bilindustrien

(Dagbladet): En kvinne som har vært savnet i nesten ti år ble i dag funnet av politi i den amerikanske delstaten California, etter at kvinnen kontaktet søsteren sin på Facebook. En 41 år gammel mann er pågrepet. Det skriver Santa Ana politidistrikt i en pressemelding.

Kvinnen, som forblir anonym, ble meldt savnet i august 2004 da hun var 15 år gammel.

Offeret bodde sammen med sin mor og sine søstre da Isidro Garcia skal ha dopet henne ned og tatt henne med til huset sitt i bydelen Compton i Los Angeles. Der skal han ha låst henne inne i garasjen og gitt henne nye identitetspapirer.

Den nå 41 år gamle Garcia, skal ifølge den amerikanske nyhetskanalen KTLA, også ha bodd sammen med familien som offerets kjæreste. 

I månedene og årene som gikk skal han ha fortalt offeret at familien hadde gitt opp å lete etter henne og truet henne med å deportere familien hennes hvis hun rømte.

Giftet seg og fikk barn

Garcia skal ha tatt med den nå 25 år gamle kvinnen og flyttet rundt for å unnvike politiet.

Ifølge kvinnen skal hun ha hatt muligheten til å flykte ved flere anledninger, men årene med psykisk og fysisk misbruk skal ha gjort at hun ikke så noen vei ut av situasjonen. I 2007 tvang Garcia kvinnen inn i ekteskap, og i 2012 fikk hun et et barn.

Den siste tida skal de to ha jobbet som vaskehjelper på nattestid, for at Garcia kunne holde et øye med kvinnen.

Politiet i California har siktet 41 år gamle Garcia for kidnapping, voldtekt, sex med en mindreårig, og frihetsberøvelse.

Saken oppdaterer saken.

(Dagbladet): Tidligere i dag skrev Dagbladet om en 58 år gammel Horten-mann som slipper ut av fengsel etter til sammen 30 år bak murene. Mannen som er dømt tolv ganger, blant annet for fire voldtekter og et drap, slipper ut etter å ha sittet 21 år i fengsel uten en eneste prøveløslatelse.

Saken har skapt reaksjoner, blant annet hos stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp).

- Jeg mener det er en risikosport de luxe å slippe fri personer som har sittet så mange år på lukket avdeling i et høyrisikofengsel som Ila, uten at de er blitt prøveløslatt, sier han til Dagbladet.

Ellingsen mener det er ubegripelig at fengslene i dag ikke spiller en stor nok rolle i avgjørelsene for å løslate slike personer.

- Vi ser i denne saken at fengselet er uenig med løslatelsen, men at saken likevel går gjennom. Vi må lytte til fengslene i større grad og lage et regime der det er et utfasingsforhold. Det må legges mer vekt på de som daglig omgår vedkommende, sier han.

- Kjempeinteressant problemstilling

- Denne saken opplyser en kjempeinteressant problemstilling angående prøveløslatelse og forvaring. Vi må se nærmere på dagens lovverk. Intensjonen med forvaring var at det skulle brukes mot de verste, og det ble bestemt en rekke kriterier som skal oppfylles når det skulle brukes, sier Ellingsen. 

Horten-mannen ble i 1993 dømt til 21 års fengsel og ti års forvaring, og fengselet skal siden den gang ha vurdert mannen som for farlig for prøveløslatelse.

Det skal blant annet komme av at han tre ganger ble overført til lavsikkerhetsfengselet Bastøy, hvor innsatte skal få en sakte men sikker tilnærming til det vanlige livet de kommer til å møte utenfor murene. Der skal han hver gang ha brutt reglene, og blitt sendt tilbake til Ila fengsel. Det skriver Tønsberg Blad, som først omtalte saken.

Ellingsen mener dette er et signal på at dagens ordning ikke er god nok.

- Dette er helt klart et signal på at ting ikke går bra. Bjellene ringer i hvert fall i mine ører, sier han til Dagbladet.

Trenger oppfølging

Jan Arild Ellingsen ønsker en utfasingsprosess der innsatte før løslatelse blir plassert i en fritidsbolig hvor de får oppfølging fra Kriminalomsorgen.

