bilindustrien

(Dagbladet): Det er tre dager siden NRKs Facebook-side annonserte at Ragnhild Sælthun Fjørtoft skulle gi seg som programvert, og i dag er den siste dagen her.

Klokka 23:20 i kveld takket Ragnhild (66) for seg, etter 45 år i tv-ruta hos NRK.

- Takk for samværet

Med siste arbeidsdag, fikk også Ragnhild et lite minutt til å takke for seg selv på skjermen. Her benyttet hun blant annet anledningen til å skryte av arbeidsplassen, og av seerne der hjemme i stua.

- Nrk har vært en fantastisk arbeidplass. Denne gangen er det min tur til å takke av, dette er siste gang jeg er her før jeg går ut som pensjonist, sier hun, og fortsetter:

- Takk for at jeg fikk komme inn i stua di med jevne mellomrom i 45 år. Vi har sett enormt mange programmer sammen, du fra stolen din der, og jeg her, fra min side. Tusen takk for det samværet. Nå går vi videre i sendinga, til Ripper Street, avslutter 66-åringen.

NRK benyttet også anledningen til å takke Ragnhild, og viste en rose på skjermen, akkompagnert med teksten «Takk for samarbeidet, Ragnhild».

Mange hilsner

Facebook-siden til NRK fylles av tilbakemeldinger fra både kolleger og seere, som ønsker å ta et farvel med den populære 66-åringen.

«Ragnhild, stemmen din og ansiktet ditt har vært en del av oppveksten og hverdagen min helt siden du begynte i NRK det samme året som jeg begynte med bleier. Du har vært der hele livet mitt, nesten som en del av familien, og det blir både rart og litt vemodig å ikke skulle se og høre deg på skjermen mer, men du har jaggu gjort deg fortjent til en aldeles herlig pensjonisttilværelse», skriver en i en betegnende kommentar.

«NRK blir ikke det samme uten denne koselige damen», skriver en annen.

Brukte Nynorsk

Ragnhild ble født i 1947, og er oppvokst i Seltun i Lærdal. Hun har blitt kjent for å bruke nynorsk i arbeidet sitt.

Hun fikk jobb som programvert, eller som det på den tiden het – «Hallo-dame», i NRK i 1969, og har siden vært ansatt i kanalen.

I kanalen har hun fungert både som produsent, programvert, kommentatorleser, oversetter og programleder.

(Dagbladet): Under en klar, blå himmel samlet i dag presidenter, kongelige, statsministre og krigsveteraner seg på stranda i Normandie i Frankrike. 70 år tidligere startet de allierte landgangen her, og 6. juni ble kjent som begynnelsen på slutten på andre verdenskrig. 

De alliertes gjenerobring av Europa kunne gått veldig annerledes – hadde det ikke vært for en norsk teori og en norsk meteorolog, skriver yr.no i dag.

- Sverre Petterssen ble ansett som en svært dyktig meteorolog og en av pionerene innen teoriene til Bergensskolen som ble utviklet av en annen nordmann Vilhelm Bjerknes, sier historiker Yngve Nilsen til nettstedet.
 
Petterssen ble gitt i oppdrag å styrke det engelske meteorologiske instituttet med værvarsling for Royal Airforce. Engelskmennene ønsket å nyttegjøre seg Petterssens kunnskap om flymeteorologi. Den ansettelsen skulle vise seg å være et sjakktrekk, slår yr.no fast.

- Tyskerne trodde det var alt for dårlig vær til at noen kunne angripe og hadde dårlig beredskap. Petterssen bidro til å finne ut at det var to lavtrykk som kom inn over Normandie, og mellom disse lavtrykkene ville det været bli bedre.

Dermed ble tyskerne, som hadde alle sine styrker på bakken, tatt på senga.

Også amerikanske USA Today omtaler den historiske værmeldingen i dag, under tittelen «historiens viktigste værmelding». Den amerikanske avisa trekker imidlertid fram general Dwight D. Eisenhowers sjefsmeterolog, kaptein James Martin Stagg, som ga rådet om å utsette invasjonen med en dag på grunn av usikre værforhold.

Avisa skriver at flere år seinere skal da påtroppende USA-president John F. Kennedy ha spurt Eisenhower om hvorfor Normandie-invasjonen hadde lykkes. Eisenhowers svar: «Fordi vi hadde bedre metereloger enn tyskerne!»   

