bilindustrien

KØBENHAVN (Dagbladet): Dansk politi visste hvem som virkelig eide «Scandinavian Star» da skipet brant, men gjorde ingenting med det, hevdes det i nye dokumenter.

Norsk politi fikk overlevert dokumentene fra Mike Axdal under et dommeravhør i Københavns byrett sist mandag.

Axdal overlevde skipsbrannen så vidt, men mistet sin far og bror. Siden brannkatastrofen har han drevet sin egen etterforskning, mer eller mindre på heltid.

60 000 sider

Norsk politi har digitalisert omkring 60 000 dokumentsider denne uka og fraktet det hjem til Norge.

Dagbladet har fått tilgang til de nye dokumentene, totalt omkring 250 dokumenter som omhandler eier- og forsikringsforholdene for skipet.

Blant Axdals dokumenter fremkommer det flere tilsynelatende oppsiktsvekkende forhold.

Den danske rederen Henrik Johansen påtok seg eierskapet og ansvaret for skipet etter brannen i Skagerak 7. april 1990 der 159 mennesker mistet livet.

- Amerikansk eierskap

Men det framkom opplysninger om at SeaEscape cruises i Miami var de reelle eierne. SeaEscape sendte derfor ut en pressmelding 17. april 1990 der de hevdet at de ikke eide skipet.

Forvirringen rundt eierskapet fikk politimesteren i bydelspolitistasjonen på Frederiksberg i Danmark til å reagere. De hadde ansvaret for å etterforske eier- og forsikringsforholdene.

Den 17. mai 1990 ba han myndighetene finne ut skipets reelle eier.

Svaret kom den 31. juli 1990 fra den danske ambassaden i London. Ambassaden fikk opplysningene fra skipsregisteret til Bahamas som holder til i London: SeaEscape eide «Scandinavian Star» da det brant.

Politiet visste altså på dette tidspunktet hvem som eide skipet og hadde ansvaret — men foretok seg ingenting.

Tilbakedaterte eierskapet

Ett år etter brannen uttrykte politimesteren på Frederiksberg sin tvil over eierskapet i et brev til Statsadvokaten på Sjælland. Men igjen – ingen foretok seg noe.

To dager etter brannen troppet det opp noen hos Bahamas’ skipsregister i London som ville endre eierforholdet på «Scandinavian Star» fra SeaEscape til KS Scandinavian Star, som Henrik Johansen kontrollerte.

Skipsregisteret nektet fordi skipet nettopp hadde brent, ifølge dokumentene.

- Jeg oppsøkte registeret i 1996 og fikk disse opplysningene, sier Axdal.

Den 30. august 1990 fikk Bahamas-registeret besøk igjen. Denne gangen tillot det en endring. KS Scandinavian Star ble oppført som eier av skipet og overdragelsen av eierskapet ble tilbakedatert til 5. april — to dager før brannen.

- Vi har ikke klart å finne ut hvem som fikk dette utført. Det må nå politiet forsøke å avdekke fordi det er viktig informasjon i forhold til spillet rundt eierne — og jeg anser det som dokumentfalsk, sier Axdal.

Dømt

I juli 1991 uttrykte politimesteren på Frederiksberg igjen sin bekymring om eierforholdet overfor Statsadvokaten. Han reiste spørsmål om foretaksstraff for eierselskapet.

Men de var usikre på hvem som virkelig eide dødsskipet — og igjen – ingenting skjedde.

I februar 1992 ble Henrik Johansen tiltalt – og senere dømt i Handels- og sjøretten sammen med Hansen og kaptein Larsen. Dommen ble stadfestet av Høyesterett i 1993.

- Både Henrik Johansen og Ole B. Hansen ble feilaktig dømt. Det var jo ikke de som eide og drev skipet, hevder Axdal.

Dette underbygges av en redegjørelse fra den danske riksadvokaten i 2005 der det fastslås at eierforholdene aldri er fullt ut fastlagt.

- Ren proforma

Dansken Niels-Erik Lund sto oppført i Bahamas-registeret som «managing owner» i SeaEscape. I brev til dansk politi i 2005 hevdet han at dette var ren proforma og at KS Scandinavian Star eide skipet. SeaEscape hadde kun salgspant i skipet og fikk derfor deler av forsikringsoppgjøret, hevdet Lund.

Han ble aldri avhørt av politiet. Dokumentasjon på salget har aldri blitt fremlagt.

