Archive for August 8th, 2014
- Dette er nok dessverre den sørgelige historien om Gunnar Bøe
• Arkivet ligger i Churchill College archive i Cambridge i England, og ble åpnet i juli i år.
• Arkivet består av håndskrevne russiske notater fra tidligere KGB-arkivar og senere avhopper, Vasilij Mitrokhin. Dokumentene er ikke originaler, men avskrift som Mitrokhin har gjort.
• Dagbladet har som første norske medium gjennomgått arkivet, i samarbeid med historiker Johannes Due Enstad. Vi fant en rekke norske navn.
• Sjefarkivar Mitrokhin fikk i 1972 ansvar for å flytte 300 000 hemmelige mapper fra de siste 60 årene til KGBs nye arkiv utenfor den sovjetiske hovedstaden. Nesten daglig i tolv år kopierte han papirer, smuglet dem ut og gravde dem ned under hytta si.
• Mitrokhin-arkivet ble gitt til britisk etterretningstjeneste 1991, og er verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner i vesten under den kalde krigen.
• Originalarkivet i Russland skal ifølge historikere ha blitt destruert.
• Arkivet er fragmentert, og er flere steder tilfeldig satt sammen. Deler av arkivet er fortsatt hemmeligstemplet. Dagbladet fant for eksempel ingenting på navnet til spiondømte Arne Treholt.
USA: Her bombes ISIL
Det er første gang USA er direkte deltaker i en militæraksjon i Irak siden de trakk sine styrker ut i 2011.
Angrepet, som ble utført av to bombefly som slapp bomber på 200 kilo, i nærheten av den kurdiske hovedstaden Erbil, ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet.
Med dette ble president Barack Obama den fjerde amerikanske presidenten på rad som har bombet i Irak.
- Å disponere overlegen militærmakt gjør ikke alltid at man kan tvinge gjennom viljen sin. Det har mange stormakter fått erfare, kommenterer professor i statsvitenskap Nils A. Butenschøn.
Ikke bare humanitært
Butenschøn mener spørsmålet nå er om luftangrepene er begynnelsen på noe større eller kun en avgrenset aksjon.
- Men det er klart at når man først har tatt opp igjen militære aksjoner i Irak så er terskelen for å gjøre det mindre, hvis aksjonen blir besvart, sier han.
Erbil huser både amerikanske militærrådgivere og diplomater, for selv om USA ikke har grepet inn direkte militært, har de sendt flere hundre rådgivere til landet.
– Det som er opplyst fra USA er at når de har gått til angrep i dette området så er det ikke bare humanitært, men også for å beskytte amerikanske interesser her, påpeker Butenschøn.
Han tror ikke Barack Obama har hatt spesielt lyst til å gå inn i Irak igjen.
- Han har nok blitt tvunget til å engasjere seg igjen. Et element er nok at han vil forhindre en gjentakelse av det som skjedde i Benghazi, der en amerikansk diplomat ble drept i 2012. Det førte til nærmest en politisk krise for Obama.
Området som USA nå har bombet i, ligger i de kurdiskkontrollerte områdene. Kurderne er gode allierte med USA, og områdene har blitt sett på som mer stabile enn områdene som har vært forsvart av det irakiske militæret.
ISIL sterkere enn forutsett
Den siste tiden har derimot ISIL rykket fram og vunnet terreng også her.
– Ting kan tyde på at de trenger støtte og ikke i tilstrekkelig grad er i stand til å bekjempe ISIL på egenhånd. At ISIL har vist seg å være sterkere enn de trodde har vært et mønster i lang tid. De har baser i Syria og grensen mellom Syria og Irak har vist seg å ikke være noe hinder. Så er det slik at framgang gir mer framgang. Fordi de har suksess får de støtte fra andre grupper i Irak som er motstandere av regjeringen, sier han.
– Mange mener at det nå er nødvendig å stanse denne framgangen og dermed stanse denne dynamikken. Stanser framgangen kan de også miste alliansepartnere i Irak, sier Butenschøn.
Disse faktorene til sammen kan ha gjort at Obama til slutt ikke hadde noe annet valg enn å engasjere seg igjen.