- Vi ser her at du løslates fra en lukket avdeling i et høyrisikofengsel, og kan gjøre hva pokker du vil, og hvor ingen har ansvar for å følge deg opp. Jeg tror ingen så for seg at det kom til å skje, sier han.

- Vi ønsker at en del av dommen du blir tillagt inneholder en utfasing der vedkommende bor i en fritidsbolig i tre til seks måneder og hvor kriminalomsorgen.

(Dagbladet): «Fra og med utgaven du har i hendene nå, skal Det Nye merke alle retusjerte bilder», står det i den siste utgaven av magasinet Det Nye, som kommer i butikkene 26. mai.

Debatten om retusjering i moteblader – også i norske – har herjet over lang tid.

I nyeste utgave av Det Nye er alle bilder som er retusjert merket med følgende liten skrift ved siden av bildene: «Alle bildene i denne saken er retusjerte».

På byråbilder der det er usikkert om det er brukt retusjering står det nå: «Bildet kan være retusjert».

Vil retusjere minimalt

- Jeg håper det vil føre til at leserne blir enda mer bevisste på at de ikke skal sammenlikne seg med bilder de ser i blader, sier redaktør i magasinet Det Nye, Mari Midtstigen.

Hun håper at dette er et tiltak som kan gjøre lesere mer bevisste på retusj som et fenomen.

- Jeg tror unge folk er litt lei av å ikke vite hva det egentlig er de ser på. Mange unge bruker jo retusj i stor grad selv på blogger og profilbilder, men det utslagsgivende for meg var at jeg lærte at det er dem med dårligst selvtillit som tar aller mest skade av å sammenlikne seg med idealer i mediene. Hvis dette kan bety en positiv bevisstgjøring for bare noen av dem, synes jeg det er verdt bryet, sier hun.

- Hvorfor kan man ikke bare droppe å retusjere i utgangspunktet?

- Vi ønsker å retusjere minimalt, men kan noen ganger glatte ut skygger og ujevnheter, og ser litt på det som en fortsettelse av make-up og profesjonell lyssetting, sier Midtstigen.

- Forandrer ikke kropper

Magasinet har likevel klare grenser for hva de ikke vil akseptere av retusjering, både i egne bilder og byråbilder.

- Vi vil aldri forandre form på kropper. Vi ville for eksempel aldri godkjent om noen var blitt gjort tynnere, smalere eller hadde fått større bryster, sier hun.

Det Nye har tidligere fått kritikk for bruk av retusjering. Særlig fikk de kritikk for en sak der den svenske bloggeren Blondinbella reagerte på at magasinet hadde «byttet bukser» på henne i Photoshop.

- Den saken var egentlig en bra ting for oss, for i kjølevannet av den måtte vi sette oss ned og diskutere hvor vi egentlig sto og hvor vi hadde lyst til å være. Vi har lyst til å være på lag med leserne våre, ved å være åpne og ærlige, og merking av retusj ser vi i så måte som et skritt i riktig retning, sier Midtstigen.

Positiv til initiativet

Det Nye er hittil det eneste magasinet som merker retusjerte bilder, men Midtstigen håper flere vil følge opp initiativet.

Moteredaktør i magasinet StyleMag, Celine Aagaard, er positiv til Det Nyes initiativ.

- Ofte merker vi portrettene våre i StyleMag med retusj og hvem som har gjort retusj på bildet i byline. Skal man merke alle bilder som enten er eller kan være retusjert, så kan det fort bli 90 prosent av bildene – slik jeg kjenner bransjen. Nesten alle bilder har vært igjennom et filter før de havner hos motemagasinene, men heldigvis ikke alltid, sier hun.

Ifølge Aagaard prøver de ikke å hemmeliggjøre at bilder har vært behandlet, og hun utelukker ikke at de med fordel kan bli mer konsekvente på merking av retusjering.

- I StyleMag bruker vi særlig retusj for å få coverbilder til å stå bedre på glanset papir. Jeg synes også det er stor forskjell på å etterbehandle et bilde, og fjerne noen kviser, enn om noe tusjes til det ugjenkjennelige, sier hun.

