Archive for March 2nd, 2015

Mette synes Lambis budskap var blasfemisk: Nå blir det slutt på «god jul»-dopapir

(Dagbladet): Mette Karina Thorp fra Drøbak reagerte med vantro da hun oppdaget at toalettpapiret fra Lambi hun kjøpte på Coop i desember i fjor, hadde hilsenen «God jul» trykket på hvert eneste ark, skriver Akershus Amtstidende.

Thorp så på budskapet som blasfemisk, og sendte like gjerne alle rullene i retur til Coop. I pakken med dorullene var det også et brev til butikkjeden, som importerer dopapiret fra svenske Lambi.

- Jeg reagerte på at man kunne skrive «God jul», en religiøs hilsen, på noe man bruker til å tørke seg bak og så kaster i toalettskåla. Jeg synes ikke det var riktig, sier Thorp til Dagbladet, om hvorfor.

Ble videresendt til Lambi

Det var også hovedpoenget i brevet hun sendte til Coop, som etter hvert ble videreformidlet til Lambi.

Nå har produsenten svart Thorp, og sier de aldri mer skal trykke julehilsenen på sitt dopapir.

«Vi tar del i vad du skriver och vi ska inte trycka god jul på toalettpapiret framøver», står det i brevet til Thorp fra Lambi, ifølge avisa.

Også Coop har svart Thorp.

- Jeg fikk hyggelige brev fra både Lambi og Coop, og må si jeg er imponert over at to så store selskaper som Coop og Lambi tar hensyn til én kunde på denne måten. Det er ganske fantastisk, sier hun til Dagbladet.

Skrev leserbrev for å takke

Og det var for å berømme de to selskapene at hun bestemte seg for å skrive et leserbrev om saken i Akershus Amtstidende. Etter leserbrevet og en artikkel om kvinnen ble publisert i lokalavisa, har hun fått mange reaksjoner fra publikum.

- De har vært blandede. Noen sier de er helt enige med meg, andre synes det er ganske tåpelig. Folk kan få mene hva de vil, men jeg synes ikke at dette var riktig og gjorde derfor noe med det, sier Thorp.

- Jeg har snakket med personer med ulik religiøs bakgrunn, både hinduer, muslimer og katolikker, og de er i alle fall enige med meg i at å trykke religiøse hilsener på dopapir, er blasfemisk, legger hun til.

Thorp har selv også fått mye oppmerksomhet etter at saken ble kjent.

- Hvis det kan være til det gode, er det bra, slår hun fast.

Fikk all slags papir i retur

Og det kostet henne litt å sende en pakke doruller til Coop gjennom Posten, forteller Thorp, men det var verdt det, også økonomisk.

- Uoppfordret fikk jeg en kartong med forskjellig typer papir fra Lambi, sier Thorp og ler.

- God begrunnelse

Akershus Amtstidende har vært i kontakt med kunde- og medlemsdirektør Geir Jostein Dyngeseth i Coop. På spørsmål om det er vanlig at et produkt endres over hele landet på bakgrunn av reaksjonene fra én enkelt kunde, svarer han følgende:

- Nei, men her var det en meget god begrunnelse som vi hadde forståelse for. Vi videresendte til produsenten Lambi, og resultatet er at toalettpapiret i Norge endres neste jul, sier han til avisa.

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

Brevet som skremmer tusenvis av Norges Nissan Leaf-eiere: «Dette vil føre til manglende mulighet til å styre bilen»

(Dagbladet): I slutten av februar fikk tusenvis av Norges drøyt 16 000 eiere av el-bilen Nissan Leaf et brev som ba dem om å kontakte verkstedet «omgående».

En mulig feil på bilens styring er årsaken til at bilprodusenten har valgt å varsle det de beskriver som «en stor andel» av Leaf-eiere i Norge.

- Gjelder bare en håndfull

- I teorien kan bilen miste styringen, ja, vedgår kommunikasjonssjef i Nissan Norge, Marina Bakkum, overfor Dagbladet.