- Dette som skjer nå kan true Irak som statsdannelse. Det er vanskelig å se for seg at man kan komme tilbake til en enhetlig irakisk stat. Det er det alvorlige, langsiktige perspektivet. På samme måte som vi ikke kan se for oss Syria som én stat. At hele dette området er i en form for oppløsning statlig sett er veldig dramatisk hvis det fortsetter.
USA krever irakisk samlingsregjering
Dersom Irak får på plass en samlingsregjering, kan amerikansk militærstøtte etter hvert inkludere støtte til irakiske sikkerhetsstyrker som kjemper mot opprørere fra Den islamske staten (ISIL), sier talsmann Josh Earnest i Det hvite hus.
USA har ikke fastsatt en sluttdato for amerikanske luftangrep i Irak, og sier det avhenger av sikkerhetssituasjonen på bakken.
— Ytterligere støtte til Irak vil ikke bli langvarig og vil ikke involvere soldater på bakken, ifølge talsmannen. Den kurdiskkontrollerte byen Arbil nord i Irak huser amerikanske militærrådgivere og diplomater, og USAs president Barack Obama åpnet natt til fredag for luftangrep mot opprørerne.
(NTB)
40 000 mennesker er fanget av ISIL på Sinjar-fjellet: De har verken mat eller drikke
Ifølge FN ble 200 000 personer drevet på flukt, og de fleste er yezidier, som blir omtalt som en religion. Ifølge Ali skal 60 000 yezidiere nå befinne seg oppe i Sinjar-fjellet, der de risikerer å enten bli drept av terroristene i ISIL eller å dø av sult og tørst.
Alis onkel og tante er blant dem som flyktet opp i fjellet.
- Jeg prøver å nå dem på telefon mellom 50 og 60 ganger om dagen, men det er ikke så ofte jeg kommer gjennom. Jeg snakket med ham senest i går kveld. Da hadde hverken han eller noen andre fått i seg noe mat eller drikke, sier Ali.
Dagbladet møtte Ali utenfor Jernbanetorget i det han og flere hundre andre norsk-kurdere forbereder seg på å demonstrere gjennom Oslos gater.
Veldig varmt
Flyktningene må tåle å sitte på underlag av stein med temperaturer på over 30 grader. De har ingen mat eller drikke, og den eneste kontakten de har med omverden er gjennom telefon.
- Jeg er blitt fortalt at det de bruker et bilbatteri til å få strøm til å lade telefonen med, sier Ali.
I går kom det også meldinger om at amerikanske styrker hadde sluppet ned mat og drikke til flyktningene, men det har ikke Alis slektninger sett noe til.
- Nei, de har ikke sett noe slikt. Ingen der oppe på fjellet har fått noe mat eller drikke, sier han.
Dreper om natten
Ali og hans kone Bahar Murad Katw (34) har også fått meldinger om at medlemmer av Den islamske stat har drept flere flyktninger om natten. Noen ganger forkledd som Peshmerga, de kurdiske militærstyrkene.
- Kusina min så terrorister ta flere barn og drepe dem med kniv, sier Bahar.
- Damer og jenter blir kidnappet mens menn blir drept. Over 40 000 mennesker er blitt drept, flesteparten barn, sier Ali.
På spørsmål om hvorfor ISIL-medlemmer vil drepe yezidiere forteller Ali at det ikke er noen respekt for deres tro i disse områdene.
- Den islamske stat vil at alle skal være muslimer, og sier at vi tror på djevelen. Det gjør vi ikke. Vi er yezidier som tror på Gud, sier han.
Ali forteller at muslimer i Nord-Irak nekter å kjøpe varer eller mat som selges av yezidiere.
- Noen må hjelpe
Nå håper han at noen tar grep og hjelper dem som er oppe på Sinjar-fjellet.
- De trenger hjelp. Det er ingen som har hjulpet dem på seks dager. Hverken Irak eller Peshmerga (de kurdiske styrkene, journ.anm.). Det er familier der som verken har noen verdens ting eller vet hva som skjer. De er veldig redde for hva som skjer, sier Ali.
Det skal være rundt 3-4 kilometer fra byen Sinjar og til Sinjar-fjellet.
Han var Ap-statsråd og KGB-agent
- Solgte informasjon
Nå har Dagbladet som første norske avis fått tak i nye og hittil ukjente dokumenter fra tidligere KGB-arkivar Vasilij Mitrokhin.
