bilindustrien

Kjetil Jansrud (29) vant ikke det fjerde fartsrennet på rad. Men han beviste at han kan vinne verdenscupen sammenlagt.

NÅR DU LEVER av å kjøre på ski i over ett hundre kilometer i timen sier det seg selv at det kommer en feil eller tre. Det er ikke mulig å være perfekt under slike omstendigheter og arbeidsforhold. Men jo mer du våger, jo sterkere du er og jo oftere du har kjørt de traseene som skaper de store heltene i alpin skisport, jo fortere går det.

Sper du et skadefritt år inn i den miksen har du svaret på Kjetil Jansruds voldsomme opptur og suksess i 2014.

ØSTERRIKES HANNES REICHELT var tilnærmet perfekt og fikk tidlig snøkontakt etter den tunge kompresjonen mot slutten av Beaver Creeks tekniske og meget krevende Super G. Kjetil Jansrud, som var foran østerrikeren i det skia forlot bakken etter rundt et minutts kjøring, var det ikke. En liten feil vil sikkert mange si, det er jo som sagt umulig å være perfekt.

Men når du taper godt over et halv sekund i en passasje er feilen gedigen.

SAMTIDIG ER DET sånt som skjer i disse hastighetene. Og derfor henger ikke Kjetil Jansrud med hodet. Nei, han ble ikke den første som vant alle rennene i Nord Amerika (Lake Louise og Beaver Creek). Men han ble nummer to og tok 80 nye poeng i verdenscupen. Og det er ikke ubetydelig når man vet at fellesnevneren for alle som vinner tre verdenscuprenn på rad er det absolutt alle alpine skiløpere har som den ultimate drømmen.

Den store krystallkula til FIS.

Den som alltid deles ut til sammenlagtvinneren og verdens beste alpinist den tredje helgen i mars.

KJETIL JANSRUD ER ikke der ennå. Det er inntil videre fartsdisiplinene som er blitt hans greie. Men for en som gjorde det alt for lite brukte ordet behendighet til en skifysisk selvfølge der han som ambisiøs guttunge, ungdom og etter hvert også mann kjørte hundrevis av storslalåmsvinger i Kvitfjell, er ikke veien til konkurransedyktighet i storslalåm veldig lang.

I utgangspunktet var det jo storslalåmkjører han var.

Med selvtillitten 2014 har gitt ham – der OL-gullet i Sotsji selvfølgelig står øverst – er jeg overbevist om at veien tilbake dit er veldig kort.

MYE RYGGPLAGER OG andre skader (røyk korsbåndet i VM 2013) har gjort sitt til at Kjetil Jansrud har måttet vente på det endelige gjennombruddet. Han har vært god når han har vært skadefri, ja, men der han er nå – nesten uslåelig – ble han først i år. Hva det gjør med psyken kan jeg bare ane, men jeg tipper det gir en allerede tøff og modig skiløper enda større baller.

Samt enda større tro på at han kan beherske og vinne det meste.

Inkludert storslalåm.

DET FØRSTE SVARET på det kommer i Beaver Creek i morgen kveld (søndag) norsk tid. Jeg håper inderlig Kjetil Jansrud går til start for å vinne rennet, og ikke bare for sanke flest mulig poeng med tanke på sammenlagtlista som har navnet hans øverst. Jeg sier ikke at han per dato er god nok til å vinne i storslalåm også, men ønsker han det vil renntreninga og erfaringene han tar med seg åpne enda flere dører.

Og en Jansrud uten tro på grenser er en skiløper som kan gjøre alt.

Til og med vinne verdenscupen sammenlagt.