bilindustrien

(Dagbladet): Bare tre dager før Bærums-investoren Gjermund Cappelen (47) ble siktet i det som kan være en av norgeshistoriens største narkotikasaker, møtte han polititopp Eirik Jensen.

- Det eneste jeg kan si om det, er at de traff hverandre 16. desember, sier Benedict de Vibe, 47-åringens forsvarer, til Dagbladet.

Spanet på bilen

Ifølge TV 2 skjedde møtet i en bil i Oslo 16. desember i fjor. Cappelen var da under politiovervåkning, mistenkt for å være hovedmannen i hasjligaen som nå er rullet opp.

Politispanerne skal ha fulgt Cappelens bil via en montert GPS-sender, og skal ha blitt vitne til at Cappelen møtte den profilerte spaneren fra Oslo-politiet. Ifølge TV 2 ble møtet avtalt via kryptiske tekstmeldinger.

Etter det Dagbladet forstår har politiet blitt kjent med innholdet i samtalen mellom Cappelen og Jensen i bilen denne desemberdagen.

- Snakket ikke sammen på telefon

Innholdet i samtalen mellom narkosmugleren og politimannen skal ha ført til at Jensen umiddelbart ble satt under etterforskning.

Politiet avlyttet investorens mobiltelefon i forkant av pågripelsen, men det er uklart om det ga noe utbytte.

- Det har ikke vært noen telefonsamtaler mellom dem, sier de Vibe.

All kommunikasjon mellom Jensen og Cappelen skal ha foregått via tekstmeldinger. Spesialenheten skal sitte på et stort antall meldinger som de mener underbygger påstandene om at Jensen hjalp Cappelen med å innføre store kvanta hasj gjennom en årrekke, blant annet ved å varsle om når «kysten var klar».

- Stusser

Eirik Jensens advokat, Jens Ove Hagen, har ingen kommentarer til de nye opplysningene som har kommet fram i saken, men sier at han undrer seg over advokat Benedict de Vibes uttalelser i saken.
 
- Jeg stusser over hans motiver, men antar at det er en mening bak det. Til nå har han oppnådd at klienten nå anses som norgeshistoriens største hasjsmugler, sier Jens Ove Hagen til Dagbladet.

Cappelen skal i avhør ha forklart at han har innført tonnevis av hasj siden midten av 90-tallet.

- 500 kr per kilo

VG melder i kveld at både narkosiktede Cappelen og hans helerisiktede sønn i avhør har forklart at Eirik Jensen fikk betaling per kilo som ble innført. Den ene av dem skal ifølge VG ha forklart at Jensen fikk 500 kroner per kilo som ble innført.

Jensen nekter straffskyld, men erkjenner at han har hatt kontakt med Cappelen. Forsvarer Hagen beskriver denne kontakten som naturlig, da de to har kjent hverandre lenge.

(Dagbladet): Uganda vedtok denne uka en ny lov som innebærer at praktiserende homofile kan straffes med inntil livsvarig fengsel.

Loven gjør det også straffbart å ikke anmelde dem som kan mistenkes for å være homofile i Uganda, og den har høstet massiv internasjonal fordømmelse.

Norge er blant landene som har varslet kutt i bistanden til Musevenis regime.

Et land varsler nå at de går et hakk lenger: Skottland ønsler å tilby homofile ugandere asyl, melder avisa Herald.

Humza Yousaf, som har en rolle som tilsvarer utenriksminister i det dels selvsstyrende landet, har sendt et brev til Storbritannias utenriksminister William Hague, og understreket at den skotske regjeringen mener alle ugandere som rammes av den nye lovgivning bør få asyl.

- Skottland ønsker å gjøre vår del for å gi asyl til de som må flykte på grunn av lovgivningen, skriver ministeren.

Uganda er en del av det gamle britiske samveldet, som nå kalles Samveldet av nasjoner. De tradisjonsrike samveldelekene, som avholdes hvert fjerde år, skal arrangeres i Skottland i sommer.

- Under samveldelekene skal ingen som besøker Skottland trenge å være i tvil om våre verdier som et åpent og tolerant samfunn, skriver Yousaf i brevet.

President Barack Obama har kalt homoloven «motbydelig» og utenriksminister John Kerry har sammenlignet den med de antisemittiske lovene nazistene innførte i Tyskland og de rasistiske apartheidlovene i Sør-Afrika.

(Dagbladet): Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter mener at det er noe positivt med den nye asylavtalen, men at mye mer er problematisk. Han frykter at svært få lengeværende asylbarn vil få bli i landet.

