bilindustrien

Konvensjonelt

Norge og Estland er «rød», og skal invadere et landområde. USA, Storbritannia og Latvia er «blå» , og skal forsøke å slå tilbake angrepet. Norges styrke består av den 190 soldater sterke Mekanisert infantrikompani 3 (Mek 3), og en tilsvarende styrke fra Estland. Motstanderen er rundt en tredjedel større, og inkluderer amerikanske luftbårne styrker.

Scenariet er en typisk konvensjonell militærkonfrontasjon. Men to av de mest aktuelle konfliktene i verden i dag passer dårlig inn i dette bildet. Krigen mot IS, og «hybridkrigen» i Ukraina kan virke fjernt fra de latviske skytefeltene.

Russlands president Vladimir Putin minner om at landet er blant verdens mektigste atommakter. I 2009 simulerte det russiske luftforsvaret et atomangrep på Warszawa.

Ikke irrelevant

Kompanisjef for Mek 3, David Seppola, innrømmer at panserslag i ørkenen ikke er fremtiden. Men han avviser at øvelse «Silver Arrow» er irrelevant.

- Nå sørger vi for at verktøyet fungerer. Dette er kjernetid for oss, soldatene får masse trening på enkeltmannsnivå. Fysisk trening, teknisk, skytetrening. Når enkeltkomponentene fungerer bra, kan vi sette sammen et team til å løse konkrete oppgaver, sier Seppola.

Gode naboer

- Et annet viktig aspekt ved denne øvelsen er å bli kjent med andre nasjoner. I denne øvelsen skal vi være under estisk kommando, og vi kjenner ikke dem så godt. Hvor godt kan soldatene engelsk? Har de ulike prosedyrer og retningslinjer? Dette er viktig lærdom. Og vi er et lite land, det merker vi spesielt i møtet med det amerikanske forsvaret.

- Vi må følge med på hva som skjer i verden. Og trene mye på alt. Da skal vi være klare, sier Seppola.

Samme som i Afghanistan

Seppola tjenestegjorde i Afghanistan før han tok over Mek 3. Der kunne de komme i situasjoner hvor Taliban-krigere gjemte seg i landsbyer, og skjøt mot norske soldater med sivilbefolkningen som skjold. Kanonen på stormpanservognen kunne ikke brukes i slike situasjoner, men Talibans propagandaapparat hadde på forhånd sådd frykt for nettopp det blant de sivile.

- Vi benytter oss av samme metodikk her som i Afghanistan. Vi hadde ikke alt det samme utstyret, men prinsippet er det samme. Og etter Afghanistan øver vi mye også på denne typen krigføring, sier majoren.

Laserkrig

Moderne militærøvelser er presisjonsøvelser. Laser brukes til å bedømme treff eller bom. Men selv om Seppola og Mek 3 gjør det bra i «Silver arrow», kan det hende de blir beordret til å tape for øvelsens skyld. Det bekymrer ikke kompanisjefen.

- Vi går for å vinne. Og blir vi beordret til å tape, tar jeg det som et tegn på at vi har gjort noe riktig, sier han.

Faren og guttungen prøvde å søke dekning for kuleregnet, men femåringen ble truffet av et skudd i ansiktet. Da faren så skadene som sønnen var påført, visste han at hans eneste håp var å få sønnen ut av det krigsherjede landet for å få medisinsk behandling, skriver avisa The Daily Telegraph.

- Jeg bestemte meg for å flykte over grensa for å redde livet hans. Alle vet at det er sykehus der, sier faren, som kom seg over grensa til Israel.

- Et mirakel

Av hensyn til familiens sikkerhet holdes navn og opplysninger om bosted hemmelig. De frykter represalier fra det syriske regimet for å ha fått medisinsk hjelp i Israel – et land som Syria ser på som en fiendestat.

Etter først å ha fått behandling på et feltsykehus like over grensa til Israel, ble far og sønn overført til Rambam sykehus i Haifa. Der ventet en flere timer lang, risikofylt operasjon for å fjerne kula. Den hadde trengt ned i halsen, bare millimetre fra vitale blodårer.

