Archive for March 20th, 2015

Politi på vei fra strippeklubb satt i bilen: Kjørte i feil fil og braste inn i trailer


(Dagbladet): New Jersey-politiet opplyser om at tre av deres politibetjenter, som ikke var i tjeneste, var involvert i en trafikkulykke i morges ved Staten Island i New York som krevde to menneskeliv, skriver CBS.

De tre politibetjentene og en sivil satt i en personbil som kjørte i feil retning på motorveien og krasjet med en diger trailer. En av politibetjentene og en av de sivile omkom i ulykken. Tre andre ble skadd i ulykken.

En 28 år gammel politibetjent som satt i høyre sete bak i bilen og en sivil 28-åring mistet livet i den voldsomme ulykken. Det var en 27 år gammel politibetjent som kjørte personbilen. Både han og en 23 år gammel politibetjent som satt i baksetet er kritisk skadd,

Sjåføren av traileren er en 34 år gammel mann. Han pådro seg lettere skader i ulykken.

Kom fra strippeklubb

- De tre politibetjentene var relativt nye i tjenesten, sier James Sarnicki i Linden-politiet i New Jersey.

Mennene hadde akkurat forlatt en strippeklubb litt før klokka fem om natta før de krasjet.

- Det kan synes som om de har kommet fra en slags fest. Per nå er det ingen indikasjon på at det var alkohol i bilen. Det luktet ikke, sier Kim Royster i New York-politiet.

Vitneavhør

Politikvinnen sier at etterforskere vil gå gjennom overvåkingsbilder fra strippeklubben og avhøre vitner for å finne ut om mennene hadde drukket alkohol.

Bilens ferdskriver vil gi dem en pekepinn på hvor fort bilen har kjørt.

Trailersjåføren er testet. Han var ikke påvirket av alkohol.

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

Politiet tror musikeren Paul (25) ble drept på hotellrom i Oslo


(Dagbladet): 9. februar i år døde Paul Simmons (25) på Ullevål sykehus i Oslo. Han falt om på en fest på et rom på Comfort Hotell Børsen i Oslo sentrum to dager tidligere. Nesten en måned senere ble to menn (32 og 34) pågrepet, og siktet for ha drept ham. 34-åringen var sammen med Simmons på hotellet, og skal ha forklart at 25-åringen brått fikk et illebefinnende. De to drapssiktede mennene nekter straffskyld.

Det ble først antatt at Simmons døde av hjertesvikt, før det ble avdekket at han kan ha blitt drept. Politiet ønsker ikke å kommentere hvordan det ble avslørt. Når unge mennesker dør tilsynelatende uforklarlig gjennomføres det rutinemessig en obduksjon.

Gunhild Lærum er familiens bistandsadvokat.

- De er i dyp sorg. De har tillit til politiets arbeid, og at de gjør det de kan for å finne ut hva som har skjedd, sier Lærum til Dagbladet.

Musiker

Simmons var bosatt på Lillestrøm, og var en profilert musiker lokalt. Da Romerikes Blad omtalte dødsfallet, skrev avisa at han var i ferd med å befeste sin posisjon som musiker.

Plumbo-produsent Henning Hoel Eriksen produserte låta «Hold deg fast» da Simmons ga ut en plate med samme tittel i 2013.

- Han var en up and coming låtskriver og artist. Han var energisk, kreativ og full av ideer. Han hadde mange låtskisser på blokka, og vi hadde planer om å spille inn flere låter sammen, sier Eriksen til Dagbladet.

Han beskriver Simmons som et musikalsk multitalent.

- Han var dyktig, både med ord og instrumentalt, sier Eriksen.

Vil nå mange

Da Simmons ga ut sin forrige plate sa han til Romerikes Blad at han ville lage en blanding av country og pop som kunne nå ut til et stort publikum.

- Jeg ser på det de store norske artistene gjør, band som Hellbillies, Plumbo og DDE, sa han til avisa.

Det er foreløpig uklart hva politiet mener er motivet for drapet. Dagbladet får opplyst at avdøde kan ha blitt lurt av en eller begge de siktede til å investere penger i et selskap de var involvert i.

