bilindustrien

• Molde-Viking 1-0

MOLDE (Dagbladet): Etter at Péter Kovács utliknet til 2-2 mot Molde i forrige hjemmekamp for moldenserne, innrømmet landslagskeeper Ørjan Håskjold Nyland at han burde gjort en bedre jobb ved målet.

23-åringen klarte ikke å slå ballen over eget mål, på frisparket som Vegard Forren forårsaket, og dermed falt returen ned foran Strømsgodset-spissen. Han gjorde ingen feil og sikret med det uavgjort på overtid.

Syndebukk til helt

I den 10. serierunden i Tippeligaen slo imidlertid Nyland hardt tilbake.

På en Viking-kontring fikk Vidar Nisja avsluttet. Nyland reddet, men måtte gi retur. Gjestenes Thorsteinsson fikk avsluttet mot nærmeste, men Nyland var kjapt oppe og fikk avverget med et tigersprang.

Like etter sørget 23-åringen igjen for at Molde ikke kom under, da Joackim Jørgensen klinket til fra 20 meter. Norges førstekeeper fikk sola i øynene, men klarte likevel å bokse ballen såvidt ut til corner.

23-åringen, som er tatt ut til privatlandskampene mot Frankrike og Russland i slutten av måneden, gjorde flere avgjørende redninger som holdt hjemmelaget inne i kampen på stillingen 0-0.

- De andre gjorde en kjempekamp. Det fikk jeg også til, og gjorde noen viktige redninger, som jeg må si meg fornøyd med, sier landslagsmålvakta til Dagbaldet.

Molde kjørte til tider over gjestene fra Stavanger, og hadde 18 sjanser, hvor to gikk i tverrliggeren. Likevel skapte Viking sjanser på overganger.

Takket være Molde-keeper Nyland, holdt serielederen nullen.

Scoret på overtid

Tor Ole Skullerud var strålende fornøyd med at laget tok sin åttende seier. Han mente keeperen ble helt avgjørende i toppkampen.

«Moi» Elyonoussi fikset målet de måtte ha. I 93. minutt, til ellevill jubel fra hjemmefansen, scoret 19-åringen kampens eneste.

- Det kunne gått begge veger. En veldig åpen og underholdende kamp, hvor vi er best og skaper mest. Seieren er fortjent, og det er deilig å avgjøre slik på slutten, forteller Volda-gutten.

- Slike kamper er viktig å vippe i vårt favør. Selv om det går litt imot, og vi bommer og stanger, viser vi kvalitet ved å avslutte slik, sier han.

MFK har denne sesongen vært solide defensivt, og bare sluppet inn sju mål. Ett av dem som selvmål.

Ikke uten grunn har Ørjan Håskjold Nyland vært god i Molde-målet. Til landslagskampene i slutten av måneden, er hele forsvarsfireren foran han, tatt ut. Martin Linnes, Even Hovland, Vegard Forren og Per Egil Flo er med. Sistnevnte som debutant.

Så fra tribunen

- Det er klart at det er surt å tape på en overgang i det 93. minutt. Litt urutinert og ungdommelig. Om vi skal være med i toppen, må vi lære oss å håndtere slike kamper, sier Viking-trener Kjell Jonevret til Dagbladet.

Grunnet raseri mot dommeren i forrige serierunde, måtte den tidligere Molde-treneren se kampen fra tribunen.

- Kan dere fortsatt henge med i toppen, tror du?

- Vi har et bedre lag i år. Det kan være realistisk, men det kommer til å bli jevnt. Molde og Godset er kanskje hakket bedre, men bak er det tett, forteller svensken.

Strømsgodset tapte mot Stabæk. Dermed øker Molde forspranget til drammenserne til fem poeng.

(Dagbladet): Under gjørmen og restene av ødelagte hus, kan vannmassene ha brakt opp mareritt fra krigen på Balkan på 90-tallet.

Før Bosnia, Serbia og Kroatia ble truffet av den verste flommen på over 120 år, var det nemlig 120 000 miner gjemt i Bosnias marker.

Nå kan de være hvor som helst.