- Bør være klar over det

Signy Fardal er sjefredaktør i motemagasinet Elle. Hun sier til Dagbladet at de ikke kommer til å markere retusjerte bilder umiddlebart, men utelukker heller ikke at det kan skje i framtida.

- Jeg ser ikke helt hvorfor vi skulle gjøre det. De aller fleste bør være klar over at bilder blir retusjerte i et moteblad, sier Elle-redaktøren.

Fardal synes det er dumt om leserne får inntrykk av at motebladbilder er langt fra virkeligheten, og mener at det meste er slik det framstår, men med små forandringer.

- Det er selvfølgelig stor forskjell på retusjering og manipulering. Det hender vi fjerner en kvise, eller et hår som ligger over ansiktet, men vi ville aldri forandret på kropp eller utseende. Vi har flere ganger sendt bilder tilbake, dersom vi mener de er for mye retusjert.

Åpen for diskusjon

Forlagsdirektør i Bonnier media, Gry Bjørhovde, som har ansvar for kvinnemagasinene Costume og Stella, mener Det Nye bidrar til en spennende diskusjon.

Aftenpostens sjefredaktør går nå ut og stiller seg bak sin politiske redaktør, Harald Stanghelle, etter at sistnevnte skrev en omstridt kommentarartikkel i Aftenposten. Den inneholder blant annet formuleringen:

«Imidlertid kan gode, men ubekreftede rykter fortelle at «kinesiske interesser» har leid inn First House til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobel-komitéen»

- Utgangspunktet for Stanghelles kommentar er First House-partner Morten Wetlands oppsiktsvekkende artikkel i Dagens Næringsliv hvor han kaster seg inn i debatten om nobelkomiteens sammensetning. Politisk redaktør Harald Stanghelle stiller på kommentarplass helt betimelige spørsmål rundt mulige motiver og eventuelle oppdragsgivere, skriver sjefredaktør Espen Egil Hansen i en epost til Dagbladet.

Han erklærer sin fulle støtte til at Stanghelle, men vil ikke svare på disse konkrete spørsmålene fra Dagbladet:

• Overfor VG oppgir Stanghelle at han har én kilde til disse opplysningene. Er du gjort kjent med hvem kilden er?

• Hva er dine tanker rundt det å viderebringe ubekreftede rykter fra én kilde, hvor opplysningene som gjengis/spekuleres i inneholder relativt kraftige beskyldninger?

• Vil du som sjefredaktør akseptere at Aftenposten også i nyhetsartikler baserer journalistikken på ubekreftede rykter fra én kilde?
 
Hansen skriver:

- Harald Stanghelle har min fulle støtte når han som politisk redaktør og kommentator går inn i debatten omkring nobelkomiteens sammensetning, selv om det skjer på en kontroversiell måte. Debatten er viktig fordi sammensetningen av en ny nobelkomite av mange også blir sett på som en prøve på komiteens selvstendighet. Saken har betydelige dimensjoner, og både norske næringsinteresser og potensielt også Norges forhold til Kina kan påvirkes av nobelkomiteens sammensetning. Debatten må sees i sammenheng med den kampanjen kinesiske myndigheter har kjørt mot Norge og nobelkomiteen etter tildelingen av nobelprisen til Liu Xiaobo.

Slår tilbake

PR-byrået First House har i dag tatt kraftig til motmæle mot Stanghelle.

- Vi vil vurdere en PFU-klage, men klagefristen til PFU er seks måneder, så vi føler ikke noe hastverk som tilsier at vi må bestemme oss i dag, sier Wetland.

Hansen mener kommentaren ligger innenfor det som kan aksepteres i kommentarartikler:

- Det er, og må være, svært vide rammer i kommentarjournalistikken. Det er et prinsipp som har lang tradisjon ikke bare i Aftenposten, men i norsk presse forøvrig. Skillet mellom nyhets- og kommentarjournalistikken er bekreftet ved flere anledninger i Pressens Faglige Utvalg.

På Dagsnytt 18 i kveld ble Harald Stanghelle spurt om han angrer på at han skrev kommentaren slik?

- Nei, det gjør jeg ikke, svarte han.

Han sier at han står inne for sin kommentar og at han bare stiller spørsmål ved om Morten Wetland er en del av svertekampanjen mot Jagland og nobelkomiteen.