Lund styrer i dag selskapet International Shipping Partners i Miami etter at SeaEscape gikk konkurs i 1996. Han har ikke besvart Dagbladets henvendelser.

- Brant i Sverige

Dagbladet har tilgang til dokumenter fra det svenske Sjöfartsverket som senest i januar i år bekrefter at skipet befant seg i svensk territorialfarvann da det brant.

Det betyr i så fall at svensk politi burde ha etterforsket brannen og at sjøforklaringen og påfølgende rettssaker skulle ha vært avholdt i Gøteborg.

Lederen for Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt, Børre Walderhaug ønsker verken å kommentere den pågående etterforskningen eller Axdals dokumenter.

(Dagbladet): I tidligere filmatiske framstillinger av tungtvannsaksjonene har det til dels vært glattet over hvordan sabotørene i den tredje, siste aksjonen tok livet av 14 sivile nordmenn, i tillegg til fire tyske soldater, da de senket den dampdrevne jernbaneferga DF «Hydro».

Ferja ble senket for å hindre at fem tønner tungtvannholdig lut skulle bli skipet over Tinnsjøen fra Mæl til Tinnoset. I Hollywood-filmen «Heroes from Telemark» (1965) gjøres det et poeng av at sabotørene varsler sivilister ombord om hva som er i ferd med å skje, og dermed redder mange liv.

Løser det annerledes

Det skjedde ikke i virkeligheten. Og når aksjonen dramatiseres i den siste episoden av «Kampen om tungtvannet», som sendes neste søndag, vil det ikke legges skjul på hva som faktisk skjedde, ifølge regissør Per-Olav Sørensen.

– Selvfølgelig er senkingen av ferja med. Og det kommer klart fram hvor mange sivile liv som gikk tapt, sier Sørensen til Dagbladet.

- Men vi løser det nok annerledes enn folk forventer, sier han.

Ville flytte produksjonen

I februar 1944 var tungtvannsdestilleriet på Vemork rammet av både sabotasjeaksjoner og bombing, og okkupantene hadde bestemt seg for å flytte både produksjonsapparatene og det gjenværende tungtvannet til Tyskland.

Fra Tinnoset skulle luten etter planen fraktes videre til Tyskland og forskerne som brukte det i sine forsøk på å kontrollere spaltingen av atomkjerner, og dermed utstyre naziregimet med verdens første atomvåpen.

Det var Kompani Linge-fenriken Knut Haukelid – spilt av Frank Kjosås i serien – som sammen med to andre sabotører snek seg ombord på ferja DF «Hydro» og plasserte en tidsinnstilt bombe under dørken mens tyske soldater var opptatt med å vokte jernbanen mellom ferjeleiet og fabrikken.

Fra høyeste hold

De fikk hjelp av et sympatisk innstilt besetningsmedlem til å komme seg ombord, men kunne ikke røpe hva de faktisk hadde etterlatt seg da de fant på et påskudd for å forlate fartøyet igjen.

Da DF «Hydro» var halvveis over sjøen på formiddagen 20. februar 1944 gikk bomben av, og ferja sank raskt til bunns i den dype innsjøen.

25 sivile og fire soldater overlevde og ble reddet i land av lokalbefolkningen, som hadde hørt smellet og raskt kom til unnsetning med småbåter. 18 var ikke så heldige. Av de 14 sivile var 12 vanlige passasjerer, flere av dem hadde deltatt i en Beethoven-konsert på Rjukan to dager før.

Ingen kan imidlertid klandre sabotørene for tapene. Forfatter og historiker Asgeir Ueland, som i 2013 ga ut boka «Tungtvannsaksjonen», sier til Dagbladet at ordren om å senke DF «Hydro» kom fra høyeste hold i England – nærmere bestemt Churchills finansminister John Anderson.

Kunne satt aksjonen i fare

- Sabotørene forsto naturligvis at det ville medføre sivile tap å senke ferja, selv om de ikke kunne vite nøyaktig hvor mange sivilister som ville være ombord den dagen. Faktisk sendte Haukelid telegram til England der han spurte om aksjonen virkelig var nødvendig. da den endelige ordren kom, gjennomførte de likevel uten å mukke, sier Ueland til Dagbladet.

- En av sabotørene skal riktignok ha varslet moren sin om at hun ikke burde reise med ferja den dagen. Men hadde sabotørene varslet flere, kunne det satt aksjonen i fare. Slikt sprer seg raskt i små lokalsamfunn, sier Ueland.

