bilindustrien

Les alt om Mitrokhin-avsløringen her!

(Dagbladet): Spionbestemora som ga atomhemmeligheter til Stalin. Politimannen som forførte kvinner verden over på oppdrag av KGB. Sovjetunionens hemmelige og livsfarlige leiemorder.

Det er bare noen av KGB-agentene som ble avslørt etter at britisk etterretning fikk Mitrokhin-papirene.

Ingen visste at papirene som Vasilij Mitrokhin smuglet ut i skoa og gjemte i sine egne klær seinere ville bli kalt for «den mest komplette og omfattende etterretning som noensinne er mottatt fra en kilde».

 

Gravde hemmeligheter ned i hagen

Det var i 1972 Mitrokhin fikk ansvaret for å flytte 300 000 mapper med KGB-hemmeligheter til et nytt arkiv utenfor Moskva. Hver dag i tolv år, til han pensjonerte seg i 1984, noterte han ned hemmeligheter på papirlapper. Deretter gravde han det ned i melkespann under hytta.

I 1992 ga han britisk etterretning 25 000 sider med topphemmelig materiale.

«Hvis noe av notatene hadde blitt funnet mens Mitrokhin smuglet det ut av KGB-hovedkvarteret ville han mest sannsynligvis blitt dømt i en hemmelig domstol før han ville endt opp med en kule i bakhodet», skriver historiker Christopher Andrew i boka «The KGB and the World».

Selv sa Mitrokhin at han smuglet ut papirene for at «sannheten aldri ville bli glemt».

Spion-bombe

I dag er Mitrokhin-arkivet verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner i vesten under den kalde krigen.
Originalarkivet i Russland skal ifølge historikere ha blitt destruert.

Dagbladet har siden i sommer skrevet om Mitrokhin-arkivet, som navngir en rekke norske toppdiplomater, samfunnstopper og politikere som KGB-agenter. Notatene er ikke originaldokumenter, men Mitrokhins egen avskrift fra arkivet.

Da Mitrokhin-arkivet ble kjent i 1999 slo det ned som ei bombe i Storbritannia.

«Vasilij Mitrokhin sitter som edderkoppen i midten av et gigantisk nett, og lurer på hvem som skal bli hans neste bytte. Nettet består av titusenvis av KGB-dokumenter, som han samlet opp gjennom ti år før han smuglet dem ut av Moskva i 1992», skrev NTB september 1999.

Tusener i fengsel?

«Tusener i fengsel etter britisk spionskandale?», spurte NTB i samme artikkel, og viste til at Andrew hevdet han hadde identifisert tusenvis av agenter.

«Ingen, absolutt ingen, som spionerte for Sovjetunionen på et eller annet tidspunkt fra Oktoberrevolusjonen i 1917 til midten av 1980-tallet, kan være sikker på at hans eller hennes hemmeligheter er sikre», svarte historiker Christopher Andrew. Han hadde akkurat gitt ut boka «The Mitrokhin Archive», sammen med Vasilij Mitrokhin.

Men ingen ble dømt for spionasje, og i de fem mest kjente spionsakene resulterte det hele med henleggelse. «Den politisk-moralske indignasjonen fantes ikke lenger», skrev daværende Dagbladet-redaktør Harald Stanghelle.

Spion-bestemora

Den mest kjente spionen som ble avslørt var oldemoren Melita Norwood. Hun hadde kodenavnet «Hola». Hun hadde jobbet ved British Non-Ferrous Metals Research Association fra hun var 20 år og gjennom hele sin yrkeskarriere. I kraft av sin stilling som sekretær hadde hun tilgang til alt materialet om atomforskning ved institusjonen.

Da den 87 år gamle kvinnene ble avslørt ble hun av britisk media kalt for «spionen som kom inn fra Samvirkelaget».

Det var datteren Anita Ferguson som ringte moren og advarte henne om at The Times ville kjøre førstesideoppslag om spionasje-avsløringen.

«Inntil da var Melita Norwood mest kjent for sitt gode syltetøy i nabolaget i bydelen Bexleheath i Sørøst-London», skrev NTB da avsløringen ble kjent.

Ga Stalin atom-hemmeligheter

Det aller viktigste Norwood ga til KGB var informasjon om det hemmelige programmet «Tube Alloys», som ble satt i gang av den britiske regjeringen i 1945 for å utvikle en egen atombombe.

Materialet var av så sensitiv karakter at statsminister Clement Attlee ikke engang informerte alle i regjeringen.

Opplysningene kom imidlertid med «Hola»s hjelp fram til Sovjetunionens fryktede leder Josef Stalin.

«Jeg angrer ikke det jeg gjorde. Det var riktig å gjøre det på den tida», var 87-åringens første reaksjon etter avsløringen. Etterpå sa Norwood at hun ville lære sine medfanger om Karl Marx hvis hun ble dømt. Men hun ble i stedet benådet.