Les også: Smuglet arkivet ut i skoene.
Ifølge Mitrokhins arkivnotater skal statsråd Bøe, under dekknavnet «Mono» ha solgt Nato-dokumenter til KGB i perioden 1960 til 1963, både i originalform, skriftlig og muntlig form. Gunnar Bøe skal ha fått mellom fem og femten tusen per overlevering, til sammen 110 000 kroner over treårsperioden (1,2 millioner i 2013-kroner, red.anm.).
Kontakten med KGB skal ha skjedd på statsrådens kontor, i hans leilighet, på transport på vei fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden. Bøes motiv for å selge informasjon skal ha vært en økonomisk krise etter et famøst kjøp av en gammel skipsredervilla til bruk for et russisk statsbesøk i Norge. Da Bøe gikk ut av regjering, ble han ifølge dokumentene satt «på vent» av KGB, før kontakten skal ha blitt gjenopptatt i 1971-1972.
FBI har uttalt at Mitrokhin-arkivet er «den mest komplette og omfattende etterretning som noensinne er mottatt fra en kilde». Den tidligere britiske utenriksministeren Jack Straw har kalt arkivet avgjørende for å avsløre spioner og avdekke etterretningstrusler.
Dette står i Mitrokhins notater om Gunnar Bøe:
« «Mono», Gunnar Bøe, f. 1917, fra Bergen.
Før 1951 pleiet en KGB-ansatt kontakt med «Mono» i Oslo. Senere begynte han å unnvike halvoffisielle møter på grunn av frykt for å ødelegge karrieren. I slutten av 1959 ble det kjent for residenturet (KGB-kontoret, red. anm). at «Mono» var i pengetrøbbel på grunn av oppkjøp av en villa og en tomt. Gjennom å bruke disse omstendighetene, ble han vervet av en medarbeider ved Oslo-residensen, Je.S.Tsjervjakov, i 1960. Grunnlaget for vervingen var materiell og ideologisk nærhet.
Han lovte å gi informasjon om Nato mot materiell hjelp.
På den tiden var han pris- og lønnsminister i regjeringen, og hadde tilgang til dokumenter. Han ga materialer i original, skriftlig og i tillegg muntlig form, som han snakket inn på bånd. Han informerte om amerikanernes dekryptering av lukkede samband mellom sovjetiske hærenheter i Sovjetunionen nordlige regioner, hvilket ble bekreftet gjennom KGBs etterforskning. Belønning for informasjonen var fra 5000 til 15000 kr. Fra februar 1960 til februar 1963 mottok han mer enn 110 000 norske kroner.
Kontakten med ham skjedde på hans kontor, i agentens leilighet, på transport på vei hjem fra jobb, utenbys, på offisielle mottakelser og i den sovjetiske ambassaden. Fra september 1960 til november 1963 var «Mono» i kontakt med KGB-ansatt A.N. Slavjagin. I 1962 gikk «Mono» av etter å ha tatt dissens i regjeringen på spørsmålet om Norge skulle ta opp medlemsforhandlinger med Fellesmarkedet. (…) «Mono» blir ført over i konserveringsregime.» (Satt på vent, red.anm.)
Flere av Mitrokhins opplysninger stemmer med detaljer som er kjent fra før. Årstallene og detaljene rundt Bøes inntreden og uttreden av regjeringen er korrekt gjengitt. Opplysningen om at statsråden kjøpte en villa som ga han pengetrøbbel, er korrekt. Det at Bøe skal ha blitt tilbudt penger til huskjøpet i bytte mot Nato-dokumenter, stemmer med den mistanken politiet hadde. Det samme gjør navnet på den angivelige vervingsagenten.
Det mystiske villakjøpet
Ifølge forfatter og journalist Bengt Calmeyers bok «Forsinket oppgjør — arbeiderbevegelsen og den politiske overvåkning» (1993), var huskjøpet sentralt i politiets mistanker mot Bøe. I 1959 manglet statsminister Einar Gerhardsen et sted å huse Nikita Khrusjtsjov under et planlagt besøk i Oslo. Regjeringen hadde ingen representasjonsbolig. Da kjøpte prisminister Gunnar Bøe en skipsredervilla i Holmenveien 20 til 450 000 kroner.
