bilindustrien

(Dagbladet): Ulveman vet hva han snakker om, for han har selv vært med på overgangen fra å lede en nordisk regjering til å styre Nato. Ulveman var Fogh Rasmussens fremste såkalte «spindoktor» i fire år som statsminister i København. Så ble han med til Brussel for å fortsette som Fogh Rasmussens nære hjelper der, denne gang med tittelen spesialrådgiver for strategisk kommunikasjon.

Han varsler et brutalt møte med Nato for den tidligere norske statsministeren.

- Stoltenberg vi se tilbake på tiden som statsminister som en deltidsjobb, sier han.

- Men det er jo en stor jobb å være statsminister i Danmark eller Norge også. Døgnet har ikke mer enn 24 timer. Er det ikke vanskelig å tenke seg at en jobb kan bli mer omfattende?

- Jeg tror ikke det er så stor forskjell på å være statsminister i Danmark eller Norge når det kommer til arbeidspress. Den parlamentariske kulturen i de to landene er ganske lik. Stoltenberg kommer til å skjønne hva jeg mener når han har vært i Brussel en stund, sier han og ler.

Som Nato-topp må du hele tiden forholde deg til 28 regjeringer i medlemslandene, i tillegg til 41 andre land som har løsere formalisert tilknytning til alliansen.

- Man skal holde utrolig mange møter hver eneste dag. Langt flere enn det man har som statsminister. Det er møter med ambassadører og alle mulige lands statsministre,  forsvarsministre og utenriksministre. Alle vil ha møte med Natos generalsekretær, sier Ulveman.

Samtidig skal han reise rundt å besøke alle medlemsland og partnerland, og han må ikke minst besøke de aktive Nato-operasjonene, som i Afghanistan og Kosovo. Reisene skjer med et fly som det belgiske forsvaret stiller til disposisjon.

- Det er ikke noe luksusfly, akkurat, sier han.

Får jobben

Selv om han sluttet i Nato-toppen i 2011 har han fortsatt god kontakt med tidligere kollegaer i Brussel. Han er helt sikker på at jobben som Natos øverste leder nå venter på en nordmann.

- Stoltenberg får posten. Det sier alle mine kilder i Brussel, sier han.

I går gikk også Storbritannias statsminister David Camron ut og støttet Stoltenberg offentlig.

- Jeg mener Jens Stoltenberg vil være en utmerket kandidat. Jeg har jobbet tett med ham og mener det vil være svært bra å ha en slik kandidat som har hatt et høyt verv i hjemlandet, sier Cameron ifølge Reuters.

Gode råd til Stoltenberg

Når Stoltenberg ankommer Brussel har Ulveman følgende råd å gi:

- Det vanskeligste er å sette sin egen dagsorden som generalsekretær. Han må selv klare å bestemme hva han selv prioriterer. Hvor det er han vil bruke sine ressurser. Han kan ikke klare å rekke over alt som kreves av ham.

- Han kan bli slukt av «møtehelvete»?

- Ja, absolutt. Det er en fare for å bli slukt fullstendig av systemet. Gjør han det vil han bli sittende i timelange møter og diskutere militærtekniske detaljer som ikke interesserer han.

Han anbefaler også Stoltenberg å passe godt på de kontaktene han allerede har i verdens regjeringer.

- Det er også viktig at han beholder sitt politiske nettverk i medlemslandene. Han må ikke bare forholde seg til Nato-ambassadørene, men må fortsette å ha kontakt direkte med hovedstedene. Det er ikke alltid overenstemmelse med det en regjeringssjef mener og det en diplomat i Brussel mener. Han må passe på å holde på sitt eget nettverk så han selv kan danne seg en mening om hva som er holdningen i hovedstedene, sier han.

Men Ulveman har god tro på at Stoltenberg vil klare dette, og tror ikke det vil bli et problem at Ap-lederen tidligere ikke har vært så synlig opptatt av sikkerhetspolitikk. 

- Det er først og fremst politisk lederskap som er viktig, og ikke en fagpolitisk leder. Stoltenberg har alle forutsetninger for å bli en god generalsekretær. Som regjeringssjef har han jo uansett holdt på mye med utenriks- og sikkerhetspolitikk. Selvsagt ikke så mye som hvis Norge hadde vært med i EU, men likevel.

Fogh Rasmussen fikk et mandat til å reformere Nato. Det gjorde de blant annet ved å bli mer synlige i sosiale medier og være mer aktive for å påvirke meningsdannelsen i medlemslandene.