Da 2000 sider med transkriberte sider av Mitrokhin-arkivet ble offentlig tilgjengelig juni i år kom det fram at KGB hadde gitt Norwood en måndelig  pensjon på 20 pund som takk for hjelpen. I 2005 døde hun.

Spion-forføreren

En annen spion som ble verdenskjent i 1999 var John Alexander Symonds, som var tilknyttet sedelighetsavdelingen i den britiske Kriminalpolitisentralen Scotland Yard.

Da han ble siktet for korrupsjon 1969 flyktet han til Marokko. Der ble han rekruttert av KGB og fikk kodenavnet «Skot». Først fortalte han KGB alt han visste om britisk politi. Deretter klart å forføre en vesttysk kvinne som ga han en del hemmelig etterretningsinformasjon.

Dette gjorde at KGB ga ham en helt ny rolle.

«To vakre kvinner lærte meg opp i elskovens kunst. Slik ble jeg «Romeo»-agent for KGB», fortalte han senere BBC.

Fra 1973 og fram til 1980 ble Symonds sendt verden rundt for å lure ambassadeansatte og etterretningsagenter i en såkalt «honningfelle».

For eksempel forførte han datteren til en businessmann fra Taiwan i Singapore. KGB tok bilder mens de hadde sex, og bildene ble seinere brukt til å presse businessmannen til å gi etterretningsinformasjon.

Ble ikke trodd

Da Symonds kom tilbake til Storbritannia på begynnelsen av 80-tallet forsøkte han to ganger å overbevise britiske myndigheter om at han var en spion. Men Symonds ble avvist som fantast.

Saken mot Symonds ble henlagt etter at han ble avslørt.

I dag er KGB-agenten 79 år gammel, og selv om han benekter at han noensinne var korrupt, innrømmer Symonds at han jobbet for KGB.

Filmselskapet Prodigy Pictures har lenge jobbet for å lage en film av historien, og en ferdig dreiebok er laget. Daniel Craig og Jude Law har begge vært kandidater for hovedrollen, men det ser ikke ut som filmen lengre er i produksjon.

KGB-drapsmann

En annen stor avsløring i Mitrokhin-arkivet er den illegale KGB-agenten Iosif Grigulevich. På 30- og 40-tallet hadde han en ledende rolle i å drepe troskister, blant annet under Den spanske borgerkrigen. Under borgerkrigen ledet han så kalte «mobile grupper» som drepte mistenkte og ekte troskister.

Troskistene var tilhengere av Lev Trotskij, som ble Josef Stalins erkefiende etter at Trotskij tapte maktkampen mot den fryktede diktatoren.

I 1940 ble Grigulevich sendt til Mexico for å drepe Trotski, men drapsforsøket lyktes ikke. 20. august seinere samme år ble Trotskij slått i hjel med en isøks av en annen KGB-agent, Ramón Mercader.

Siden sa Mercader i rettssaken: «Jeg la regnfrakken min på bordet slik at jeg skulle kunne ta ut isøksen som lå i lommen. Jeg bestemte meg for ikke å gå glipp av den fantastiske sjansen jeg fikk. Idet Trotskij begynte å lese artikkelen så jeg mitt snitt, tok ut isøksen og, med lukkede øyne, slo jeg til det jeg kunne».

Ble ambassadør

Seinere ble Grigulevich sendt til Argentina hvor han ledet en gruppe som drev sabotasje mot tyske skip under andre verdenskrig. Seinere fikk han seg en ny falsk identitet. Grigulevich brukte et pass hvor det sto at han het «Teodoro B. Castro». Han ga seg ut for å være en illegitim sønn av en rike kaffeprodusent fra Costa Rica.

KGB-agenten starten et vellykket eksportfirma i Roma, og ble godt kjent med italienske forretningsledere og geistlige i Vatikanstaten.

Grigulevich ble også en nær venn av den tidligere presidenten i Costa Rica, Jose Figueres, og i 1951 ble han utnevnt til Chargé d’affaires ved Costra Ricas ambassade i Roma. Seinere ble han også Costa Ricas ambassadør til både Italia og Jugoslavia.

I 1952 ga Josef Stalin Grigulevich i oppdrag å drepe Jugoslavias president, Josip Broz Tito. Tito hadde brutt med Stalin i 1948 fordi han ønsket at Jugoslavia skulle være uavhengig og ikke kontrollert av Sovjetunionen.

Grigulevich møtte Tito en rekke ganger, men etter at Stalin døde i 1953 ble planene avlyst. Deretter reiste han fra Italia, og forsvinningen til Costa Ricas ambassadør skapte oppsikt. Mange trodde han var drept av italiensk mafia. I realiteten reiste han til Moskva, hvor han resten av livet jobbet som historiker.