Doktor Karam, en av kirurgene som opererte, karakteriserer det som et mirakel at guttungen overlevde.

- Kula hadde gått gjennom det venstre kinnet, gjennom munnen på undersiden av tunga og ned i halsen, sier kirurgen.

Harde kamper

De siste ukene har det pågått harde kamper i det sørlige Syria, særlig i grenseområdet til Israel. Bakgrunnen er at opprørerne kjemper mot Bashar al-Assads regime for å ta kontrollen over det strategisk viktige Quneitra-området. Opprørerne i området er ledet av al-Nusra-fronten, som har tatt på seg ansvaret for bortføringen av 44 FN-soldater fra Fiji. De ble tatt til fange ved Golanhøydene i august.

Ifølge Det internasjonale Røde Kors har titusener av innbyggere flyktet fra Quneitra til nabobyen Qatana de siste ukene på grunn av den vanskelige humanitære situasjonen.

Siden den syriske borgerkrigen startet i mars 2011 er flere enn 190 000 mennesker blitt drept og flere hundre tusen blitt skadd. Om lag 1200 har fått medisinsk behandling i Israel.

LILLESTRØM (Dagbladet): Både Rosenborg og Lillestrøm var begge med i medaljekampen før kveldens kamp på Åråsen. Men det var Rosenborg som utnyttet sjansen best.

Etter en 1. omgang uten målsjanser, tok kampen seg kraftig opp etter pause. Rosenborgs første scoring kom etter 68 minutter. Pål André Helland sørget for et nydelig raid på høyrekanten.

Utenfor 16-meteren stilte han inn kanonen, og skrudde ballen forbi Lillestrøm-keeper Arnold Origi Otieno. Mike Jensen økte til 2-0 rett før slutt.

Med 2-0-seier – og tre poeng – kappet Rosenborg innpå Odd i sølvkampen. Med én kamp mer spilt, ligger trønderne nå bare tre poeng bak.

Odd møter Aalesund borte lørdag.

Intet fyrverkeri

Lillestrøm mot Rosenborg er på papiret en stor kamp i Tippeligaen. Det bar et ekstra politioppbud utenfor Åråsen bud om i kveld.

Men 1. omgang var intet fyrverki. Her var mange OK prestasjoner mellom de to 16-meterne. Innenfor 16-meterne – derimot – var det som ble prestert håpløst.

Vi noterte ingen målsjanser. Nærmest var Lillestrøm-stopper Frode Kippe etter 13 minutter. Han headet ballen i stolpen og ut på corner, men ble avblåst for frispark.

Rosenborgs Pål André Helland hadde et brukbart skudd på mål i det 29. minutt. Men som mange andre skudd i denne omgangen: Presisjonen manglet, og til pause var lagene like langt: 0-0.

Det som kunne blitt bra i 1. omgang – når målene uteble – var Lillestrøm-supporternes «plakataksjon». De oppfordret tilskuerne til å hoppe opp og ned på tribunen etter 17 minutter, men her ble nesten bare den mest hardbarkede fansen med.

Det er langt fra Lillestrøm til Istanbul …

Flere sjanser

Lillestrøm kom best i gang i 2. omgang. Palmi Rafn Palmason hadde en fin mulighet etter knappe to minutter, men kom for skrått på keeper Daniel Örlund.

Rosenborg og Mike Jensen hadde en OK sjanse rett etterpå, men Jensen skled i skuddøyeblikket. Starten av 2. omgang bød på mer action enn i hele 1. omgang, og vi skal ikke ta med alle mulighetene her.

Den økte intensiteten i kampen satte også fyr på tribunen. Åråsen ønsket mål, slik at bataljen ble løftet opp på et nytt nivå.

Og den første scoringen kom, i det 68. minutt. Det var en fabelaktig prestasjon av Pål André Helland. Han driblet seg forbi Lillestrøm-forsvaret på høyrekanten. Fra 16-meteren skrudde han ballen forbi keeper Otieno.