«Spørsmål ble stilt. Hvordan kunne en mann som med 29 000 kroner i årsinntekt og 0 i formue gi seg til å kjøpe en herskapsvilla til den svimlende sum av 450 000?», skriver Calmeyer.
Huskjøpet førte til en rekke medieoppslag. «Statsrådvilla til 450 000 blir Krust-bolig i Oslo», skrev VG på førstesida 17. juli 1959, og flere førstesider fulgte. Huset ble kalt «Krustbø». Saken voldte Gunnar Bøe stor bekymring. I «Dagbok fra Kongens råd» (1986) skriver Jens Haugland (Ap), som var justisminister på den tida:
«Oslo 4. september 1959. Eg sat og prata med Gunnar Bøe til langt på natt i går. Han var sliten og deprimert. Han vil tape ikkje så lite på Holmenvegen 20 (som han kjøpte privat til losji for Krusjtsjov under påtenkt besøk i Oslo (…)»
Samtidig hadde etterretningen en kilde som fortalte dem at en person høyt oppe i systemet, skal ha forsynt KGB med dokumenter i bytte mot penger til et huskjøp. Etterforskeren på saken, Ørnulf Tofte, forteller om dette i boka «Spaneren» fra 1987. I begynnelsen av 1960-tallet fikk etterretningstjenesten melding om at en senioretterretningsoffiser i KGB hadde blitt kjent med en «høytstående person», en sjef for et departement, under en tilstelning på den russiske ambassasden. Ifølge Tofte het senioretterretningsoffiseren Tsjervjakov — det samme som personen som ifølge Mitrokhin-dokumentene rekrutterte Gunnar Bøe med materielle goder.
Tofte skriver: «I løpet av samtalen fikk Tsjervjakov greie på at vedkommende trengte en større sum penger for å kjøpe en eiendom. Kort etter dette møtet, oppsøkte Tsjervjakov mannen på hans kontor og stilte ham i utsikt pengene, dersom Tsjervjakov fikk tilgang til hans safe med dokumenter. Da Tsjervjakov la pengene på bordet, ble safen åpnet».
Spanet og fant Bøe
Spaneren Ørnulf Tofte var på sporet av at det kunne dreie seg om Nato-dokumenter, slik Mitrokhin-dokumentet hevder. I boka forteller han at politiet i 1962 fikk opplysninger fra en troverdig russisk KGB-avhopper, Anatolij Golitsyn, om at KGB hadde mottatt Nato-dokumenter fra en kilde i Oslo omkring 1960. Golitsyn opplyste at kilden skal ha vært sjef ved et departement.
Tofte navngir ikke statsråden i boka, men Dagbladet vet at det dreier seg om samme person.
I boka forteller Tofte hvordan han fant fram til Gunnar Bøe. En morgen fulgte han etter en KGB-agent ved navn Startsev, som kjørte såkalt «konspirativt», det vil si, han forsøkte å skjule hvor han skulle og hvem han skulle møte. Da Startsev gikk inn i en telefonkiosk på Solli plass, kom Tofte seg inn i kiosken ved siden av. Han fikk høre ut at de to skulle møtes på et hotellrom som startet med «four hundred and…» før det ble brutt. Spanerne saumfarte byens hoteller og fant til slutt et rom 408 der det bodde en person som passet til beskrivelsen «høytstående sjef for et departement». Videre spaning avdekket flere møter mellom de to, blant annet på Holmenkollen Restaurant og Ekebergrestauranten. Men, saken mot Gunnar Bøe endte slik, ifølge Tofte:
«Saken ble forelagt statsadvokaten med påtegning om at det neppe var kommet frem nok til å utferdige en siktelse mot mannen. Hvilket statsadvokaten sa seg enig i.»
Dagbladet har oppsøkt den pensjonerte spionjegeren Ørnulf Tofte (92). Han har lest dokumentasjonen med interesse, men ønsker ikke å la seg intervjue i saken.
- Jeg henviser til tidligere arbeidsgiver, sier han.