Illegale agenter

Grigulevich er den mest kjente av de beryktede «illegale agentene» som Sovjetunionen brukte under Den kalde krigen. Som Dagbladet tidligere har skrevet, så var det også illegale agenter i Norge under Den kalde krigen.

I 1959 vedtok KGB en plan for å drive illegalt etterretningsarbeid i Norge, ifølge Mitrokhin-arkivet. KGBs kontor i Oslo fikk i oppdrag å etablere en illegal base i hovedstaden. Om dette ble gjennomført eller ikke, kommer ikke fram i dokumentene.

Under den kalde krigen var «de illegale agentene» Sovjetunionens mest myteomspunne agenter. KGB-agentene etablerte seg i land under falsk identitet og etablerte seg som vanlig innbyggere i vestlige land under dekke av å være fra andre land. Ifølge avhopperen Oleg Ljalin fantes det et eget sabotasjeapparat i flere land, inkludert Norge.

Dette apparatet skulle aktiveres i en krise- eller krigssituasjon. Ljalin pekte ut landingssteder og våpendepoter, men på tross av iherdig innsats fra Overvåkningspolitiet klarte de aldri å finne noen. I sommer skrev Dagbladet om den russiske KGB-agenten som hadde kodenavnet «Gratsjov». KGB-agenten var spesialist på sabotasjeaksjoner og minelegging.

Kidnapping, drap og sabotasje

I Mitrokhin-arkivet blir «Gratsjov»s oppdrag i Norge beskrevet. Først og fremst skulle han finne steder i Norge hvor Sovjetunionen kunne utføre fallskjermdropp for etterretnings- og sabotasjeaksjoner. I tillegg skulle han etablere depoter og verve norske agenter. «Gratsjov» fikk ordre fra 13. avdeling i KGB. Ifølge CIA hadde 13. avdeling ansvar for å utføre spesielle operasjoner, «som kidnapping, drap og sabotasje».

I 1999 fant sveitsiske myndigheter en gammel KGB-koffert gravd ned i skogen utenfor Bern, som var rigget til å eksplodere hvis noen åpnet den på en feil måte. Kofferten inneholdt blant annet en spionradio. Professor Christopher Andrew sa nylig at det fortsatt finnes hemmelige deponer i vesten. Andrews er MI6 sin offisielle historiker, og har blant annet skrevet flere bøker sammen med Vasilij Mitrokhin.

«Lagrene ble strategisk plassert i de fleste Nato-land under den kalde krigen. De er selvfølgelig ikke lett å finne, og det er usannsynlig at våpnene kan brukes», sa Andrew til den britiske avisa The Telegraph juli i år.

Langt flere enn de spionene som nå blir nevnt ble avslørt i arkivet. Blant annet står det i arkivet at KGB hadde rundt 200 agenter i Storbritannia.

I Frankrike kom det anklager mot 35 topp-politikere som skal ha arbeidet for KGB. Det sovjetiske hysj-organet var dypt inne i tyske partier, domstolen og politiet, ifølge arkivet. Også i Italia og Portugal ble spionvirksomhet avslørt. Det ble avslørt sovjetiske våpenlagre i Belgia, Sveits og Canada.

Det viste seg også at KGB hadde spioner i vestlige våpenfabrikker som Boeing, Fairchild, General dynamics, IBM og Lockheed, ifølge arkivet.

(Dagbladet): – Det hjelper ikke uansett hvor teknologisk overlegne de allierte styrkene er. Hvis man ikke samtidig kan komme inn og tilby et alternativ til IS på bakken, så vil man ikke vinne krigen, sier forsker Cecilie Hellestveit til Dagbladet. 

Hellestveit er Midtøsten-ekspert ved International Law and Policy Institute (ILPI). Hun har blant annet væpnede konflikter, internasjonal lov og fredsprosesser blant sine spesialfelt. 

Den siste tida har USA, Frankrike og flere arabiske land bombet IS-stillinger i Syria og Irak.

Som flere eksperter påpekte overfor Dagbladet torsdag, kan det være signaler som tyder på at Den islamske staten (IS) er på vikende front i Midtøsten.

- Kommer ingen vei

Selv om jihadistgruppa for tiden er på offensiven i  de kurdiske  områdene i Nord-Syria nær den tyrkiske grensa, peker ekspertene på andre faktorer, som svekket økonomi, få venner og teknologisk underlegenhet, blant årsakene til at IS kan ha passert toppen. 

Men i Syria har ikke den USA-ledede koalisjonen noe samarbeid med aktører på bakken, og Hellestveit er slettes ikke sikker på at IS er på vikende front. 

- Hvis man ikke evnes å erstatte IS med aktører på bakken, kommer man ingen vei, sier Hellestveit. 

- Økt mistenksomhet i befolkningen

I Irak, som har bedt om internasjonal hjelp, har IS vært drevet tilbake fra områder rundt hovedstaden Bagdad og fra nær de kurdiske områdene lengre nord i landet. Men IS har også gjenvunnet flere av områdene de er drevet bort. I Syria, og spesielt i Irak. 