Kan flytte på seg

Bosnias minefelt har blitt kartlagt etter krigen som raste fra 1992-1995, og Norsk Folkehjelp er en av organisasjonene som har jobbet med å fjerne miner. De anslår at rundt tre prosent av hele Bosnias landareal er dekket av miner, i 9 146 markerte minefelt.

Men nå, med flommen og jordskred, har både minefelt og skiltene som markerer dem flyttet på seg. Ifølge Bosnias minefelteksperter har det nå dukket opp miner i helt nye områder.

- Bosnia har lenge vært et av verdens mest minekontaminerte land, og man regner med at det var et par millioner miner som lå igjen etter krigen, sier rådgiver i avdeling for Humanitær nedrustning i Norsk Folkehjelp, Christian Illman Andersen.

Av de to millioner minene som ble plantet, er det nå 120 000 igjen. Jordskred og flomvann kan ha flyttet på noen av dem.

- Det er forskjell på minene i Bosnia. Noen er laget av metall og de vil ikke bli dratt med i vann, eller i så fall ikke særlig langt. Men de som er laget av plastikk er lettere og kan bli tatt av strømmen, sier Andersen til Dagbladet.

Må vurdere tryggheten

1,6 millioner mennesker er berørt av flommen og 47 personer er så langt bekreftet døde. En utfordring er også at folk nå evakueres til områder de ikke kjenner, hvor minemerkingen kan ha blitt tatt av flommen.

- Når vannet trekker seg tilbake, må eksperter gå inn i områdene og vurdere om det er trygt, sier Andersen.

Han påpeker at det heldigvis finnes gode oversikter over minefeltene i Bosnia.

- Ryddingen har pågått i over 20 år og det finnes derfor gode databaser på hvor de gjenværende minene befinner seg, sier Andersen.

- Overdreven frykt

Selv om det er fare for at familier som rydder opp i hagen sin, snubler over livsfarlige miner, håper rådgiveren at minefrykten ikke vil bli til hinder for redningsarbeidet.

- Sånn som situasjonen er nå, så tenker vi at den største trusselen er hvis vi får en overdreven frykt som strander redningsarbeidet. Det er vanskelig å si hvor alvorlig det er før vannet trekker seg tilbake og vi får sett på skadene, men det er ikke bra å ha en overdreven frykt for at det kan finnes miner overalt, sier Andersen til Dagbladet.

Ifølge nyhetsbyrået AP kan minene også skape problemer i nabolandene Kroatia og Serbia, og i verste fall også i Bulgaria og Romania. Grunnen er at det har gått jordskred nær elver som går ut fra Bosnia, og jordmassene kan frakte minene ut i det strie vannet.

Andersen i Norsk Folkehjelp tviler på at det vil bli så alvorlig. 

- Når det går jordskred i minefelt, så kan minene bli med massen og flytte seg, men ikke særlig langt. Med minefelt som ligger nær elver med sterk vannføring, så er det vanskelig å si hvor langt de vil gå, men jeg tror ikke det vil bli så alvorlig, sier Andersen.

Det er ventet en ny flom nord for Beograd i Serbia senere denne uken, når vannstanden i Donau stiger.

(Dagbladet): Petter Northugs promillekjøring natt til 4. mai var ikke bare svært lite hyggelig for langrennsløperen.

Fyllekrasjet rammet også samarbeidet med hovedsponsor Coop. 17 dager etter kjøreturen er det ikke avklart om dagligvaregiganten blir med videre på Northugs privatlagssatsing.

Nå får Coop og Northugs privatlag enda en smell, denne gangen fra Norges Skiforbund som strammer inn den såkalte representasjonsavtalen.

Må fjerne Coop-merker

Northug vil nektes å kle på seg tøy med Coop-merker under både langrennsåpningen på Beitostølen og i NM på ski til vinteren, dersom han skal konkurrere for det norske landslaget under VM i Falun.

Årsak: Coop er konkurrent til en av skiforbundets sponsorer, og Northug får ikke fornyet fjorårets dispensasjon i representasjonsavtalen.

Dessuten tildeles ikke Northug to friperioder i løpet av vinteren – slik som i forrige sesong – for å representere sin private sponsor. Dermed får Coop langt mindre igjen for sin investering på 10-15 millioner kroner per år.

