell person framstå som en sympatisk helt, uten at programlederen var kritisk. 

– Uka etter vier Skavlan første del av intervjuet til Åkessons psykiske problemer og hans vanskelige erfaringer etter valget. Plutselig kommer det en omdreining, hvor Skavlan skal «ta» Åkesson politisk. Det synes jeg er retorisk uheldig, sier Tønnesson, til Dagbladet.

- På hvilken måte er dette uheldig?

- Skavlan snur plutselig på premissene, og bruker sin makt som programleder til å ydmyke Åkesson. Med det verbale, samt kroppsspråket røper Skavlan at han er aktivt opptatt av å distansere seg fra Sverigedemokraterna. Det synes jeg godt en programleder kan gjøre, men det er viktig hvordan man legger ting fram.

- Er dette er godt intervju, rent retorisk?

- I mine øyne var ikke dette retorisk passende.

Dagbladet har vært i kontakt med NRK, som ikke ønsker å kommentere denne saken.

(Dagbladet): Fredag lanserte USAs presiden Barack Obama og det hvite hus en ambisiøs femårsplan for å bekjempe antibiotikaresistente bakterier som blir farligere og farligere.

Senteret for sykdomskontroll (CDC) anslår at disse nye «super-bakteriene» er skyld i så mange som 23 000 dødsfall hvert år. Et tall som ikke kommer til å synke av seg selv, men i Chicago har et sykehussamarbeid funnet en ny måte å bekjempe de dødelige bakteriene på.

Den samme bakterien som CDC selv har omtalt som «mareritt-bakterien» og at den kan ta livet av så mange som halvparten av de som får blodsmitte.

Tar grep

Programmet til de fem Chicago-sykehusene gikk ut på at pasientene ble testet for den antibiotikaresistente CRE-bakterien da de ble skrevet inn, og to uker etter innleggelse.

Dersom pasienstene testet positivt på CRE ble isolert i egne rom eller i egne avdelinger sammen med andre CRE-pasienter, og det medisinske personalet som behandlet disse tok spesielle forhåndsregler på linje med håndteringen av Ebola-pasienter.

Alle de infiserte pasientene ble også badet i klorheksidin – et sterkt antiseptisk middel som benyttes på sykehusene.

En Dr. Michael Lin, ekspert i infeksjonssykdommer ved Rush University Medical Center i Chicago sier til Reuters at antallet CRE-tilfeller har blitt halvert på tre år.

Han legger til at dette kanskje ikke er prosedyrer som kan la seg gjennomføre alle steder, men at det viser at en fokusert strategi virker.

Færre resepter

Men det å kurere pasienter for CRE hjelper fint lite om man fortsetter å skrive ut antibiotika i samme svimlende kvanta som det gjøres i dag. Her er USA blant de aller verste i klassen.

Ifølge Reuters viser en studie at mer enn halvparten av alle hospitaliserte pasienter vil få en eller annen form for antibiotika-kur i løpet av sitt sykehusopphold. Tilsvarende studier viser at 30-50 prosent av disse antibiotika-kurene er unødvendige.

Planen til Obama og det hvite hus har tatt høyde for at mye av «antibiotika-utdelingen» foregår utenfor sykehusenes fire vegger. Derfor har alle leger som er en del av Medicare- og Medicaid-ordningen fått tre år på seg med å starte rapportering av sin antibiotika-distribusjon.

Sykehusene i California har også fått pålegg om å være langt strengere med å følge opp antibiotika-bruken, og om ikke kurene kan gjøres kortere enn de er i dag.

Finner du feilen på bildet over?

Svaret finner du nederst i denne artikkelen.

Det koker over i Sverige før landskampen mot Iran i Stockholm i morgen.

Ikke så mye på grunn av det sportslige. Og det er sjelden at Zlatan Ibrahimovic blir satt i skyggen.

Men det kom faktisk ikke et eneste spørsmål om superstjernen i løpet av mandagens pressekonferanse.

Mandag var det menneskerettighetene som feide fotballstjernene av banen.

Når Iran er motstander, settes det politiske på dagsorden.

Et land som kritiseres for brudd på menneskerettighetene, tortur, kvinneundertrykkelse. Og ikke minst frykter den vestlige verden at Iran skal bli en ny trussel som atommakt.

Det vekker følelser.

Oppfordrer til boikott

Svensk/iranere har forfattet et brev som oppfordrer til boikott og aller helst at hele kampen avblåses.

Brevet er gjengitt i SVT.

Landslagssjef Erik Hamrén har fått kjørt seg.

Han innledet mandagens pressekonferanse slik:

«Jeg sier det en gang for alle. Jeg er i mot alle former for undertrykkelse. All vold uansett om det er menn, kvinner eller barn i Iran, Sverige eller noe annet land forøvrig. Der har dere min innledning.»

Det illustrerer hvordan de siste dagene har vært for ham.