I 1993 ble DF «Hydro» lokalisert på 430 meters dyp. Der ligger den fortsatt.

(Dagbladet): Ståle Sandbech kjørte tidligere i kveld ned til 2. plass i Slopestyle-finalen i X-Games. Rykkinn-gutten var ett poeng unna seieren i det prestisjefylte løpet, som ble vunnet av kanadiske Mark McMorris.

Det er andre gang på under et år nordmannen taper et stort løp på målstreken. Under OL i Sotsji tok han Norges eneste snowboard-medalje da tok sølvet i Slopestyle. Sandbech var storfornøyd med medaljen, mens en rekke eksperter mente nordmannen ble bortdømt, og skulle ha vunnet.

Det samme skjedde under dagens finale, sier TV 2s ekspert Jonas Greve til NRK, som først omtalte saken. Det gjentar han også overfor Dagbladet:

Bortdømt

- Ja, jeg mener han ble bortdømt. Ståle kjørte helt fantastisk bra. Det er ikke det at McMorris kjørte dårlig, men Ståle kjørte hakket bedre. Hoppkombinasjonen han gjør er det ingen som matcher, sier Greve til Dagbladet.

Han vil likevel ikke kalle det en skandale på linje med det som skjedde i Sotsji.

- Dette er kritikkverdig. Flere jeg har snakket med mener det er underdømt. Men dommerne har en vanskelig jobb her, sier Greve.

NRKs ekspert, Tom Hovde, deler Greves synspunkt.

- Ja, jeg deler det til den grad at man kan stille spørsmålstegn rundt poengsummene til de to. Som Greve nevnte, er ikke dette i nærheten av det som skjedde i Sotsji, sier Hovde til Dagbladet.

Favoriserer?

Han har sett etter mulige forklaringer på hvorfor det ble dømt slik.

- Vi ender opp med at McMorris får bedre betalt for rail-seksjonen. Det kompenserer for at han har en feil i landinga i sitt første hopp. Jeg snakker med det ut fra det jeg regner med er dommernes avgjørelse. Det er ingen stor feil, men en feil, sier Hovde.

Greve mener det kan være snakk om at dommerne favoriserer de amerikanske og kanadiske superstjernene.

- Min personlige mening er at jeg tror svaret på det er ja, på grunn av rating. Sportslig er de på samme nivå, men McMorris en større superstjerne her borte, sier Greve til Dagbladet.

Hovde er ikke like sikker i sin sak der.

- Det er et godt spørsmål. Jeg er nok litt mer usikker, de har kjørt reklamepauser der de har fokuser på nettopp Sandbech, han og Horgmo er superstjerner her borte. De får like mye oppmerksomhet for det sportslige som McMorris gjør. Jeg vil ikke strekke det dit hen at jeg vil si at det er partisk dømming. Jeg mener ikke det var det, men forstår at noen ser det dit hen.

- McMorris er et fryktelig stort navn i USA. Han er det. Noen glemmer at han er kanadier. Men jeg vil ikke si det var partisk, sier Hovde.

(Dagbladet): 25. januar markerer starten på folkeopprøret i Egypt som førte til at president Hosni Mubarak ble styrtet.

Demonstrasjonene som har foregått i en rekke egyptiske byer har foreløpig kostet 16 mennesker livet, skriver BBC.

Én av disse 34 år gamle Shaimaa al-Sabbagh, mor til en fem år gammel gutt og medlem av den egyptiske sosialistalliansen, som sto bak gårsdagens demonstrasjoner.

Skutt av hagl

al-Sabbagh deltok i det som betegnes som en fredelig demonstrasjon sammen med sin mann. Hun og meddemonstrantene var på vei til Tahrir-plassen i Egypt, den symbolske plassen i sentrale Kairo som opprørerne okkuperte i 18 dager i 2011.

Meddemonstrantene har fortalt at hun ble skutt flere ganger i hodet av sikkerhetsstyrkenes kuler, skriver BBC. Det skal ha vært «ikke dødelig»-haglammunisjon som drepte kvinnen. Egyptiske myndigheter har imidlertid benektet dette.

- Ingen våpen, hagl eller gummikuler ble avfyrt. Det var en liten demonstrasjon som ikke krevde bruk av slike våpen. Bare to tåregassgranater ble brukt, hevder talsmannen overfor nyhetsbyrået AFP, skriver NTB.