- Hva betyr dette for Coop nå som dere vurderer avtalen på nytt?

- Dette har vi ingen kommentar til, sier kommunikasjonsdirektør i Coop, Kristin Paus, til Dagbladet.

Styrevedtatt

Skiforbundets generalsekretær Stein Opsal opplyser til Dagbladet at endringene er styrevedtatt i midten av april.

- Dette har vært gjennom styret i Norges Skiforbund ved flere anledninger, og det er formidlet til Petter og hans apparat flere ganger, sier Opsal.

Generalsekretæren understreker at Northug får akkurat samme regler som øvrige landslagsutøvere når han skriver under representasjonsavtalen – som alle utøvere signerer for å gå verdenscup og VM til vinteren.

- Han kan gå med private sponsorer, men ikke konkurrerende sponsorer. Og Coop er konkurrent til Spar og Norgesgruppen, sier Opsal.

Ny situasjon

- Hvorfor fikk han lov i fjor?

- Hovedsaklig fordi det var en ny situasjon for oss. Vi valgte en tilpasset ordning for Petter. Så har vi evaluert ordningen, og funnet feil ved å gi en utøver særordning, sier Opsal til Dagbladet.

Forrige sesong kunne Northug representere Coop i to lengre perioder underveis i skisesongen:

•• Fra Davos-rennet i midten av desember og fram til Tour de Ski
•• Rundt NM i slutten av januar og fram til OL-start i midten av februar.

- Det er riktig. Poenget er at han får nøyaktig samme plikter og rettigheter som alle andre. Petter får ikke de unntakene som i fjor, sier Opsal.

Northug-manager Are Langås Sørum i Nye Høyder, som er i jobben på lånt tid, svarer som følger på sms til Dagbladet:

- Spørsmål som angår Norges Skiforbund tar vi direkte med dem, ikke via media.

Ingen friplass

Først i november i fjor skrev Northug under avtalen med skiforbundet som ga ham en plass på v-cup og OL-lag. Men den gangen hadde han friplass til alle renn i v-cupen.

Allerede i mars varslet langrennssjef Åge Skinstad at vilkårene kom til å bli endret i Northugs representasjonsavtale.

- Framover må han kvalifisere seg til verdenscupen. Alle som blir tatt ut, enten som landslags- eller representasjonsløpere, må forholde seg til de reklameavtalene og reglene som er i Norges Skiforbund. Private klubb- og kretsavtaler blir tilsidesatt, sa Skinstad til TV2.

(Dagbladet): Mens hver svenske bonde i gjennomsnitt har 1,8 traktorer hver, har en norsk bonde i gjennomsnitt hele 4,8 traktorer hver. 

Det kommer fram i tall Dagbladet har innhentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges Bondelag, Statens jordbruksforvaltning og svenske Jordbruksverket.

- Korte sesonger

Selv om  det bugner av traktorer i Norge, går samtidig antall bønder ned. Det finnes i dag 45 000 aktive bønder i Norge, og hele 207 000 landbrukstraktorer, hvilket tilsvarer nesten fem traktorer per bonde. 

-  Mye av grunnen til at vi har så mange traktorer per bonde er at vi trenger både små og store traktorer til ulikt arbeid i svært ulikt terreng, sier styreleder Gustav Grøholt i Norges Bondelag til Dagbladet. 

Han er bonde i Løten i Hedemark, og har fire traktorer på gården. 

- Klimaet gjør at vi i korte perioder må jobbe hele døgnet. Mange bønder har traktorer de også bruker om vinteren, slik at de kan få litt ekstra inntekt ved å måke snø, sier Grøholt. 

- Flere bønder

I nabolandet vårt finnes det derimot 320 777 traktorer mot 177 400 bønder, hvilket betyr at de greier seg med bare to traktorer per bonde. 

Mens man i Sverige klarer seg på to traktorer per 370 dekar, har vi i Norge altså seks traktorer på 225 dekar. 

- Flere i samme familie jobber som bønder på samme gård. I Norges Bondelag er det 60 500 medlemmer – men mange av dem er «støttemedlemmer», familemedlemmer og andre som ønsker å bidra, sier bondelagsleder Nils T. Bjørke. 

