bilindustrien

(Dagbladet): Det har vært til dels sterke reaksjoner i USA etter at det i går ble kjent at president Barack Obama i all hemmelighet har skrevet et brev til Irans åndelige leder ayatolla Ali Khamenei der han understreket de to landenes felles interesse i å bekjempe IS.

Det var Wall Street Journal som først omtalt brevet, og flere kilder har senere bekreftet dets eksistens overfor nyhetsbyrået AP.

Brevet oppfattes som kontroversielt både fordi USA brøt alle diplomatiske forbindelser til Iran i 1979, og fordi Iran er en av det syriske regimets sterkeste støttespillere.

- Knuser syrernes håp

De to republikanske senatorene John McCain og Lindsey Graham publiserte i dag en fellesuttalelse, der de kritiserer presidentens brevskriving.

- Konsekvensene av dette brevet er at det knuser syrernes siste og beste håp om å kunne leve i frihet fra det brutale Assad-regimeet, skriver de to senatorene.

Det kritisereres også fordi Khamenei representerer sjiamuslimer, mens terrororganisasjonen IS har profilert seg som en sunnimuslimsk jihadistgruppen.

- Ødelegger alt

En kilde i Kongressen sier til Fox News at brevet ødelegger samtalene amerikanske myndigheter har hatt med sunnimuslimske land og grupper om å bidra i kampen mot IS.

- Dette ødelegger alt, sier kilden.

Obamas brev ble sendt i midten av oktober. Han skrev blant annet at et samarbeid mellom USA og Iran om bekjempelse av IS og andre militante grupper må knyttes opp mot en eventuell avtale mellom Vesten og Iran om landets omstridte atomprogram.

USA og andre vestlige land har fryktet at Iran skal utvikle en atombombe. Iran har på sin side framholdt at de har fredelige hensikter med sitt atomprogram.

Josh Earnest, talsmann for Det hvite hus, har sagt at USAs politikk overfor Iran ikke har endret seg, men det er liten tvil om at forholdet er annerledes nå enn for noen år siden.

Det er godt dokumentert at ekstremistgruppa Den islamske staten (IS) smugler ut olje fra Irak. Men tysk etterretning mener IS tjener langt mindre på salg av olje til svartebørsmarkeder enn det som tidligere har vært anslått.

Den tyske avisa Süddeutsche Zeitung skriver at analyser som den tyske etterretningstjenesten BND har gjort, viser at tidligere beregninger av ekstremistgruppas inntekter har vært både urealistiske og svært overdrevne.

Salg av olje har vært antatt å være IS sin viktigste inntektskilde, og i oktober opplyste det amerikanske finansdepartementet at den militante sunnimuslimske gruppa hadde tjent 1 million dollar hver dag siden juni på å selge olje på svartebørsen.

Men ifølge analysene fra BND stemmer ikke det lenger. Over halvparten av IS sin kapasitet til å produsere olje er ødelagt i luftangrep fra den amerikanskledede koalisjonsstyrken. I tillegg har ikke IS nok ekspertise på oljeproduksjon.

Ifølge BNDs beregninger vil salg av olje gi IS en daglig inntekt på høyst 270.000 dollar, trolig langt mindre.

(NTB)

(Dagbladet): De har lenge vært på krigsstien mot stereotypiske framstillinger av Afrika.

I dag lanserte Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) nok en video hvor de parodierer bistandsorganisasjoners framstilling av kontinentet.

- Når vi bruker stereotypiske framstillinger, så skaper vi et kunstig skille mellom «oss» og «dem». De som organisasjonene prøver å hjelpe, blir ofte framstilt som passive og apatiske ofre, mens vi som skal prøve å hjelpe, blir framstilt som helter. Og det er skadelig, sier SAIH-leder Jørn Wichne Pedersen til Dagbladet.

Ikke et land

Parodiene fra 2012 og 2013 gikk verden rundt. Nå håper de å nå like bredt ut med en parodi på TV-programmet «Vil du bli millionær?».

– For hovedpremien og sjansen til å redde Afrika, så svar på dette spørsmålet: «Hvor mange land er det i Afrika?», spør programlederen.

Videoen spiller på at land i Afrika ofte omtales under ett, som om Afrika er et homogent land, og ikke et kontinent.

- Vi ønsker å skape mer bevissthet om at Afrika er et kontinent bestående av en rekke ulike land med ulike utfordringer og mange ulike suksesshistorier. Vi må slutte å bruke stereotypiske framstillinger når vi omtaler utviklingsland og fattigdomsproblematikk, sier Pedersen.

Kårer de verste bistandsvideoene

Hvert år lager studentorganisasjonen en ny parodi på hvordan bistandsorganisasjoner prøver å samle inn penger, før de kårer årets mest skadelige videoer i Rusty Radiator Awards.

- Vi bruker humor til å utfordre stereotypier, halvsannheter i kommunikasjonsarbeid og måten vi snakker om land og mennesker sør for Syden på, sier Pedersen.

I fjor ble Stian Blipp og 50 Cent nominert.

- Videoen med Stian Blipp forteller ingenting om årsakene til at folk er fattige. Videoen viser en vestlig kjendis som ikke nødvendigvis kjenner den lokale konteksten overhodet, men gir inntrykk av at hvis nordmenn gir penger, vil alt endre seg. Det må være mulig å gjøre noe nytt, og prøve å være kreativ, forklarte Anja Bakken Riise til Dagbladet.

Årets nominerte

De har fått inn nominasjoner fra hele verden, og 2. desember skal årets mest skadelig bistandsvideo kåres.

En av fire videoer som SAIH har plukket ut, er Save the Children USA sin «The Most Important “Sexy” Model Video Ever».