Landslagssjefen har vært hoggestabbe for valget av motstander til vennskapskampen tirsdag. Selv om han er temmelig uskyldig, i det det ikke er Hamrén selv som står for valget av motstandere til det svenske landslaget.

Forbundet brøt inn

Hamrén ble stilt til veggs nok en gang med et spørsmål fra P4 om hvordan han ser på de menneskelige rettighetene.

Da brøt den svenske pressesjefen inn tvert og henviste til generalsekretær Håkan Sjöstrand i det svenske fotballforbundet.

Hamrén slapp ikke unna, men fikk samme spørsmål igjen. Da henviste også han til øverste hold.

Sportsbladet spurte landslagssjefen:

- Hvor går grensen mellom politikk og ikke politikk?

Hamrén svarte uten riktig å svare på spørsmålet:

- Jeg oppfatter det som et politisk spørsmål og ikke et menneskelig spørsmål.

Søndag gikk fotballforbundets leder Karl-Erik Nilsson ut i Sportsbladet og kunngjorde at Hamrén blir behandlet urettferdig av pressen, da motstandere blir bestemt av forbundet.

Det koker

Så fikk Hamrén endelig et utenomsportslig spørsmål som han satte pris på, da han ble spurt om hva han synes om at iranske kvinner får anledning til å se kampen.

- Det er fantastisk! Jeg og spillerne skrev autografer og tok bilder med flere iranske supportere i går, svarte Erik Hamrén.

Det koker over.

Men ikke så mye på grunn av motstanden til Sverige i morgen.

Det koker over på grunn av motstanderen.

På tribunen i Iran er det ingen kvinner.

(Dagbladet): Scientologi-dokumentaren «Going Clear» har allerede vært omstridt i flere måneder.

Det ble tidlig varslet at filmen, basert på Lawrence Wrights bok ved samme navn, kom til å avsløre hårreisende sider ved scientologikirkas metoder, og det kan virke som filmskaperne har holdt ord.

I helga hadde dokumentarfilmen premiere i USA, og flere nettsteder har oppsummert de mest sjokkerende anklagene som rettes mot scientologene, hovedsakelig fra tidligere innvidde. Store deler av filmen skal ta for seg dynamikken mellom kirka og deres mest celebre medlem, skuespiller Tom Cruise.

Psykisk tortur

Tidligere kirkemedlem Sylvia Taylor fungerte som kontaktperson mellom kirka og et annet sentralt kjendismedlem, John Travolta.

I dokumentaren forteller hun om at hun var en av dem som ble sendt til kirkas «Rehabilitation Project Force», en ren arbeidsleir der vanskelige medlemmer skulle indoktrineres på nytt. Ifølge filmskaperne skal oppholdet på leiren medført å jobbe i opptil 30 timer i strekk. De som ble sendt dit, kunne forvente å leve på smuler og sove på våte, skitne madrasser, skriver Huffington Post i sin oppsummering av filmen.

Andre tidligere toppmedlemmer i kirka forteller også om å bli tvunget ned i en kjeller kalt «The Hole» i kirkas hemmelige base i California, der de ble utsatt for vold, ydmykelse og psykisk tortur. Medlemmer skal ha blitt slått og tvunget til å slikke skitne gulv.

Avlyttet ekskona

Siste del av «Going Clear» tar for seg forholdet mellom superstjerna Tom Cruise og kirkas leder David Miscavige, som uttrykk for et ønske om at Cruise selv skal ta bladet fra munnen.

- Cruise er den store stjerna, og derfor har vi gått inn for å konfrontere ham. Vi mener han har et ansvar for å si noe om denne mishandlingen, sa filmskaper Alex Gibney på en nylig pressevisning.

Blant påstandene som rettes mot skuespilleren, er at han skal ha ønsket overvåkning av ekskona Nicole Kidman da ekteskapet var problematisk sent på 1990-tallet. Paret ble til slutt skilt i 2001.

Tidligere toppmedlem og kirketalsmann David Rathbun, som intervjues i dokumentaren, forteller at leder David Miscavige beordret telefonavlytting av Kidman da han fikk høre om Cruises ønske. Rathbun hevder også å ha blitt slått av Miscavige ved flere anledninger.

Avviser anklagene

Mens Cruise og Travolta ikke har kommentert påstandene, har scientologikirka flere ganger de siste månedene avvist anklagene i dokumentaren på det sterkeste.

- Kirka har dokumenterte bevis på at kildene, som i Gibneys film drøvtygger sine mugne og avsannede anklager, bærer falsk vitnesbyrd, er selverklærte løgnere og er profesjonelle anti-scientologer som lever for å lyve. Alle disse har vært borte fra kirka så lenge at de ikke har noen innsikt i hvordan den fungerer i dag, kan man blant annet lese i en pressemelding.

I et nylig brev til Hollywood Reporter avviser kirka igjen anklagene, og konkluderer med at dokumentaren i gjennomsnitt inneholder en alvorlig feil hvert andre minutt.