Politiet holdt lokk på etterforskningen i omtrent en måned, og avslørte ikke at de etterforsket et drap før de to mennene ble framstilt for varetektsfengsling.

- Vi jobber hardt med saken. Det er en veldig spesiell sak, og det blir en omfattende etterforskning, sier politiadvokat Andreas Strand til Dagbladet.

Familiens bistandsadvokat, Gunhild Lærum, sier hun ikke ønsker å kommentere saken. Familien er orientert om at Simmons identitet nå blir kjent.

Bedrageridømte siktede

De to siktede mennene er begge tidligere dømt for omfattende bedragerier.

8. januar i år ble de to mennene, som blir beskrevet som venner, dømt i Oslo tingrett for omfattende bedragerier. 34-åringen ble dømt til sju måneders fengsel, mens 32-åring ble dømt til et år og ti måneder i fengsel. Begge anket dommen, og den er ikke rettskraftig.

Den 34 år gamle mannen har økonomiutdanning, men oppga i retten i januar å være arbeidsledig. I 2011 ble han dømt for grovt bedrageri og han er er tidligere bøtelagt etter narkotikalovgivningen.

32-åringen oppga i retten også å være arbeidsledig. I tillegg til dommen i januar har han siden milleniumsskiftet blitt domfelt 13 ganger for grovt bedrageri og grovt tyveri. Mannen er også dømt for vold og trusler mot tidligere kjærester.

• Les også: Tiffany om drapssiktet 34-åring: - Han skrev at han skulle voldta meg, at jeg var en «fucking dog» og at han skulle sende KGB etter meg

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

Her stormer Yosef scenen: – Kjolen min var gjennomsiktig

- Jeg er en mann, jeg blir distrahert.

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

- Anundsen har påført Norge tap i milliardklassen

Av Peter Aalen

Samfunnsøkonom i Menon AS

Publisert 20. mar 2015 13:27

Regjeringen har flyttet ressurser i UDI fra familiegjenforening til utkastelse av asylsøkere med avslag. Det har ført til at behandlingstiden for familiegjenforeningssaker har økt fra seks til tolv måneder siden regjeringsskiftet.

Å sende ut asylsøkere som har fått avslag kan isolert sett spare Norge for ressurser. Når det fører til at høyt kompetente innvandrere sitter og tvinner tommeltotter, er dette dårlig nytt for AS Norge.

Ifølge justisminister Anundsen skyldes den økte behandlingstiden omorganisering av UDI og prioritering av utvisningssaker.

Jeg er grunnleggende uenig i at innvandringspolitikken skal basere seg utelukkende på hvilke innvandrere Norge tjener penger på. La oss likevel se bort fra de menneskelige kostnadene ved utkastelser og lang behandlingstid et øyeblikk og heller se på samfunnsøkonomien i omprioriteringen.

Det er mulig at AS Norge isolert sett har tjent på å få kastet ut asylsøkere med avslag noe raskere gjennom omprioriteringen. Samtidig er det klart at Anundsen i sin iver etter å kaste ut uønskede innvandrere har påført Norge et tap i milliardklassen.

Til tross for at antall søknader har ligget flatt på rundt 20 000 per år, har den normale behandlingstiden for familiegjenforeningssaker økt med seks måneder siden regjeringsskiftet. Dette gjelder for tusenvis av søkere som enkelt kan dokumentere identiteten sin og som kommer fra land der verken arrangerte ekteskap eller søkere med svært lavt utdanningsnivå er normalt. Søkere fra land der innvilgelsesprosenten er svært høy. Kort sagt trolig noen av de best utdannede og lettest integrerbare innvandrere til Norge. Innvandrere som med stor sannsynlig får innvilget søknanden sin og blir boende i Norge resten av livet.

Under behandlingstida har søkere lov til å være i Norge, men de har ikke arbeidstillatelse eller studiemuligheter i landet. Hvert år man jobber bygger man erfaring som gjør at livstidsinntekten øker med antall år i arbeid. I tillegg vil det å stå utenfor arbeidslivet i lengre tid gjøre det vanskeligere å komme inn i det igjen.