– Det er viktig å huske at IS har støtte i en del av befolkningen i de områdene de kontrollerer. I Syria bomber koalisjonen IS-stillinger ovenfra, men man er ikke alliert med noen på bakken som kan drive IS bort, og komme inn og tilby et alternativ. Dette fører til en økt mistenksomhet i befolkningen, overfor koalisjonen, og de oppfatter at den vestlig ledede invasjonen er for å sikre egne sikkerhetsinteresser fremfor å trygge deres, sier Hellestveit. 

- Trygge hos IS

USA ønsker å vinne tillit hos sivilbefolkningen, og ga i september tre milliarder kroner i humanitærhjelp til Syria.

To uker senere startet bombingen, og Hellestveit mener det ikke er gitt at befolkningen i områder som bombes i Syria og Irak ser på koalisjonen som «frigjørere». 

- Man har den siste tida sett eksempler på at den syriske befolkningen, også den sekulære delen av dem, flykter fra områder som bombes av de syriske regjeringsstyrkene og inn i områder som IS kontrollerer. Der inne, hos IS, kunne de føle seg trygge. 

Enn så lenge. Hellestveit peker på IS-opprørernes høyborg Raqqa som et sted mange har flyktet til – for å komme seg bort fra Assads bomber. I Raqqa er det også tilgang på mat og medisiner.

Så kom USA-bombene. 

- Dette er krefter som har ventet på hjelp fra omverden lenge. Nå opplever de i stedet at omverden prioriterer å bombe områdene de har søkt tilflukt, uten at noe gjøres overfor Assad-regimet, sier hun. 

Det har vært rapportert om flere tilfeller av sivile omkomne som følge av de alliertes bomber i Syria og Irak, som da USA denne uka bombet et kornlager i Syria - blant episoder Hellestveit mener er «i grenseland» i forhold til internasjonale lover. 

- Kan gå mot anarki

Helge Lurås, leder for Senter for Internasjonal og strategisk analyse (SISA), sier til Dagbladet at det er vanskelig å spå regionens utvikling dersom det lykkes å drive bort IS. 

– Jeg er ikke optimistisk med tanke på stabilitet i minst 15 og 20 år fremover. Irak og Syria er nå stater som er ødelagt av krig og som har fått nasjonalfølelsen svekket. Man har ikke lenger noen politisk ideologi, som sosialisme, slik man til en grad hadde under Baath-styret i Irak og Syria. Det som blir igjen etter IS kan være anarki og et brutalisert samfunn. Områder i Irak og Syria kan preges av kamper mellom militser slik vi ser i Libya, sier Lurås. 

Ser på IS som frigjørere

Lurås og Hellestveit mener at USA og vestlige land mangler tillit i store deler av befolkningen i Syria og Irak. I Irak føler Sunnimuslimene i landet, spesielt i de delene IS nå kontrollerer, seg fra før svært undertrykket av et sjiaregime i Bagdad som de ser på som Iran-kontrollert og som nå har fått hjelp fra USA. De følte seg ikke marginalisert da diktatoren Saddam regjerte. 

For både lokale stammeledere og deler av befolkningen er det IS, og ikke USA, som er frigjørere. Nettopp det gjør det enda vanskeligere å slå IS tilbake helt: 

– Hvis IS drives ut av områdene de kontrollerer, og man ikke lykkes med et prosjekt på bakken som skaper tillit i lokalbefolkningen, og som viser at man vil dem vel, vil man mest sannsynlig se at IS gjenerobrer de områdene de er drevet bort fra om få år, sier Hellestveit. 

- Krever et bredt, internasjonalt samarbeidsprosjekt

Hellestveit mener det ikke er mulig å slå tilbake IS uten å få på plass en prosess for å vinne støtte fra befolkningen i IS-kontrollerte områder. Det krever at man må inn med personell på bakken som kan trygge freden, forene de ulike kreftene og opprette tillit i befolkningen.

Spørsmålet er bare hvem som skal gjøre jobben. 

- Dette vil bli svært vanskelig og vil kreve et bredt, internasjonalt samarbeidsprosjekt. Det er allerede bred enighet om at vestlige soldater ikke skal inn i området for å sikre stabilitet hvis IS drives ut. De vil ha store vanskeligheter med å bygge tillit til befolkningen.

- Soldater fra andre land i Midtøsten, som Egypt, Iran og Tyrkia, er tett knyttet til konfliktene på bakken. De innebærer derfor en risiko for eskalering. Derfor må man kanskje se mot andre steder, etter land som ikke har «dritt» i bagasjen. Det kan innebære å sende inn soldater fra Indonesia og Pakistan, som er muslimske land utenfor Midtøsten, sier Hellestveit. 