Hun legger raskt til at sjansen for at noe sånt skal skje, er mikroskopiske, og at den mulige feilen visstnok bare skal gjelde et fåtall biler i hele Europa.

- Man kan telle på en hånd hvor mange biler det dreier seg om, har jeg blitt fortalt. Det er absolutt ingen grunn til å la bilen stå. Jeg ville ikke hatt noen problemer ved å sette meg bak rattet på en Nissan Leaf, sier kommunikasjonssjefen.

Bakkum oppfordrer uansett alle som har mottatt brevet om å få bilen sin sjekket på verksted.

Ble skremt

Dagbladet har vært i kontakt med en Nissan Leaf-eier som har mottatt det nevnte brevet. Kvinnen, som ønsker å være anonym, sier til avisa at hun vurderer å la bilen stå, og at hun ble skremt av brevet hun mottok fra Nissan.

- Ordlyden i brevet er veldig alvorlig. Jeg leser det som at bilen plutselig kan miste styringen. Selv om sjansen for det visstnok er minimal, er konsekvensene av noe slikt veldig store, sier kvinnen fra Østlandet.

Hun bruker bilen blant annet til å frakte sine tre barn til og fra skole og barnehage. Bilen har hun gjennom jobben. På grunn av vinterferie, fikk hun ikke lest brevet før mandag.

- Nå sitter jeg altså og lurer på hvordan jeg skal komme meg hjem i dag, hvis jeg lar bilen stå, sier kvinnen mandag ettermiddag.

Nissan beklager

I brevet datert 24. februar heter det blant annet at Nissans «[...] stadig pågående kvalitetskontroll har avdekket et forhold relatert til styresystemet på Nissan Leaf. Din bil kan være en av de som er berørt.»

Videre beskriver Nissan at det dreier som «[...] et problem med sammensetningen av rattakselen», før de skriver: «Dette vil føre til manglende mulighet til å styre bilen.»

Les hele brevet til høyre.

Kommunikasjonssjefen i Nissan erkjenner at brevet kan ha vært i overkant alvorlig.

- I denne sammenhengen så er ordlyden i brevet kanskje litt dramatisk. Hvis noen kunder har blitt skremt, beklager vi det. Vår intensjon var å være åpne og ærlige for å få kundene våre til å komme inn og sjekke bilen, sier Bakkum.

Oversatt fra engelsk

Hun forteller at brevet egentlig var skrevet på engelsk, og er blitt oversatt til norsk.

- Vi mistet noen nyanser i oversettelsen, men skal ikke bagatellisere dette på noe vis. Ingen skal føle seg redde for å kjøre en Nissan Leaf, gjentar kommunikasjonssjefen, og legger til:

- Vi gjorde dette for å være 100 prosent sikker på at alle Leaf-eiere kjører en bil som er i skjønneste orden.

Nissan sentralt har gitt lokale forhandlere og verksteder beskjed om å prioritere undersøkelsen av den potensielle feilen, ifølge Bakkum.

- Det er en enkel undersøkelse som tar maksimalt 20 minutter, sier hun.

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

Uma Thurman om utseendet: Jeg følte meg ikke bra

Uma Thurman vakte nylig oppsikt med et annerledes utseende. Nå avslører hun at hun lenge har vært usikker på hvordan hun ser ut.

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

SVs ti bud for et bedre Nav

(Dagbladet): – Verdens beste velferdssystem kan miste sin legitimitet og oppslutning, sier Kirsti Bergstø, stortingsrepresentant for SV.

Hun er utdannet barnevernspedagog og jobbet som saksbehandler i Nav i 2009-11.

- Vi som vil velferdsstaten vel har et spesielt ansvar for å tenke konstruktivt. Høyresidens svar er å avvikle velferdstjenester framfor å styrke dem, sier Bergstø.

Rigide systemer

SV-representanten mener mange Nav-ansatte føler seg kontrollert av rigide systemer.

