bilindustrien

(Dagbladet): Bildebevisene ble lagt fram av Amnesty International i dag og viser de to nigerianske nabobyene Baga og Doro Baga henholdsvis 2. og 7. januar i år.

Der man på de første satellittbildene ser hustak til både små og store bygninger, er det på det andre bildet bare ruiner igjen.

Ifølge Amnesty er hele 3700 bygg skadd eller fullstendig knust. Også andre byer i området ble angrepet i samme periode.

- Disse detaljerte bildene viser ødeleggelser av katastrofale proporsjoner i to byer. En av dem er nesten fullstendig fjernet fra kartet i løpet av fire dager, sier Daniel Eyre, Nigeria- researcher for Amnesty som foreller at angrepene startet 3. januar og varte til den 7.

- Verste angrep noen sinne

Ifølge Eyre er dette det største og mest ødeleggende Boko Haram-angrepet som Amnesty har sett.

-Det viser et bevisst angrep på sivile, viss hjem, klinikker og skoler er brent til ruiner, sier han.

Ødeleggelsene som bildene viser, bygger opp under de grusomme vitnebeskrivelsene som Amnesty har samlet inn. Ut fra den informasjonen menneskerettighetsgruppen sitter på, har Boko Haram-krigerne skutt mange hundre sivile. En mann i femtiårene som var i Baga fortalte hva som skjedde under angrepet.

– De drepte så mange mennesker. Jeg så kanskje hundre personer som ble drept i Baga. Jeg løp ut i bushen. Mens vi løp, skjøt og drepte de, sier han.

– Jeg vet ikke hvor mange døde det var, men det var lik over alt vi så, sier en kvinne som også klarte å gjemme seg i bushen.

Strid om antall drepte

I forrige uke hevdet lokale kilder at 2 000 mennesker ble drept og 16 landsbyer rasert i angrepet. Dette ble senere avvist av nigerianske myndigheter.

– Forsvarsmyndigheter i Nigeria sa denne uka at antallet døde i Baga, inkludert Boko Haram-krigere ikke hadde overskredet 150. Disse bildene sammen med historiene fra de overlevende tyder derimot på at dødstallet kan være mye høyere, sier Eyre.

De fleste drepte skal være menn, men også kvinner og barn er blant de døde.

 Etter angrepet tok Boko Haram kvinner, eldre og barn til fange og holde dem i fire dager. Ifølge vitner ble eldre og barn løslatt, mens de yngste kvinnene ble beholdt i fangenskap. Ifølge Amnesty angriper Boko Haram målrettet lokalsamfunn de hever har støttet myndighetenes sikkerhetsstyrker.

(Dagbladet): Justisminister Anders Anundsen sendte i går ut en instruks til politiet der han ønsker at mulla Krekar og andre som «er en trussel mot grunnleggende interesser» skal ha meldeplikt og bosettes utenfor de store byene. Advokat Brynjar Meling sa i går at han vil klage eventuelle pålegg mot Krekar inn for retten – gjerne helt til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

 - I den situasjonen Norge og Europa er i nå levner jeg Krekar liten sjanse til å få medhold, sier direktør Njål Høstmælingen ved International Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo til Dagbladet.

- Ikke i strid

Menneskerettighetseksperten tror ikke Justisdepartementets instruks er i strid med menneskerettighetene.
    
- Men dette er et fryktelig vanskelig område. Det er en prinsipielt stor forskjell på å bli innesperret ved lov og dom til forvaltningvedtak om begrensninger i bevegelsesfriheten. Dette kan være tiltak som inndragelse av pass og forbud mot å oppsøke enkeltpersoner. Vi må ikke her glemme at utgangspunktet i Norge er at alle fritt kan reise og oppholde seg hvor man vil.

-  Og så er det mellomsituasjon der man har hatt noen i fengsel, men man ikke lengre har noe grunnlag for å holde dem innesperret. Da kan myndighetene velge noen mindre inngripende tiltak, som meldeplikt. Gitt situasjonen i Norge og Europa skal det mye til for at personer som i Krekars situasjon får medhold i at de ikke må tåle visse begrensninger i sin bevegelsesfrihet, mener Høstmælingen.    

Ut 25. januar

Mulla Krekar slippes ut av Kongsvinger fengsel 25. januar etter å ha sonet en dom for trusler mot blant andre statsminister Erna Solberg. Nå vil Justisdepartementet instruere politiet til å sende Krekar ut av Oslo og gi ham meldeplikt basert på en endring i utlendingsloven fra 2008. 

I en pressemelding fra Oslo-politiet bekrefter de at de har mottatt instruksen fra Justisdepartementet.

- Oslo politidistrikt vil ut fra denne vurdere å fatte vedtak om å ilegge meldeplikt og/ eller bestemt oppholdssted for mulla Krekar.  Arbeidet settes i gang ved Utlendings- og forvaltningsseksjonen i Oslo politidistrikt. Vi trenger noe tid på å behandle saken, skriver de.

Høyesterett bekreftet i 2007 et tidligere vedtak om at Krekar skal sendes ut av landet, men fordi Irak praktiserer dødsstraff så kan han ikke sendes ut av landet.

- Det er uholdbart at personer som utgjør en trussel mot Norge og norske interesser skal kunne gå fritt omkring. Problemet var at den forrige regjeringen aldri gjorde det vi gjør nå. Så vidt jeg vet er hjemmelen aldri tidligere blitt brukt, sa justisminister Anundsen i går.