Store interessekonflikter

Det er også sterke interessekonflikter mellom stater i Midtøsten. Iran og Saudi-Arabia er erkefiender som kniver om makt og innflytelse i regionen. De står også på hver sin side i den syriske borgerkrigen, der Iran støtter Assad-regimet.

Iran har også år for år økt sin innflytelse over sjiaregjeringen i Irak, og har sendt rådgivere og droner som støtte i kampen mot IS. 

– Saudi-Arabia har antydet at de er klar for en tilstedeværelse i Irak, men dette vil Iran aldri akseptere, sier Hellestveit. 

I dag er store landområder i Syria og Irak, samt flere land i Midtøsten nesten statsløse vakuum der radikale bevegelser, som IS, kan operere. IS opprettet i sommer et «kalifat» i Syria og Irak. 

Koalisjonen, med USA i spissen, forsøker i disse dager å beskytte kurderne ved å stanse ekstremistenes fremrykning i Nord-Syria og byen Kobani. Flere medier, blant dem The Guardian, skriver i dag at kurdiske myndighetspersoner sier at angrepene er ineffektive og ikke hjelper.

Lurås: – Jeg er ikke optimist

Obama har varslet at han vil nedkjempe IS. Det amerikansk-arabiske samarbeidet blir sett på som viktig for amerikanerne for å unngå å skape en oppfatning i den muslimske verden om at «USA går til krig mot islam» 

Tidligere i høst sa Helge Lurås til Dagbladet at han mener det vil være mulig å fjerne IS fra de tettbefolkede områder som de kontrollerer – både i Irak i Syria – og få dem tilbake i den formene de opprinnelig hadde før de ekspanderte i regionen. 

Men han var mindre optimistisk med tanke på å fjerne IS helt. 

- Men det vil ikke være mulig å fjerne dem helt. Det vil ta lang tid før lufta er gått ut av den ideologiske ballongen, og IS vil kunne være her om 40 – 50 år fra nå, sa han. 

Drap, ran, utpressing og smugling

I juni tok IS til en hel verdens forbauselse over en tredjedel av Irak. Dette gjorde de overraskende enkelt sett med internasjonale øyne.
 
IS har oppslutning i deler av befolkningen i de områdene de har okkupert da de har evnet å samle misfornøyde grupper.

Dette inkluderer personer som har kommet fra andre land og blitt jihadister for IS og misfornøyde sunnimuslimske klaner – både sekulære og religiøst konservative. 

IS har åpent lagt ut videoer på internett av sin brutale fremferd i regionen, som blant annet innebærer massehenrettelser: 

- Å henrette folk på denne måten er blant de klareste krigsforbrytelsene vi har, sa Cecilie Hellestveit til Dagbladet i august. 

IS er fortsatt sterke – og gruppa er ansett som svært rik. IS skal ha mottatt støtte fra privatpersoner i gulfstatene, men mye tyder på at de ikke er avhengige av ekstern finansiering. Gruppa baserer seg først og fremst på inntekter fra oljesalg, utpressing, ran og smugling av ­arkeologiske funn.

Den kriminelle aktiviteten har pågått både i Syria og Irak – i en årrekke.

Tjente trolig 19 millioner daglig på olje

I juli inntok den irakiske storbyen Mosul, tilrøvet de seg 429 millioner dollar og mengder med gullbarer fra byens sentralbank. Irakisk etterretning konkluderte i sommer med at gruppa har verdier til svimlende to milliarder dollar, noe som gjør IS til den rikeste jihadistgruppa i verden.

Samtidig svekkes inntektene som følge av bombeangrepene til den USA-ledede koalisjonen, slik Dagbladet skrev torsdag. Flyangrepene har også ført til ødeleggelse av flere sentrale IS-strukturer, noe som gir jihadistgruppa en økonomisk knekk. Før de USA-ledede angrepene startet i Syria, anslo analytikere at ekstremistgruppen tjente rundt 19 millioner norske kroner per dag på oljesalg. 

Koalisjonen som nå forsøker å bekjempe IS, får i Irak støtte på bakken fra de kurdiske Peshmerga-styrkene i nord og den irakiske regjeringshæren. 

I Syria fortsetter kampene. Bare i går skal 268 mennesker ha mistet livet i den syriske borgerkrigen, ifølge Syrian Observation for Human Rights. 

(Dagbladet): Etter å ha tatt del i samtlige tvekamper så langt i programmet, var det kroken på døra for «Farmen»-deltakeren Daniel Godø (22).

Etter en nervepirrende og jevn tvekamp i saging, måtte Godø til slutt se seg slått av «andrekjempen» Magnus Melkeraaen (28).

Sunnmøringen er dermed den andre deltakeren som må forlate det folkekjære programmet, etter at den noe pertentlige bergenseren Bjørn Egil Mogenstad (41) var førstemann ut forrige uke.