Under en klar, blå himmel samlet presidenter, kongelige, statsministre og krigsveteraner seg på stranda i Normandie. 70 år tidligere startet de allierte landgangen her, og 6. juni ble kjent som begynnelsen på slutten på andre verdenskrig.

Smellene drønner over strendene idet stemningen fra 70 år tidligere gjenskapes. Vissheten om de mange tusen soldatene som ble drept langs den 80 kilometer lange kyststripen 6. juni 1944, preger dagen.

- Vår seier i denne krigen var ikke bare bestemmende for et århundre, den sørget for sikkerhet og gode dager i all ettertid, er budskapet fra USAs president Barack Obama.

Under press

Markeringen ble også preget av den nye sikkerhetssituasjonen i Europa. Med Russlands aggresjon mot Ukraina er forholdet mellom Vesten og Russland under hardt press.

Men fredag møttes Obama og Russlands president Vladimir Putin kort i Normandie, og dermed ble D-dagen også en dag for storpolitikk. Også Tysklands statsminister Angela Merkel og Putin møttes for å drøfte Ukraina og det som regnes som den alvorligste sikkerhetskrisen i Europa på 20 år.

- Det er viktig å huske i det Europa vi ser i dag, at det vi har bygget de siste 70 årene, er institusjoner og samarbeid for å hindre at dette skjer på nytt, sa statsminister Erna Solberg før hun sammen med kong Harald og en stor norsk delegasjon av politiske og militære ledere og veteraner deltok på den internasjonale minnemarkeringen i Ouistreham.

Ukrainas nyvalgte president Petro Porosjenko møtte Putin for første gang. Under møtet tok begge til orde for å få en rask slutt på volden i Øst-Ukraina.

Takket

I en tale på den amerikanske gravlunden i Colleville-sur-Mer sa Obama at vi kan takke soldatenes mot og offervilje for dagens demokrati og frihet.

- Da denne lengste dagen var slutt, hadde man på denne stranden kjempet, tapt, kjempet igjen og vunnet — en bit av Europa var frigjort og fri. Hitlers mur var brutt, sa Obama ifølge nyhetsbyråer.

Like ved stranden som under invasjonen fikk kodenavnet Omaha Beach, ligger om lag 10 000 amerikanske soldater begravd.

- Omaha, Normandie — dette var demokratiets brohode, sa Obama.

Møtte kongen og Rolf

Både kong Harald og veteranen Rolf Kolling (92) fikk møte Obama under markeringene fredag.

- Jeg sa til en amerikaner, ikke helt alvorlig, at jeg kunne tenke meg å møte Obama. Det kunne han fikse, sier Kolling til  VG.

Den tidligere Spitfire-piloten sier han snakket med Obama i litt over tre minutter.

- Han rakte fram hånden. Hadde et fast håndtrykk. Han spurte hva jeg het, og jeg sa det. Så fortalte jeg at jeg var flyger, og hadde fløyet Spitfire under krigen, sier Kolling.

Etter en fotoseanse tidligere på dagen fikk kong Harald seg en hyggelig passiar med Obama og Storbritannias dronning Elizabeth. De tre ble stående sammen under fotograferingen, og fortsatte samtalen da de spaserte videre etterpå.

Endret historien

Landgangen i Normandie var begynnelsen på offensiven som førte til at Nazi-Tyskland og Adolf Hitler falt et knapt år senere. Over 150 000 soldater fra USA, Canada, Storbritannia, Norge og andre allierte land deltok i landgangen, den største i sitt slag i historien.

Frankrikes president François Hollande innledet dagens mange seremonier i en minnelund for 20 000 sivile krigsofre i Caen, en by som ble utsatt for store ødeleggelser under kampene. I sin tale understreket Hollande at slaget endret verden og merket Normandie for alltid.

- Denne dagen, som begynte med kaos og ild, skulle slutte i blod og tårer, tårer og smerte, tårer og glede, sa Hollande ifølge nyhetsbyrået AFP.

- En anledning som dette minner oss på hvilke forferdelige konsekvenser det har nettopp ikke å gjennomføre demokratiets spilleregler, understreker stortingspresident Olemic Thommessen, på plass i en stor norsk delegasjon.

I alt 21 utenlandske ledere deltok i minneseremoniene.