- I verste fall vil veldig, veldig, veldig få barn møte kriteriene i den varige ordningen. Den er bygget på motstridende prinsipper. Barnas beste skal vektlegges mer, men hovedregelen er at foreldrene må ha medvirket til å avklare identitet og bidratt til å muliggjøre retur men erfart at retur ikke har vært mulig. Nesten ingen klarer å møte det kriteriet. Det finnes en lignende regel for lengeværende voksne. Det er nesten ingen som får asyl. Hvis Utlendingsnemnda følger vanlig praksis, vil kanskje ti barn i året få asyl, sier Steen til Dagbladet.

Også Ann-Magrit Austenå i NOAS er bekymret. Hun mener at ordningen har potensial til å bli en forbedring fra forrige regjerings politikk, men at Utlendingsnemndas praksis vil avgjøre.

- 170 får amnesti

Når det gjelder amnestiet, engangsløsningen for de barna som har vært i landet i mer enn tre år, er avtalen veldig lik den som ble presentert i samarbeidsavtalen i høst. Også den vil gjelde svært få, mener Steen.

I høst regnet Utlendingsdirektoratet ut at bare 170 av 752 barn vil få bli med denne ordningen.

- Dette er det strengeste og minst rettferdige barneamnestiet vi noen gang har hatt, sier Steen.

- Barn fra Etiopia som har vært her i tre-fire år kan trolig få opphold hvis de andre kravene er oppfylt, siden returavtalen med Etiopia er fra 2012. Barn fra Afghanistan som har vært her i åtte år kan ikke få opphold, siden returavtalen er fra 2005. Barn fra Iran eller Eritrea som har vært i Norge i hele oppveksten skal ubønnhørlig ut, uansett hvor lenge de har vært her, siden Norge ikke har noen returavtale med disse landene. Barn fra land uten returavtale må også ut, påpeker Rune Berglund Steen, og mener dette er å straffe barna fordi de er fra totalitære land.

- I venterommet

Ann-Magrit Austenå stusser på flere ting. Hun kan ikke se at det er laget noen ordning for de enslige mindreårige asylsøkerne mellom 15 og 18 år som midlertidig har fått bli i landet.

- De må fortsatt sitte i venterommet, sier hun.

Hun sier det heller ikke er opplagt hvem som skal inn på retursentrene.

- Skal det være en blanding av enslige og barnefamilier? Må barna flytte og bytte skole og barnehage? Spør hun, og lurer også på hva som skal være kriteriene for å holde folk på Trandum i lengre tid.

- Det må grunngis, sier Austenå.

Nye kamper

De forskriftsendringene som er foreslått skal nå ut på høring. Venstre er det viktig at intensjonene i forslaget til varig ordning, er at barnas beste tillegges større vekt enn i dag. Med det sier de at de ikke vil godta en svekking av barnas rettigheter, slik Rune Berglund Steen frykter.

De fire partilederne presenterte asylenigheten i dag. Alle gjorde det klart at de motpolene KrF/Venstre og Frp begge har svelget kameler. Erna Solberg la vekt på at det er fleksibilitet i avtaleverket. Nye saker krever nye forhandlinger.

Venstre erkjenner at de ikke kom helt i mål med alt, men mener likevel at de har fått til mer enn de rødgrønne for asylbarna.

SEVASTOPOL (Dagbladet): Tre transportfly har akkurat landet på flyplassen i Simferopol fredag ettermiddag, ifølge avisa Ukrainske Pravda.

Det skal tidligere ha landet ti russiske helikopter av typen MI-24 på den samme flyplassen. Pansrede russiske kjøretøyer er observert på veien mellom Sevastopol og Simferopol på Krimhaløya fredag ettermiddag av en AP-journalist.

SISTE: Rundt klokken 18.40 fredag kvelde meldte nyhetsbyrået Interfax at flyplassen i Simferopol ikke vil ta mot fly som kommer fra hovedstaden Kiev. Like etterpå melder de at luftrommet over Simferopol nå er stengt. Også flyplassen Belbek utenfor Sevastopol er stengt for sivil trafikk.

Russland er ifølge avtalen med Ukraina om den russiske Svartehavsflåten, som har sitt hovedkvarter i byen Sevastopol, forpliktet seg til å notifisere ukrainske myndigheter om troppeforflytninger. Det er uklart om det er gjort, men fra de nye myndighetene i Kiev kom det tidligere i dag en erklæring om at alle russiske troppeforflyttelser på Krim ville bli sett på som en fientlig handling. Det ble observert et dusin pansrede kjøretøyer langs veien med russiske flagg, og 10 lastebilder med soldater og utstyr, melder AP.