Bonden Grøholt, som også er nestleder i Felleskjøpet, deltar tirsdag i bøndenes demonstrasjoner i hovedstaden. Han sier at mange av traktorene som er registrert i Norge, begynner å dra på åra.

- Selv har jeg fire traktorer: en fra 1978, en fra 1994, en fra 1997 og en nyere fra 2008. De tre eldste kommer nok til å henge med meg lenge, mens jeg nok oftere kommer til å bytte ut den nyeste. Det samme gjelder for mange andre, det finnes mange gamle traktorer der ute, sier Grøholt. 

- Ikke mye luksus

Han sier det er sikkerhet og funksjonalitet som får ham til å velge traktor. De mest populære nye traktorene – både i Norge og Sverige – er John Deere, Massey Ferguson, Valtra og New Holland. 

- I fjor var nesten 30 prosent av de solgte traktorene (i Norge, red.journ.) av merket John Deere. Men det er sikkert tjue andre merker til sammen. Det er litt det samme som med bil: Det er store forskjeller på de små og store traktorene, sier Grøholt.

Ifølge Felleskjøpet i Rogaland koster en ny John Deere-traktor i gjennomsnitt mellom 450 000 til 500 000 kroner. 

- Det finnes alt fra de med 60 hestekrefter til de største – som har 300 hestekrefter. Det er enorme forskjeller og veldig tilpasset de forskjellige bruksoppgavene, sier Grøholt. 

- Er det snakk om store forskjeller når det kommer til «traktorluksus»?

- Nei, jeg kan ikke si det er mye luksus i traktorer. Det er klart at det er aircondidtion og bra fjæring i noen traktorer, men mye luksus er det ikke. Det går mer på sikkerhet og førermuligheter. Men det vi ser er at traktorparken sjelden fornyes. Det begynner å bli mange gamle traktorer, for de som kjører lite må utnytte de traktorene de har, sier han.

Samtidig merker han at stadig flere unge engasjerer seg i traktortrender. 

- Det er mange ungdommer som er svært traktorinteresserte, og mener mye om merker og forskjellig. Der er det mange som er spesielt interesserte, men mange er nok mest opptatt av bruksområdet.

(Dagbladet): «Oææ jeg har debattert fram og tilbake med meg selv ang denne bloggposten, for jeg har vært så usikker på om jeg vil poste dette».

Slik starter den 28 år gamle sørlandsjenta Belinda Jakobsen blogginnlegget «2 år og 20 kilo», som hun publiserte på bloggen sin i går.

Jakobsen har tatt motet til seg og viser fram hvordan kroppen hennes så ut i juli 2012 sammenliknet med hvordan den ser ut per dags dato – 20 kilo lettere.

- Jeg var veldig usikker på om jeg skulle gjøre det, og tenkte på det veldig lenge, sier Jakobsen til Dagbladet.

- Livstilsendring, ikke diett

- Jeg var redd det skulle bli tatt feil, at det skulle føre til økt kroppspress. Men jeg har holdt på med dette i to år, mange har fulgt meg på veien, og jeg får mye mail og kommentarer der leserne etterlyser før og etter-bilder. Jeg tenkte at det kunne motivere meg å dele det, og dersom det bare motiverer én annen person, er det verdt det, sier hun videre.

«Jeg føler meg skamfull og veldig flau. Men samtidig er jeg jo så stolt, jeg har lagt om hele livsstilen min, jeg har blitt sunn og frisk og rask, og som resultat nådde jeg forrige uke 20 kg vektnedgang. TYVE KILO! Helt insane!», skriver hun på bloggen.

I løpet av de nærmere to åra, har Jakobsen byttet ut lørdagspizzaen med lørdagssalat, og sofasøndag med treningssøndag.

- Jeg spiser logisk og rent, har kutta ut usunne ting, og velger bort blandingsprodukter. Nå har jeg masse energi, og er «hooked». Dette er en livstilsendring, ikke en diett, sier Jakobsen og legger til:

- I begynnelsen vurderte jeg å hive meg på en shake-kur i en måned eller to, men jeg ville være snill mot kroppen min og gjøre det ordentlig, og tenkte at så lenge jeg gir den det den trenger av næring, vil resultatene komme etter hvert.