(NTB)

(Dagbladet): I alt 103 gjengmedlemmer ble onsdag denne uka arrestert i det New York-politiet omtaler som tidenes største gjeng-pågripelse.

Massepågripelsen ble langt på vei gjort mulig som følge av sporene de pågrepne har etterlatt på Facebook.

I en uttalelse skriver politiet:

«De har brukt hundrevis av Facebook-innlegg og direktemeldinger, videosamtaler og andre samtaler til å planlegge drap av rivaliserende gjengmedlemmer. De har også brukt sosiale medier til å publisere og skryte av voldshandlinger og rakke ned på rivaliserende gjengmedlemmer».

Fra tre gjenger

Gjengmedlemmene er tiltalt for blant annet to drap, 19 skyteepisoder der ingen ble drept, 50 skyteepisoder der ingen ble truffet, knivstikking, overfall, ran, samt ulovlig besittelse av skytevåpen, skriver Nice News.

Mer enn 500 politibetjenter deltok i arrestasjonene av medlemmene, som alle er i alderen 15 – 30 år. Ifølge Nice News tilhører de gjengene «the allied Make It Happen Boys», «Money Avenue», samt deres rivaler; «3 Staccs».

Ifølge tiltalen skal en av de pågrepne, Davon «Hef» Golbourne har skrevet følgende på Facebook to dager etter drapet på en person som gikk under kallenavnet «chicken»:

«Fried the chicken».

Rivalen, Brian «Pumpa» Rivera svarte da:

«NOW IMAAA KILL YUHH»

Denne dialogen er et av hundrevis av eksempler på hvordan medlemmene brukte Facebook til å skryte av angrep, eller true med hevn, skriver Nice News.

200 sider lang tiltale

- De er Facebook-idioter.

Det sier Vernon Williams om de tiltalte. Han er lokal pastor i Harlem, og har i lengre tid forsøkt å roe ned voldsbruken i nabolaget.

- Jeg vil si at mellom 75 og 80 prosent av en nesten 200 sider lang tiltale jeg har lest inneholder Facebook-meldinger og liknende aktivitet, sier pastoren.

Han fortsetter:

- Det de har sagt har vært det som har slått tilbake på dem – spesielt det å innrømme deltakelse i kriminelle handlinger, anskaffelse av våpen som skulle brukes i kriminelle handlinger, samt det å ringe noen i et statlig fengsel og avlegge rapport om hva de har gjort.

Knytter dem til kriminalitet

Mer enn én million sider fra sosiale medier en del av bevisbyrden mot de 103 tiltalte. I tillegg til Facebook-meldinger har politiet over 40 000 telefonsamtaler, overvåkningsbilder – og video som knytter gjengmedlemmene til kriminalitet, opplyser statsadvokaten i New York.

Ordet «Facebook» dukker opp 162 ganger i en av tiltalene og 171 ganger i en annnen.

Her er noen andre eksempler på hva gjengmedlemmene publiserte på det sosiale nettverket:

«Når vi har tatt en fra nabolaget ditt, er vi fornøyd.»

«Faen ta Manhattan. Noen vil dø i kveld.»

«En mann mindre.»

(Dagbladet): Med medaljene møysommelig festet på jakka og ikledd en regnfrakk forlot han pleiehjemmet i går.

Krigsveteranen Bernard Jordan (89) hadde i forveien fått beskjed om at pleiehjemmet ikke kunne hjelpe ham med å delta på 70-årsmarkeringen for D-dagen. Det fant han seg ikke i, melder Daily Telegraph.

Slo alarm

Forsvinningen gjorde at pleierne slo full alarm i går kveld, og politiet i Hove i Sussex gjennomførte en leteaksjon etter ham.

Men det var først 12 timer etter at han forsvant at politiet klarte å lokalisere Jordan i Normandie sammen med sine tidligere medsoldater.

89-åringen tjenestegjorde i Royal Navy under operasjon Overlord, og var klar på at han ønsket å markere D-dagen og minnes de som falt under offensiven for befrielsen av Nordvest-Europa.

- Jeg elsker dette: En 89 år gammel veteran ble meldt savnet av pleiehjemmet som sa han ikke kunne dra til Normandie. Vi fant ham der, skriver politisjef Nev Kemp i Hove på Twitter.