- Jeg tror at med en norsk, tidligere statsminister vil en slik kommunikasjon fortsatt være prioritert. Det er utrolig viktig at det er en tidligere regjeringssjef som får jobben, og ikke en diplomat eller en utenriksminister som kanskje har en mer defensiv kommunikasjon.

Problemland

Dagbladet spør om det finnes noen problemland Stoltenberg må være på vakt overfor.

- Det er klart at Frankrike er spesielt. Det skjedde et skifte der med Hollande. Han ønsker at EU skal være det sikkerhetspolitiske organet og så skal Nato stort sett bare være en militær organisasjon som ikke blander seg inn i politikken.

Det er også en utfordring med Tyrkia.

- Tyrkia er stort og viktig på mange måter. Geostrategisk er det veldig viktig at Tyrkia vender seg mot Europa og ikke mot Asia. Derfor strekker man seg langt for å imøtekomme Tyrkia, sier han.

Supertanker

Han forteller at Stoltenberg vil få ta med seg noen nøkkelmedhjelpere, på samme måte som han selv fikk bli med Fogh Rasmussen.

- Det er tradisjon for at sjefen for generalsekretærens kontor blir en nordmann — en fra hjemlandet som generalsekretæren er fortrolig med og har jobbet med i mange år. Men det vil ikke være god tone om han kommer inn og besetter mange nøkkelposisjoner med nordmenn. Nato er en internasjonal organisasjon.

I tillegg til den nærmeste staben består generalsekretærens kontor av visegeneralsekretærer Sandy Vershbow fra USA, et pressekontor og en egen liten tankesmie.

- De er tre-fire personer som tenker strategisk framover. Hele toppsjiktet i Nato er veldig profesjonelle folk – de beste fra medlemslandene, sier han.

Om sin egen overgang fra Borgen i København til Brussel sier han.

- Å gå fra et statsministeriet til en stor internasjonal organisasjon er et kjempesprang. I Danmark tar man telefonen og forteller folk noenlunde hvordan ting er når de ringer. I Nato er alt en mye større prosess. Det er en supertanker som skal styres.

En 74 år gammel mann ble påkjørt og drept i Kautokeino tidlig i dag morges. Politiet mottok melding om hendelsen klokka 04.45.

Sønnen forteller

74-åringen ble påkjørt av sin egen sønn utenfor sitt hjem. Sønnen ønsker selv å få fram hva som skjedde i morgentimene:

- Han skulle på et sykehusbesøk, og jeg hadde avtale om å møte ham klokka 04.30 for å kjøre ham til bussen, sier sønnen til Nordlys.

Sønnen bor i samme gata som faren, og han forteller at faren vanligvis har vanligvis sittet inne i huset og ventet til han kom for å hente ham. Da ulykka skjedde skal mannen ha ligget i veibanen rett rundt en uoversiktlig sving.

- Jeg så ham ikke i det hele tatt. Dette er bare dypt tragisk, sier sønnen til Nordlys.

Ambulanse og politi rykket ut til stedet etter meldingen, og det er noe uklart hvem som ringte til AMK-sentralen.

Tragisk utfall

- Så langt har vi siktet ham for uaktsomhet i forbindelse med ulykken. Det er en trafikkulykke med tragisk utfall, men siktelsen kan bli endret, sier etterforskningsleder Svein Erling Mikalsen i Vestfinnmark politidistrikt til Dagbladet.

Politiet har beslaglagt den siktedes førerkort og personbilen han kjørte. Sjåføren er ikke pågrepet og ble ikke tatt inn til lensmannskontoret, men avhørt på stedet.

Naturlig forklaring

- Det er en naturlig forklaring på at begge var våkne på tidspunktet påkjørselen skjedde. Det er tatt en rutinemessig blodprøve av mannen, men det er ikke mistanke om promille eller annen rus, sier han.

Det blir ikke noe nytt avhør av den siktede de nærmeste dagene.

– Nå konsentrerer vi oss om rundspørringen på stedet og eventuelt andre vitner som kom til. I tillegg skal det gjøres tekniske undersøkelser av bilen, sier Mikalsen.

Foreløpig er det ingen vitner til hendelsen.

– Er det noen som har sett selve påkjørselen, må de kontakte politiet. Men vi føler at vi har kontroll over dette etter at vi foretok rundspørringen i boligfeltet, sier etterforskningslederen.

Lensmannen i Kautokeino Klemet Klemetsen bekrefter sønnens forklaring.

- Det han har forklart er at avdøde skulle kjøres til en bussholdeplass for så å ta bussen til et planlagt sykehusbesøk, sier Klementsen til Dagbladet.

Den omkomne er nå sendt til Tromsø og skal obduseres for å finne dødsårsaken.

