bilindustrien

Det ble til tider anspent, da barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) i dag snakket til kvinnebevegelsens konferanse Nordiskt Forum, som siden torsdag har samlet tusenvis av feminister i Malmø.

- Det tar jeg med knusende ro. Det er politiske motstandere, sier Horne til Dagbladet få minutter før hun gikk ombord i flyet som nå i kveld skal ta henne trygt tilbake til Norge.

- Derfor buet de

Det var Hornes svar på et spørsmål om Fremskrittspartiets holdning til kvotering som utløste pipekonserten.

- Jeg forklarte hva grunnlaget er for at Fremskrittspartiet har vært imot kvotering hele veien, at vi mener det er unødvendig og at du skal være der du er på grunn av kunnskapen og kompetansen du har og ikke hvilket kjønn du har. Derfor var det de buet, sier Horne.

I fortsettelsen forklarte hun feministene på konferansen at Fremskrittspartiet likevel ikke vil fjerne eksisterende kvoteringsordninger, for eksempel loven om at det skal være 40 prosent kvinner i almennaksjeselskaper.

Hovedbudskapet

- Det står ingenting i regjeringsplattformen om at vi skal avskaffe noen kvoter, men videre framover ønsker vi å bruke kvotefrie virkemidler, sier Horne.

Hun håper at deltakerne på konferansen fikk med seg hennes hovedbudskap:

- At vi ennå har en lang vei i å bekjempe vold og overgrep mot kvinner, og det er for meg en viktig likestillingssak. Vi må ikke bare se på nordiske land med også på det internasjonale, og da vil det å gi jenter utdanning og et arbeid være med og redusere muligheten for at de blir utsatt for vold og overgrep.

Buet på danske også

- Hvor godt trives du i et slikt miljø som du var i dag?

- Jeg trives veldig godt, fordi jeg har et viktig budskap å bidra med. Alle min nordiske kolleger tok opp akkurat de samme viktige temaene. Jeg kan legge til at den danske ministeren også ble buet ut, for han snakket varmt om ikke å innføre fedrekvoter fordi han mente det måtte være opp til den enkelte familie. Det var akkurat som å høre meg selv, og han representerer en sosialistisk regjering, sier Solveig Horne.

(Dagbladet): Den 15 år gamle gutten som ble hentet opp av vannet etter en badeulykke i Fredrikstad lørdag kveld døde i dag på sykehus.

To  undommer, en på 15 og en på 16, ble var invovert i ulykken i tredje dam i Bjørndalen i Fredrikstad.

Begge var livløse da de ble hentet opp av dammen etter å ha ligget under vann i rundt 15 minutter. Det ble gitt livreddende førstehjelp på ulykkesstedet, og guttene ble etter hvert overført til Rikshospitalet, men livet til den yngste av dem sto altså ikke til å redde.

Tilstanden på 16-åringen skal fortsatt være alvorlig, opplyser Oslo universitetssykehus.

Åpent hus for pårørende

15-åringen var ifølge kommunalsjef i Fredrikstad kommune, Nina Tangnæs Grønvold, elev ved Kvernhuset ungdomsskole. Der vil elevene i morgen få beskjed om hendelsen. Det samme vil Borge ungsomsskole, hvor 16-åringen er elev.

- Lederne i skoleetaten er samlet nå for å avtale hvordan de skal møte elevene ved de to berørte skolene i morgen. Vi har derfor ikke fastsatt noen detaljert plan for hvordan uka blir lagt opp, sier Grønvold til Dagbladet.

På Helsehuset i Fredrikstad har kommunen holdt åpent for pårørende, vitner til ulykken og nære venner av de to guttene.

- Der har vi gitt informasjon, snakket med dem som er sterkt berørt av det som har skjedd, og tilbudt videre støtte og oppfølging, sier Grønvold.  

Et sterkt familiesamhold

I tillegg har kommunen oppfordret de som ønsker bistand til å kontakte legevakta, som er døgnåpen.  

- De nærmeste pårørende har hatt fullt fokus på å være til stede for guttene sine. Vi opplever et sterkt familiesamhold, og har oppfordret de nærmeste pårørende til å holde sammen og snakke om det som har skjedd, sier Grønvold.

Hun sier også at det er mange i Fredrikstad som er berørte av hendelsen.

Fikk melding lørdag kveld

Politiet meldte først på Twitter rett før klokka 21 i går kveld at de to ble funnet druknet, da de ble hentet opp av vannet livløse.

De to guttene ble hentet opp av vannet rundt klokka 20.45, og politiet startet så livredning.

Politiet tror ulykken kan ha skjedd i forbindelse med bading, etter tips fra flere meldere på stedet. 

- Det er snakk om to ungdommer som hadde vært under i minst 15 minutter da vi kom til stedet, sa operasjonsleder Arne Haraldstad i Østfold politidistrikt til Dagbladet i går kveld.

• Argentina – Bosnia-Hercegovina klokka 24.00

HAN HAR VUNNET

alt med Barcelona. Men Lionel Messi (26) mangler det viktigste: Suksess i VM.