En herlig prestasjon av Helland, som har slitt med kramper på baksiden av låret den siste tida.

Lillestrøm hadde muligheten til å utlikne, men Rosenborg ryddet unna. Det hjalp ikke at Lillestrøm-fansen sang at de hater trønderbart.

Mike Jensen økte ledelsen til 2-0 ett minutt før slutt.

Dermed kunne bortelaget ta med tre poeng til Trondheim.

(Dagbladet): Verdenskjente «Seven Mile Beach» strekker seg kritthvit så langt øyet rekker, med kokosnøttpalmer på den ene siden og turkist vann på den andre.

Men nå er Sjumilsstranda som den heter på godt norsk, i hardt vær ifølge, NBC News.

For sanden på stranda på Jamaicas vestkyst som til nå har vært et bilde på den tropiske drømmen, er i ferd med å forsvinne, og jamaicanerne frykter at den litt over en mil lange stranda en dag er nødt til å få et nytt kallenavn.

Hver morgen rakes nå sanden på plass for å bøte på de daglige ødeleggelsene.

Miljøvernetaten på Jamaica (NEPA), sier mere enn én meter sandstrand forsvinner i året, og enkelte steder er det nå bare plass til et badehåndkle.

- Stranda kan være helt borte om 30 år, sier NEPAs Anthony McKenzie.

Frykter for framtida

At stranda eroderer bort som følge av klimaendringer er ikke bare dårlig nytt for miljøet.

En fjerdedel av befolkninga har jobber tilknyttet turisme, og mange frykter nå for økonomien i framtida. På Jamaica lever allerede én av seks under fattigdomsgrensen, og arbeidsløsheten er rundt 12 prosent, ifølge Globalis.no.

Over 400 000 turister reiser til den lille kystbyen Negril hvert år for å leve ut den jamaicanske drømmen.

- Hvis vannet tar over stranda. Vel, da er det slutt på turismen her, sier Lyn Dennison som selger smykker i en bod ved stranda, til Daily Mail.

Karibisk idyll

På Wikipedia står det at en av teoriene er at Negril fikk navnet allerede av de spanske oppdagerne i 1494, og at navnet skal referere til de svarte klippene sør for byen.

Negril var lenge en isolert fiskerlandsby, og de første turistene dukket først opp på 1950- og 1960-tallet.

Lokket av det idylliske landskapet, avslappet atmosfære og billig marihuana, fikk hippier, partyturister og andre reisende øynene opp for Negril og Sjumilsstranda.

En gang ble turistene fristet av plakater med overskrifter som «’Seven miles’ med ikke annet enn deg og havet». I dag anbefaler Lonely Planet at du drar et annet sted om du ønsker å være ensom.

Stranda har i årevis ligget på topp-ti-lister over verdens beste strender i reisemagasiner verden rundt, og Forbes Travelguide mener Seven Mile Beach fortsatt er den beste på hele Jamaica.

Kostbar redningsaksjon

Ifølge Daily Mail har nå flere hotelleiere lagt press på myndighetene for å få fylt på ny sand, noe mange eksperter mener vil være en kortsiktig løsning.

Det skal også foreligge planer om å bygge moloer under vann for å hindre at undervannstrømmer og kraften fra bølgene drar med seg sanden ut i havet.

En studie anslår at dette vil koste så mye som 77 millioner dollar, nesten en halv milliard norske kroner, fordelt over de neste 80 åra. Det gir en pekepinn på hva som kan venter for å bevare en rekke andre strender i Karibia.

Over 70 prosent av Karibias befolkning, og store deler av landenes infrastruktur, er lokalisert ved kysten, skriver den britiske avisa. Mange av øyene er allerede tynget av gjeld.

Framover må myndighetene i flere karibiske land bestemme seg for om de skal forsøke å stoppe erosjonen, eller flytte hele samfunn lenger bort fra et hav som FNs klimapanel har anslått kan stige med nesten én meter ved utgangen av dette århundret.