Archive for October 29th, 2014

Mener det er betenkelig å være hjemme fra jobb med feber, influensa og lungebetennelse

(Dagbladet): I en blogg på selskapet Stormberg sine nettsider tar Stormberg-sjef Steinar J. Olsen opp utfordringene med et økende sykefravær på arbeidsplassen.

Han viser til at sykefraværet i Stormberg Norge er på 6,2 prosent. Han sammenligner med sykefraværet i bedriften deres i Sverige som kan vise til at sykefraværet er 2,7 prosent.

- Jeg tror ikke nordmenn er dobbelt så syke som svensker. Vi må finne andre svar på det høye sykefraværet, og vi må våge å forsøke ut nye løsninger, skriver han.

Betenkelig

I en videoblogg på samme side forteller han følgende:

- Jeg mener personlig at å være hjemme fra arbeid når man er voksen fordi man har influensa, feber, vondt i hodet eller har en lungebetennelse eller bihulebetennelse, er betenkelig. Det betyr ikke at det ikke er riktig; det må man bestemme selv ut fra hvor syk en føler seg. Men det å føle seg pjusk, ikke i god fysisk form, eller ha en dag der man føler seg nedstemt og litt depressiv, det er ikke sikkert det er lurt eller riktig å være hjemme da. Mange føler det er god medisin å gå på jobb, sier Olsen.

I en e-post til Dagbladet presiserer han:

- Jeg har flere kollegaer i Stormberg som er kronisk syke, og som stiller på jobb dag etter dag. Mange opplever at arbeid er god medisin. Jeg har kollegaer som ikke er kronisk syke, men som til tider har sine utfordringer og som likevel går på jobb. Kanskje kan de ikke yte fullt i perioder, og det er helt i orden. Det å komme på jobb, treffe hyggelige kollegaer og utføre en jobb man trives med, oppleves likevel som positivt for den enkelte. Og det er bra for arbeidsfellesskapet.

Sunt og naturlig

Til Dagens Næringsliv sier Olsen at bloggen har ført til et positivt engasjement og og nye forlsag til hvordan de skal få ned sykefraværet.

- Noen er uenig i enkelttiltak, og det er sunt og naturlig i en så stor organisasjon, men vi er enige om at det er viktig for alle at sykefraværet reduseres.

Han tror blant grunnene til at Stormberg opplever et økende sykefravær er fordi de har økt antall medarbeidere fra 168 i 2012 til cirka 400 i dag.

Holdninger

- Når vi opplever at fraværet samtidig øker så mye, må vi tørre å ta en interndebatt som både handler om tilrettelegging, men også om våre holdninger til fravær, sier han til avisa.

I 2011 uttalte Olsen seg til samme avis om de åtte robotene han har «ansatt» og som styrer kasser med klær og håndterer 100 ordrer i timen. De åtte maskinene kostet ham nærmere 15 millioner kroner:

- De jobber døgnet rundt og er greie i lønnsforhandlingene. Lite sykefravær har de også. Olje og strøm er alt de trenger.

Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

Fikk telefonen beslaglagt etter tulle­telefoner til politiet

(Dagbladet): Troms politidistrikt opplyser at de har opplevd stort misbruk på deres nødnumre i dag. En mengde personer har tulleringt inn til 110,112 og 113 i Troms i dag, skriver Nordlys som først omtalte saken.

- Mer enn «normalt»

- Vi har i løpet av dagen mottatt flere tullehenvendelser enn «normalt», både her, hos brannvesenet og hos AMK. Det har vært et jamt sig med tulletelefoner, sier operasjonslederen ved Troms politidistrikt, Lars Moland, til Dagbladet.

Operasjonslederen måtte til slutt sende mannskaper hjem til en de verste innringerne.

- Vi måtte reise hjem til vedkommende som misbrukte nødtelefonen et titalls ganger. Han fikk telefonen beslaglagt og en anmeldelse på seg, sier Moland.

Ringte 60 ganger

Politiet opplyser at vedkommende fikk telefonen beslaglagt fordi han også tidligere har fått advarsel etter gjentatte tulletelefoner. Mulig konsekvens for vedkommende er forelegg og varig beslag av telefon, ifølge politiet.