- Jeg håper vår veteran hadde en fin markering. Begrenset tid gjorde at pleiehjemmet ikke kunne få ham med på en offisiell tur, så han overrasket alle ved å ta saken i egne hender, skriver han videre.

- Fantastisk fyr

Jordan var også borgermester i byen Hove i Sussex fra 1995 til 1996.

- Jeg fikk sjansen til å tjene folket i byen min og gjøre en jobb jeg elsket. Jeg er veldig stolt over det jeg fikk gjøre, sa han i et nyhetsbrev for pleiehjemmet i fjor.

Rådmann Garry Dunn har vært venn av Jordan i nesten 40 år, og sier at 89-åringen er en stolt brite.

- Han er en fantastisk fyr. Han har alltid vært svært beskjeden når det kommer til å fortelle om krigen. Jeg vet at han var involvert i D-dagen, men han ville aldri snakke om det. Jeg synes han er et perfekt eksempel på en generasjon som gjorde sin plikt, men som ikke følte at de måtte fortelle alle hva de hadde gjort, sier Dunn til Daily Telegraph.

- Det gjør meg stolt av å være britisk fordi han er en stolt brite. Han satte byen og landet først, og foran seg selv.

(Dagbladet): I dag møtte den aldrende tennisstjernen Bob hewitt opp i retten i Johannesburg, Sør-Afrika, tiltalt for å ha voldtatt og trakassert tre jenter han var tennistrener for på 1980-tallet, skriver britiske BBC.

Ifølge nyhetsbyrået Associated Press erklærte 74 år gamle Hewitt seg ikke skyldig i anklagene.

Rettssaken avslutter en årelang etterforskning av anklagene mot Hewitt som skjøt fart etter at avisa Boston Globe i 2011 satte på trykk en serie av artikler der Hewitts påståtte ofre sto fram på rekke og rad.

Felles for ofrene var deres unge alder på tidspunktet for overgrepene. Enkelte helt nede i ti år.

- Han ødela livet mitt, fortalte Suellen Sheehan til Boston Globe.

Unge jenter

Sheehan var etter eget utsagn bare ti år da Hewitt begynte å forgripe seg på henne. Hun møtte opp i retten i dag for å møte Hewitt ansikt til ansikt igjen, 32 år etter at de angivelige overgrepene mot henne startet.

Da Boston Globe begynte å skrive om sakene sto ofrene fram uten tanke på å få Hewitt dømt for overgrepene. Til det var de for langt tilbake i tid.

Men etterhvert som historien satte seg i tennismiljøet begynte stadig flere å fortelle om overgrep.

I dag måtte Hewitt altså svare på tiltalen overfor tre av dem i retten.

I november 2012 var også mistankene blitt så store at tennisens Hall of Fame bestemte seg for å skru ned Hewitts æresplakett i påvente av en avklaring.

- Han ettermæle opphører å eksistere i tennisens Hall of Fame, sa direktøren Mark Stenning ifølge The Australian.

Blir han dømt i Johannesburg kommer den neppe opp igjen.

En legende

Og det er altså en av tennis-historiens aller største som nå står tiltalt for å ha utnyttet sin legendestatus.

Hewitt, som opprinnelig er fra Australia men nå sørafrikansk statsborger, har hele 15 Grand Slam-titler fra double og mixed double på seksti- og syttitallet å slå i bordet med.

Han har vunnet mixed double-titler sammen med legenden Billie Jean King, og har vunnet double-finaler mot andre legender som Ilie Nastase og John McEnroe.

I tillegg har han tre semifinaler i Australian Open, samt kvartfinalekamper fra både Wimbledon og US Open. Hewitts var på sitt beste ranket som nummer seks blant verdens tennisspillere i 1967.

Ifølge BBC og flere andre medier var det en svært redusert Hewitt som møtte i retten i dag. Forsvareren Alwyn Griebenow fortalte AP at helsetilstanden hans er svært redusert, og at det også var grunnen til at det opprinnelig fastsatte rettsmøtet i oktober var utsatt til i dag.

Den norske veteranen Rolf Kolling (92) fikk møte USAs president Barack Obama under markeringen av D-dagen i Normandie fredag.

- Jeg sa til en amerikaner, ikke helt alvorlig, at jeg kunne tenke meg å møte Obama. Det kunne han fikse, sier Kolling til VG.