- Det var litt av en konspirasjonsteori. Dette har ikke rot i virkeligheten og det stemmer ikke at vi har et slikt oppdrag, svarte Wetland der.

(Dagbladet): Klokka 14.52 meldte politiet på Twitter at en mann i 70-åra er knivstukket i en bolig på Haslum i Bærum.

Ifølge NRK er mannen nå død.

Ifølge Budstikka er all trafikk i Kirkeveien, fra rundkjøringen Bærumsveien/Kirkeveien til krysset Kirkeveien/Presteveien stanset.

(Dagbladet): Den 58 år gamle Horten-mannen er dømt tolv ganger, blant annet for fire voldtekter og ett drap, og har til sammen sittet 30 år bak murene.

Sist han ble prøveløslatt var for 21 år siden. Da møtte han en 52 år gammel kvinne på et utested i Oslo. Samme kveld voldtok han henne, og kvalte henne til døde.

Det er lokalavisa Tønsbergs Blad som skriver om saken i dag.

- Følger ikke reglene

Mannen ble i 1993 dømt til 21 års fengsel og ti års forvaring, og fengselet skal siden den gang ha vurdert mannen som for farlig for prøveløslatelse.

Det skal blant annet komme av at han tre ganger ble overført til lavsikkerhetsfengselet Bastøy, hvor innsatte skal få en sakte, men sikker tilnærming til det vanlige livet de kommer til å møte utenfor murene.

Der skal han hver gang ha brutt reglene, og blitt sendt tilbake til Ila fengsel, ifølge avisa.

- For å bli prøveløslatt må man fylle en del vilkår og det må skje på en trygg og god måte. Når innsatt ikke følger reglene i åpne anstalter, blir de sendt tilbake til lukkede fengsler, sier fengselsdirektøren ved Ila fengsel, Knut Bjarkeid, til Dagbladet.

- Men det er meget, meget sjelden at en innsatt har sittet så lenge uten å ha vært prøveløslatt. Jeg kan knapt huske det er skjedd. Jeg vet det er tilfelle, men det er snakk om ytterst få ganger, sier han.

Da mannen ble dømt i 1993, skrev Eidsivating lagmannsrett at det var «en nærliggende fare for gjentakelse av seksuelt motiverte forbrytelser».

Kriminalomsorgen mener det er problematisk at noen innsatte aldri er ute på prøve før de skal ut for godt.

- Vår oppgave er å gjennomføre straff og samtidig å tilrettelegge for progresjon, i den forstand at innsatte skal overføres til åpne fengsler eller prøveløslates – slik at de er  best mulig forberedt på den dagen har ferdigsonet straffen sin. Det er uheldig at noen da soner hele tida si i fengsel og dermed ikke får til den samme progresjonen, sier John Sverre Bråten i Kriminalomsorgens region øst til Dagbladet.

Blir ikke fulgt opp

Når 58-åringen slipper ut neste uke, er det helt uten oppfølging – med mindre han ber om det selv.

- Han har sonet sin tid og gjort opp med samfunnet, og derfor har ikke kriminalomsorgen noen oppgaver herfra, det er lovverket tydelig på. Det gjelder bare når man soner eller er under prøveløslatelse, sier Bjarkeid til Dagbladet.

Heller ikke Horten kommune har planer om å følge opp mannen annet enn ved at en leilighet venter på ham.

- På generelt grunnlag er det slik at når folk er ferdig sonet, og det ligger noe fra retten på videre oppfølging, så er folk ferdige med straffen sin. Deretter forholder kommunene seg til det, og møter folk i forhold til de behov og de ønsker de har. Vi har ikke mulighet til å pålegge folk oppfølging uten at de selv ønsker det, sier rådmannen i Horten kommune, Ragnar Sundklakk, til Dagbladet.

- Ellers står man selvsagt fritt til å benytte seg av de tilbudene som finnes rundt om i samfunnet, som møtepunkter både i privat og kommunal regi, sier han.

Mannens advokat viser til rettens avgjørelse.

- De har vurdert at det er ikke er fare for gjentakelse, så da forholder jeg meg til det, sier Ann Turid Bugge til Dagbladet.