bilindustrien

(Dagbladet): Flyalarmen har gått av i flere israelske byer i dag – også så langt nord som Jerusalem og Tel Aviv. Men i disse storbyene var det falsk alarm, og politiet har opplyst at byene ikke var i fare, melder Reuters.

Krafting eskalering

Bare i dag har over 85 raketter blitt skutt fra Gazastripa mot Israel. Det er i seg selv en kraftig eskalering, for ifølge den israelske hæren har det blitt skutt mer enn 220 raketter siden 12. juni.

35 av rakettene som ble avfyrt i dag ble skutt opp i løpet av bare noen minutter, ifølge den israelske avisa Haaretz.

Hamas’ væpnede fløy opplyser selv at rakettene ble skutt mot Netivot, Ashkelon, Ashdod og Ofakim i Israel som svar på israelsk aggresjon mot palestinerne. Det er ifølge Reuters første gang Hamas påtar seg ansvaret for rakettangrep siden krigen i 2012.

Samtidig melder israelerne at de er klare for en opptrapping av konflikten, og har kalt inn 1500 reservesoldater.

- Forsvaret forbereder seg på en eskalering av konflikten, sier oberstløytnant Peter Lerner.

- Uholdbar situasjon

Statsminister Benjamin Netanyahu har bestemt at de vil øke antall luftangrep mot Gazastripa, men har hittil ikke avgjort om det skal iverksettes en offensiv på bakken, ifølge Reuters.

Netanyahu har tidligere sagt at han vil gjøre det nødvendige for å skape ro sør i Israel, men har vært forsiktig med å gå inn i en videre konflikt med Hamas.

Landets utenriksminister Avigdor Lieberman har imidlertid gått et skritt lengre på en pressekonferanse.

- Det er uholdbart med en situasjon der en terrorgruppe har hundrevis av raketter som de kan bruke når de vil. Det har vært foreslått at vi bør vente… men jeg vet ikke hva vi venter på.

- Må betale

Dagens opptrapping skjedde etter at Hamas hevdet at seks av deres medlemmer ble drept i et israelsk luftangrep i dag. Dette har Israel benektet.

Hamas-talsmann Sami Abu Zuhri beskylder Israel for å stå bak en stor eskalering, og truer samtidig med hevn.

- Israel må betale prisen, sier han.

Samtidig ble seks arrestert av israelsk politi i går mistenkt for medvirkning til drapet på 16 år gamle Mohammed Abu Khudair den 2. juli.

Tre av dem tilstår forbrytelsen, ifølge en kilde tett på etterforskningen.

- Tre av de seks mistenkte som er i varetekt, har innrømt å ha drept og brent Mohammed Abu Khudair. De har rekonstruert forbrytelsen for etterforskerne, sier kilden, som ønsker å være anonym, til nyhetsbyrået AFP.

I etterkant av drapet på Khudair har det vært voldsomme sammenstøt i Øst-Jerusalem og flere arabiske byer i Israel.

(Dagbladet): Nordmenn elsker jordbær, og Dagbladets lesere har uttrykt seg klart om at også små jordbær må på plass i butikken.

For nå blir mange tonn jordbær stående igjen og råtne fordi de er for små. De store dagligvarekjedene vil ikke ha jordbærene om de er under 28 millimeter i diameter.

- Sørgelig

Nå reagerer også Senterparti-topp Marit Arnstad.

- Det er sørgelig. Hadde det vært at kjedene stilte krav til bruk av sprøytemidler eller lignende hadde det vært noe annet. Men størrelsen på bæren… Det synes jeg høres helt meningsløst ut, sier Arnstad til Dagbladet.

Arnstad, som leder Stortingets næringskomité, har stor forståelse for bønder som fortviler over kjedenes krav om at bærene må være minst 28 millimeter i diameter.

- Jeg skjønner at bøndene synes det er håpløst, og at de gjerne vil ha omsetning på friske og flotte bær. Vi som forbrukere bør også være opptatt av å utnytte hele ressursen. Jeg tror kjedene prøver å tolke forbrukerne, men jeg er ikke så sikker på at de har rett når det kommer til denne saken, sier Arnstad.

- Forbrukerne vil ha gode jordbær, store som små. På smak kan de mindre bærene være bedre, og det hele virker som et sløseri med frukt.

- Et kosmetisk krav

Arnstad kaller det et kosmetisk krav, og mener samfunnet bør reagere.

- En periode hadde jo EU krav til krumninga på agurken, og så har du dumping av småfisk. Kosmetiske krav til mat bør vi reagere på. Det er viktig at maten er produsert med lite sprøytemidler, og det er viktig at den er god på smak – hvordan den ser ut er av mindre betydning.

(Dagbladet): «Fra 1. september sier jeg opp min faste stilling i Norsk Rikskringkasting. Jeg begynte i NRK 15. juni 1977.»

Slik starter NRK-veteran Hans-Wilhelm Steinfelds avskjedsbrev, adressert til utenrikssjef Knut Magnus Berge i NRK. Steinfeld har tjenestegjort fire perioder som kanalens korrespondent i Moskva.