- Rapportering på bekostning av faglighet, telling i stedet for tillit.

- Jeg jobbet i Nav da målekortene ble innført, de som gir kontorene røde, grønne og gule lys ut fra hvordan man håndterer saksmengden på sitt kontor, sier Bergstø.

Nederst i bunken

- Min første tanke var at den måten å måle på passet ikke inn i hverdagen vår, kvalitetskrav er viktig, men målekortene var ikke et godt instrument.

- Den formen for målekort sier bare noe om antall saker, men ikke noe om kvaliteten på hjelpen du gir.

- Hvis målet er å løse flest mulig saker, for å oppfylle målkravet, blir det vanskelige sakene lett liggende nederst i bunken, sier Kirsti Bergstø.

Hva gikk galt?

Tirsdag deltar SVs tidligere statssekretær på Manifests årskonferanse, der hun skal diskutere «Hva gikk galt med Nav?» med Hanne Nordhaug, leder NTL NAV, Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i NAV og Knut Fossestøl fra Arbeidsforskningsinstituttet.
 
Der skal Kirsti bergstø legge fram SVs 10 bud for å få Nav til å fungere:

1. Hjelp til å løse problemene, det må innføres et Nav-ombud.

Bergstøs kommentar: – Vi trenger et Nav-ombud som kan hjelpe til når systemet fungerer dårlig.

2. Mer myndighet og frihet lokalt.

Bergstøs kommentar: – Flere saker viser hvor handlingslammende et slikt system kan bli for ansatte.

3. Nok ansatte der folk er.

Bergstøs kommentar: – Nav-kontorene lokalt må ha nok folk på jobb til å kunne gi god oppfølging.

4. Rett til å få kontakt med saksbehandler.

Bergstøs kommentar: – Alle skal vite hvem saksbehandler er og det skal være mulig å komme i direkte kontakt med ham/henne.

5. Kontrollregelstopp.

Bergstøs kommentar: – Veldig mange utfordringer i Nav møtes politisk med krav om enda mer papirer og enda flere møter og kontroller. Dette systemet hindrer folk i å få gjort jobben sin på en skikkelig måte.

6. Tenk langsiktig.

Bergstøs kommentar: – Systemet ender alt for ofte med å gå inn for kortsiktige sparetiltak, samtidig som det pøses ut penger på eksterne konsulenter. Investerer man i tiltak tidlig er sjansen for å få arbeid senere mye større.

7. Gi frihet til faglighet.

Bergstøs kommentar: – Det å redusere byråkrati og rapporteringskrav gjør det vanskelig å telle forskjellige prosesser og hendelser, men det er helt nødvendig å redusere alle rapporterings- og skjemakrav for å gi mer tid til å gjøre jobben for dem som trenger Nav.

8. Løs problemet, ikke bortforklar det.

Bergstøs kommentar: – Alt for mange saker som blir tatt opp ender med at departementer og direktoratet forklarer hvorfor et problem må være som det er i stedet for å finne gode og raske løsninger.

9. Ikke bruk ressurser på tull.

Bergstøs kommentar: – Det er meningsløst å bruke ansattes tid til forslag slik som Høyres ønske om tvangsarbeid. Nav må bruke tiden på det som fungerer, i stedet for å bli satt til å symbolpolitikk på vegne av politikere som ikke vil løse problemene.

10. Lytt til erfarne fagfolk.

Bergstøs kommentar: – Nav har selv kommet med mange gode forslag, for eksempel om hvordan fattigdom kan bekjempes. For fattigdom anbefaler Nav trygge og gode ytelser i bunn fordi det gir overskudd til å komme seg i arbeid eller utdanning. Det fungerer, men passer ikke politisk for de fleste norske partier.

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

Her setter Northug seiersmarginrekord. Se alle VM-kongens gullspurter

(Dagbladet): At Petter Northug regjerte i Falun, er det ingen tvil om.

Han ble mesterskapets ubestridte ener med fire gull.