Kolling fløy Spitfire-fly i den norske 332-skvadronen under krigen og fløy over Normandie på D-dagen. Praten med Obama varte i litt over tre minutter, ifølge den tidligere jagerflypiloten.

– Han rakte fram hånden. Hadde et fast håndtrykk. Han spurte hva jeg het, og jeg sa det. Så fortalte jeg at jeg var flyger, og hadde fløyet Spitfire under krigen, sier Kolling.

(NTB)

(Dagbladet). Som vi gjentar hvert eneste år: Festival er ikke bare øl og god stemning.

Musikken betyr en del, den også.

Derfor har Dagbladets musikkredaksjon har tatt en kikk på programmene til de største festivalene.

OBS: Vi gjør oppmerksom på at vurderingene er basert på festivalprogrammene per 5. juni, så nye bookinger kan forekomme.

Øyafestivalen, Oslo 5. til 9. august.

BEST I TEST: Det er ingenting som tyder på at omplasseringen av Øyafestivalen fra Middelalderparken til Tøyen har fjernet fokuset til bookingteamet.

Tradisjonen tro disker Øya opp med en ledende mikstur av fanebærere, unge håpefulle og etablerte travere. Mens de i fjor hadde sitt svakeste år på denne siden av 2010-tallet, er de tilbake på topp i år.

Rumperistergarantistene i Outkast og indielegendene i Neutral Milk Hotel er rosinene i den økologiske rockpølsa, mens Todd Terje og Röyksopp & Robyn fronter en norskandel med internasjonalt snitt.

Terningkast: 6.

• Klikk her for Dagbladets Øya-spilleliste i Spotify.

Slottsfjell, Tønsberg 17. til 19. juli.

GIRL POWER: Gledelig med sterk Slottsfjell-kvinneprofil i en mannsdominert bransje, med headlinere som Lykke Li, Veronica Maggio, Haim og First Aid Kit.

Sleng på snakkiser som War On Drugs og CHVRCHES, så har Slottsfjell trommet sammen et godt program.

De mangler kanskje den ene store kioskvelteren, større enn Phoenix, men her er kvaliteten på gjennomsnittsbookingen meget høy.

Terningkast: 5.

• Klikk her for Dagbladets Slottsfjell-spilleliste i Spotify.

Bergenfest, 11. til 15. juni.

PERSONLIG REKORD: Smak litt på denne rekka: Lana Del Rey, ZZ Top, Robert Plant, Blondie, Television og John Mayer.

Når man i tillegg kan slenge på med navn som metallhipsterne i Kylesa, den sexy soulsenasjonen Rhye og en meget sterk norskprogrammering, har årets Bergenfest satt sammen en god miks av gubbete og ungdommelig, kredibelt og kommers.

Deres beste år hittil. Sterk femmer.

Terningkast: 5.

• Klikk her for Dagbladets Bergenfest-spilleliste i Spotify.

Tons of Rock, Halden 19. til 21. juni.

METALVINNER: Norge har savnet en festival som tar rock og metal på alvor – og så får man Slayer, Anthrax, Sepultura, Ghost og Volbeat på en og samme østfoldhelg?

Idylliske Fredriksten festning er utvilsomt stedet for alle metallfans denne sommeren.

Nærme billig, svensk folköl og ostbågar er det også.

Terningkast: 5.

• Klikk her for Dagbladets Tons of Rock-spilleliste i Spotify.

Hovefestivalen, Arendal 28. juni til 3. juli.

MANGLER TOPPNAVNET: Tromøya leder stadig an i kampen om landets mest hormonfylte festivalgåere, men ungdommens sommerlige fristed har enda igjen å diske opp skikkelig spektakulære navn i år.

Som et Spotify-demokratisk foretak, funker imidlertid Hove-programmet greit for målgruppen. Få med deg SBTRKT og Disclosure hvis du ikke allerede så dem på Øya i 2012 og 2013.

Scorer fremdeles på å være den norske festivalen der kidsa kan campe i telt og komme seg så lang bort fra foreldrene som mulig.

Terningkast: 4.

• Klikk her for Dagbladets Hove-spilleliste i Spotify.

Norwegian Wood, Oslo 12. til 14. juni.

MANGLER KVALITETSGUBBEN: De har ikke gjort det enkelt for seg selv det siste året, Arcade Fire, enten det har vært ved å mene at EDM-sjangeren er en musikalsk underart eller å innføre en «all white»-dresskode på konsertene sine. Men det som likevel er sikkert, er at Norwegian Wood har sikret seg festivalsommerens største enkeltattraksjon. Barcelona ble blant annet forlatt i brennende tilstand for ei uke siden.