Tidligere kontakt
I Mitrokhin-dokumentet står det innledningsvis at det også var kontakt mellom Gunnar Bøe og KGB før 1951. Dokumentasjon på dette ble omtalt i VG i artikkelen «Gerhardsens statsråd spionmistenkt» i 1996. Historieforsker Sven Holtsmark hadde funnet et dokument fra 1947 i et åpent sentralarkiv i Moskva, som fortalte om et møte mellom Gunnar Bøe, som da var statssekretær i Finansdepartementet, og en KGB-medarbeider kalt M. F. Tsjerkasov. Ifølge Tsjerkasovs rapport, tilbød Bøe seg å stå på russernes side i kommende handelsforhandlinger. Bøe skal ha fortalt fra regjeringens indre liv og debatt om Marshall-planen.
Tsjerkasov skrev: «Til slutt i samtalen sa Bøe at han er utpekt som nestleder i handelsdelegasjonen som skal føre forhandlingene med Sovjetunionen. Bøe pekte på at han under forhandlingene i Moskva ikke åpent kan støtte den sovjetiske siden. Imidlertid, om de sovjetiske representantene her i Norge kunne fortelle ham om Sovjetunionens ønsker, kunne han før avreise til Moskva bearbeide angjeldende personer og sørge for at delegatene ble mer medgjørlige under forhandlingene».
Møtet skal ha funnet sted på Bøes kontor, og den daværende statssekretæren Gunnar Bøe skal ha vært nervøs.
«Han så seg ofte rundt, gikk bort til døren og tok i dørhåndtaket. Det var helt tydelig at han var redd for å bli avlyttet».
Gunnar Bøe gikk ut av regjering i 1963. Begrunnelsen som ble gitt av statsminister Einar Gerhardsen på en pressekonferanse, var at Bøe tok dissens i EF-saken (EU, red.anm.), og ønsket å tre ut.
Niesen: – Trenger ikke være sant
Kari Bøe er Gunnar Bøes niese. Hun er historiker, og kjenner onkelens historie. Hun har fått se den nye dokumentasjonen, men tror ikke det stemmer at onkelen var KGB-agent.
- Jeg tenker at dette trenger ikke være sant, sier hun, og mener kilden har en rekke svakheter.
- Dokumentene omhandler forhold på 50-tallet, mens Mitrokhin ble ansatt som arkivar på 70-tallet. Han dro fra Russland på 90-tallet. Det kan innebære en rekke feilkilder, sier hun.
- Brukte farsarven på villaen
Hun bekrefter at det var kontrovers rundt villakjøpet i Holmenveien, men tror ikke at pengene kom fra KGB.
- Khrusjtsjov-villaen ble kritisert i familien og var noe vi fikk beskjed om ikke å snakke om. Villakjøpet ble gjort for å spare staten for utgifter, noe faren min var oppgitt over. Det ble sagt at onkel Gunnar brukte farsarven sin på villaen. 110 000 kroner var mye penger på den tida, men jeg tviler på at han mottok penger fra russerne. I så fall må de ha hatt en slags press på ham. Men det passer dårlig med sånn jeg oppfatter ham og hans skjønn, sier Kari Bøe.
Onkelen bodde aldri i villaen. Den ble etter hvert solgt til selskapet Noratom.
Kari Bøe beskriver onkelen som morsom, utadvendt og glad i å snakke. Hun bekrefter at han hadde god kontakt med russerne, men mener det er sannsynlig at kontakten skjedde i samråd med statsminister Einar Gerhardsen.
- Ble tilbudt penger og gaver
- Han var nok i middager på ambassaden. Om de kalte ham «Mono», vet jeg ikke, men det kan vel ha vært. Det med kontakten der, var vanskelig. Både han og faren min, som var byråsjef i Fiskeridepartementet, ble stadig tilbudt penger og gaver. Jeg husker en gang da faren min ble tilbudt gulvtepper. Da måtte han si at gulvtepper, det hadde han. Man måtte passe på å ikke fornærme dem. Men dette var faren min og onkel Gunnar veldig obs på. Onkel Gunnar visste at han ble overvåket på grunn av disse kontaktene, sier Kari Bøe.
Gunnar Bøe var motstandsmann under andre verdenskrig, og han og Einar Gerhardsen satt sammen med russere i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Der kan vennskap ha oppstått, tror Kari Bøe. Bøe var professor i sosialøkonomi og var tilhenger av planøkonomi. Men Gunnar Bøe var ingen tilhenger av sovjetstaten, ifølge niesen.