Fikk ikke jobbe med utenriks

Steinfeld påpeker at han ved ved hjemkomstene i 1984, 1994 og 2003 ikke ble satt til arbeid i utenriksavdelingen.

«Denne dagen håpet jeg å få oppgaver der med relevans for min alder og kompetanse. Slik gikk det ikke trass i en dialog som gikk fra august i fjor gjennom vinter og vår,» står det i brevet.

I et brev sendt til venner og familie oppsummerer han dialogen slik:

1. NRK sa nei til å forlenge mitt opphold her med et 5. år i august i fjor da jeg først søkte om en slik mulighet.
2. NRK sa også nei da jeg søkte enten om å bli programleder i URIX eller utenrikskommentator.
3. NRK sa nei da jeg søkte om permisjon uten lønn for et år medio juni. Da spurte NRK hva man der kunne gjøre for at jeg skulle bli. Jeg svarte at jeg kunne fortsatt i høst som korrespondent i Kiev, fordi Ukraina ikke ønsker at
Moskvakorrespondenter dekker deres samfunn videre, som balterne også sa fra om i 1992.
4. NRK sa nei også til dette etter en første vurdering torsdag og en ny i dag. Da fant jeg ut at jeg som skrevet i mitt avskjedsbrev heller tar i mot tilbudet fra det unge og dynamiske økonom-miljøet i Corporate Communications på Tjuvholmen i Oslo.  

Steinfeld mener hans spisskompetanse intellektuelt sett kan mer interessant bli utnyttet utenfor NRK.

«Jeg takker imidlertid av et godt og rent hjerte for følget, ønsker NRK selv samt venner og kolleger lykke til videre i realiseringen av det noble allmenkringkasteroppdraget, og medgir gjerne at jeg aldri hadde én kjedelig arbeidsdag i Norsk Rikskringkasting! Ikke alle arbeidstakere er så heldige, at de kan si slikt etter 37 år på én arbeidsplass.»

Ville gi ham talkshow

Nyhetsdirektør Per Arne Kalbakk i NRK bekrefter at de ikke kom i mål med Hans-Wilhelm Steinfeld. Han forteller at de blant annet hadde et ønske om å ha et ukentlig talkshow på NRK 1 med han som programleder.

- Vi mener fortsatt at det hadde vært en strålende løsning for både hans kompetanse på utenriks og andre temaer – og for publikum. Planen var at programmet skulle gå ukentlig på NRK 1 i primetime, sier Kalbakk.

Etter det Dagbladet erfarer var planen at programmet skulle ha navnet «Steinfeld».

- Det er bare å innse at vi ikke kom i mål, sier han videre.

Han forteller at de også ønsket å ha ham i en fri stilling som utenriksreporter med fokus på Øst-Europa, men at de heller ikke kom i mål med dette.

- Det han skriver i brevet gir uttrykk for dialogen vi har hatt. Vi hadde et sterkt ønske om programmet, men han ønsket seg andre ting. Til syvende og sist konkluderte han med at tilbudet fra PR-bransjen var mer fristende.

Kalbakk understreker at Steinfeld også skriver at han setter pris på tida i NRK.

- Jeg tror ikke NRK kan få en bedre sluttattest enn det. Verden er sånn at flere er interessert i flinke folk, og denne gangen endte det med at andre stakk av med hans kompetanse. Det er kjipt, men vi har ikke monopol på flinke folk.

(Dagbladet): Presseveteran Per Edgar Kokkvold mener NRKs mangeårige utenriksprofil Hans-Wilhelm Steinfeld har betydd enormt mye for NRK.

- Som person var han også enorm, og ingen seer eller lytter som har opplevd ham kommer til å glemme ham. Han tar plass, enorm plass. Vi kan vel være glade for at alle journalister ikke tar så stor plass – for da hadde det vel ikke vært plass til saken, sier Kokkvold til Dagbladet.

Problematisk overgang

Steinfeld sier i sitt avskjedsbrev til NRK at han ikke har hatt et kjedelig øyeblikk på jobb for statskanalen.

- Det samme kan vel sies om de som har sett og lyttet på ham.

- Jeg beundrer han stort, og han er en som vil bli husket i tiår etter tiår som en NRK-mann, sier Kokkvold.

Kokkvold, som leder Kringkastingsrådet, mener overgangen til PR-bransjen kan være problematisk. Steinfeld har bygd opp et stort nettverk som journalistikk, som han nå kan utnytte overfor oppdragsgivere.

- Jeg synes det er problematisk, og synes ikke journalister bør søke seg over til PR-bransjen. Blant journalistikkstudenter blir det foretatt en del undersøkelser som viser at de mer og mer kunne tenke seg å jobbe i PR-bransjen. Det er viktig å huske på at det er et fundementalt skille mellom PR og journalistikk. Journalister driver med fri informasjon, mens PR handler om betalt informasjon.