PÅ DEN 700 METER høye fjelltoppen Corcovado i Rio de Janeiro ruver en statue av Jesus. Den er 30 meter høy, 28 meter bred og veier 635 tonn.

Statuen kan sees fra store deler av byen. Hit kommer flere tusen turister hver dag. Utsikten er fantastisk. Noen kilometer unna i luftlinje ser du Maracana, arenaen for VM-finalen mellom Uruguay og Brasil i 1950.

64 år seinere tørster brasilianerne etter hevn for 1-2-tapet som rystet en hel nasjon. Hva kan bli verre?

Jo, at kaptein Lionel Messi løfter VM-trofeet for erkerivalen Argentina. På Maracana. Fotballens mekka i Brasil, med en kapasitet på 78.000 tilskuere.

MEN VEIEN TIL finalen er lang. Og så var det dette med Messi og VM.

Pelé (73 år) gjorde det i Mexico i 1970. Diego Maradona (53 år) gjorde det samme i 1986, også dette i Mexico. De toppet strålende klubbkarrierer med et like strålende VM-sluttspill.

Derfor hører du spørsmålet den dag i dag: «Maradona eller Pelé: Hvem er tidenes fotballspiller?»

- Pelé vil alltid være nest best, sa en skråsikker Maradona så seint som i januar.

Pelé, på sin side, fnyser av Maradona. Og slik har de to hakket på hverandre i flere år.

Men Messi er trolig bedre enn begge. I alle fall hvis vi tar utgangspunkt i antall titler som spiller, personlige utmerkelser og betydningen for eget lag. Han har vunnet 21 trofeer med Barcelona. Og han er kåret til verdens beste fotballspiller fire ganger.

Likevel nøler verden med å stemple ham som tidenes fotballspiller. Og forklaringen er kanskje grei? Han mangler den viktigste dokumentasjonen: Et VM-gull, som han selv har sørget for å få i havn. Gjerne gjennom ett, to eller tre magiske øyeblikk.

Beklager, Messi-fans. Slik fungerer verden.

VI HAR LEST det meste. Om gutten som vokste opp i Rosario, nordøst i Argentina. Elleve år gammel ble det konstatert at han manglet veksthormoner. Foreldrene flyttet til Barcelona, slik at han skulle få best mulig behandling.

Messi fant seg til rette, karrieren skjøt fart, og i august 2005 landslagsdebuterte han for Argentina mot Ungarn. Stedet var Puskás Ferenc Stadion i Budapest. Messi erstattet Lisandro Lopez i 2. omgang. Under ett minutt seinere fikk han rødt kort.

Dommeren mente at han slo en motspiller i ansiktet i en løpsduell. Den 18 år gamle Messi stilte seg uforstående, men det hjalp ikke. Argentina vant likevel 2-1. Og for Messi kunne det bare gå én vei. Oppover.

I dag nærmer han seg 90 landskamper. Han har to VM-sluttspill bak seg, ett i Tyskland og ett i Sør-Afrika. Men Messi har til gode å være Messi i mesterskap. Blir alle gode ting tre i Brasil?

ARGENTINA ER FAVORITTER i gruppe F. De møter Bosnia-Hercegovina, Iran og Nigeria. Under ledelse av Alejandro Sabella vant de kvalifiseringsgruppa.

Laget kommer til VM med et annet utgangspunkt enn i Sør-Afrika i 2010. Den gang var trener Diego Maradona lagets store stjerne. Han ble verdensmester med Argentina i 1986. Nå skulle han gjøre det samme som trener. Og naturligvis var Messi juvelen som skulle skinne under legendens ledelse.

Maradona var et inferno av følelser. Men Argentina kom bare til kvartfinalen. Der ble de overkjørt av Tyskland, som vant 4-0. Fasiten til Messi etter mesterskapet: Én målgivende pasning.

- Han gjorde keeperne til stjerner, uttalte Maradona i en forsvarstale etterpå.

SØR-AFRIKA SKULLE BLI det store gjennombruddet for Messi i et VM-sluttspill. Han hadde blitt toppscorer i Primera Division med 34 mål. Samme år ble han kåret til verdens beste fotballspiller for andre gang.

Men VM ble en nedtur.

I Messis første sluttspill, i 2006, var forventningene ikke like store. Han var med som «læregutt», men scoret ett mål da Argentina slo Serbia og Montenegro 6-0 foran 52.000 tilskuere i Gelsenkirchen. Med nummer 19 på ryggen, som innbytter, ble han spilt fri på høyrekanten. Dette er Messis første og eneste mål i VM-sluttspillet, på totalt åtte kamper.

Argentina ble slått ut i kvartfinalen dette året.

Maradona spilte til sammenlikning 21 kamper i fire VM-sluttspill. Han scoret åtte mål. Det er to færre enn landsmannen Gabriel Batistuta. Men én vesentlig ting skiller dem: Maradona ble verdensmester med Argentina, det ble aldri Batistuta.

Dette er lista Messi må strekke seg etter.