Lykkelig og tilfreds

Hun forteller at hun for to år siden ville karakterisert seg selv som en usikker person, som følte seg uvel i sin egen kropp.

- Som blogger blir man ofte invitert på eventer, men jeg sa nei til mye, fordi jeg ikke følte meg som meg selv. Nå føler jeg meg lykkelig og tilfreds for første gang, dette har gjort mer for psyken enn for kroppen.

- Det er så mye fokus på kroppspress, og hvor overfladisk alt dette er, men for meg handler det om så mye mer. Når du våkner om morgenen og har det bra med deg selv, møter du dagen med en helt annen innstilling. Jeg merker at jeg er mer imøtekommende, og gjør en ekstra innsats på jobb. Dette har forandra hele hverdagen min.

- Må man være tynn for å være lykkelig?

- Ikke i det hele tatt. Det handler om å føle seg vel i sin egen kropp, og det kommer an på øyet som ser. Sammenliknet med Fotballfrue, er jeg stor. Ved siden av en overvektig person, er jeg liten. Mitt mål har aldri vært å være tynn, men tilfreds med kroppen min og formene mine. Jeg ville være «bangable», som jeg liker å si, sier Jakobsen og ler.

- Stort kroppspress

Den profilerte bloggeren har loggført hverdagslivet sitt via verdensveven i rundt ni år. I skrivende stund er bloggen hennes den sjuende mest leste i Norge, med over 20 000 unike lesere det siste døgnet, ifølge blogglisten.no.

- Er du redd for å bidra til økt kroppspress hos leserne dine?

- Hver gang jeg skriver om mat eller slanking, poengterer jeg at jeg anbefaler alle å være aktive og å spise masse, men sunt, og ikke å sulte seg. Én eller to ganger har jeg fått tilbakemelding fra lesere at de ikke liker slankepress, men det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg er opptatt av å ikke bidra til økt kroppspress.

Jakobsen har selv kjent på kroppspresset som hun selv mener eksisterer i blogsfæren.

- Jo bedre du ser ut, jo flere lesere og følgere får du. Jeg har blogget siden jeg var 19-20 år, og har kjent veldig, veldig mye på at det var et stort kroppspress. I dag kjenner jeg ikke på det. Jeg vet ikke om det handler om vekta, kanskje mest alder. Jeg tenker mer på hva de rundt meg synes, enn fremmede.

I løpet av det drøye døgnet som har gått etter at Jakobsen trykket på «publish»-knappen, har de gode tilbakemeldingene rent inn.

- Det har vært helt massivt, det hadde jeg aldri forventa. De skriver «takk for motivasjonen, dette var det kicket i ræva jeg trengte for å komme meg ut av sofaen og på trening». Og det er så fint å høre.

Ernæringsfysiolog: – Kjempebra

- Uten at jeg har lest bloggen hennes, skjønner jeg at dette handler om sunne grep. Det er kjempebra at folk klarer å gjøre det på denne måten. Dette er oppskriften, å endre livsstil framfor en kjapp kur. Men det krever motivasjon, så da har hun vært flink, sier Cathrine Borchsenius til Dagbladet.

Borchsenius er utdannet klinisk ernæringsfysiolog, og daglig leder av nettstedet bramat.no, som hun selv har startet. Hun peker på de klare fordelene ved å velge den mer tidkrevende metoden.

- Det er større sjanser for å holde vekten nede på sikt på denne måten. Man kommer inn i ny livsstil som gjør at man gjerne fortsetter å leve sunt.

At Jakobsen har valgt å dele så mye av prosessen med tusenvis av lesere, tror Borchsenius kan føre med seg mye godt.

- Det har blitt en trend å dele alt man gjør, men hvis det virker som en motivasjonsfaktor for henne og gjerne også andre, er det en fin ting. Dersom man deler rare tips uten faglig begrunnelse, er det ikke bra, men det å bare inspirerer og motivere er selvsagt bra, og har det en effekt for henne også, er det bare fint.

(Dagbladet): – Ris/ros? skrev Ingrid Bjørneset (19) fra Bodø da hun la ut revebildet på Facebook i går.

Responsen hun fikk var overveldende positiv.