Dersom søkere må vente et halvt år lenger før de kan starte å jobbe, ender de effektivt sett opp med å kunne jobbe et halvt år mindre før de pensjonerer seg. Dette fører til at Norge taper både lønna de ville fått, men også overskuddet de ville bidratt til. Lønn pluss overskudd er det samme som verdiskapning. Det er heller ikke det første halvåret med verdiskapning vi går glipp av, men det siste og mest produktive yrkesaktive halvåret. Et halvt år mindre arbeidserfaring har dermed en kostnad lik verdiskapningen de ville hatt i sitt siste yrkesaktive halvår.

Hva koster det så Norge at disse søkerne kaster bort et halvt år på å gjøre ingenting? La oss ta et enkelt regneeksempel. For å være konservative tar vi utgangspunkt i at bare 2000 av de ca 5000 ektefellene som får innvilget familiegjenforening hvert år mister et halvt års arbeidserfaring på grunn av den økte ventetiden. De resterende 3000 regner vi med at uansett ville ha forblitt hjemmeværende eller lignende.

Makromodellen NOREG, utviklet av Menon og Vista, er konsistent med perspektivmeldingen og prøver å modellere verdiskapningsutviklingen i Norge langt fram i tid. Ifølge NOREG vil verdiskapningen per sysselsatt i fastlands-Norge være på om lag 1.4 millioner kroner i 2045, justert for inflasjon. Nå har trolig søkerne noe lavere utdanningsnivå, men samtidig langt mer erfaring i 2045 enn befolkningen generelt. Å ta utgangspunkt i at søkerne gjennomsnittlig vil gå av med pensjon om 30 år og ha en verdiskapning på én million i sitt siste yrkesaktive år, bør dermed være meget konservativt. Vårt konservative anslag er da at AS Norge taper én milliard kroner på per år med doblet behandlingstid.

I tillegg kommer konsekvensene av lengre tid utenfor arbeidslivet, at fristelsen for å starte å jobbe svart og sannsynligheten for at søkere blir ulovlig i Norge ved avslag, trolig øker med behandlingstiden.

Til nå har jeg kun snakket om åpenbart produktive søkere. Mange søkere fra land der, spesielt kvinnene, ender med å ha liten tilknytning til arbeidsmarkedet og bruker lang tid på å lære seg norsk, får også sine søknader innvilget. Sannsynligvis blir det vanskeligere å integrere også disse i arbeidsmarkedet dersom de må være hjemmeværende et år istedenfor et halvt år. I tillegg må alle søkere vente seks måneder ekstra før de kan starte på gratis norskkurs. Tar man høyde for alt dette er kostnaden trolig langt høyere.

Setter man den årlige kostnaden på én milliard opp mot kostnaden av å kaste ut noe færre asylsøkere med avslag hvert år, er trolig fasiten at omprioriteringen er svært samfunnsøkonomisk ulønnsom. En ting er imidlertid klinkende klart: Å ikke gi UDI ressursene til å få ned behandlingstida på familiegjenforeningssaker er å kaste penger ut av vinduet. 

Fotnote: Peter og hans brasilianske samboer gjennom fire år søkte nylig om familiegjenforening.

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

Endelig på Netflix! Her er ukas serie­nyheter











(Filtermagasin.no): Vi har som vanlig saumfart nyhetene fra alle strømmetjenestene og plukket ut noen av høydepunktene til deg:

 

«Bloodline» sesong 1

Er du det minste interessert i kvalitetsserier, har du garantert droppet alle andre planer for helgen allerede.

Netflix’ nye originalserie «Bloodline» har kanskje (i hvert fall på papiret) den beste ansamlingen skuespillere i en tv-serie noensinne, i et mørkt thrillerdrama som er som skapt for å fråtse-se.