- Han er skikongen. Det er ikke snakk om noe annet, sa svenskenes bestemann Johan Olsson etter femmila.

Ei femmil han vant med 1,7 sekunder. En liten evighet i Northug-sammenheng.

Ny rekord for seiersmargin

Til sammen skilte 7,99 sekunder Northugs gull fra sølv. Eller et gjennomsnitt på to sekunder per gulløvelse. Mye av æren for gjennomsnittet må han dele med Finn Hågen Krogh.

Deres seiersmargin på 5,64 sekunder på lagsprinten var Northugs største seiersmargin i seniorkarrieren på et mesterskapsløp med fellesstart.

Man må helt tilbake til stafetten i junior-VM i 2006 for å finne sist trønderen vant gull med mer enn fem sekunder på et renn med fellesstart.

Også det et mesterskap hvor Northug ble konge med fire gull.

Kronen på verket

Femmilsgullet søndag var kronen på verket.

Northugs spurt var mer enn Lukas Bauer og Maksim Vylegzjanin taklet. De ble tvunget til å strekke våpen slik Calle samtlige konkurrenter ble det på den klassiske sprinten, på lagsprinten og på stafetten.

Femmilsgullet gjorde også 29-åringen historisk som den første langrennsløperen gjennom tidene som har tatt fire gull i ett verdensmesterskap.

Dermed endte seiersseremoniene i Falun slik de startet. Med en rørt Northug øverst på pallen.

Se videoer av gullmedaljene Northug sikret i Sverige lenger ned.

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

Her holdt ikke Northug til gull. Disse tjente best i Falun

(Dagbladet): Falun-VM er over. Det betyr at de 21 gullene, sølvene og bronsene er fordelt. Men til tross for at Norge tok med seg hele elleve gull, fire sølv og fem bronser, betyr ikke det at det var de norske utøverne som fikk mest i premiepenger.

Den som kan smile hele veien til Die Deutsche Bank er hopperen Severin Freund.

Han hanket inn ett individuelt gull og ett sølv, samt et sølv i mixed-lagkonkurranse – og har fått med seg hele 443 732 kr i tillegg til medaljene med hjem til München.

Mens et individuelt gull i langrenn ga vinneren 128 651 kr, fikk vinnerne i hoppbakken 231 170 kr for å ta gull. Gull i kombinert ga en pengepremie på 106 941 kroner.

I alle tre grener fikk man utdelt pengepremier om man endte topp-seks. Men mens Rune Velta fikk 231 170 for sitt gull i normalbakken, fikk Carina Vogt kun 64 325 for sitt gull i samme bakke.

På langrennssiden får begge kjønn betalt det samme for alle plasseringer.

Petter Northug, med sine to individuelle gull og to stafettgull, er den av de norske langrennsløperne som fikk mest i premiepenger. Han tjente 348 490 kroner, mens Therese Johaug fikk 288 059 kroner for to individuelle gull og ett stafettgull.

Disse ti tjente mest premiepenger i Falun:

1. Severin Freund: 443 732 kr
2. Rune Velta: 431 484 kr
3. Petter Northug: 348 490 kr
4. Therese Johaug: 288 059 kr
5. Marit Bjørgen: 252 605 kr
6. Charlotte Kalla: 243 231 kr
7. Stina Nilsson: 225 140 kr
8. Johannes Rydzek: 212 272 kr
9. Johan Olsson: 194 987 kr
10.Gregor Schlierenzauer: 186 946 kr

Dette tjente de norske i premiepenger:

Hopp:
Rune Velta: 431 484 kr
Anders Bardal: 159 206 kr
Anders Jacobsen: 70 503 kr
Anders Fannemel: 70 503 kr
Line Jahr: 42 302 kr
Maren Lundby: 42 302 kr