Etter kort tid hadde bildet fått 2000 likes, og etter An.no la ut saken, fikk det enda flere.

- Jeg blir helt overveldet. Bildet har over 7000 likes på Facebook nå, sier Bjørneset til Dagbladet.

Bildet er hele tre år gammelt og printet på lerret, men det har aldri falt 19-åringen inn å dele det med noen.

- Jeg drev litt med foto før i tiden, og tenkte jeg skulle gå og se om jeg fant noe å ta bilde av. Og der lå den en rev og sov, forteller Bjørneset.

Hun snek seg innpå reven og fikk tatt blinkskuddet.

- Jeg satt en halvmeter unna reven da den våkna. Jeg ville legge det ut for å se om folk hadde noe positivt om det, sier Bjørneset.

Bildet ble lagt ut på gruppa Unge fotografer Norge og kan nå altså skilte med 7000 likes og over 90 kommentarer på under ett døgn.

(Bramat.no): I mai kan det ofte bli mye pølser både til barn og voksne.

Hvis du bare spiser pølser en gang iblant, er det ikke så nøye hvilken type du velger.

Spiser du derimot pølser til middag jevnlig, kan det være lurt for både barn og voksne å velge de sunneste variantene.

Ingredienser som påvirker næringsinnholdet

Rene fileter av kjøtt er helt klart sunnere enn farseprodukter som pølser, kjøttkaker og kjøttdeig.

Jo mer kjøttet er spedd ut, desto dårligere sammensatt blir det.

Farseprodukter inneholder derfor mer stivelse og mindre protein, jern og vitaminer enn rent kjøtt.

Innholdet av kalorier og fett kan også være høyere.

Stivelse og flesk er to av ingrediensene som forringer den ernæringsmessige kvaliteten på pølser.

Spis rå løk til wieneren!

Pølser til middag trenger ikke være så usunt, så lenge du samtidig spiser grønnsaker, for eksempel oppkuttete grønnsaker med dipp, ved siden av.

Det er også forskjell på hvor mange pølser du spiser, og hvor ofte det er pølser til middag.

Noen pølser en gang iblant er helt greit.

Litt rå løk til pølse med lompe gjør det hele litt sunnere.

Dette har vi testet

For å gjøre en ernæringsmessig vurdering av wienerpølsene i denne testen, har vi sett på hvor mye kalorier, karbohydrater, protein, fett, salt og andel kjøtt de inneholder per 100 g (pølsene er omtrent like store).

Mye kjøtt og protein har trukket opp, mens mye kalorier, karbohydrater, fett og salt har trukket ned.

Vi har latt andel kjøtt, salt og protein telle mest.

Vi har ikke tatt hensyn til om kjøttet i pølsene er maskinelt utbeinet kjøtt (MUK) eller ikke, ettersom dette tilnærmet likt næringsinnhold som annet kjøtt.

Smak er ikke en faktor i testen, men du kan stemme på din favoritt.
  

Rangering

I testen er produktene rangert fra terningkast 2 til 5.

Produktene er rangert i forhold til hverandre.

Det betyr at det beste får terningkast 5 og det dårligste terningkast 2.

Et produkt som får terningkast 5 i denne testen, vil ikke nødvendigvis få samme resultat hvis det testes mot andre produkter og matvarer.

Slik er testen utført

Testen er utført av ernæringsfysiologer i Bramat.

Opplysningen til testene hentes fra deklarert næringsinnhold og ingredienslisten på forpakninger vi kjøper inn i vanlige, norske butikker.

Når det er nødvendig, henter vi inn ekstra informasjon fra produsentene i de tilfellene vi ser dette mangler på deklarasjonen.

Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme avvik mellom deklarasjonen og faktisk innhold dersom produsentene nylig har foretatt endringer i produktene og ikke har oppdatert forpakningen.

Dette er en ukjent faktor vi ikke kan ta hensyn til, og vi endrer ikke testen etter at den er publisert, ettersom vi forventer at deklarasjonen er korrekt.

Hele testen finner du hos bramat.no.

Testresultater

Les mer på Bramat.no:
Nok protein med vegetarisk kosthold?
Kan du puste riktig?
Lavkarbo for diabetikere