- Man skal aldri si aldri, men jeg velger å ikke tro at han mottok penger fra russerne. Det ble aldri reist tiltale mot Gunnar. Han burde kanskje ha informert etterretningen bedre om kontakten med russerne. Men han så det nok ikke sånn, sier Kari Bøe.
- Forsvarte og bygde landet
Dagbladet har også vært i kontakt med Kjetil Bøe, Gunnar Bøes barnebarn. Han synes historien er uvirkelig.
- Han fortalte mange historier, men aldri noe som dette. Dette henger ikke på greip slik jeg kjente min morfar. For meg var han en person som forsvarte og bygde landet. Han var motstandsmann, krigsfange, gikk etter hvert inn i politikken og ble til slutt rektor på NTH i Trondheim. At det kan være mange meninger om virkemidlene hans, kan jeg forstå, men at han skal ha solgt informasjon fra regjeringen, høres helt uvirkelig ut, sier Kjetil Bøe.
Mitrokhin smuglet KGB-arkivet ut i skoa
Etter Sovjetunionens fall så den da pensjonerte KGB-sjefarkivaren muligheten til å forlate landet. Vasilij Mitrohkin fra byen Yurasovo i det sentrale Russland hadde vært tilknyttet KGB siden 1948 og vært en del av mysteriet KGB i store deler av sitt yrkesaktive liv.
Etter hvert begynte han å tvile på organisasjonen. Da han fikk vite at KGB planla å brekke beinet til ballettavhopperen Rudolf Nurejevs, ble han fortvila. Da Sovjet gikk inn i Tsjekkoslovakia i 1968 skiftet han side, men sa det ikke til noen. I stedet gjennomførte han tidenes kopijobb bak KGBs rygg.
Det topphemmelige arkivet inneholdt blant annet navnene på det som skulle være flere tusen vestlige spioner. Samtidig skal det sies at etterretningsanalytikere og avhoppere fra Sovjet tidligere har advart om at KGB overdrev antallet kontakter og operasjoner for å imponere sovjetledelsen og for å øke budsjettet.
• Kjøp Dagbladet og Dagbladet+ i morgen: Her er nordmennene i avhopperens KGB-arkiv.
Smuglet i skoa
I 1972 ble han satt til å flytte den sovjetiske etterretningens arkiver fra et gammelt arkiv i Moskva til et nytt arkiv utenfor Moskva. 300 000 mapper med hemmeligheter fra 1918 til 1984 lå foran ham. Nærmest hver dag i 12 år, til han pensjonerte seg i 1984, kopierte han KGB-dokumenter med informasjon fra de siste 60 åra, helt tilbake til starten av mellomkrigstida.
Mitrokhin noterte på små papirlapper som han smuglet ut fra KGB-hovedkvaretet i sko, bukselommer eller jakker. Han tok det med seg hjem og etter hvert ut til sitt feriested utenfor hovedstaden. Der gjemte han de håndskrevne notatene i melkespann som han gravde ned under gulvet og i hagen.
Mitrokhin var som besatt av å kopiere KGBs arkiver og hans store drøm var å gjøre det tilgjengelig for alle. Han vil vise hvordan KGB systematisk undertrykte befolkningen. Drømmen gikk aldri i oppfyllelse for Vasilij Mitrokhn, han døde i 2004, men i juli i år ble omtrent alt, med unntak av et par seksjoner, fra det såkalte Mitrokhin-arkivet åpnet for forskere, journalister og andre på Churchill Archives ved universitetet i Cambridge i England.
Med seg på togturen ut av Moskva i 1992 hadde han med seg deler av arkivet. Han oppsøkte først den amerikanske ambassaden i Riga i Latvia. Der ble han møtt som lite troverdig og ble avvist.
I dag omtaler FBI Mitrokhin-arkivet som «det mest komplette og omfattende etterretningsmaterialet som er mottatt fra noen kilde noen gang».
I stedet troppet Mitrokhin opp på den britiske ambassaden i byen. Der ble han invitert inn på te. Senere ble han, hans familie og kasseviss med topphemmelige KGB-dokumenter smuglet ut av Riga og til London i en operasjon ledet av britiske etterretningstjenesten MI6. I England fikk han hemmelig adresse, nytt statsborgerskap og ny fortid.