- Vi er målløse. De har bommet totalt. Dette er et forsøk på å få Facebook-likes og klikk ved å sette sex og fattigdom sammen, skriver juryen om videoen.

Johannes som frøs

Men de kårer ikke bare årets verste videoer. For husker du norske Johannes som satt og frøs i et busskur? For den videoen er SOS Barnebyer Norge nominert til årets beste innsamlingsvideo.

- Vi kårer også de beste videoene, med kreative løsninger som bryter ned skillet mellom «oss» og «dem vi prøver å hjelpe». Det er innsamlingsmetoder som andre bistandsorganisasjoner bør strekke seg etter, sier Pedersen til Dagbladet.

De syv søstrene AlZanghari og deres foreldre får ikke medhold i Oslo tingrett i deres anke for å komme tilbake til Namsos og Norge. Det er i Namsos familien har bodd i nær ni, og hvor de føler seg hjemme.

- Jeg er skuffet på vegne av familien. Nå vil vi gå grundigere gjennom dommen sammen med familien og støttegruppa. Så får vi se hva vi gjør videre, sier advokat Arild Humlen, som representerer familien i tingretten.

- Fryktelig trist

Dagbladet ringte Doaa, eldstedattera i familien. Hun er sønderknust.

- Vi får ikke komme tilbake til Norge. Vi fikk ikke medhold, sier hun.

Stemmen skjelver. Beskjeden som 21-åringen og søstrene fryktet er nå blitt virkelighet. De visste at en slik dom kunne komme, men orket ikke annet enn å håpe. Nå er håpet knust.

- Dyp skuffelse

I Namsos er støttegruppa for de syv søstre samlet, i påvente av dommen.

- Her er det nå dyp skuffelse. Vi hadde jo håpet at de skulle få medhold. Samtidig har vi vært realistiske i forhold til at dette dette kunne bli utfallet. Vi er glade for at familien har fått prøvd saken for retten og at vi har kunnet bidra. Vi avventer familiens beslutning når det gjelder eventuell ankesak, sier Solveig Moe Estil til Dagbladet.

- Norge bryter barnekonvensjon

Advokat Arild Humlen mener dommen er beklagelig av flere grunner.

- Vi kan ikke spørre retten om utlendingsmyndighetene har gjort en korrekt vurdering når det gjelder barnas beste. Det er jo den vurderingen som er det viktige og sentrale tema her. Som advokat mener jeg det er frustrerende og ganske håpløst at vi ikke kan prosedere på skjønnet som er gjort i saken, sier Humlen og fortsetter:

- Her har fem av barna bodd nær ni år i Norge. Er ikke dette tilstrekkelig til å si at innvandringsregulerende hensyn må vike? Lurer Humlen.

Advokaten mener at barns rettigheter og posisjon i Norge står svakt, og at dagens dom samsvarer dårlig med det ansvar og forpliktelser som står i FNs barnekonvensjon.

UNE: – Som forventet

Utlendingsnemda har følgende kommentar til dommen:

- Vi konstaterer at retten fant vedtaket vårt fullt ut forsvarlig og i orden, og at vi fikk støtte for vårt juridiske syn på alle punkter. Det hadde vi også forventet, sier seksjonssjef Hanne Bjerkan Johnsen i Utlendingsnemnda i en mail til Dagbladet.  

Hun vil ikke kommentere konkrete detaljer i dommen nå, siden de nettopp har mottatt den og nå først skal lese og vurdere den nøyere.

Spent i Jordan

I nær ni år bodde familien AlZanghari i Namsos, før de for halvannet år siden ble kastet ut av Norge. Nå bor de under svært vanskelige kår i en flyktningleir i Jordan. Ingen av jentene får gå på skole. To av døtrene, Nora (6) og Sara (9) er født og oppvokst i Nord-Trøndelag. 11-årige Bayan kom til Norge som ettåring.

- Hvis ikke disse jentene har tilknytning til Norge, lurer jeg på hvem som har det, sier familiens advokat, Arild Humlen.

I dag får de syv søstrene AlZanghari og deres foreldre vite om de får komme tilbake til Namsos, eller om anken deres i Oslo tingrett avvises.

- Vi er veldig spente og snakker hver dag med de i støttegruppa i Namsos. Vi vil hjem til Namsos, sier eldstedattera Doaa til Dagbladet på telefon i går ettermiddag.

Fortsetter:

- Hvis vi får nei, blir vi veldig triste. Vi vil gå på skole. Her i Jordan er det ikke noe å gjøre. Hvis vi ikke får komme til Norge, må vi nok etter hvert gifte oss. Men vi håper å komme tilbake til Norge, sier Doaa.

I over to uker har familien ventet på at anken deres i Oslo tingrett skal bli behandet.

- Dagene har blitt kjempelange, men vi kan jo ikke annet enn å håpe, fortsetter Doaa.

Møtes i dag

I Namsos har lokalbefolkningen laget en støttegruppe for de syv søstrene. Ankesaken i Oslo tingrett er betalt av penger de har samlet inn.

- Jeg synes det er forferdelig. To av jentene er født i Norge, Bayan kom da hun var ett år og de to andre var også små barn da de kom hit. Jentene er jo norske. De har vært med på alt som andre unger her i Namsos har gjort. Både når det gjelder skole og fritid, sier Solveig Moe Estil, en av initiativtagerne.

Estil og de andre i støttegruppa møtes i dag i Namsos. De håper på at jentene får komme tilbake til byen og vennene deres.

Les også:

• SPENTE OG REDDE: Syv søstre frykter for framtida
• Syv søstre fanget i Jordan
• Advokaten: – Ikke lenger en asylsak
• Trine Skei Grande bekymret over at politiet sender ut så mange asylfamilier
• SV: – KrF og Venstre er lurt i asylbarn-forhandlingene