bilindustrien

(Dagbladet): Den korrupsjonssiktede politimannen Eirik Jensen ble i dag avhørt av Spesialenheten for politisaker. Avhøret varte over flere timer, men Jensen og hans forsvarer Jens-Ove Hagen er frustrert over at Spesialenheten ikke presenterer håndfaste beviser.

- Det går veldig sakte. Vi er ikke tilfreds med konkretiseringen av beskyldningene. Det er altfor lite som legges fram for min klient av konkrete ting, sier Hagen til Dagbladet.

- Vi ber om å få mer konkrete ting som Spesialenheten mener kan underbygge historien fra denne personen. Det har vi ikke fått.

La fram tekstmeldinger

Gjermund Cappelen (47), som har innrømmet innførsel av «tonnevis» med hasj, har forklart til politiet at Jensen hjalp ham med innførselen. Jensen nekter all skyld.

- Har han blitt presentert for noen bevis i det hele tatt?

- De har lagt fram litt om kontakten mellom de to, men ikke noe utover tekstmeldinger. Men min klient har heller aldri lagt skjul på at han har hatt kontakt med denne selverklærte smugleren.

- Hva sier han om kontakten?

- De har hatt bred kontakt gjennom mange år, det legger han ikke skjul på. Men han er mildt sagt sjokkert over at denne personen har framsatt en historie som dette.

- Føler livet er ødelagt

Hagen ber om fortgang i etterforskningen, og håper hans klient vil bli løslatt så fort som mulig.

- For hver dag som går, så blir skadevirkningene for ham ved å sitte uskyldig varetektsfengslet større. Det er et voldsomt inngrep som bare blir verre og verre.

- Han føler livet hans er ødelagt, rett og slett. Det å måtte forsvare seg og oppleve noe som dette på tampen av en lang og god og suksessfull karriere. Det er så ille for ham at det er vanskelig å beskrive, sier Hagen.

- Ga han uttrykk for dette overfor Spesialenheten i dag?

- Jeg klarte å sette ord på det, på min måte, som en avslutning.

- Hva er han mest opptatt av nå?

- Han er mest opptatt av å bli renvasket og å slippe ut av varetekt. 

(Dagbladet): Situasjonen er for øyeblikket svært spent på Krim-halvøya. Det ukrainske forsvaret innkalte søndag formiddag alle militære reservestyrker til tjeneste, og forsvarssjefen uttalte at det er av avgjørende betydning at landets styrker er kampklare så fort som mulig.

Nato-sjef Anders Fogh Rasmussen sier at det Russland har gjort i Ukraina strider mot internasjonale lover.

Nupi-forsker Helge Blakkisrud sier til Dagbladet at han er svært bekymret over situasjonen som har utviklet seg.

- Det kan så lett skje ting på bakken som verken Moskva eller Kiev har kontroll over, men som gitt den ordbruken som har vært ført de siste dagene gjør at man føler seg forpliktet til å skru trusselspiralen om nok et hakk, sier Blakkisrud til Dagbladet.

Kan bli fanget i militærkonflikt

Går det mot krig?

- Hadde du spurt meg for et par dager siden, hadde jeg sagt nei. Nå er jeg bekymret for at det er en slags intern logikk i opptrappingen her, at det ene ordet tar det andre, og at selv om ingen av partene i utgangspunktet nødvendigvis ønsker det, kan de bli fanget i en militærkonflikt likevel.

- Men Ukrainas nyutnevnte statsminister sa i dag at dette var en krigserklæring fra Russland? 

- Det er ikke en krigserklæring juridisk sett, men det er så langt man kan gå uten å komme med en regelrett krigserklæring, sier han.

Et kupp

Blakkisrud sier det er to forskjellige virkelighetsoppfatninger som barker sammen her:

- Russiske myndigheter og de aller fleste russiske medier ser på det som har skjedd i Kiev som et kupp. De ser også på dette som nok et eksempel på at Vesten forsøker å presse Russland ut av russiske nærområder, sier han.

Krim ble innlemmet i sovjetrepublikken Ukraina i 1954. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, ble Ukraina en selvstendig stat. Krim ble en del av Ukraina med et visst selvstyre, men i Moskva var det mange som mente at Krim burde vært russisk. Dette er også en utbredt holdning på Krim.

- Det en overvekt av etniske russere på Krim, men det er også en ukrainsk minoritet og krim-tatarer. Mens Krim-tatarene oppfattes å være mer pro-kiev, har det helt siden oppløsningen av Sovjetunionen eksistert en understrøm av russiske separatister på Krim. Disse ønsker å annullerere den overdragelsen av Krim til Ukraina som Khrusjtsjov gjennomførte, sier Blakkisrud.