Talsmannen hevder videre at det er «islamistiske infiltratører» som står bak.

En talsmann for helsemyndighetene i landet bekrefter ifølge Financial Times at hun døde av skadene fra haglskudd mot hodet og brystet.

Ifølge Independent er patronene som ble brukt såkalte «ikke-dødelige», og brukes for å oppløse store forsamlinger.

16 drept

Ni av ofrene er sivile som ble drept i sammenstøt mellom demonstranter og politiet. Ytterligere to personer ble drept idet de skal ha plassert en bombe ved en høyspentmast i Beheira-provinsen, ifølge den statlige avisa al-Ahram, skriver NTB.

En mann politiet betegner som «islamist» ble drept i Alexandria i dag. Politiet de hevder at mannen skjøt mot politiet, og at han ble drept idet politiet besvarte ilden.

I tillegg ble en politimann drept i uroen, skriver AFP.

Til sammen er så langt 16 drept i uroen i år.

- Vil bli straffet

Bildene av sekundene etter Shaima al-Sabbagh ble skutt viser de nå svært dramatiske scenene i Egypt. Regjeringen, som i 2013 forbød demonstrasjoner som ikke var godkjent av politiet, har intensivert sikkerheten kraftig i forbindelse med demonstrasjonene.

Blant annet har de satt ut væpnede og pansrede biler rundt den ikoniske Tahir-plassen.

Videoer og bilder som er spredt av øyeblikket da Shaimaa al-Sabbagh blir drept, viser klart at det er politistyrker i nærheten. Ifølge Financial Times har dette ført til at politiske aktivister har rast på sosiale medier. Der hevder de at friheten som opprørerne kjempet for i 2011, nå er blitt kneblet av president Abdul Fattah-al Sisi og hans militærstyre, som i fjor kuppet makta i Egypt etter Det muslimske brorskap og dets president Mohammed Morsi.

- Den som har begått feilen, vil bli straffet, uansett hvem han er», sa statsminister Ibrahim Mahlab.

Flere også drept i fjor

I fjor ble titalls demonstranter drept under markeringer på årsdagen for folkeopprøret, som var en del av den såkalte arabiske våren.

Det islamske brorskapets presidentkandidat Mohammed Mursi vant landets første demokratiske valg noensinne i 2012, men han ble styrtet av militæret sommeren 2013.

Nå er mange av Mubaraks tidligere støttespillere tilbake ved makta, Mursi sitter fengslet, mens det kan gå mot løslatelse for Mubarak etter at flere av dommene mot ham er satt til side og skal behandles på nytt, skriver NTB. Samtidig har militærregimet forbudt Det islamske brorskap.

(Dagbladet): Det skriver politiet i Østfold på Twitter.

Ulykka skjedde på Skårasletta i Fredrikstad, og det var en bil og traktor som kolliderte.

Politiet bekrefter at en person omkom, i tillegg til at en person er fastklemt. Politiet melder rundt 18.40 at personen som satt fastklemt er frigjort og kjørt til sykehus.

Veien er ifølge politiet nå stengt.

Politiet meldte om ulykka like før klokka 18.00 i kveld.

- Det har vært en trafikkulykke mellom en traktor og en bil. Det var to personer i bilen. Sjåføren av bilen omkom, mens passasjeren satt fastklemt. Passasjeren er nå frigjort og kjørt til sykehus. Vi vet ikke noe om statusen på passasjeren, sier operasjonsleder Atle Vesttorp i Østfold politidistrikt til Dagbladet.

Saken oppdateres

(Dagbladet): De ti millioner greske velgere, som etter loven har stemmeplikt, har i dette historiske valget sagt at «nå er det nok» med lidelser og ydmykelser i form av innsparinger som landet er pålagt av EU.

Neste statsminister blir etter alt å dømme Alexis Tsipras, lederen for venstreforbundet Syriza. Dette er et forbund som er grunnlagt på motstand mot innsparingspolitikken.

Statsminister Antonis Samaras og hans konservative Nytt Demokrati (ND) har, ifølge valgdagsmålingene, fått mellom 23 og 27 prosent. Samaras protesterte mot krisetiltakene da han var i opposisjon. Som statsminister har han forsvart dem.