(Dagbladet): Meldingen om at et fly hadde styrtet utenfor den spanske ferieøya Gran Canaria, skapte umiddelbart store overskrifter verden over – også her i Dagbladet. Ikke minst bidro et bilde av en umiskjennelig flykropp i vannet til mediestormen.

Det tok imidlertid ikke mange minuttene før spanske myndigheter dementerte styrtmeldingen. Den spanske luftfartsorganisasjonen, AENA, opplyser til Dagbladet at det er et skip som er blitt forvekslet med et fly.

- Jeg kan bekrefte at det er falsk alarm. Det har vært et bilde ute på nett, og ryktene har gått. Det heler dreier seg om en forveksling med et skip, opplyser redningstjenesten til oss, sier presseansvarlig Esther Pérez Hernández i AENA Group til Dagbladet.

Dagbladet kommer med mer.

(Dagbladet): Rettssaken mot Jarle Andhøy var egentlig berammet til 1. og 2. april, men er nå utsatt til juni.

Det opplyser Andhøys forsvarer, advokat Brynjar Østgård i advokatfirmaet Østgård, til Dagbladet.

- Den er utsatt til 11. juni. Årsaken til det er sammensatt. Vi ba opprinnelig om utsettelse fordi vi mener at saken reiser ubesvarte spørsmål om norsk jurisdiksjon i Antarktis. Samtidig var ikke Andhøy lovlig stevnet til hovedforhandlingen. Vi forsøkte å ordne dette ved å få sendt inn de nødvendige papirer, og etter litt fram og tilbake skar retten igjennom og utsatte saken, sier Østgård til Dagbladet.

Tilfreds

- Andhøy er tilfreds med utsettelsen, da får vi gått grundigere gjennom jussen. Han mener at han har seilt på det frie hav og at de aktuelle straffebestemmelsene ikke kommer til anvendelse. Han ville ned for å gjøre undersøkelser etter den fatale affæren fra 2011 da to av hans kamerater døde, sier Østgård.

Det var i april 2012 at ekspedisjonsleder Andhøy ble anmeldt for ferden med seilbåten «Berserk», tidligere «Nilaya». Andhøy ble anmeldt for to brudd på miljøforskriften for Antarktis:

Manglende godkjenning av ekspedisjonen og manglende dokumentasjon på forsikring.

Andhøy varslet regjeringen om ekspedisjonsplanene, men norske myndigheter hadde aldri godkjent ekspedisjonen.

Seiler i Sør-Amerika

Andhøy har nektet å vedta forelegg på først 25 000,- og så 40 000,-, for forholdene. Han uttrykte i fjor at han verken er redd for å måtte betale ei bot på 50 000 eller for å havne i fengsel i 60 dager. Det vil være påtalemyndighetens straffepåstand i retten – skulle han bli kjent skyldig. Andhøy hevder sin uskyld.

Utsettelsen kommer imidlertid svært beleilig for Andhøy, all den tid han ifølge sin forsvarer for øyeblikket befinner seg veldig langt unna Nord-Troms tingrett.

- Han er nå ute på havet i sydlige farvann. Akkurat hvor vet jeg ikke, men det er i Sør-Amerika.  Men han er absolutt innstilt på å møte i retten, dette er ikke noe forsøk på å gjøre seg vanskelig eller utilgjengelig. Jeg snakket med ham på telefon seinest i går, sier Østgård.

Hvorfor Andhøy er på seiltur kjenner ikke Østgård til – men han gjør det klart at det ikke skal være noen ny leting etter «Berserk».

- Historisk

Advokat Østgård sier Andhøy-saken omhandler spørsmål som ikke vært prøvd eller problematisert tidligere, og kan sette fokus på uavklarte jurisdiksjonsspørsmål.

- Slik som dette ser ut blir saken først og fremst et spørsmål om juridisk eksersis, en forståelse og tolkning av rettsreglene og en tolkning av Atlantis-forskriften — hvor er det denne har gyldighet, spør Østgård.

- Var han ute og seilte på det frie hav, eller seilte han et sted der han var underlagt denne forskriften, og norsk jurisdiksjonsområde i Antarktis?

Ville finne svar

«Berserk»-lederen ankom New Zealand 2. januar i 2012, og åtte dager seinere dro han og mannskapet for å prøve å finne svar og minnes de døde etter at «Berserk» forsvant i februar 2011.

Så ble han midlertidig anholdt i Chile.

Andhøys advokat, Nils Jørgen Vordahl, sa til Dagbladet i 2012 at Andhøy var forberedt på å møtte møte i retten.