Forfatteren bak «Going Clear» har selv kommentert kritikken til Dagbladet.

- Mange tidligere medlemmer snakket til meg om å ha blitt fysisk slått av David Miscavige, og at de så på mens han mishandlet andre troende. Å bare benekte at en slik mishandling fant sted, er jo ikke det samme som å motbevise det, skrev Wright til Dagbladet i en e-post i desember.

HBO Nordic opplyser at det foreløpig ikke er klart når «Going Clear» kan ses i Norge.

LILLESTRØM (Dagbladet):
- Det er nok mer alvorlig enn jeg trodde.

Egor Filipenko (26) merket at skuldra ikke hadde like mye kraft som vanlig allerede i starten av fjorårets «Skal vi danse»-sesong, men han tenkte at det kom til å gå over av seg selv. Utover i sesongen løftet han dansepartneren sin Agnethe Johnsen både høyt og lavt, selv om skuldra dunket av smerte.

- Det ble bare verre og verre. Etter finalen sa det bare stopp, sier han.

Frykter ett år borte

Den kjente TV-danseren sitter ved siden av kona Benedicthe Bjerke (26) i huset de kjøpte for ca ett år siden i Lillestrøm, omgitt av duftlys og gråtoner. Når Filipenko ikke danser, jobber han som bilselger. Den jobben er han glad for at han har nå.

- Da legene tok ultralyd og MR, så de at jeg har en rift i skulderen. De mente jeg måtte opereres med en gang. Hvis jeg må det, kan jeg ikke trene på et halvt år. Og så tar det fem – seks måneder å trene skuldra opp igjen. Det vil si at jeg minimum blir ett år borte fra dansen, sier han. 

Filipenko prøver nå å unngå operasjon ved å trene musklene rundt skaden, og å ikke utsette den for belastning. TV 2 er i gang med å forberede en ny sesong av «Skal vi danse», men det er foreløpig ikke endelig bestemt om det blir en ny sesong eller ikke. Om Filipenko da eventuelt blir å se på danseparketten er uklart.

- I verste fall må jeg finne på noe annet. Det er trist å tenke på. Nå må jeg bare trene og prøve å få det til å fungere, slik at jeg slipper operasjon, sier han.

Blir snart foreldre

For Benedicthe Bjerke hadde det vært helt greit om Filipenko hadde fått en annen TV-jobb. Da deres første sønn Theo (3) bare var knappe tre måneder gammel var pappa nesten ikke å se. I «Skal vi danse»-sesongene jobber Filipenko hele dagen.

Nå håper paret på at Filipenko ikke skal jobbe like mye. I august venter paret barn nummer to.

- Det var planlagt. Det gikk jævlig fort, sier Filipenko.

- Vi er veldig fruktbare, sier Bjerke og ler. Før den ene har fullført en setning kommer den andre inn med neste.

- Hvordan er dere som foreldre?

- Vi ble foreldre ganske tidlig, og ingen av oss var nok helt klar over hva det innebar. Man får litt andre ting å tenke på, og vi måtte plutselig flytte fra Bogstadveien mitt i Oslo til Lillestrøm for å få mer plass, men det har gått veldig fint, sier han.

Filipenko vokste opp i Hviterussland. Faren var offiser, og familien flytta mye. Da Filipenko var fire år gammel skilte foreldrene seg. Siden da har han hatt svært lite kontakt med faren.

- Jeg elsker å være pappa. Det var bestefaren min som tok farsrollen for broren min og meg, og han var alltid ekstremt snill, så jeg tror jeg er ganske snill. Jeg sier ja til alt, sier han.

- Mens jeg sier nei. Men Egor er en helt sykt bra far. Han sier alltid ja, og gir mye av seg selv, legger Bjerke til.

TV-karriere

Mens Dagbladet er på besøk i Lillestrøm er Theo hos besteforeldrene som bor rett borte i gata. Paret innrømmer at de får mye hjelp av Bjerkes foreldre for å rekke det de har lyst til å gjøre.

- Vi prøver å hive oss på det vi får muligheten til å være med på, for det kommer gjerne ikke tilbake. Vi får tid til det vi vil, sier Bjerke.

De trives i rampelyset, begge to. Mens Bjerke gjerne vil nå ut til flere med smykkemerket sitt byBenedicthe, håper Filipenko på flere TV-oppdrag i framtida.

Ambisjonene skranter det i alle fall ikke på.

- Jeg har sagt lenge at jeg vil være programleder i «Skal vi danse». Jeg trives på TV, jeg trives med å danse, og jeg trives med å gjøre begge deler, sier han.

- Har du en drømmepartner i «Skal vi danse»?

- Jeg har alltid sagt at jeg gjerne skulle ha dansa med Gunhild Stordalen eller Celina Midelfart. Jeg vil ha de finansdamene. Se for deg meg i finansmiljøet, da, sier han og løfter på skjorta.