- Kolossal betydning
- Vasilij Mitrokhin risikerte livet sitt da han gjennomførte dette, sier den danske historikeren Bent Jensen til Dagbladet.
Han har hatt tilgang til og gransket avhopperens dokumenter som omtaler danske agenter. Fra 2007 til 2010 ledet han forskningsprosjektet Center for Koldkrigsforskning som undersøkte Danmarks rolle under den kalde krigen.
Jensen mener Mitrokhins kopier framstår veldig presise, helt ned til minste detalj.
- Det hadde naturligvis vært bedre om han hadde tatt fotokopier av papirene i KGBs arkiv, men jeg ser ingen grunn til å tvile på hans nøyaktighet under arbeidet. Han skrev ikke disse avskriftene for å tjene penger. Han var idealist og ønsket å bistå vestlige demokratier, sier Jensen til Dagbladet.
- Hans bidrag til å belyse KGBs arbeidsmetoder er av kolossal betydning, sier han.
Avsløringene
Mitrokhin allierte seg med historieprofessoren Christopher Andrew og har gitt ut en rekke bøker basert på arkivet siden 1999. Med bøkene kom avsløringene rundt om i verden.
I England ble flere spioner avslørt og det blir i arkivet hevdet at KGB hadde rundt 200 kontakter på øya, ifølge avisa The Guardian.
I Frankrike kom det anklager mot 35 topp-politikere som skal ha arbeidet for KGB. Det sovjetiske hysj-organet var dypt inne i tyske partier, domstolen og politiet, ifølge arkivet. Også i Italia og Portugal ble spionvirksomhet avslørt. Det ble avslørt sovjetiske våpenlagre i Belgia, Sveits og Canada.
Det viste seg også at KGB hadde spioner i vestlige våpenfabrikker som Boeing, Fairchild, General dynamics, IBM og Lockheed, ifølge arkivet. Rådgiveren til den amerikanske presidenten, Henry Kissinger, hadde vært avlyttet, avslørte Mitrokhins KGB-arkiv.
Den største bomba i den første boka «Mitrokhin-arkivet» var avsløringen av Melita Norwood under dekknavnet «Hola» og som senere ble omtalt som spionbestemora. Arkivet avslørte at hun som personlig assistent for direktøren ved atomteknologi-selskapet British Non-Ferrous Metals Research Association, under den kalde krigen fôret KGB med hemmeligheter som hjalp sovjetrusserne med å lage sin egen atombombe. Norwood døde i 2005.
UD i 2001: – Tre nordmenn
Før i sommer hadde arkivet en liten, men svært begrenset åpen del. Én nordmann er omtalt i dette materialet. Mannen, som i dag er i 60-åra, fikk kodenavnet «Homyakov» og skal ha blitt vervet etter at han ble satt i en «kjærlighetsfelle». Han lot blant annet KGB-agenter slippe inn i sentrale rom ved den norske ambassaden i Moskva. Mannen meldte seg selv for norske myndigheter og den angrende synderen ble dømt til sju års fengsel i 1972 for spionasje for Sovjet.
I år 2001 informerte daværende Politiets overvåkingstjeneste (POT) Utenriksdepartementet om at tre UD-ansatte var omtalt i Mitrokhin-arkivet.
- Etter å ha foretatt nærmere undersøkelser og gjennomgått saken med de ansatte det gjaldt, ble det fra UDs side konkludert med at det ikke var grunnlag for påstander om irregulær kontakt mellom de UD-ansatte og personer med antatt tilknytning til KGB, het det i en pressemelding fra UD den gangen.
- Enorm verdi
Da Jack Straw var innenriksminister i Tony Blair-regjeringa fra 1997 til 2001 omtalte han arkivet slik overfor det britiske parlamantet:
- Siden det ikke var noen originale KGB-dokumenter eller kopier av originaldokumenter, hadde ikke materialet i seg selv veldig stor verdi, men det hadde en enorm verdi for etterretningen og for etterforskningsmessige formål. Tusenvis av ledetråder fra mr. Mitrokhins materiale har blitt fulgt opp verden over. Resultatet er at vår etterretning, i samarbeid med allierte myndigheter, har vært i stand til å stanse mange sikkerhetstrusler. Mange uløste etterforskninger har blitt oppklart, mange tidligere mistanker har blitt bekreftet, og en del navn og omdømmer har blitt klarert. Etterretningstjenesten vår og sikkerhetsagenter har verdsatt mr. Mitrokhins materiale enormt.