- Lex Krekar

Njål Høstmælingen ved ILPI advarer også mot håndteringen av justisminister Anundsens instruks.
- Dette er et eksempel på tiltak med spesielle inngrep. Det er to farer sånn jeg ser det:

1. Man kan si at den er ment å ramme enkeltpersoner, som en slags Lex Krekar. Denne lovgivningsteknikken kjenner vi blant annet til fra Russland og andre steder vi ikke liker å sammenlikne oss med.
2. Man beveger seg ut på et juridisk skråplan der man ikke helt kan vite hvor man ender. Kanskje kan dere være at man rammer andre enn dem man hadde tenkt først, og at man ubevisst utvider grensene til å omfatte nye grupper og nye situasjoner?
 
- Meling vil alltid kunne kreve å få den behandlet i (menneskerettighetsdomstolen) i Strasbourg. Selv om de skal være menneskerettighetenes høye beskytter, så er de ikke blinde for den situasjonen som er i Europa i dag. De vil være mer generøse for slike inngrep i dag enn de ville vært for bare to,tre eller fire år siden, sier Høstmælingen.
 

Minst inngrep

-Menneskerettighetsdomstolen etterspør — i de tilfellene der det er ønske om å innskrenke bevegelsesfriheten — om tiltakene er de som gjør minst inngrep for enkeltpersoner. Og hvis alternativet er Trandum eller varetekt inntil de kan bli sendt ut av landet, så er jo dette i tråd med det.
 
- Det er uansett viktig at disse avgjørelsene kan prøves for domstolene. Det er også veldig viktig at det er debatt og åpenhet rundt dette, sier Høstmælingen.
 

Enklest og billigst

Deler av den politiske opposisjonen var i går kritiske til regjeringens, og særlig Frp’s, håndtering av saken. Frp har i flere år lovet at de skulle få Krekar ut av landet når de fikk regjeringsmakt.

 Høstmælingen mener det er logisk at myndighetene vil ha disse personene ut av de store byene.
- Det er lettere å føre tilsyn med dem på mindre steder. Sitter de for eksempel og radikaliserer ungdommen i bygdas Coop-kafe er det lettere å oppdage og følge med på dette enn om tilsvarende skjer i en storby. Myndighetene ønsker naturlig nok å kunne overvåke dem på en enklest og billigst mulig måte, mener Høstmælingen.

•Advokat Brynjar Meling har ikke besvart Dagbladets henvendelser. 

(Dagbladet): Kong Harald (77) har lenge vært en aktiv seiler.

I 1987 ble han og mannskapet hans verdensmestere i seiling, og i 2005 ble han europamester. Men selv om kongen flere ganger har uttrykt sin glede over å seile, har han flere ganger vurdert å gi opp.

Det kom fram i TV 2-programmet «Norges idrettshelter» torsdag kveld.

- Med meg enda

Spesielt det å ikke ta OL-medalje var tungt for kong Harald.

- Det var tungt å reise dit for å hente hjem medalje, og komme hjem med en tiendeplass. Det var kjempetungt, sier han i programmet.

- Hvordan takla kongen den tiendeplassen? Har det vært med kongen siden da? spør TV 2-journalist Tor Hammerø.

- Det er med meg enda, faktisk. Det tok noen år før jeg var tilbake i en båt, svarer kongen.

Noe av grunnen til at seileteamet dro ned med håp om medalje, var at de vant Kieler Woche, en årlig seilekonkurranse på Kielfjorden i Kiel, noen uker før. OL-konkurransen foregikk på den samme banen.

Da kongen og hans mannskap kom tilbake til Kiel for å delta i OL, var følelsen en annen.

- Jeg hadde helt feil spenningsnivå. Det kjentes helt feil ut. Jeg fikk ikke opp adrenalinet nok. Sannsynligvis var det motsatt, at jeg var for nervøs, men det kjentes ut som om det ikke spilte noen rolle. Jeg var ikke gira nok, rett og slett. Det var veldig rart, sier han.

Men selv om kongen da vurderte å slutte med seiling på konkurransenivå, gav han seg ikke. Han deltar fortsatt i seile-konkurranser, og vant finalen i NM i seiling i august i fjor.

- Pessimistisk

I 2013 fortalte kongens nære seilervenn, Morten Jensen, om hvordan det har vært å seile sammen med kong Harald i mange år.

- Han er alltid litt pessimistisk. Han tenker på alt som kan gå galt, han pleier å si: hvis jeg ikke er pessimistisk, så blir jeg heller ikke overrasket. Det er litt typisk han, sa Jensen til Dagbladet da.

Han seilte med kongen i over ti år.

- Vi har ofte vært ute og tatt en øl sammen. Det som slår meg er den folkeligheten hans og hvor alminnelig han er i det miljøet. Han er som alle andre om bord. Og så er han veldig glad i ungdom, han ga jo bort en av båtene sine og for noen år siden. Og det var gøy å se hvor kompis han var med alle han har seilt med tidligere, fortsatte han.

I den autoriserte biografien «Kong Harald V – Seileren som ble en av gutta» som kom ut i 2011, kom det også fram at det under en ragatta i Spania i 2004 holdt på å gå ordentlig galt, da kongen fikk bommen i hodet.

- De fikk seg en støkk da de snudde seg og så at skipper’n lå der blodig. De fikk stablet ham på beina, satt ham på ripa og vasket ham. Da han sa det var i orden og ville fortsette, var det nok greit, Men de passet på at han fikk seg en legesjekk etterpå, sa biografen Jon Amstrup til Dagbladet da.