MEN SÅ DET er sagt: I en alder av 26 år – han fyller 27 under VM – er det ikke usannsynlig at Messi vil rekke minst to sluttspill til: Russland i 2018 og Qatar fire år seinere.

Som vanlig når vi snakker om en verdensstjerne, oppstår det rykter og spekulasjoner. På grunn av skader har Messi ikke hatt sin beste sesong for Barcelona. Andre mener hovedgrunnen er at han har spart seg til VM.

Presset og fokuset er enormt. Et VM i Sør-Amerika: Ja, det kan ikke bli større for en argentiner eller brasilianer.

- Champions League er stort. Men atmosfæren er ikke som i VM, sier Messi, som scoret ti mål i kvalifiseringen.

Fra midnatt spiller Argentina åpningskamp mot Bosnia-Hercegovina på Maracana. 28 dager seinere er det VM-finale på samme arena. Messi vil tilbake.

Det er nå det starter.

Og han har noe å bevise.

(Dagbladet): Statsminister Erna Solberg (H), helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte i dag reformen om fritt behandlingsvalg.

Ambisjonen er å innføre fritt behandlingsvalg innen rus og psykisk helse, og et varslet lovforslag skal ut på høring. Pasienter innen rus og psykiatri skal selv få velge om de vil behandles av offentlige eller private. Reformen sto høyt på lista over de blåblås valgløfter.

- For mange pasienter venter unødvendig lenge på behandling på sykehusene våre. Samtidig er det ledig kapasitet, både i offentlige og private sykehus. Det er frustrerende og kan skape utrygghet for pasientene, sier statsminister Solberg på pressekonferansen om endringene regjeringen nå legger opp til.

- Jeg mener at det vi legger fram i dag er det vi skrittvis har jobbet med de siste 20 årene – å flytte makten tilbake til pasientene, sier Solberg.

- Redusere ventetider

Helse- og omsorgsminister Bent Høie sier fritt behandlingsvalg skal bidra til å redusere ventetider, øke pasientenes valgfrihet og stimulere til økt effektivitet i sykehusene. Regjeringens mål er å innføre dette i løpet av 2015. Det skjer først innen rusfeltet og psykisk helsevern.

- Det er disse pasientene vi mener har størst behov for å få styrket sine rettigheter raskt, sier Høie.

Rettem til fritt behandlingsvalg vil etter hvert utvides til å gjelde også andre pasientgrupper.

Fire rettigheter

Pasienter skal etter bestemte regler og vurdering av lege, selv få velge om de vil bli behandlet eller undersøkt av det offentlige eller det private. Utgiftene skal uansett dekkes av det offentlige.

Høie skisserer tidslinjen for behandlingen slik:

1. Pasienten får en henvisning fra fastlegen – da gjelder allerede fritt sykehusvalg. Fastlegen vil kunne henvise deg til offentlige og private sykehus.
2. Etter den nye loven skal pasienten innen ti dager få henvisningen vurdert, og få svar tilbake med tid og sted for utredning eller behandling. Da inntrer fritt behandlingsvalg. – Har du fått rett til utredning eller behandling, kan du ta med deg den retten. Ønsker du å bli behandlet et annet sted, kan du ta med deg den retten til en av behandlingsinstitusjonene som går innunder fritt behandlingsvalg, sier Høie.
3. Oppstart for behandling.
4. Eventuelt utløp av individuell frist. Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) får ansvaret for å skaffe et tilbud til pasienten når den medisinske tidsfristen har gått ut. 

Omstridt

Blant opposisjonen er reformen omstridt. Arbeiderpartiets nye leder Jonas Gahr Støre mener fritt behandlingsvalg vil føre til at private tilbydere tar det mest lukrative markedet, dropper de vanskeligste og minst lønnsomme operasjonene og tapper offentlige sykehus for kompetanse, melder NTB.

SV-leder Audun Lysbakken går enda lenger, og sier dette ikke er fritt behandlingsvalg, men tvangsprivatisering. Han mener dette kan være begynnelsen på «den mest omfattende privatiseringen vi noen gang har sett i velferdsstaten».

- Det er ikke pasientene som får større valgmuligheter, men kommersielle foretak. Denne regjeringen har større omsorg for dem som vil tjene penger på helse, enn for de mest utsatte pasientene. 

- De svakeste taper

Han mener reformen vil føre til at de pasientene det lønner seg med å behandle, vil komme raskere fram i køen.

 - Taperne i regjeringens system blir de svakeste pasientene, de med kompliserte diagnoser og sammensatte lidelser. I helsevesenet bør prinsippet naturligvis være motsatt, de med størst behov må prioriteres først, sier Lysbakken.

Også Sykepleierforbundet mener at reformen er en elendig idé.

- Forslaget kan  skape en massiv flukt fra det offentlige til det private av kompetent arbeidskraft på grunn av langt bedre turnus (kun dagturnus i det private) og økt lønn, sa leder Eli Gunhild By til Dagbladet i begynnelsen av mai.

Så lenge sykehusene mangler helsepersonell, vil det derfor ha fint lite å si for sykehuskøene å innføre fritt behandlingsvalg, mener hun.