Vi møter den velstående Rayburn-klanen, der de aldrende foreldrene driver et pensjonat langs stranden ved Florida Keys. De voksne barna ser også ut til å ha ting på stell – med et durabelig unntak for Danny, familiens sorte får. Hans ankomst til en familiefest gjør at glansbildet rakner, hemmeligheter avsløres, og en brå vending i første episode gjør at man sitter klistret i påvente av resten.

En liten advarsel, bare: Ikke forvent deg noen spektakulær krim, og selv om serieskaperne tidligere har laget den relativt fartsfylte advokatserien «Damages» er heller ikke den verdt å sammenlikne med. Dette er snarere en serie som våger å bruke tid, er svært kompetent laget og nyansert spilt.

Kan sees på: Netflix

 

«The Americans» sesong 1

Det spesielle med «The Americans» er at hovedkarakterene egentlig er fienden. Matthew Rhys og Keri Russell spiller Phillip og Elizabeth Jennings, et lykkelig par med to år barn som bor i en middelklasseforstad i Washington DC.

Det er åttitall, Keri Russell har på seg steinvaskede jeans med høy midje, og paret har sex i en stygg Toyota til tonene av Phil Collins? «In the Air Tonight».

Greia er bare at Philip og Elizabeth egentlig er KGB-agenter, som gjennom 20 år både har samlet informasjon med mulig framtidig verdi for Sovjetunionen – samt stiftet en familie med to barn som ikke aner noenting.

Det har virkelig tatt sin tid å få denne oppslukende spenningsserien til en norsk strømmetjeneste. Men bedre sent enn aldri – og som et plaster på såret kommer nemlig sesong to på Netflix allerede i månedsskiftet mars/april.

Kan sees på: Netflix

 

«Powers»

Premisset for denne PlayStation-produserte tv-serien er egentlig ganske interessant: Hvordan ville samfunnet vært om superhelt-krefter var noe ganske mange etterhvert hadde – og det å bruke dem til heltedåder ikke var gitt?

Som i Marvel-tegneserien det hele er basert på, følger vi også her eks-superhelten Christian Walker (som gikk under navnet Diamond da han kunne fly). Han etterforsker superlømler som ikke vet å holde kreftene sine under kontroll … samtidig som han helt åpenbart savner sine egne krefter.

Som man kanskje kan ane – avsenderen og tematikken tatt i betraktning – er serien en smule flashy og over the top. Sånn sett er det kanskje greit at serien er rettet mot folk som er vant til historiene i gjengse actionspill?

PlayStation Plus-kunder skal etter sigende ha mulighet til å se hele sesongen uten å betale noe ekstra via en egen Powers-app på PS4 – der det også skal være mulig å finne ekstramateriale om du vil gå enda mer i dybden.

Kan sees på: PlayStation+ / Viaplay

Andre høydepunkter denne uka:

Netflix: Angels & Demons, Life Itself, Donnie Brasco, Richard Pryor: Live on the Sunset Strip, Snatch, Panic Room, Spider-Man 2, 21, Mona Lisa Smile, Gnomeo & Julie, The Karate Kid (2010), Beverly Hills Ninja, So I Married an Axe Murderer, The Punisher, Fly, Men in Black, Oppvåkningen, Resistance, Family Guy (ses 12)

HBO Nordic: The Jinx (siste episode), Girls

Viaplay: All is Lost, Tommy (2014), Godzilla (1998),

NRK nett-tv: Zap, Store forventninger, Kampen for tilværelsen, Flukt

TV 2 Sumo: Frikjent, The Good Wife, Justified, Beck, Solsidan

C More Play: Jakten på Berlusconi, Mad Men (sesong 7), Babylon, Hercules, Being Flynn

Mubi: City of Life and Death, JCVD, The Wages of Fear

Denne saken ble opprinnelig publisert på film- og tv-bloggen Filter.

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

Kan slippe Kyrksæterøra: – Retten har handlet av plikt


(Dagbladet): Borgarting lagmannsrett opphever politiets vedtak om å tvangsbosette mulla Krekar på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, og kommer samtidig med kritikk av at justisdepartementet instruerte politiet i saken uten at de hadde kompetanse til det.