- Det siste døgnet er det flere som har vært verre enn han også. Én annen mann ringte 60 ganger i løpet av to døgn til oss og AMK. De fleste ringer bare for å prate tull og tøys. Det er ingen budskap eller forsøk på noe kommunikasjon, sier operasjonslederen.

Dette kan potensielt være til hinder for andre viktige telefonsamtaler som skal gjennom på nødlinjen.

- Totalt i Norge får vi tusenvis av nødanrop i døgnet. Et mindretall av nødanropene er alvorlig, men når folk bruker linjen til å tulle, så kan et reelt anrop ikke komme gjennom. I verste fall kan liv gå tapt.

- Selv om det skal understrekes at vi normalt sett har en veldig sask svarfrekvens på våre nødlinjer, sier operasjonslederen ved Troms politidistrikt.

Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

Khaled fant jorda dekket med gule plakater det betyr at han kan miste det lille han har igjen

BETLEHEM (Dagbladet) Langs hver eneste landevei står stigene støttet inntil eldgamle trær tynget av oliven. På bakken er det brettet utover tepper og i tretoppene kan du skimte små barnekropper som ivrig brekker grener og kaster ned til generasjonen med litt mindre bevegelige ledd. 

Det er skolefri i to dager nå. Den palestinske varianten av høstferie – eller potetferie som det tidligere var bedre kjent som. Det er olivensesong.

- Dette treet er 160 eller 170 år gammelt, forteller Khaled Naji Mahmood Masha’la da han endelig kommer frem til jordlappen hvor familien hans ivrig rensker trærne for de oljesprengte små fruktene.

Selv er han 62 år, og så lenge han kan huske har han vandret i disse olivenlundene i den lille landsbyen Jab’a i Betlehem på Vestbredden. 

Bitter innhøsting

Selv om smilet er bredt og latteren sitter løst denne oktoberdagen er det likevel en bismak ved det hele. De vet at innhøstingen neste år kan se annerledes ut. Den siste dagen i august fant de jorda dekket med gule plakater hvor det sto at Israel konfiskerer landet.

- Hovedinntekten vår kommer fra denne jorda, sier Khaled Masha’la, og sier at han frykter inntekten snart vil forsvinne helt.

31. august erklærte Israels militære siviladministrasjon rundt 4000 mål for «statlig land». Området ligger langs grensen som er tegnet opp mellom Israel og okkuperte Vestbredden, kalt «The green line», og strekker seg mellom Jerusalem og den israelske bosetningenheten Gush Etzion, nær Betlehem. 

Ulovlig konfiskering

Bill van Esveld er seniorforsker i Midtøsten- og Nord-Afrikadivisjonen hos Human Rights Watch. Han sier denne formen for konfiskering av land er ulovlig på tre måter.

- Først er det å tilegne seg eiendom, offentlig eller privat, av en okkupasjonsmakt et brudd på loven om okkupasjon, ifølge den fjerde Genève-konvensjonen av 1949, med mindre det er gjort på grunn av streng militær nødvendighet, forteller Esveld.

Han fortsetter med å forklare at Israel tilegnet seg dette landet ved hjelp av en administrativ prosedyre, ikke i sammenheng med krig eller lignende, og at den derfor ikke oppfyller kriteriet om «militær nødvendighet».

- For det andre, hvis Israel bygger en bosetning på landet, som bosetterledere og politikere har sagt at de har tenkt å gjøre, vil også dette være ulovlig ifølge den fjerde Genève-konvensjonen, sier seniorforskeren.

Det er forbudt for en okkupasjonsmakt å overføre sine egne sivile til okkuperte territorium. Det er også en krigsforbrytelse ifølge Den internasjonal straffedomstolen (ICC).

- For det tredje skjer konfiskeringen av land på Vestbredden under et regime av militære ordre og praksiser som diskriminerer palestinerne. Dette er et brudd på menneskerettighetene, sier Esveld.

Israel hevder Vestbredden ikke er okkupert territorium, men «omstridt område», og at de derfor ikke har menneskerettighetsforpliktelser overfor palestinske innbyggerne på Vestbredden. Men verken FN eller andre land deler er Israels oppfatning.