Kokkvold var i 17 år generalsekretær i Norsk Presseforbund, og har også ledet Pressens Faglige Utvalg. Han advarer mot en trend man ser i andre land allerede – at PR-bransjen har vokst seg større enn journalistikken.

Kokkvold vil ikke kritisere Steinfelds valg, og mener det er opptil hver enkelt hvilke utforinger de tar for seg.

- Men jeg har vanskelig for å se Steinfeld for meg som PR-rådgiver. Det som måtte komme fra ham må ha veldig preg av Hans Wilhelm Steinfeld, jeg kan ikke seg for meg han som en tilrettelegger.

(Dagbladet): En utgraving i Dovedale, Derbyshire i Storbritannia har kastet dagslys over 26 mynter som har ligget urørt i ei hule i mer enn 2000 år, melder BBC.

Oppdagelsen i Reynard?s Kitchen Cave regnes som betydelig fordi myntene stammer både fra sen jernalder og fra romertida.

Dette er første gang mynter fra de to ulike sivilisasjonene er funnet nedgravd i sammen i ei hule i Storbritannia.

Utgravingen startet etter at en tilfeldig besøkende fant fire mynter i hula.

Før år 43

Tre mynter fra romertida skal være fra tida før invasjonen av Storbritannia i år 43 etter Kristus. 20 av myntene er gull- og sølvmynter fra sen jernalder. Forskerne tror de stammer fra Corieltavi-stammen.

- Denne stammen er vanligvis assosiert med okkupasjonsområder lenger øst i sen jernalder, hvor man har trodd at stammesentrene er Leicester, Sleaford og Lincoln. Derfor er det interessant at dette funnet er gjort i Derbyshire. Kan dette ha vært base for Corieltavi-stammen? undrer arkeolog Rachael Hall ved National Trust.

Forskerne er i stuss over at myntene er funnet i ei hule.

Undrer

- Kan dette ha vært et hellig sted som det var tabubelagt å gå inn i, noe som gjorde det til et trygt oppbevaringssted for en persons verdisaker? undrer Hall og legger til:

- Vi får kanskje aldri svar på hvorfor myntene ble gravd ned her, men funnet setter spor etter seg på kartet over sen jernalder i Derbyshire. Det gir også ny viten om Corieltavi-stammens gjøremål.

Myntene er blitt rengjort av eksperter ved British Museum og University College London, og vil bli utstilt ved Buxton Museum senere i år.

LONDON (procycling.no) Alexander Kristoff kjempet for tredje dag på rad om etappeseieren i Tour de France.

Etter tirsdagens nestensensasjon hvor klatrerne til slutt rykket fra ham, var det mandag igjen en massespurt.

Et frenetisk oppgjør hvor to høyresvinger innenfor den siste kilometeren gjorde det skummelt på den våte veien.

- Jeg var redd for å velte og tok det litt safe. Jeg mistet noen posisjoner på det. Alternativet var å  gamble og kjøre maks, men da kunne jeg veltet hele feltet, sier Kristoff til procycling.no etter målgang.

Likevel var femteplassen en positiv arbeidsdag for nordmannen etter at han tømte seg for krefter i forsøket på seier søndag.

Og hans russiske mannskap viste igjen at de tror på 27-åringen.

Kristoff røk to eiker i bakhjulet 20 kilometer fra målstreken. Da slapp Katjusja umiddelbart Simon Spilak og Jegor Silin ned for å taue ham opp.

Les også: - Ingen slår Marcel Kittel på spurtetappene

Det kostet krefter, både for Kristoff og kameratene, men de fikk ham opp til fronten av feltet før avgjørelsen falt.

-De får meg fint fram. Dessverre er vi litt tidlig ute, eventuelt mangler vi én mann. Men det kostet mye krefter for oss å komme tilbake før spurten, forklarer nordmannen.

Katjusja dominerte i fronten av feltet med fire mann inn på de siste fem kilometerne.

Men da det var tre kilometer igjen var samtlige bortsett fra sisteopptrekker Alexander Porsev borte, fordi de hadde brent kreftene på å kjøre Kristoff opp etter det tekniske problemet.

Det gjorde at planen måtte endres.

- Porsev skulle egentlig jobbe for meg fra det var to kilometer igjen, men han måtte holde oss i posisjon før det. Da var jeg alene på de siste 2000 meterne.

Likevel var Kristoff fornøyd med innsatsen til laget. Det var også Porsev, som var glad de unngikk velt.

- Det var vanskelig fordi det glatt og sleipt i svingene, men jeg synes vi klarte oss bra, sier opptrekkeren til procycling.no i London.

- Er det mulig å slå Kittel?

- Ja, det tror jeg. Han er også bare et menneske, ikke en robot. Om man inntar finalen i god posisjon og med gode bein, kan det gå, svarer Porsev procycling.no.

Kristoff får en ny mulighet til en topplassering på tirsdagens 163,5 kilometer lange etappen. Også den byr opp til massespurt.

Du følger etappen direkte på www.procycling.no – i samarbeid med Dagbladet!