Krekar-forsvarer Brynjar Meling mener avgjørelsen er viktigere for Norge som rettsstat enn for Krekar personlig. Jusprofessor Mads Andenæs er enig.

- Det er en grundig avgjørelse, med forsvarlige drøftelser. Det er rett og slett en skikkelig og velbegrunnet dom av erfarne dommere som har tatt den tiden de trengte til å vurdere de vanskelige spørsmålene saken reiste, sier Mads Andenæs, som er en av Norges fremste menneskerettighetseksperter.

Han sier domstolen kritiserer Justisdepartementets rolle. Lagmannsretten mener myndighetene handlet utenfor sin kompetanse da de instruerte politiet i saken.

- Retten finner at instruksen var i strid med lovens ordning, sier Andenæs til Dagbladet.

Han må ty til filosofien og Immanuel Kant for å beskrive dommeren og lagmennenes innsats.

- Kant skrev om at vi har en plikt til å gjøre det rette, og at man kan gjøre det av entusiasme eller plikt. I denne saken tror jeg retten har handlet av plikt når de har gjort det rettsstaten krever av dem. Selv folk som er upopulære har krav på rettsstatens beskyttelse, og det vår alles plikt å sørge for at de får det, sier Andenæs.

Lagmannsrettens avgjørelse er i tråd med Andenæs, høyesterettsdommer emeritus Ketil Lund og advokat Jon Wessel-Aas uttalelser i forkant av tingrettens behandling av saken. I en kronikk i Aftenposten skrev de: Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker.

I sin kjennelse får justisdepartementet kraftig kritikk. Lagmannsretten mener at departementet langt på vei har instruert politiets skjønnsutøvelse ved bruk av tvangsmidler.

- Konsekvensen av dette er at lagmannsretten mener at departementet ikke hadde kompetanse til å gi instruksen 14. januar 2015. Dette gjelder uansett om instruksen anses som en generell instruks, eller om den – som anført av Faraj – i realiteten er en instruks om avgjørelse av en enkeltsak, skriver retten.

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

Tok OL-gull i Sotsji. Nå har hun tatt et tårevått farvel med sportsverden


(Dagbladet): Mange ble overrasket da sveitsiske Dominique Gisin tok OL-gull i Sotsji i fjor.

29-åringen, som står med tre verdenscupseire, skrev historie da hun og Tina Maze for første gang i OL-historien måtte dele utforgullet.

Bare litt over ett år etter at hun tok det overraskende gullet, melder Gisin at hun legger skia på hylla.

29-åringen måtte tørke mange tårer da hun ga beskjeden i går, etter at hun hadde kjørt inn til en 12. plass under super-G-avslutninga i franske Meribel.

- Det her er et veldig følelsesladet øyeblikk for meg. Det har vært en flott og sprø reise, men nå har jeg bestemt meg for at det er på tide å trekke seg tilbake, fortalte Gisin under pressekonferansen.

Alpinstjernen gråt åpenlyst under hele pressekonferansen, og måtte ta flere pauser da følelsene tok overhånd.

29-åringen har vært gjennom hele ni kneoperasjoner, og fikk kun kjørt super-G under VM i Beaver Creek i februar.

Nå vil Gisin studere fysikk, og ta flysertifikat.

- Jeg begynte å tenke i sommer og i høst. Det var det samme hele tiden, jeg hadde ikke den entusiasmen. Det var vanskelig å motivere meg selv til å trene, forklarte den sveitsiske alpinstjerna.

- Jeg har nådd min grense. Jeg har kommet meg langt, og jeg er stolt. Og jeg er glad jeg kan trekke meg tilbake mens jeg fortsatt har helsa i behold, fortalte 29-åringen.

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

Ble kjærester etter Paradise-sex

«Paradise Hotel» har ført mange par sammen, og i mandagens episode treffer Amors piler nok en gang blink i TV3s realityserie.

Svenske Elin Bergius og Christian Fredrik Trelnæs, også kjent som «CF», blir nemlig det første paret som har sex på årets «Paradise Hotel».