Selv om John Mayer også er en fin fyr, som kan bidra med litt virilitet på Oslos seniorfestival, blir mangelen på kvalitetsgubbene som Norwegian Wood har gjort til sitt varemerke veldig påtrengende.

Her har dessverre Norwegian Wood satset det meste på ett kort. Sterk treer.

Terningkast: 3.

• Klikk her for Dagbladets Norwegian Wood-spilleliste i Spotify.

Parkenfestivalen, Bodø 22. til 23. august.

UBUDNE GJESTA: Parkenfestivalen var utsolgt åtte måneder før festivalstart, før eneste booking var offentliggjort. Det er et vitnesbyrd så godt som noe på at Bodøs festivalgjengere er sulteforet på noe annet enn enda en Halvdan-konsert.

Men Jane’s Addiction eller Waterboys (for andre gang på seks år) framkaller absolutt ikke noen wow-opplevelser i 2014.

Da er det hyggeligere at to «ubudne gjesta», nemlig et gjenforent Tungtvann, kan vise seg å bli en av de beste norskspråklige festivalbookingene i år.

Terningkast: 2.

• Klikk her for Dagbladets Parken-spilleliste i Spotify.

(Dagbladet): Det var Aurora Gude (21) fra Nøtterøy som stakk av med seieren i årets «Paradise Hotel».

Gude var den første til å slippe kula i troskapstesten, kun millimeter før sin «Paradise»-partner Nicolai Bennis (22).

Dermed stakk 21-åringen av med pengepremien, som hun valgte å dele med sin gode venninne og deltaker Ann Marielle Lipinska (24).

150 000 kroner rikere snakker Gude ut om oppholdet, som ble tøffere enn hun først så for seg.

Mye tårer

- Jeg er glad for at det er over, og at ting har gått tilbake til hverdagen. Jeg opplevde at jeg ble veldig sliten inne på hotellet, kanskje mest psykisk, forteller Aurora Gude til Dagbladet.

Nøtterøy-jenta mener at hun og Lipinska fikk gjennomgå inne på hotellet, og at det ved flere anledninger var så ille at de to jentene ville sjekke ut frivillig.

- Jeg gråt veldig mye under oppholdet, og pakket kofferten min flere ganger fordi jeg ikke orket mer. Heldigvis klarte produsentene å overtale meg til å bli hver gang, sier Gude.

Også venninnen Ann Marielle Lipinska opplevde at oppholdet på «Paradise Hotel» var en tøff opplevelse.

- Jeg spurte produsentene om jeg var gal, og hvorfor alle hatet meg. Heldigvis hadde jeg Aurora ved min side, forteller Lipinska til Dagbladet.

Gikk til psykolog

Alle deltakerne i «Paradise Hotel» får tilbud om psykologhjelp etter oppholdet. For Aurora Gude har dette vært svært nyttig.

- Det er noe med det å returnere til hverdagen og se selv på TV. Det har vært mye drittslenging, og da hjelper det å ha en fagperson som kan plassere tankene dine litt, sier 21-åringen, som stort sett har fått positive tilbakemeldinger fra seere etter oppholdet.

- Det er veldig mange som sier at de «heiet» på meg og Ann Marielle, og det er veldig hyggelig å høre, forteller Nøtterøy-jenta.

- Det blir for dumt

Mats Slyngstad (21) var en «Paradise»-deltakerne som hadde mye uoverensstemmelser med Gude og Lipinska under oppholdet. Han fnyser av jentenes uttalelser, og mener seerne ikke har fått med seg halvparten av det som skjedde.

- I episodene blir jeg fremstilt som en mobber, men i mine øyne er det motsatt. Så går de attpåtil og syter til produksjonen etterpå, det blir for dumt, sier Slyngstad til Dagbladet, og fortsetter:

- Jeg er ikke sint på de, men kommer nok ikke til å henge med de i fremtida akkurat.

- Vi var i en boble

Aurora Gude og Ann Marielle Lipinska har i etterkant skværet opp med de fleste deltakerne, og bærer ikke nag til noen.