Mye desinformasjon

- Det har i dag kommet meldinger om at ukrainske styrker har skiftet side. Hva tenker du om det?

- Russiske aviser har omtalt dette som om at de ukrainske soldatene frivillig har byttet side. Ukrainske medier melder om press og tvang. Det er ikke lett å få et klart bilde av hva som foregår. Det er mye desinformasjon i omløp.

Hva vil Vesten foreta seg?

- Vesten har et ganske begrenset sett av virkemidler til å påvirke Russland med, men det er viktig at man nå, samtidig som man sier klart ifra at Ukrainas territorial integritet må respekteres, også forsøker å komme opp med konstruktive forslag til hvordan man kan redusere spenningsnivået. Det ville vært ønskelig med et nærvær som kunne gi mest mulig objektiv informasjon og overvåke situasjonen. En observatørstyrke i regi av FN eller OSSE.

Blakkisrud sier det er vanskelig å se for seg en løsning i Ukraina hvor ikke Russland er involvert 

- De to landene er tett sammenvevd økonomisk, Ukraina er et nøkkelland for transitt av russisk gass til Europa, og i det minste på kort sikt er også Russland klar til å bla opp langt større beløp enn USA og EU for å hjelpe landet ut av det økonomiske uføret Janukovitsj-regimet har ledet Ukraina inn i, sier Blakkisrud.

• Vi følger utviklingen direkte.

BALAKLAVA / SEVASTOPOL / OSLO (Dagbladet): Det hersker en svært spent stemning i Ukraina – og den russiske tilstedeværelsen er åpenlys. Og stor.

I bukta utenfor Sevastopol var det tidligere i dag observert fire russiske miltærbåter. Da Dagbladet var i havna ved 17-tiden lokal tid, passerte det russiske militærfartøyet «Kildin».

Russiske panservogner har omringet en marinebase på turiststedet Feodosija på Krim-halvøya. TT melder at marinebasen på turiststedet Feodosija i sørøst er beleiret av russiske soldater.

Reportere fra svenske Dagens Nyheter rapporterer at det er russiske panservogner utenfor marinebasen, og at de ukrainske soldatene inne på basen ser ut til å grave skyttergraver og sette opp piggtråd. Russland ga de ukrainske soldatene på Krim-halvøya frist om å gi opp innen klokken 10 søndag formiddag.

Samtidig står det ifølge NTB flere hundre prorussiske, ukrainske demonstranter utenfor basen og oppfordrer soldatene innenfor til å bytte side.

Soldater

Da Dagbladet ved 13-tiden i dag var i Balaklava, der det har vært observert russiske styrker, var forholdene ganske rolige – men sikkerhetstiltakene tydelige:

En mann fra byadministrasjonen forklarte oss at de russiske båtene hadde lov til å seile, mens de ukrainske flåtestyrkene hadde fått beskjed om å holde seg i ro. De holdt vakt utenfor hovedinngangen til den ukrainske flåten.

Ved 16-tiden var dette vaktholdet forsterket av to militære kjøretøyer og et ukjent antall uidentifiserte soldater.

- Hva er det som skjer?

Både i Sevastopol og i Balaklava var det mange skuelystne mennesker ute i gatene. Flere personer Dagbladet snakket med stilte seg, og oss, det samme spørsmålet:

- Hva er det som skjer. Vi skjønner ikke at dette er mulig.

Langs veiene bygges det nye barrikader flere steder.

Dagbladet passerte fire kontrollposter langs vår kjørertur til landsbyen Ternovka.

Flytter marinefartøy

Den ukrainske grensevakten opplyste ifølge NTB i dag i en kunngjøring at marinefartøy i havnene Kerch og Sevastopol i Krim har blitt flyttet til Odessa og Mariupol.

Ifølge Reuters skal forflytningen likevel ikke gjelde for flåten i Sevastopol. Den fulle flåten med ti skip blir liggende i havnen, opplyser den ukrainske regjeringen.

Grensevaktmyndigheten opplyser videre at situasjonen er stabil langs alle landets grenser med unntak av Krim.

NATO reagerer

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen kalte sammen NATOs 28 ambassadører for å diskutere utviklingen i Ukraina og forholdet til Russland i dag, og var klar i sin kritikk av Russland idet han kalte sammen til hastemøte om situasjonen på Krim-halvøya.

- Det Russland gjør nå i Ukraina, bryter med prinsippene i FNs charter. Det truer fred og sikkerhet i Europa. Russland må stoppe sine militære aktiviteter og trusler, sier generalsekretær Fogh Rasmussen ifølge NTB.

- Jeg har kalt sammen til møte på grunn av Russlands militære aktivitet i Ukraina og på grunn av president Putins trusler mot denne suverene nasjonen, sa Fogh Rasmussen til pressen.