Til Seoghør.no avslører paret at de er delt i synet på hvordan det blir å se seansen igjen.

- Vi har alltid vært under et laken, så da ser de jo ingenting. Litt jukking liksom, men hvem har ikke sett det, sier CF.

Elin innrømmer at hun gruer seg litt.

– Jeg har vist puppene nok inne på hotellet, men gruer meg til å se det. Det går fint, men det er egentlig ikke sånn jeg vil fremstille meg selv. Men sånn har det blitt.

Ble kjærester

Men også etter at de kom hjem til Norge har de sterke følelsene fortsatt.

- Vi er kjærester i dag, bryter Elin ut.

Ifølge CF var det Elin som tok initiativet. Han tar nemlig aldri det første steget.

Men når Elin på nytt spør foran kamera om han vil være kjæresten hennes, nøler han ikke.

– Ja, det vil jeg, svarer Trelnæs.

- Første gang i dusjen

Paret forteller at kjemien dem imellom førte til flere lidenskapelige møter foran TV-kameraene.

– Første gang var på en fest etter baren stengte. Så gikk vi i dusjen, så første gangen var der egentlig.

- Hva synes foreldrene deres om at dere har sex på tv?

- Det er så kort på tv alt. De viser det i 2 minutter liksom, ikke 45 minutter. Moren min ble ikke glad, men det går greit, sier sier han.

– Det gjorde saken litt bedre, at vi er kjærester i dag, sier Elin med et smil.

Se hele episoder av «Paradise Hotel» på Se.no.

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

IS bak angrepene i Jemen. 120 døde


Ekstremistgruppen Den islamske staten (IS) tar i en uttalelse på seg ansvaret for selvmordsangrepene mot to moskeer i Jemen fredag.

Minst 120 personer skal være drept, ifølge CNN.

Fire personer var involvert i terrorangrepene, som rammet to moskeer i Sana under formiddagsbønnen fredag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

I tillegg til de drepte, er over 200 personer såret, opplyser en helsekilder.

Uttalelsen der den sunniekstremistiske gruppen hevder å stå bak angrepene, ble publisert på Twitter, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Begge moskeene er kjent for å hovedsakelig bli brukt av tilhengere av den sjiamuslimske houti-militsen, som sammen med flere andre militsgrupper den siste tiden har forsøkt å sikre seg kontroll i styringen av landet.

(NTB-AFP-Reuters).

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments

- Anundsen har påført Norge tap i millliardklassen

Av Peter Aalen

Samfunnsøkonom i Menon AS

Publisert 20. mar 2015 13:27

Regjeringen har flyttet ressurser i UDI fra familiegjenforening til utkastelse av asylsøkere med avslag. Det har ført til at behandlingstiden for familiegjenforeningssaker har økt fra seks til tolv måneder siden regjeringsskiftet.

Å sende ut asylsøkere som har fått avslag kan isolert sett spare Norge for ressurser. Når det fører til at høyt kompetente innvandrere sitter og tvinner tommeltotter, er dette dårlig nytt for AS Norge.

Ifølge justisminister Anundsen skyldes den økte behandlingstiden omorganisering av UDI og prioritering av utvisningssaker.

Jeg er grunnleggende uenig i at innvandringspolitikken skal basere seg utelukkende på hvilke innvandrere Norge tjener penger på. La oss likevel se bort fra de menneskelige kostnadene ved utkastelser og lang behandlingstid et øyeblikk og heller se på samfunnsøkonomien i omprioriteringen.

Det er mulig at AS Norge isolert sett har tjent på å få kastet ut asylsøkere med avslag noe raskere gjennom omprioriteringen. Samtidig er det klart at Anundsen i sin iver etter å kaste ut uønskede innvandrere har påført Norge et tap i milliardklassen.