Tapt over halvparten

Landet Israel har konfiskert er i dag fordelt mellom de fem landsbyene Wadi Fukin, Surif, Hussan, Nahalin og Masha’la hjemsted Jab’a. Beboerne fikk 45 dager – inntil 15. oktober – på å anke avgjørelsen. Nå har flere familier i den lille landsbygda med rundt tusen  innbyggere hyret en advokat i kampen mot den siste konfiskeringen. Om fem måneder skal saken opp i retten. 

Det er likevel ikke første gangen Masha’la opplever at familien må kjempe for jorda de lever av. Han drar frem en koffert med en bunke nøye organiserte papirer. 

- 1968, 1974, 1997 og nå i 2014, sier han med iver, mens han blar i en liten notatbok.

Han snakker om årstallene han har mistet deler av jorden sin. Fem ganger tidligere har de vært i retten. De har vunnet tilbake noe, men også tapt. Masha’la sier familien tidligere hadde 400 mål, og at de etter den siste konfiskeringen kan bli sittende igjen med rundt 100 mål fordelt på rundt ti forskjellige lokasjoner. 

Innesperret

Området Israel har konfiskert er markert med en lys farge på kartet Masha’la viser frem. Kartet har han fått fra israelske myndigheter. Det lå festet til de gule plakatene som var satt ut den siste dagen i august.

Utenfor landsbyen hans kan man også skimte to mørke prikker eller områder. I ett av dem sitter vi, under det 160 år gamle treet. I et av områdene som skal få stå i fred. Men kartet viser at de to svarte prikkene er omringet av store lyse områder.

- Hvordan skal vi få tilgang hit hvis de begynner å bygge eller lignende?, lurer Masha’la.

Han er smertelig klar over de mange familiene som har blitt avskåret fra landet sitt på grunn av separasjonsmuren, eller de som har fått jordlappen sin sperret inne i en av bosetningene.

De fem landsbyene er omringet av flere ulovlige bosetninger, som Beit Ain, Gva’ot og Beitar Illit – alle deler av en større bosetningenhet kalt Gush Etzion. Det var i dette området tre bosetterungdommer ble funnet drept i juni i år, noe den israelske militære siviladministrasjonen sier utgjør deler av grunnlaget for konfiskeringen. 

Siden 2000 har det også vært planlagt å bygge ut bosetningen i Gva’ot dramatisk. Per dags dato bor det kun ti familier i her, men i fjor ble byggingen av 1000 nye boenheter lagt ut på anbud av den israelske regjeringen.

Retten avgjør

Jab’a, i likhet med andre palestinske landsbyer og byer har allerede mistet store deler av sitt territorium, nesten 1400 mål, eller 69 prosent av det totale arealet av landsbyen, til byggingen av seperasjonsmuren. Når den er ferdigstilt vil muren måle mer enn 800 kilometer. 

- Noen har bare gitt opp og sluttet å jobbe med jorda si, men jeg vil aldri gi opp, sier Masha’la, som tror resignering er spikeren i kista for landbruket.

Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

Nei, jeg vil ikke se deg naken

Plutselig var de overalt: Hverdagskroppene.

Bleike, valkete, strekkmerkede, hårete, dissende, dinglende – og noen få slanke og veltrente – hverdagskropper velter mot oss fra bladstativ, nettaviser og Facebook-feeds.

«Slik ser kvinnekroppen egentlig ut – Denne moren viser sannheten etter fødselen», skriver Side2, og bildelegger saken med strekkmerker og løs hud.

«Slik ser kvinnekroppen ut etter fødsel» slår Klikk.no fast, og illustrerer det hele med et bilde av det eieren selv beskriver som en «elefantmage».

«Sorry gutter, sånn ser vi virkelig ut etter fødselen», nedslående nyheter fra TV 2, som har valgt et bilde av en ammende mor med antydning til mageheng.

VGHelg har fast spalte med hverdagskropper hver uke.

Kvinnebladet Kamille selger oktoberutgaven sin med coversaken «Ja vi elsker kroppen vår! 5 kjente damer lar kjolen falle».

Dora Thorhallsdottir, som i Kamille er avbildet mens hun sitter på do kun iført stiletthæler og hårhåndkle, fulgte denne uka opp i Dagbladet med saken «Det holder nå. Vi vil ikke ha kunstige damer mer. Vi vil ha ekte kropp».