Nært vennskap

Da exiten var et faktum, var det en tungsindig 22-åring som sto igjen for å ta farvel med de andre deltakerne.

Godø hadde nemlig fått et ekstra godt vennskap til meddeltaker Charlotte Thøgersen (25) fra Bærum. 

- Det var skikkelig tungt å dra fra henne, og jeg savnet henne utrolig mye etterpå. Jeg følte at vi trengte mer tid sammen på gården, spesielt siden jeg akkurat hadde avslørt min lille hemmelighet overfor henne, forteller han til Dagbladet.

I forkant av tvekampen fortalte nemlig deltakeren åpnehjertig om sin homofile legning til Thøgersen.

Produksjonen hadde da «lagt opp til» at de to hadde noe mer enn vennskap på gang, noe Godø altså kjapt avblåste.

«Vanskelig å snakke om»

Nå røper han overfor Dagbladet at selv ikke produksjonsteamet ante noe om hans store hemmelighet.

- Jeg sa det til min nærmeste familie for fire år siden, men siden har jeg holdt munn. Ingen visste det, så alle ble nok ganske lurt, forteller han.

Under kveldens episode forklarer Godø at det å komme ut av skapet er «vanskelig å snakke om». At hele Norge nå er klar over nyheten, tar han i mot med blanda følelser.

- Det er litt skremmende, for jeg sliter fortsatt med å innrømme det. Samtidig er det ufattelig rørende at så mange bryr seg, folk er utrolig støttende.

- Hvorfor synes du det er vanskelig å stå fram som homofil?

- Jeg vet ikke helt, men jeg synes det er tøft å bli plassert i den båsen. Jeg har pastorforeldre og mange kristne venner, så det har ikke passet seg helt, forklarer Godø.

Urettferdige valg

22-åringen, som studerer kultur og ledelse ved BI i Oslo, er den første i tv-programmets historie som har måttet ut i de to første tvekampene.

Selv om han berget tilværelsen forrige gang, synes han valgene har vært urettferdige.

- Jeg var jo absolutt forberedt på å ryke tidlig, jeg var jo ikke akkurat den sterkeste karen på gården. Greit nok, jeg er en bygytt som ikke har peiling på gårdsbruk, men jeg var jo ikke en trussel for noen. Da jeg ble valgt som andrekjempe denne uka, følte jeg egentlig at hele verden gikk i mot meg, sier Godø.

Nå som Godø har vært ute en stund, har reaksjonene imidlertid avtatt. 22-åringen, som ofte blir gjenkjent på gata, har derimot bitt seg merke i at det finnes én som «stjeler» hans oppmerksomhet.

- Jeg har en enegget tvillingbror, og vi blir ofte forvekslet. Det er han som får høre det mest, det er skikkelig teit, spøker Godø.

(Dagbladet): Politiet ble tilkalt på grunn av truende oppførsel fra en mann som oppsøkte et hus i Kragerø søndag ettermiddag.

Mannen ble pågrepet, og under jobben med å finne korrekt identitet fant politiet raskt ut av han har vært internasjonalt etterlyst i to år.

- Alle indikasjoner peker mot at den pågrepne er en mann fra Romania i 40-årene, som har vært etterlyst lenge av politiet i Portugal via Interpol, sier operasjonsleder Vidar Aaltvedt i Telemark politidistrikt til Dagbladet.

Mannen har vært i Kragerø en periode, men norsk politi har ikke oversikt over hans sammenhengende bevegelser siden han ble etterlyst internasjonalt for to år siden.

Minst to identiteter

- Han har operert med minst to identiteter på henholdvis 44 og 48 år, sier Aaltvedt.

- Hvorfor ble han etterlyst av politiet i Portugal ?

- Så vidt vi har fått brakt på det rene fra Politiets Utlendingsenhet, gjelder det et utvisningsvedtak fordi han ble nektet opphold i Portugal. Da skulle han etter gjeldende praksis blitt geleidet tilbake til hjemlandet Romania, men så har han stukket av, sier operasjonslederen i Telemark politidistrikt.

(Dagbladet): Politiet i Oslo leter etter en 8 år gammel gutt som forsvant fra Frognerparken i 17.30-tida søndag kveld.

- Da vi fikk inn meldingen hadde han vært savnet i cirka en halvtime. Han er ikke fra Oslo, så han er ikke kjent, sier operasjonsleder Rune Ullsand til Dagbladet.

*Saken oppdateres.

- Gutten ble borte fra en lekeplass i parken. Det er satt igang leteaksjon, operasjonslederen til Dagbladet.

Politiet ber om publikums hjelp.

Gutten skal ha på seg en kongeblå hettegenser med «Brooklyn» påskrevet. Innsiden på hettas genser er lysegrå. Han har lysegrå bukse og grå sko.