Langrenn:
Petter Northug: 348 490 kr
Therese Johaug: 288 059 kr
Marit Bjørgen: 252 605 kr
Astrid Uhrenholdt Jacobsen: 110 791 kr
Maiken Caspersen Falla: 108 777 kr
Finn Hågen Krogh: 79 770 kr
Anders Gløersen: 78 561 kr
Didrik Tønseth: 75 338 kr
Ingvild Flugstad Østberg: 73 324 kr
Ola Vigen Hattestad: 48 345 kr
Heidi Weng: 30 215 kr
Niklas Dyrhaug: 30 215 kr
Kari Vikhagen Gjeitnes: 19 338 kr
Tomas Northug: 12 892 kr

Kombinert:
Magnus Moan: 69 295 kr
Håvard Klemetsen: 58 417 kr
Jørgen Graabak: 18 129 kr
Mikko Kokslien: 18 129 kr

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

En person drept i eksplosjon i leilighet i Sverige

(Dagbladet): En person har omkommet og en er alvorlig skadd etter en eksplosjon i et boligområde i Nyköping i Sverige i 16-tida, melder Expressen.

Flere vinduer i en leilighet har blåst ut. Vitner melder om et kraftig smell. Mannen som eier leilighetskomplekset tror det er en spengladning som har gått av.

- Politiet sperrer av området fordi det fremdeles er eksplosjonsfare. Vi tar hånd om mennesker etter beste evne, sier direktør Christer Gustavsson i firmaet som eier komplekset.

Bombegruppa fra Stockholm-politiet er på vei til stedet, melder Södermanlands Nyheter.

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

Kioskeieren finner seg ikke i å bli truet med pistol

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

Slik reagerte kroppene til «Anno»-deltakerne

(Dagbladet): Det som ser ut som en tilsynelatende idyllisk plass å bo i NRKs tv-serie «Anno», var alt annet enn delikat under opptakene. Det fantes ikke kjøleskap, varmt vann eller steder å oppbevare kjøtt og fisk.

Derfor ble det få proteinrike måltider på de 14 deltakerne, som for det meste levde på korn, kål og andre grønnsaker under oppholdet som også var fysisk krevende.

Det å leve for 250 år siden var noe helt annet enn del å leve i dag.

Claus Dalvang, nå Fibiger, presiserer at flere av deltakerne opplevde 1700-tallslivsstilen som svært positiv.

- Det var som en total rens. Mange av oss forventet å bli nedbrutt og utsultet i løpet av de to første ukene, men vi opplevde det motsatte. Folk ble lettere i kroppen. Vi spiste ren mat som kål, løk, kålrabi og mat uten salt. Gevinsten var enorm, sier han.

I løpet av sitt ni uker lange opphold mistet han syv kilo.

Manglet vitaminer

Også Kjetil Nygård opplevde maten og levesettet nærmest som en rensekur.

- Det var det helt klart. Det må være den beste detoxkuren man kan gjennomføre og burde anbefales som et program for å gå ned i vekt, sier han. Nygård gikk ned rundt fire-fem kilo i løpet av sitt ti uker lange opphold.

I starten hadde deltakerne en del mat å velge på. Gro Haarvik forteller at deltakerne fråtset i de matvarene som var gitt dem i starten. Dette førte til at det raskt ble svært magert med mat og variasjon i kostholdet. Mangelen på sukker og kaffe ga mange av deltakerne kraftig hodepine i starten av oppholdet.

- Helsemessig, så var den første perioden etter at hodepinen forsvant, god. Etter noen uker, var det flere som var overrasket over at blant annet eksemen de hadde vært mye plaget av i åresvis, bare forsvant. Selv følte jeg meg lett i kroppen og jeg sov godt. Vi hadde fremdeles protiner i silden som vi hadde i tønner med lake. Vi var mye ute i frisk luft, vi spiste ikke sukker, ikke tilsetningsstoffer, og vi drakk ikke kaffe, bare vann. Etter veldig mange uker med så ensidig kosthold ble det slitsomt, sier hun.

Da Gro Haarvik gikk ut av «Anno» hadde hun lave verdier av vitamin D og B12. I løpet av de åtte ukene hun var med i serien mistet hun mellom seks og åtte kilo.