Facebook-gruppa ektekropp.no, som ble dannet som en aksjon mot kles- og kosmetikkbransjens kropps- og retusjeringsfokus, har i skrivende stund over 11 000 medlemmer.

Det er flott.

Unge mennesker utsettes for et voldsomt kroppspress.

Retusjering bidrar til å skape falske ideal.

Det kan være forferdelig slitsomt å ha kropp i 2014.

Men hvorfor betyr det at lanseringsaktuelle b- og c-kjendiser på død og liv må kle av seg?

Hva er det med rumpa til Hanne Sørvaag som skal få meg til å revurdere synet på egen bakdel?

Hvorfor må Sandra Borch stille i bh og oppkneppet ola-shorts for at jeg skal føle meg vel?

Fungerer strekkmerkebildene i det hele tatt på noen annen måte enn avskrekkende på unge kvinner som vurderer å få barn?

Og for å være helt ærlig, det er da kikkermentaliteten i oss som gjør at vi klikker på disse sakene, er det ikke?

Slik er det i hvert fall med meg.

Og så angrer jeg, selvfølgelig.

For det nytter ikke å nøytralisere retusjerte reklamekropper med Anne fra Krokstadelva.

Det blir bare enda mer kropp – i tillegg til alle de andre kroppene vi får dyttet opp i fleisen på daglig basis.

Så her er min parole: Slipp kroppen fri.

Kle på dere.

Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

Letter på sløret om skilsmissen fra Tom Cruise

Det er over to år siden Katie Holmes (35) slapp bomben og søkte om skilsmisse fra Hollywood-stjernen Tom Cruise (52).

Paret hadde da vært gift i fem år, og bruddet skal ha kommet som en like stor overraskelse på Hollywood-kjekkasen som på resten av verden.

Den tidligere «Dawson’s Creek»-stjernen har i ettertid vært svært taus om bakgrunnen for bruddet, antagelig på grunn av at hun undertegnet en taushetsklausul i skilsmissepapirene.

- Ikke mange regler

Men i august lettet hun for første gang på sløret og sa at hun aldri ser tilbake på sitt tidligere liv.

Nå avslører hun flere detaljer.

- Jeg er ikke redd lenger, forteller hun i et intervju med People magazine

– Jeg har ikke så mange regler for meg selv, og jeg tar ikke meg selv så seriøst, fortsetter hun.

Vil ikke defineres av ekteskapet

Holmes ble kjæreste med Cruise i 2005, og duoen ble raskt et av Hollywoods mektigste kjendispar.

– Jeg vil ikke at det forholdet skal definere meg som person, forklarer Katie og fortsetter:

- Jeg vil ikke at det er det jeg skal være kjent for. Jeg var en skuespiller før vi ble sammen, mens vi var sammen og er fremdeles en skuespiller i dag.

Men den aller viktigste rollen 35-åringen har, er rollen som mor for datteren Suri (8), som hun fikk med eksmannen.

– Hun betyr alt for meg. Jeg lærer noe nytt hver dag, og det har jeg gjort helt siden den dagen jeg ble mamma.

Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

SISTE: Flere russiske bombefly observert nær norsk luftrom

  • Når ytringsfriheten dreper demokratiet

    Frifinnelsen av Hussain er egnet til å spre hat, legitimere hat og avle hat, men den er også egnet til å sette ytringsfriheten på dagsorden. (667 innlegg) Les mer

  • Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

    Mener sikkerheten rundt drapssiktet 15-åring var god nok

    (Dagbladet): – Det som ikke skal kunne skje har allikevel skjedd, skriver faglig leder Dag Skådinn ved Behandlingssenteret Små Enheter (BSE) i en pressemelding onsdag kveld.

    - En betrodd medarbeider i Behandlingssenteret Små Enheter har omkommet i sitt arbeid med å gi omsorg, støtte og tilsyn til en ung pike som er i behandling for sine psykiatriske livsproblemer. Vår medarbeider omkom da hun ble angrepet av vår klient, skriver Skådinn.

    - En tragedie er et faktum for en strålende kvinnes og medarbeiders familie, hennes mann, mor, far og søsken. En tragedie er et faktum for den unge piken som forvoldte vår medarbeiders død og en tragedie for pikens mor, far og søsken.