(Dagbladet): I en ny studie som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature, viser en internasjonal forskningsgruppe at regulering av kroppens gallesyremengde ser ut til å kunne lede til varig vekttap og samtidig senke risikoen for type 2-diabetes, skriver Videnskab.dk.

Forskningsresultatene antyder at en stigning i gallesyremengden i kroppen også er årsaken til at fedmeoperasjoner virker så effektivt på vekttap som de gjør.

- Vi har endelig funnet et biologisk system som er helt sentralt i det vekttapet vi ser etter fedmeoperasjoner. Det er et meget stort resultat. Kan vi finne ut av hvordan vi medisinsk kan aktivere dette systemet, synes det mulig at vi i framtida kan bytte ut fedmeoperasjoner med et legemiddel, sier postdoc ved Institute for Diabetes and Obesity, Helmholz Center, og Technical University, München, Christoffer Clemmensen, ifølge det danske forskningsmagasinet.

- Spennende

Forskningen er utført i forbindelse med Clemmensens doktorgradsavhandling ved Københavns Universitet og University of Cincinnati.

Ifølge professor og forskningsdirektør for genomforskning ved Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research, Københavns Universitet, Oluf Borbye Pedersen, er den nye studien svært spennende og bringer oss nærmere en forståelse av hvordan vi i framtida kanskje kan erstatte kirurgi med medisiner i behandlingen av fedme.

Borbye Pedersen har ikke selv deltatt i forskningsarbeidet.

- Det er absolutt spennende, og en god studie. Den er solid og original og bidrar med en helt ny mekanisme bak de gunstige effektene av en magesekkminimerende operasjon. Det er et skritt nærmere en forståelse av hvordan vi kan komme videre fra kirurgi til medisinsk behandling av fedme, sier han.

Ny forklaring

Studien kommer med en helt ny forklaring på hvorfor fedmeoperasjoner virker. Det skyldes overraskende nok ikke innsnevringen av magesekken, som man hittil har trodd har spilt en sentral rolle for et mindre matinntak og påfølgende vektreduksjon.

- Det er stoffskiftets tilpasning til magesekkens nye størrelse som medfører vekttapet, ikke magesekkens reduserte størrelse i seg selv, sier Christoffer Clemmensen.

Forskningsresultatene viser at det trolig er endret regulering av gallesyre som fører til vekttap etter fedmeoperasjoner. Forskere har visst lenge at det etter fedmeoperasjoner forekommer en stigning av gallesyreinnholdet i blodet, men ingen har tidligere sett på den molekylære koblingen av gallesyrenivåer til vekttap.

- Våre resultater viser at gallesyre spiller en meget sentral rolle i kroppens energibalanse og blodsukkerregulering. Gallesyra aktiverer proteinet FXR i tarmen, og aktiveringen av FXR er ansvarlig for vekttapet i forbindelse med fedmeoperasjoner.

Musebevis

Forskerne har funnet bevis for dette i forsøk på mus. De utførte fedmeoperasjoner på tjukke mus og fjernet 80 prosent av magesekken. Mus som hadde FXR-reseptorer i tarmen, gikk ned 30 til 40 prosent av kroppsvekten.

Manipulerte mus, som manglet FXR-reseptorer i tarmen, gikk ikke ned i vekt i det hele tatt.

- Det er gode muligheter for at man kan oppnå vekttaps- og antidiabeteseffekt ved å stimulere disse reseptorene med medisin. Det krever at vi, i tett samarbeid med eksperter innen legemiddelkjemi, arbeider med å designe stoffer som imiterer operasjonene, sier Christoffer Clemmensen.

Han understreker at det trolig vil være snakk om flere år før en slik medisin vil kunne testes på mennesker.

- Mange år med forskning

Professor og senterleder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth, mener det er altfor tidlig å kalle dette en revolusjon.

- Dette dreier seg om mus. De spiser annerledes enn mennesker og har annerledes kropper enn mennesker. Det må nok mange år med forskning til før man kan se om dette vil ha betydning for mennesker, sier Hjelmesæth og utdyper:

- Mekanismen forskerne belyser i denne studien er likevel kjempeintressant. Jeg svelger det altså ikke rått, men håper det vil få betydning, sier Jøran Hjelmesæth til Dagbladet.

Professor Oluf Borbye Pedersen hadde ønsket seg at forskerne, i dyreforsøk, også hadde undersøkt bidraget fra økt dannelse og virkningen av tarmhormoner og gallesyrenes virkning gjennom andre reseptorer enn FXR.

Han trekker spesielt fram tarmhormonene GLP1 og PYY som blir dannet i større mengder etter magesekkirurgi. Borbye Pedersen påpeker at disse hormonene fører til nedsatt følelse av sult og økt metthetsfølelse.