Mistet håret og vekt

En annen fysisk reaksjon Vibeke Sehested Gresseth opplevde var at hun i tillegg til å miste vekt, også mistet en del hår. 

- Jeg hadde lite å gå på fra før, og ble tynnere mens jeg var der inne. Maten vi spiste ga ikke noe overskudd, og uten mat og drikke duger helten ikke, har hun tidligere sagt til NRK.

Menyen var begrenset og kjedelig. Malin Dahl forteller at de i perioder spiste kun for å overleve.

- Vi spiste for å overleve, ikke fordi det var godt. Uten salt og andre krydderier blir maten veldig ensidig og kjedelig.

Hun gikk ned én kilo i uka, som tilsvarer fem kilo totalt. Også hun forteller om helsebringende effekter ved levesettet.

- Jeg har vel aldri følt meg så lett i kroppen før. Den sunne maten satte sine spor. Huden min ble silkemyk. Vi pratet en dag rundt bålet om hvem vi skulle spist først hvis vi måtte velge. Selvfølgelig kom denne samtalen opp fordi vi var sultne.

- Ble slapp

Narvikjenta forteller at hun etter oppholdet i høst har gått opp igjen de fem kiloene.

- Jeg har spist mye usunt etter jeg kom hjem. Alt jeg dagdrømte om inne på «Anno» har jeg stappet i meg siden jeg kom hjem. De kiloene jeg gikk ned har kommet på igjen, forteller Dahl.

Magnus Midtveit spiller basket på landslaget og har alltid spist sunt.

- Jeg merket at jeg ble svært slapp, da jeg ikke fikk i med de daglige dosene med proteiner og energirik mat som jeg er vant med i 2015. Det var tungt å ha lite energi, men samtidig en svært lærerik erfaring å ta med seg. Jeg har aldri testet kroppen min på denne måten før, og lærte i praksis hvor utrolig viktig det er med riktig næring for at kroppen skal fungere optimalt.

I løpet av seks uker mistet han tre kilo. 

- Det var et punkt på «Anno» hvor jeg fikk beskjed fra NRK at jeg var så tynn og sliten at jeg så grønn ut. Da skjønte jeg at jeg måtte bli flinkere til å spise mer, selv om det ikke var godt og var tidkrevende å lage mat, sier Magnus Midtveit.

Han forteller at han unngikk å gå ned for mange kilo. 

- Jeg ble flinkere til å spise mer og oftere. Jeg spiste opp de andre deltakerne sin mat dersom de ikke orket å spise alt. Jeg ble fungerende litt som en vandrene «matavfallsøppelkasse» – alle visste at jeg alltid var sulten, og trengte all ekstra energi for å utføre de fysiske oppgavende jeg ble satt til å gjøre. På denne måten klarte jeg å spise meg litt opp igjen, så da jeg kom hjem hadde jeg ikke gått ned mer enn tre kilo.

Forsvarlig vektnedgang

Klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Fimreite sier til Dagbladet at så fremt deltakerne ellers er friske, er både kostholdet og vekttapet forsvarlig.

- Å gå ned én halv kilo til én kilo i uken er i utgangspunktet ikke urovekkende. Dette er et levesett som foregår innenfor en bergrenst tidsperiode, og derfor er det ikke dirkete helsefarlig å leve på så lite variert kost, sier hun.

Til tross for den svært ensidige kosten er ti uker også for kort tid til å utvikle mangelsykdommer, sier lege Wasim Zahid til Dagbladet.

- Hos friske mennesker er dette ufarlig i noen uker. Ensidig kost blir helseskadelig først når det pågår i flere måneder. Det er ikke farlig å gå ned én kilo i uken, når prosessen kun varer noen uker, eller et par måneder. Holder man på slik i flere måneder, kan det det bli for stort vekttap. Men dette avhenger av vekten i utgangspunktet, sier Wasim Zahid.