    Forferdelig dag

    Han betegner gårsdagen som en forferdelig dag for både klienter og kollegaer.

    - Alle som sitter igjen, både voksne og barn, er sterkt berørt. En rekke spørsmål melder seg, spørsmål som vil bli stående ubesvarte inntil videre. En vanskelig dag er det også for alle andre som jobber med omsorgs- og behandlingsoppgaver på barnevernskontorer og institusjoner i barnevernet over hele landet. Barne- og ungdomspsykiatri og politi er naturlig nok også berørt av hendelsen, skriver Skådinn.

    - Hva som faktisk skjedde i minuttene forut for den tragiske hendelsen vil vi forhåpentligvis få innsikt i gjennom den etterforskningen som Asker og Bærum politikammer nå gjennomfører, påpeker Skådinn.

    - Den siktede piken har vært beboer på vår institusjon i et år. Hun har bodd hos oss for nødvendig hjelp, trygghet og omsorg. Hun har mottatt et behandlingsopplegg som har vært tilpasset hennes alder, livsproblematikk og utvikling.

    - Godt ivaretatt

    Skådinn skriver at jenta har vært særskilt godt ivaretatt gjennom et sikkerhetssystem som har vært gjennomgått av barnevernsetat, kommunalt barnevern, politi, fylkesmann og psykiatri.

    - Det har vært en omforent enighet i at våre omsorgs- og sikkerhetsoppgaver var tilstrekkelige. Sikkerheten har vært maksimalt tilpasset og tilrettelagt pikens tidligere liv, nåværende livsproblem, sykehistorikk, alder og utvikling. Sikkerhetsopplegget har også vært tilpasset det faktum at piken har rettigheter i henhold til lovverk for barn på barnevernsinstitusjon. Vi opplever at alle berørte deler av behandlingsapparatet har stått sammen om vår felles oppgave.

    Skådinn skriver at det har skjedd en rystende hendelse for en rekke mennesker – som alle vil være preget av i mange år fremover.

    - Våre innerste tanker og vår medlidenhet går til dem som er mest rammet. To familier vil aldri mer få oppfylt sine fremtidsdrømmer og planer. Vi kan ikke annet enn å fornemme deres dype sorg og savn.

    Kritikk

    Sikkerheten for barnevernsansatte har vært tema etter at 30-årige Anna Kristin Gillebo Backlund ble drept ved BSE natt til i går.

    Fylkesleder Ingunn Strand Johansen i Fellesorganisasjonen (FO) i Akershusmener saken aktualiserer et problem: manglende sikkerhet for ansatte i barnevernet.

    Den drapssiktede jentas (15) forsvarer, advokat Cecilie Nakstad, sa til Dagbladet i går at hun går ut ifra at politiet også vil etterforske om jenta og hennes historikk samsvarte med det tilbudet hun fikk i dag, og fylkeslege Petter Schou sier til NRK at det kan bli aktuelt å vurdere om sikkerheten ved institusjonen var godt nok ivaretatt.

    Store penger

    BSE har vært nevnt som et eksempel på hvordan privat barnevernsdrift genererer store inntekter.

    Bedriften eies av Knut Oscar Nordby (54) fra Frogn, som i fjor hadde en inntekt på over 21 millioner kroner. BSE har avdelinger i Oslo, Asker, Hobøl, Moss, Vestby og Oppegård, og har gjennom åra kastet godt av seg. Regnskapet for i fjor viser inntekter på 56,6 millioner og et årsresultat på 6,9 millioner etter skatt.

    BSE oppgir å tilby «individuelle tilbud for unge med behov for heldøgns-, omsorgs- og psykiatrisk oppfølging i små boenheter». Beboerne å være av begge kjønn og av ulik etnisk bakgrunn, og fra 12 til 20 år.

    Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

    - Det er med en ubegripelig sorg vi må meddele at vår kjæreste datter, søster, svigerinne, tante og kone ble drept på jobb

    (Dagbladet): Politiet offentliggjorde i dag navnet på Anna Kristin Gillebo Backlund, som ble drept på Behandlingssenteret Små Enheter i Vollen i Asker natt til i går.