- Nå søker vi i Frognerparken og området rundt, sier operasjonslederen.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Oktober er de seinere åra blitt kjent som «Rosa sløyfe»-måned, hvor det blir satt ekstra fokus på brystkreft.

- Vi er opptatt av at kvinner skal kjenne sine egne bryst, og sjekke dem regelmessig for lettere å oppdage forandringer. Vet man hva slags symptomer man skal se etter, kan lege oppsøkes hvis symptomene ikke har en naturlig forklaring. Mange kvinner som får påvist brystkreft, får det etter å ha oppsøkt lege fordi de selv har oppdaget en forandring, sier Olaug Høie Mortensen, styreleder i Brystkreftforeningen, til Dagbladet.

Sjekk annenhver måned

I forbindelse med «Rosa sløyfe»-aksjonen har Brystkreftforeningen og Kreftforeningen laget en instruksjonsvideo, som viser hvordan en sjekk kan utføres.

Høie Mortensen sier Brystkreftforeningen anbefaler kvinner å utføre en sjekk annenhver måned, fra man er mellom 30 og 35 år. Få kvinner får brystkreft i denne alderen, men da lærer du å kjenne brystene dine og får det som en god rutine, sier hun.

- Dersom man fortsatt menstruerer, anbefaler vi å gjøre undersøkelsen ei uke etter siste menstruasjon, fordi da er brystene på sitt mykeste. I forbindelse med menstruasjonen er gjerne brystene mer knudrete enn ellers.

I videoen kan du se blant annet hvilke symptomer det er viktig å se etter.

- Det kan være ting som ikke skyldes sykdom. Men selv om det ikke nødvendigvis trenger å være noe galt, anbefaler vi å gå til lege, sier Høie Mortensen.

«Spion-bh» skal sikre sjekk

I oktober velger mange å bære en rosa sløyfe-pin, eller å legge en rosa sløyfe på profilbildet sitt i sosiale medier. Samtidig bruker også kommersielle aktører sin markedsmakt til å nå ut med budskap som støtter kampanjen.

En av dem er Nestlé. De ga skuespiller Eloise Oliver en noe spesiell dag på jobben nylig. Hun fikk montert et skjult kamera i BHen, og kledde seg opp med en solid utringning. Deretter skulle hun filme en helt vanlig dag i livet sitt.

I videoen ser vi Oliver utføre sine daglige gjøremål, som å kjøpe kaffe, ta toget og bevege seg rundt i byen. Samtidig telles antall ganger et par øyne finner veien ned mot brystpartiet.

Sett 5,5 millioner ganger

Så langt er klippet sett mer enn 5,5 millioner ganger, og er møtt med både positive og negative reaksjoner for hvordan de setter temaet på dagsorden.

Skaperne bak filmen ønsket å dokumentere hvor mange blikk kvinner kan få rettet mot brystene sine i løpet av en dag.

Mot slutten av videoen kommer budskapet opp på skjermen: «Brystene dine blir sjekket ut av andre hver eneste dag. Så når var siste gang du sjekket dine egne?»

Kreften som rammer kvinner mest

Etter prostatakreft, er brystkreft den vanligste kreftformen i Norge. Det er den typen kreft som rammer flest kvinner. I 2012 var det 2956 kvinner som fikk et nytt tilfelle av brystkreft, viser tall fra Kreftregisteret.

Tallet på rammede har nesten doblet seg siden 1956, men en av grunnene antas å være blant annet økt tilbud om mammografi. Høie Mortensen sier brystkreft rammer brutalt og urettferdig, og at hver tolvte kvinne i Norge vil utvikle brystkreft.

- Med dagens vitenskap er det vanskelig å påpeke én direkte årsak, men det finnes kunnskap om faktorer som kan øke og redusere risikoen, sier hun.

Dette er noen av faktorene som kan gi økt risiko:
• Kvinner som får sin første menstruasjon tidlig, og kommer seint i overgangsalderen sånn at hun får mange menstruasjonsperioder.
• Kvinner som ikke får barn eller som føder etter fylte 35 år.
• Inaktivitet og overvekt, nattarbeid og alkohol
• Langvarig bruk av østrogen i forbindelse med overgangsalderen.

- I tillegg har noen familier fått påvist arvelige brystkrefttegn. Drøyt fem prosent av alle brystkrefttilfeller er arvelig, sier hun.

Høie Mortsen mener «Rosa sløyfe»-aksjonen er viktig for arbeidet de gjør.

- Vi ønsker ikke å spre frykt så folk blir redde, men jeg tror «Rosa sløyfe»-aksjonen gjør at folk er mer obs på disse tingene. Fagmiljøet forteller at kvinner nå oppsøker lege tidligere når de oppdager symptomer på brystkreft. Det er helt avgjørende for å sikre en god og skånsom behandling, og høyere andel som overlever.