Usikkerhet

Som største parti får Syriza etter loven ytterligere 50 seter i parlamentet som et «styringstillegg», men det er ikke sikkert om de får reint flertall på 151 av de 300 setene. Det krever et sted mellom 36 og 40 prosent av stemmene, men det er avhengig av hvor mange andre partier som kommer over sperregrensa på 3 prosent.

Dersom ikke Syriza får reint flertall, er det duket for veldig innfløkte regjeringsforhandlinger.

Valgkampen har nærmest artet seg som om det var folkeavstemning om de påtvungne sparetiltakene.Og mange har snakket om at Hellas må gå ut av euro-samarbeidet dersom Syriza skulle vinne. Men Tsipras har de siste dagene avvist å gjøre noe «ensidig» overfor EU, som å nekte å betale ned gjelda. Han snakker om å forhandle.

Vanvittige rykter går om ferdig trykte drakmer som skal ligge i et hvelv et eller annet sted i Europa. Å tro på dette ville innebærer å tro på at statsminister Antonis Samaras før valget begikk politisk sjølmord og i det samme begikk overlagt drap på gresk økonomi. Tenk om noe sånt hadde lekket ut!

«Grexit»

I EU har lederne i det siste forberedt seg på en seier for Syriza. Og det er ikke snakk om å hive Hellas ut av euro-samarbeidet. De politiske og økonomiske kostnadene ved noe sånt gjør det nærmest utenkelig.

- Vi forstår at det store flertallet av folket i Hellas er stolte over å være medlemmer av EU og av euro-samarbeidet. Hellas må være ansvarlig og jeg er sikker på at landet vil være det, sa den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, under toppmøtet i Davos torsdag.

Tidligere har tyske ledere snakket om «grexit», altså at Hellas frivillig eller ufrivillig går ut av euro-samarbeidet.

- Vi tenker at Hellas vil og kan bli i euro-samarbeidet, sa Valdis Dombrovskis, visepresident i EU-kommisjonen og ansvarlig for euro-samarbeidet til avisa Wall Street Journal.

Likelydende kom det i en uttalelse fra Pengefondet (IMF) torsdag: « Vi forestiller oss ikke noen utgang fra Hellas av euro-samarbeidet som en følge av valget.»

Hestekur

Lederne i EU erkjenner at de har drevet grekerne svært nær grensa for hva de kan tåle med innstrammingspolitikken. Grekerne har nå måttet tåle en hestekur som ingen andre europeere har opplevd i fredstid i nyere tid.

Gjennomsnittslønna i Hellas er nå på 600 euro, drøyt 5200 kroner, i måneden. Det er altså mindre enn en greker med ett barn ville ha mottatt i kontantstøtte i Norge for å holde barnet ute av barnehagen.

25 prosent er arbeidsledige, og blant ungdom er andelen nesten 50 prosent. Landets økonomi har skrumpet med 25 prosent etter 2007. Gjelda på 321 milliarder euro utgjør nå 175 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Landet har fått 240 milliarder euro i krisehjelp fra EU, Euro-banken og Pengefondet.

Men økonomien har nå vist noen svakt håpefulle tegn. Det var 0,6 prosent økonomisk vekst i fjor, for første gang etter 2007.

(Dagbladet): Det var nok mange dyrevernere som jublet høyt da landbruksminister Sylvi Listhaug denne uka annonserte at regjeringen skal teste ut et prøveprosjekt med dyrepoliti.

Én av dem var Hanne Kristin Rohde, som i årevis var leder i politiets seksjon for volds- og seksualforbrytelser. Hun er nå forfatter og foredragsholder, og har flere ganger tatt til orde for at Norge trenger et dyrepoliti.

- Det var hyggelig og gode nyheter å få. Nå får politiet ressurser til dette og får skjerpet innsatsen mot dyrekriminalitet og mishandling. Samtidig vil dyrepoliti bidra til bedre holdninger i folket, sier Rohde til Dagbladet.

- Straffene må heves

Det er første gang i Norge skal teste en ordning med dyrepoliti. Først ut er Sør-Trøndelag politidistrikt, der «dyrepolitimester» Nils Kristian Moe lovte å ta dyrekriminalitet på alvor.

- Det aller viktigste er at det ligger under politiet. I tillegg må straffene for kriminalitet mot dyr heves. Det kan ikke være større bøter å stjele en sykkel enn å drepe en katt. Det må være straffer som svir, sier hun.