- Det er dumt at Mats fortsatt mener dette om oss, men det får han bare gjøre. Vi var i en boble der inne, og når alt som angår hverdagen din skjer sammen med et knippe mennesker på et hotell i Mexico, så blir det fort dramatikk. Men livet går heldigvis videre, forteller Ann Marielle Lipinska.

Over 300 000 seere fikk med seg den dramatiske finaleepisoden i går, og TV3 har allerede lagt ut søknadsskjema til den syvende sesongen av det skandaleomsuste programmet.

(Dagbladet): I den nylig frigitte fengslingskjennelsen mot Eirik Jensen vurderer retten troverdigheten til de fram til nå «hemmelige» bevisene i den omfattende korrupsjonssaken mot polititoppen.

Blant annet kommer det fram at spesialenheten mener mistanken mot Jensen styrkes av at Jensen kvittet seg med en telefon som han hadde brukt i kommunikasjon med  narkosiktede Gjermund Cappelen.

- Bemerkelsesverdig

Også SMS-utvekslingen mellom Jensen og Cappelen blir brukt som et bevis som kan styrke mistanken mot Jensen.

- Vi mener SMS-utvekslingene vi sitter på underbygger mistanken om et straffbart samarbeid mellom siktede og bærumsmannen, har etterforskningsleder Liv Øyen i Spesialenheten sagt til NRK.

De to skal ha brukt et «kodespråk», som Cappelen har hevdet handler om hasjleveranser.

- Retten finner det (…) bemerkelsesverdig at Jensen ikke har kunnet kommentere kodene som her brukes. Videre har retten merket seg at Jensen heller ikke har noen forklaring på hvorfor han kvittet seg med en telefon som han hadde brukt i kommunikasjon med Cappelen, vurderer tingrettsdommer Kjersti Dørstad i kjennelsen.

Troverdig forklaring om penger i veggen

Retten mener kontantinnskudd på totalt 303 576 kroner over en fireårsperiode, ved en anledning to beløp satt inn dagen etter et møte med Cappelen, i utgangspunktet styrker mistanken mot Jensen. Retten presiserer at Jensen har gitt en forklaring på dette.

Men i kjennelsen framkommer det at Jensen har gitt en troverdig forklaring på hvorfor han hadde 34 300 kroner i en vegg hjemme hos seg selv.

- Slik retten ser det, har imidlertid Jensen gitt en troverdig forklaring på hvorfor han hadde et så vidt stort kontantbeløp tilgjengelig. Retten er på den annen side enig med spesialenheten i at Jensen burde ha forklart om pengeoverleveringen fra Cappelen i første avhør, selv om dette skulle gjelde tilbakebetaling av et lån, heter det i kjennelsen.

Utover at han hevder pengene han fikk av Cappelen var tilbakebetaling av et lån, har han som Dagbladet har skrevet tidligere, også forklart Spesialenheten at han alltid har hatt kontanter liknende, i tilfelle han på grunn av trusler eller liknende fort må dra vekk og holde seg i skjul. Dette sa han også til TV 2 i går.

Spesialenheten er uenig i troverdighetsspørsmålet. Etterforskningleder Liv Øyen sa i går til Dagbladet at de mener Jensens forklaring på dette punktet mangler troverdighet.

Snudde om munnkurv

Etter fengslingsmøtet bak lukkede dører 20. mai ble pressen lenge nektet å få lese tingrettens kjennelse, den eneste offisielle begrunnelsen for hvorfor Jensen skulle holdes fengslet. Bakgrunnen var at Spesialenheten hadde bedt tingrettsdommer Inger Kjersti Dørstad om så omfattende hemmelighold som mulig. Etter klager fra mediehusene fikk pressen onsdag innsyn i dokumentet, men var ennå bundet av «munnkurv» som følge av et forbud mot offentlig gjengivelse.

Det vedvarende hemmeligholdet ble i går kritisert av blant andre strafferettsekspert John Christian Elden og tidligere politioverbetjent Finn Abrahamsen.

Dagbladet begjærte i går morges forbudet opphevet, blant annet begrunnet i grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper om åpenhet i rettspleien. Eirik Jensens advokat, Jens Ove Hagen, sluttet seg i formiddag til Dagbladets begjæring. Oslo tingrett opplyste klokka 15.30 i dag at begjæringen nå er tatt til følge og at kjennelsen ikke lenger er forbudt å gjengi offentlig.