    Anna Kristins bror publiserte i dag en hyllest til sin søster på sin Facebook-side:

    - Det er med en ubegripelig og ufattelig stor sorg vi må meddele at vår kjæreste datter, søster, svigerinne, tante og kone, elskede Anna Kristin Gillebo Backlund, ble drept på jobb natt til tirsdag 28.10.14. Ord blir fattige, skriver broren Paul Gunnar Gillebo.

    Han ber pressen om å vise omtanke og respekt i omtalen av tragedien.

    Støtter hverandre

    Bistandsadvokat Terje Korneliussen sa til Dagbladet i ettermiddag at familien er i sjokk og sorg, men at dette er en stor, sammensveiset familie som støtter hverandre.

    - Det er en familie som har hatt god støtte i politiets pårørendekontakt og gjennom helsevesenet, sier Korneliussen.

    - Familien er i sjokk, men har det etter forholdene bra. De har god støtte i hverandre, og føler seg godt ivaretatt av politiet og helseteamet, sier bistandsadvokat Terje Korneliussen til Dagbladet.

    Mangfoldig liv

    Anna Kristin Gillebo Backlund er født i Hong Kong i 1983, der foreldrene var misjonærer. Hun utdannet seg senere til sosionom ved Diakonhjemmet høgskole.

    Backlund giftet seg i Skottland i mai 2013, og har jobbet både for forretningsrådgiveren Indigo Lighthouse Group, som har base i London, med neglpleie i en frisørsalong på Torshov i Oslo og med kundeservice i IBM.

    - Hun var en kjempesøt jente. Alltid sprudlende og blid, sier en tidligere arbeidskollega.

    Backlund beholdt kontakten med det kristne miljøet hele veien. Hun var interessert i yoga, og studerte yogaterapi i India. Hun var glad i å ta bilder, og å reise – og hadde besøkt over 40 land.

    Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

    - Hun har gitt en forklaring om hvorfor hun drepte

    SANDVIKA/OSLO (Dagbladet): En 15 år gammel jente ble i dag varetektsfengslet i to uker, siktet for overlagt drap på 30 år gamle Anna Kristin Gillebo Backlund.

    Backlund ble drept da hun var på jobb ved Behandlingssenteret Små enheter natt til tirsdag der hun jobbet som sosionom og passet på den nå drapssiktede jenta.

    Jenta erkjenner forsettlig drap, men ikke overlagt drap. I går ble hun avhørt av Asker og Bærum-politiet i nesten tre timer. Ifølge sin forsvarer, advokat Cecilie Nakstad, var avhøret ryddig og forløp greit. Advokaten bekrefter overfor Dagbladet at hennes klient har gitt en forklaring på hvorfor hun drepte.

    - Hun har forklart seg om årsaken, sier Nakstad til Dagbladet.

    Hun ønsker ikke å kommentere ytterligere fra avhøret.

    Både politiet og forsvareren jobber nå med å finne et bedre egnet varetektssted enn Bredtveit kvinnefengsel hvor hun nå sitter.

    - Det er forsøkt gjennom psykiatrien, men de har sagt nei. Barnevernstjenesten sier de ikke har noe tilbud. Vi jobber med kriminalomsorgen om de har noe opplegg. Et siste alternativ er å sette sammen et helt eget opplegg, men det vil ta tid, sier Nakstad til Dagbladet.

    Det var tre ansatte på jobb ved Små enheter da drapet skjedde. Foruten Backlund var en sovende nattevakt til stede. Det var personen som varslet politiet. I tillegg var det en vaktleder på plass.

    Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments

    Ordfører Lars Olav Hustad ga Mannen nytt navn

    RAUMA (Dagbladet): Klokka 13.40 kom justisminister Anders Anundsen (Frp) flygende inn med helikopter til Horgheim ved fjellet «Mannen».

    Der ble han møtt av ordfører Lars Olav Hustad og geolog Lars Blikra.

    «Seigmannen»

    Og det var en interessert og vitebegjærlig justisminister som kom til stedet der et samlet pressekorsp har slått leir.

    - Har dere alle de resursene dere trenger?

    - Ja, det har vi, fortalte ordfører Hustad, som ikke klarte å skjule at både han, de evakuerte og alle andre har fått trimma tålmodigheten skikkelig i påvente av at «Mannen» skal “kalve”.