Til tross for at antall søknader har ligget flatt på rundt 20 000 per år, har den normale behandlingstiden for familiegjenforeningssaker økt med seks måneder siden regjeringsskiftet. Dette gjelder for tusenvis av søkere som enkelt kan dokumentere identiteten sin og som kommer fra land der verken arrangerte ekteskap eller søkere med svært lavt utdanningsnivå er normalt. Søkere fra land der innvilgelsesprosenten er svært høy. Kort sagt trolig noen av de best utdannede og lettest integrerbare innvandrere til Norge. Innvandrere som med stor sannsynlig får innvilget søknanden sin og blir boende i Norge resten av livet.

Under behandlingstida har søkere lov til å være i Norge, men de har ikke arbeidstillatelse eller studiemuligheter i landet. Hvert år man jobber bygger man erfaring som gjør at livstidsinntekten øker med antall år i arbeid. I tillegg vil det å stå utenfor arbeidslivet i lengre tid gjøre det vanskeligere å komme inn i det igjen.

Dersom søkere må vente et halvt år lenger før de kan starte å jobbe, ender de effektivt sett opp med å kunne jobbe et halvt år mindre før de pensjonerer seg. Dette fører til at Norge taper både lønna de ville fått, men også overskuddet de ville bidratt til. Lønn pluss overskudd er det samme som verdiskapning. Det er heller ikke det første halvåret med verdiskapning vi går glipp av, men det siste og mest produktive yrkesaktive halvåret. Et halvt år mindre arbeidserfaring har dermed en kostnad lik verdiskapningen de ville hatt i sitt siste yrkesaktive halvår.

Hva koster det så Norge at disse søkerne kaster bort et halvt år på å gjøre ingenting? La oss ta et enkelt regneeksempel. For å være konservative tar vi utgangspunkt i at bare 2000 av de ca 5000 ektefellene som får innvilget familiegjenforening hvert år mister et halvt års arbeidserfaring på grunn av den økte ventetiden. De resterende 3000 regner vi med at uansett ville ha forblitt hjemmeværende eller lignende.

Makromodellen NOREG, utviklet av Menon og Vista, er konsistent med perspektivmeldingen og prøver å modellere verdiskapningsutviklingen i Norge langt fram i tid. Ifølge NOREG vil verdiskapningen per sysselsatt i fastlands-Norge være på om lag 1.4 millioner kroner i 2045, justert for inflasjon. Nå har trolig søkerne noe lavere utdanningsnivå, men samtidig langt mer erfaring i 2045 enn befolkningen generelt. Å ta utgangspunkt i at søkerne gjennomsnittlig vil gå av med pensjon om 30 år og ha en verdiskapning på én million i sitt siste yrkesaktive år, bør dermed være meget konservativt. Vårt konservative anslag er da at AS Norge taper én milliard kroner på per år med doblet behandlingstid.

I tillegg kommer konsekvensene av lengre tid utenfor arbeidslivet, at fristelsen for å starte å jobbe svart og sannsynligheten for at søkere blir ulovlig i Norge ved avslag, trolig øker med behandlingstiden.

Til nå har jeg kun snakket om åpenbart produktive søkere. Mange søkere fra land der, spesielt kvinnene, ender med å ha liten tilknytning til arbeidsmarkedet og bruker lang tid på å lære seg norsk, får også sine søknader innvilget. Sannsynligvis blir det vanskeligere å integrere også disse i arbeidsmarkedet dersom de må være hjemmeværende et år istedenfor et halvt år. I tillegg må alle søkere vente seks måneder ekstra før de kan starte på gratis norskkurs. Tar man høyde for alt dette er kostnaden trolig langt høyere.

Setter man den årlige kostnaden på én milliard opp mot kostnaden av å kaste ut noe færre asylsøkere med avslag hvert år, er trolig fasiten at omprioriteringen er svært samfunnsøkonomisk ulønnsom. En ting er imidlertid klinkende klart: Å ikke gi UDI ressursene til å få ned behandlingstida på familiegjenforeningssaker er å kaste penger ut av vinduet. 

Fotnote: Peter og hans brasilianske samboer gjennom fire år søkte nylig om familiegjenforening.

Friday, March 20th, 2015 Bil No Comments
 
March 2015
M T W T F S S
« Feb   Apr »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Recent Comments