 

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments

Et halvt års mareritt er over: – Endelig i Norge og trygg fra krigen

Etter å ha stått fast i Tyrkia siden september har problemene løst seg for flere hundre syriske flyktninger som skal til Norge.

Syrerne ble godkjent av norske myndigheter og fikk opphold i Norge som FN-kvoteflyktninger. De skulle egentlig vært på plass i Norge i september. Nå er et halvt års mareritt over.

 - Nå er endelig barna våre trygge fra krigen. Vi er veldig takknemlige for at Norge tar i mot oss. Nå ønsker vi å komme i gang med å etablere oss og være med å gi tilbake og bidra til denne nasjonen som viser oss slik medmenneskelighet, sier ekteparet Rasheed og Suhaila etter å nettopp ha landa på Gardermoen.  

- Vil ta opp igjen utdanningen

Ekteparet kom sammen med sønnene sine Alaa og Bassam. Familien kom med en gruppe på tilsammen 37 syriske flyktninger som landet på Gardermoen tirsdag.

- Nå vil vi fortsette med utdanningene våre som ble stoppet på grunn av krigen, forteller de to brødrene.

Alaa sier han ønsker å studere medisin og bli kirurg. Bassam sier han ønsker å satse på fotball og at han har sett at Norge er en sportsnasjon.   

Flere bodde på gata

Norge sa ja til å ta i mot 1000 kvoteflyktninger fra krigsherja Syria i 2014. Gjennom FN og Flyktningkonvensjonen er Norge forplikta til å ta i mot mennesker på flukt fra krig.

Flesteparten kom til Norge som planlagt, men 263 ble holdt tilbake av tyrkiske myndigheter. Det halve året de måtte vente ble svært tøft for mange av dem.

Flere måtte bo på gata og mange var alvorlig syke og fikk ikke helsehjelp.

Ei av kvinnene som kom tirsdag har kreft og har ikke fått behandling for den alvorlige sykdommen det halve året hun satt fast i Tyrkia. Derfor var det en synlig glede i ansiktene på de 37 som nå landet trygt på norsk jord tirsdag.  

Møtt med roser

På Gardermoen ble flyktningene møtt med roser av Hiam Al-Chirout. Hun kommer opprinnelig fra Syria selv. Hun har hatt kontakt med flyktningene nesten daglig det siste halve året og Al-Chirout har jobbet aktivt som frivillig for å bistå dem.

Al-Chirout er SV-politiker i Vestfold og har tatt politisk initiativ for å bistå flyktningene.

– Nå er jeg bare lykkelig for at det har ordnet seg for dem og at de endelig er her. Endelig kan de starte nye liv i trygghet, forteller Al-Chirout som jobber som lærer. 

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) har tatt opp flyktningene sin sak i Stortinget og i Dagbladet.  

Letta statssekretær

En annen som også er glad over at flyktningene har kommet til Norge er Jøran Kallmyr (Frp), statssekretær i Justisdepartementet.

– Jeg er veldig letta. Vi har jobba veldig mye med denne saken og det har vært en fortvilt situasjon for oss. Vi har sagt ja til å ta i mot flyktningene som ikke fikk reise. Vi vet at dette har vært veldig vanskelig for dem som har stått fast. Nå ser det heldigvis ut som utfordringene er over og at alle vil være her i løpet av kort tid, forteller Kallmyr.

Han sier at problemet kommer av at Tyrkia har tatt i mot 1,7 millioner flyktninger på kort tid og at det har vært veldig mye å håndtere for tyrkiske myndigheter.

Statssekretær Kallmyr minner om hva disse menneskene har flykta fra.

– Vi skal ta i mot mennesker som er i nød og når vi da har bestemt oss for å ta i mot dem så er det viktig å få dem hit. De flykter fra blant andre ISIL som er en ekstremt voldelig organisasjon som gjør grusomme handlinger, sier Frp-statssekretæren. 

Monday, March 2nd, 2015 Bil No Comments
 
March 2015
M T W T F S S
« Feb   Apr »
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
3031  

Recent Comments