Øvrige kilder: Dagbladet / NTB / The Guardian / Wikipedia
SISTE: USA har startet luftangrepene mot ISIL
Angrepet skal ha vært rettet mot den kurdiske hovedstaden Erbil.
Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet brukes det mot artilleri som har angrepet de kurdiske styrkene som forsvarer byen.
Amerikanske F/A-18-fly har sluppet bomber på over 200 kilo mot mobilt artilleri, opplyser Pentagons talsmann John Kirby.
President Barack Obama ga natt til fredag klarsignal for luftangrep i det nordlige Irak.
På en pressekonferanse i natt sa president Obama at han har gitt grønt lys for å bombe målrettede luftangrep mot sunnimuslimske ytterliggående opprørere kjent som Den islamske staten (IS, tidligere ISIL) i Irak.
Obama gjorde klart at han ville forhindre et folkemord mot yezidiene, en religiøs minoritet i den nordlige delen av landet. Opptil 40 000 personer som tilhører folkegruppen har søkt tilflukt i fjellene utenfor byen Sinjar.
I tillegg åpnet han for å iverksette flyangrep hvis IS nærmer seg den kurdiske hovedstaden Arbil, hvor det befinner seg et betydelig antall amerikanere. Blant annet huser byen amerikanske militærrådgivere og diplomater.
Det er her det nå meldes om amerikanske luftangrep, noe som kan tyde på at IS kan ha rykket framover mot kurderhovedstaden. Den brutale gruppa har skaffet seg kontroll over store områder i Irak og Syria.
(Saken blir oppdatert)
Høyre-politiker i Hordaland tiltalt for overgrep mot jente under 14 år
Mannen skal være medlem i formannskapet og i kommunestyret i Hordalandskommunen. De siste månedene skal han ha meldt forfall til politiske møter.
Ifølge BA skal de seksuelle overgrepene ha funnet sted fra 2010 og fram til juni 2012. Blant annet hjemme hos politikeren.
Mannen skal nekte straffskyld, og det skal være satt av tre dager til rettssaken som skal starte i desember.
- Min klient nekter straffskyld, sier mannens forsvarer Lars Christian Sunde til Bergens Tidende.
Tiltalen mot mannen skal ha blitt tatt ut i mai.
- Hadde hatt en vond smak i munnen hvis jeg var Ronny Deila
- Stadig vekk møter jeg barn som peker og sier «du kommer til å dø», sier Per Inge Torkelsen. (1290 innlegg) Les mer
- Blir dette stående er det en katastrofe for europeisk fotball
- Stadig vekk møter jeg barn som peker og sier «du kommer til å dø», sier Per Inge Torkelsen. (1290 innlegg) Les mer
Recent Posts
- -Dårlig skjult forsøk på å selge inn oljevirksomhet
- Thoresen med to da Storhamar slo Lørenskog
- Ronaldo ble matchvinner for Real
- Tverrligger, stang, og så ut på Alfheim: – 1-1! Nei? Hva skjer?
- Sekundet etter spøken innså han hva han hadde sagt og gjemte seg under jakka: – Virkelig smakløst
- Skal ha truet med å ruinere Bond-stjerna da hun sa nei til sex
- Vil chippe idrettsutøvere for å stoppe doping
- DIREKTE: Liverpool med gigantiske sjanser: – En helt vanvittig redning
- Politiet håper å kunne avhøre de overlevende etter ulykken i Seljord
- Skader gir Conte hodebry
Recent Comments
Archives
- October 2017
- August 2017
- July 2017
- June 2017
- May 2017
- April 2017
- March 2017
- February 2017
- January 2017
- December 2016
- November 2016
- October 2016
- September 2016
- December 2015
- September 2015
- August 2015
- July 2015
- June 2015
- May 2015
- April 2015
- March 2015
- February 2015
- January 2015
- December 2014
- November 2014
- October 2014
- September 2014
- August 2014
- July 2014
- June 2014
- May 2014
- April 2014
- March 2014
- February 2014
- January 2014
- December 2013
- November 2013
- October 2013
- September 2013
- August 2013