(Dagbladet): Eirik Jensen var i en årrekke en av Oslo-politiets mest betrodde medarbeiderne. Han ledet gjengprosjektet X-ray, og ble regnet som en krumtapp i arbeidet mot organisert kriminalitet.

Samtidig var han kontroversiell. Han var en av ytterst få sjefer som selv var operativ på gateplan, som holdt kontakten med kriminelle, og pleide sine egne informanter.

Derfor ønsket politiledelsen ham vekk fra gata, får Dagbladet bekreftet. Og de fikk viljen sin.

Vekk fra gata

De kontroversielle arbeidsmetodene skal ifølge Dagbladets opplysninger ha vært bakgrunnen for at Jensen i 2011 ble fjernet som sjef for prosjekt X-ray, og overført til en rådgiverstilling på seksjon for organisert kriminalitet. Motivasjonen fra politiledelsens side skal ifølge Dagbladets kilder ha vært å redusere Jensens mulighet til å være operativ på gata. I rådgiverstillingen hadde Jensen blant annet medansvar for rapporten «Oslo 2022, fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo».

Jensen fikk så, sommeren 2013, en rådgiverstilling i staben til politimester Hans Sverre Sjøvold. Det var også en prestisjefull jobb, men samtidig en jobb vekk fra gata.

Einar Aas, sjef ved Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt, ønsker ikke å kommentere Dagbladets opplysninger.

- Dette er noe vi kan bli ettergått på av Spesialenheten, så jeg kan ikke si noe spesifikt om dette, sier Aas til Dagbladet.

- Men generelt kan jeg si at det er et strengt regulert regime knyttet til informantvirksomhet, og forutsetningen er at de som driver med dette følger reglementet, sier Aas.

To og to

Ifølge flere kilder Dagbladet har vært i kontakt med, skal Jensen ha hatt en uformell kontakt med flere av informantene, stikk i strid med kravene i den såkalte informantinstruksen. Informantinstruksen har vært i flere varianter opp gjennom årene, og det er Kripos som har hatt ansvaret for å utforme den. De har også ansvaret for politiets informantregister.

Kildebehandlerne skal eksempelvis dele identiteten til alle kilder med sjefen sin, ta lydopptak av samtaler og gå sammen på kildemøter to og to.

I rapporten «Alt starter og avsluttes med et håndtrykk» fra 2011, der Jensen var medforfatter og det redegjøres for den suksessrike dialogmetoden, heter det:

- På møtene [med ledelsen for Bandidos] er det en uskreven regel at begge parter møter med to personer hver. Dette for å ha to vitner, unngå mistanke om tysting og som et sikkerhetstiltak.

Forsvarte seg

I 2009 ble Jensen konfrontert av bladet Norsk Politi med at han kanskje var for operativ.

- Er det negativt for en leder å være operativ? svarte han da.

- Som sjef synes jeg at jeg må vite hva virksomheten holder på med. Jeg går ofte rundt og prater med folk. Det tror jeg bidrar til at jeg fanger opp knirk og misnøye på et tidlig tidspunkt, sa han.

Vennskap og samarbeid

VG har omtalt narkosiktede Gjermund Cappelen, som i avhør har beskyldt Eirik Jensen for å ha hjulpet ham med innførsel av «tonnevis» med hasj, som Jensens kilde. Cappelens forsvarer Benedict de Vibe avviser på det sterkeste at hans klient var Jensens informant.

- Det er ikke riktig at han har servert kriminelle på et fat for Eirik Jensen, sier de Vibe til Dagbladet.

- De har hatt et vennskap og et samarbeid, ikke noe annet.

Eirik Jensens advokat Jens-Ove Hagen hadde i går ingen kommentar til denne saken.

Tøyer regelverket

I en masteroppgave om informantbruk, skrevet av politioverbetjent Anders Rasch-Olsen i 2009, sier annenhver av de intervjuede kildebehandlerne at de av og til – eller ofte – må tøye regelverket i omgang med informanter.

86 prosent av de spurte forklarer i masteroppgaven at informantene av og til, eller ofte, styrer det politiet tar tak i. 83 prosent av de spurte sier at det av og til, eller ofte, er vanskelig å kontrollere informanter oppmot grensen for provokasjon.

Ni av ti informanter rekrutteres i avhør eller etter at de er pågrepet for noe kriminelt, ifølge masteroppgaven.

Rasch-Olsen er ifølge VG tidligere informantbehandler, og har nå fagansvaret for etterretning i Asker og Bærum politidistrikt – som har etterforsket narkotikasaken rundt Gjermund Cappelen, der Jensen er blitt trukket inn. Dagbladet lyktes ikke å få en kommentar fra Rasch-Olsen i går.