(Dagbladet): Etter at Dagbladet avslørte at Uloba brøt arbeidsmiljøloven og ikke fulgte overtidsreglene, påla Oslo kommune Uloba å etterbetale manglende overtid til alle sine assistenter.

Fredag kveld sendte Uloba ut en pressemelding hvor de skrev at de etterbetaler 16,6 millioner til deres ansatte i Oslo. Gjennomsnittsutbetalingen har vært mellom 8 og 10 000 kroner, skriver Uloba.

- Skylder 80,2 millioner

Nå kommer det fram at Uloba kan skylde langt mer penger. I et utkast til en rapport av konsulentselskapet BDO fra 4. september står det at det totalt «er beregnet ca. 80,25 millioner kroner i skyldig overtidsgodtgjørelse. Vi har ingen informasjon om hvor mye som per dags dato er utbetalt».

Det er Oslo kommune som har bestilt rapporten, men det er Uloba som er pålagt å betale for arbeidet.

Uloba er en såkalt BPA-bedrift (borgerstyrt personlig assistanse) som er eid og drevet av de funksjonshemmede selv. Med over 6000 ansatte assistenter og 1100 andelseiere har bedriften blitt en gigant.

- Alle skal få betalt

- Fra Oslo kommune har det vært en forutsetning at samtlige assistenter i hele Norge skal få etterbetalt. Ikke bare assistenter i Oslo, sier Gunnar Wedde, som er avdelingsdirektør for konserninnkjøp i Utviklings- og kompetanseetaten ved Oslo kommune.

I et brev sendt Wedde sendte til Uloba 30. september skriver han: «Vi hadde en avtale etter møte 16. januar 2013 om at dere skulle etterbetale til samtlige ansatte, ikke bare de som jobbet mot Oslo kommune. Jeg opplever at din e-post og brevet etterlater en usikkerhet om dette. Vil dere etterbetale til samtlige ansatte slik vi avtalte?».

Dagbladet har ikke funnet noe svar til brevet, men i Ulobas pressemelding sist fredag skrev Uloba at  assistenter fra resten av landet kan ha krav på å få etterbetalt manglende overtid, «men Uloba mener at assistentene må selv gjøre rede for sine krav».

«Det vil være alt for tid – og ressurskrevende om Uloba selv skal identifisere og utbetale pengene til antatt flere tusen assistenter», står det i pressemeldingen.

Uloba har så langt i kveld ikke besvart Dagbladets henvendelser.

(Dagbladet): Bygningsarbeideren Izumi Noguchi (59) var blant dem som hadde gått til toppen av Mount Ontake fredag for en drøy uke siden. Med kompaktkameraet fikk han fanget det dramatiske øyeblikket da Japans nest største vulkan begynte å spy ut aske.

Desverre ble han en av de 51 som omkom i vulkanutbruddet. Kameraet hans ble knust, men minnebrikken var intakt og kan dokumentere hva som skjedde inntil det siste.

- Dette er et fantastisk bilde, men i stedet for å ta bilder skulle jeg ønske han hadde flyktet. Jeg skulle mye heller gjerne ha hatt ham her, sier kona Hiromi til den japanske fjernsynskanalen NHK.

Hiromi skulle egentlig vær med på utflukten, men hun ble nødt til å jobbe. Nå er hun enke.

- Jeg håper å ta turen opp dit en dag. Kanskje om ti dager. Jeg vil gjerne se det samme som mannen min så, sier hun.

Seks Iphone-bilder
En rekke turgåere var i fjellområdet rundt vulkanen da den uventet begynte å spy ut aske, steiner og damp.

Hideomi Takahashi (41) var i et følge på ni personer fra det japanske forsikringsselskapet Sompo Japan Nipponkoa Holdings Inc. Bare tre av de ni kollegene kom levende fra fjellturen.

I Takashis begravelse torsdag denne uka viste familien fram seks Iphone-bilder som ble tatt i løpet av de siste minuttene av hans liv. Bildene viste med all tydelighet skyene og asken som var i ferd med å bygge seg opp. Det siste bildet viste en smilende Takashi med tommelen opp i været ved siden av skiltet som viste Mount Ontake.

- Da jeg så at Iphonen virket, tenkte jeg det var et mirakel, sier vennen Hiroyuki.

Ett minutts stillhet

Lokale myndigheter sa fredag at 16 personer fremdeles ikke var gjort rede for etter vulkanutbruddet.

Lørdag formiddag holdt lokale innbyggere, myndighetspersoner og redningsarbeidere ett minutts stillhet ved foten av fjellet, nøyaktig en uke etter utbruddet.

Rundt 930 personer fra hæren, brannvesen og politi gikk i gang med søket lørdag morgen. Da hadde leteoperasjonen blitt stanset siden torsdag ettermiddag. Nå er det imidlertid fare for at en tyfon kan stanse redningsarbeidet på nytt, skriver NTB.