    - Det tar jo tid dette, så nå har vi rett og slett gitt fjellet navnet «Seigmannen», sa Hustad.

    Følger nøye med

    - Har justisministeren fulgt situasjonen nøye?

    - Ja, det har jeg. Og informasjonen har kommet inn både fra fylkesmannen i Møre og Romsdal og lokale myndigheter. Det er viktig for meg å komme hit og se hvordan blant annet beredskapen fungerer.

    - Samhandling i slike situasjoner har vist seg å være en stor utfordring. Her har kommunen, politiet sivilforsvaret og NVE jobba tett og godt. Det imponerer meg hvordan de har håndtert dette, sa Anundsen til Dagbladet før han satte seg i helikopteret sammen med ordfører Hustad og Lars Blikra.

    Trioen var heldig med været da de skulle ta «Mannen» nærmere i øyesyn fra helikopter. Skodda har i lange perioder hengt langt nedover fjellsiden.

    Det har regnet tett, og i fjellet, fra omlag 500 meter har nedbøren kommet som snø. Blikra sier at det nå er kuldegrader i fjellet, men til Dagbladet fortalte han i går at prosessen trolig har kommet så langt at kulde ikke vil ha alt for stor innvirkning.

    Befolkningen i Rauma har også vært tålmodig, og de håper «Mannen» snart skal gå.
    Etter helikopterturen møtte justisministeren flere av dem som bor og lever i umiddelbar nærhet til «Mannen», deriblant de evakuerte.

    - Hvordan var det å møte de evakuert?

    - Det var sterkt å møte de evakuerte like etter at en har vært oppe i helikopter og sett husene deres nedenfor fjellmassivet. Det gjør inntrykk.

    - Hva sa de til deg?

    - De ga utrykk for at de selvfølgelig håper at «Mannen» raser ut snart slik at de får flytte hjem. Utfordringen er om dette drar ut i tid. De vet jo svært godt at naturen gjør akkurat som den vil.

    - Hvor viktig er disse målingene for dem?

    - Slik varsling er i mange tilfeller helt avgjørende for at en skal kunne opprettholde bosetting i slike områder, så det betyr nok mye for dem.

    - For en gangs skyld håper vi på regn

    Dagbladet har snakket med et stort mangfold av innbyggerne i Rauma kommune, hvor majoriteten av disse har et avslappet forhold til det som skjer med «Mannen».

    Men det gjelder på ingen måte alle. Noen sitter limt inntil skjermen for å få med seg siste nytt, noen drar opp gjennom Trollstigen for å se «Mannen» med egne øyne, og noen er så spente at de ikke får sove.

    - Vi venter i spenning. Det er spenning i kroppen både om dagen og natta, forteller ekteparet Reidun og Per Lie.

    - La «Mannen» komme! Det er best for alle om det skjer så fort som mulig. Det er veldig synd på de evakuerte som ikke får flytte tilbake til seg selv, sier Reidun.

    Temperaturen synker, og regnet er byttet ut med snø i fjellpartiene.

    - Vi er ikke så glade i regn her, men for en gangs skyld håper vi faktisk på regn. Derfor er det så synd at det fryser til og snør nå, konkluderer Reidun.

    - En lettelse om «Mannen» kommer

    Det samme mener Eivind Sylte.

    - Det er slitsomt med denne usikkerheten, veldig slitsomt. Det er en belastning for mange av innbyggerne, mener han.

    Ingebjørg Åsebø håper også at det snart blir slutt på denne evinnelige ventingen.

    - Det hadde vært veldig greit om «Mannen» kunne komme nå og gjøre fra seg. Det ville vært en lettelse for hele bygda, spesielt de evakuerte, sier hun.

    - Men den burde egentlig ikke hete Mannen, for den ligner ikke på en mann. Den ligner på et spørsmålstegn. I tillegg er alt så usikkert nå. Det er litt ekkelt, innrømmer Åsebø.

    Justisminister Anders Anundsen skal senere ha pressekonferanse hvor han vil fortelle om sine inntrykk fra flyturen i fjellmassivet.
    Dagbladet kommer tilbake med mer.

    Wednesday, October 29th, 2014 Bil No Comments
     

    Recent Comments