Derfor er Rohde meget glad for prøveordningen som nå settes i gang, og mener også denne må evalueres nøye i tida framover.

- Det sender et signal om at dyr er levende og følende vesener og beskytter deres rett til å ikke bli utsatt for kriminalitet, sier hun.

- Det er også viktig at det er kritisk søkelys på prøveordningen totalt sett og at midlene blir brukt riktig til dyrenes beste.

- Litt seint for meg

Rohde opplever at folket har en positiv innstilling til dyrepoliti, og at det har vært et oppsving i mediene, og at dyrevernsorganisasjonene har blitt stadig mer aktive.

- Det avspeiles dermed i lovverk og politiets innsats, samtidig som politikerne legger til rette for det.

- Vil du selv inn i dyrepolitiet?

- He, he. Det kommer nok litt seint i karrieren min, men jeg er veldig glad i dyr og er glad for denne ordningen uansett, sier Rohde.

Hun sier politiets utfordring er kampen om ressurser.

- Det positive her er at folk i Sør-Trøndelag nå får et sted å melde fra til om dyr vanskjøttes, og dermed øker også oppdagelsesrisikoen for dem som mishandler. Det handler om å bry seg på dyras vegne, og med et dyrepoliti får også politiet mulighet til å følge opp meldingene, sier Rohde.

Hun peker også på studier som viser at vold mot mennesker ikke sjeldent har begynt med vold og mishandling av dyr.

- Det er en helhetlig problemstilling, og dette gir politiet flere og større muligheter til å følge opp sakene.

Svensk modell

- Det er ingen hemmelighet at Frp har vært opptatt av at vi skal få til en form for dyrepolitiordning. Jeg og justisministeren har innledet et tett samarbeid der vi skal se på hvordan vi kan organisere et slikt arbeid, sa landbruksminister Sylvi Listhaug i går.

Et sted de har hatt en slik ordning siden 2011 er i Sverige. Der er djurskyddspolisen en egen avdeling i Stockholms-politiet.

Der har de etterforskere, administrasjon og operative betjenter. Dyrepolitimester Nils Kristian Moe i Sør-Trøndelag varsler også at det vil være egne etterforskere i det norske dyrepolitiet, i tillegg til minst én jurist.

LES OGSÅ: - De får det til i Sverige, så hvorfor skal vi ikke få det til i Norge?

(Dagbladet): Det har gått halvannet år siden Rælingen-jenta Ida Fladen (29) stupte inn i rampelyset som programleder for livsstilsprogrammet «Prosjekt perfekt» på NRK.

Siden da har 29-åringen, som i dag er programleder for TV 2, vært et yndet objekt for pressen.

Fladen har kastet glans over mange røde løpere allerede, og da Dagbladet intervjuet henne under fjorårets Costume Awards la hun ikke skjul på hva hun følte om å stå i blitsregnet.

- Fortsatt skummelt

- Jeg tar bare på meg noe jeg synes er fint egentlig, og det er derfor jeg får angst for å gå på rød løper. Da ser alle hva du har på deg, sa hun den gang.

Da Dagbladet møtte henne under årets Costume Awards torsdag kveld, erkjenner Fladen at frykten begynner å avta.

Skal vi tro 29-åringen er det likevel et stykke igjen til hun føler seg helt komfortabel blant kameralinser og pågående journalister.

- Man blir jo mer vant til det, og det er bedre nå enn det var i starten, sier hun til Dagbladet og fortsetter:

- Men jeg kjenner fortsatt at det er litt skummelt, og at jeg ikke føler meg komfortabel.

- Hva er det som er skummelt?

- Det er jo det at alle ser på deg. Spesielt akkurat idet du blir tatt bilde av, man blir så selvbevisst i de sekundene man står der, forklarer hun.

Uviss tid i møte

Det er fortsatt ikke kjent hva Fladen, som senest var programleder for «Idol Jr», skal gjøre i framtida.

I desember fortalte hun at det ikke ligger noe problematisk bak uvissheten.

- Det blir noe. Det er jo programleder jeg er, men jeg vet ikke hva slags program jeg skal jobbe med, sa hun.

Dagbladets kjendisredaksjon kåret TV 2-profilen til årets verst kledde i fjor.

Fladen responderte senere på topplasseringen via sin Instagram-konto:

«Skal det først gjørras, så skal det gjørras ordentlig. Bedre lykke neste gang, Miley!», skrev hun til to bilder.