Stor militær aktivitet

Tidligere på dagen observerte Dagbladet flere russiske militære kjøretøyer langs veien på tur til flyplassen Belbek som ligger rundt 50 kilometer utenfor Sevastopol, og aktiviteten med militære kjøretøyer var mye større enn normalt, sier kilder tl Dagbladet. Selve flyplassen Belbek var overtatt av personer i uniformer. Disse var ikke nødvendigvis russiske, selv om deres lojalitet var til Russland, men deres identitet og bakgrunn er foreløpig ukjent.

I havna i byen Balaklava som ligger like ved Sevastopol, lå et russisk krigsskip som for alle praktiske formål blokkerte havna tidligere i dag.

Flyplassen i Simferopol skal fungere som normalt, med unntak av at det er mange uniformerte og bevæpnede soldater inne i terminalbygningen og rundt flyplassen.

Økt spenning

Den politiske spenningen på Krim økte ut over dagen. Men i hovedstaden Kiev kunne de nye makthaverne bare sitte å se på det som skjedde. Det er Russland som har de militære musklene på Krim, selv um Ukraina også har militær tilstedeværelse på halvøya. I løpet av dagen idag har Krim sakte men sikkert sklidd ut av kontroll for de nye ukrainske myndighetene i Kiev. På Krim er 58 prosent av befolkningen er etniske russere, 25 prosent ukrainere, og 12 prosent Krim-tatarer.

Saken oppdateres.

LANGESUND (Dagbladet): Forsøket på utpressing skjedde i en bolig i Skien i mars 2013. 16-åringen og hennes 24 år gamle venn, som tidligere er dømt for et års ubetinget fengsel for samme forhold, var sammen med den fornærmede, en 20 år gammel mann.

Fra før hadde jenta lånt 14 000 kroner av 20-åringen, men ønsket mer, skriver Varden.no.

Den 16 år gamle jenta er dømt til to måneders betinget fengsel, som følge hennes unge alder.

Da mannen ikke ville ut med mer penger laget jenta og hennes 24 år gamle venn en felle for mannen. Ifølge Nedre Telemark tingrett skal jenta ha lokken 20-åringen inn på et rom og latt ham få kysse og klå på henne. Etter dette truet hun og hennes 24 år gamle venn mannen med politianmeldelse for seksuelt overgrep, om han ikke betalte dem 20 000 kroner.

På grunn av inngrep fra familiens side fikk ikke mannen ut pengene fra banken. Han ble, ifølge Varden, redd for følgene og forsøkte å få tak i pengene via venner og familie. Ei tante som møtte ham forstod at noe var på ferde og politiet ble koblet inn.

Jentas 24 år gamle mannlige venn er tidligere dømt til ett års ubetinget fengsel. Nå ble han i tillegg til utpressing også dømt for grov vold, kjøp av narkotika, kjøring i påvirket tilstad, kjøring uten førerkort og brudd på besøksforbudet mot sin unge venninne, da hun var kun 15 år gammel.

Dommen er i samsvar med aktor Kjell Ove Ljosåks påstand. De domfelte har to ukers ankefrist.

(Dagbladet): Den 47 år gamle bærumsmannen Gjermund Erik Cappelen hevder han over en 20-årsperiode har betalt Eirik Jensen (56) store summer for hjelp til å innføre hasj til Norge.

47-åringens advokat Benedict de Vibe sa til TV2 i går at klienten har fortalt at det totalt skal dreie seg om 20 tonn hasj, verdt over 2 milliarder kroner på gata.

Eirik Jensen benekter på det sterkeste å ha gjort noe kriminelt. 

- Har motiv

På spørsmål om hva som gjør at 47-åringen nå kommer med disse opplysningene, svarer advokat Benedict de Vibe at klienten har et motiv.

- Han har ingen personlig vendetta mot Eirik Jensen, men han har et motiv. Han har delt dette med spesialenheten, sier de Vibe.

- Men hvorfor vil han snakke seg selv inn i en sak der det skal være smuglet inn 20 tonn hasj?

– Grunnen er ikke så viktig, det får komme senere, det er innholdet i forklaringen som er det vesentlige. Vi får se hva som blir igjen av de 20 tonnene når siktelsen er ferdig. Foreløpig har han bare rukket å forklare seg detaljert om noen forsendelser, for det har vært så mye å forklare seg om, sier de Vibe.

Gjermund Erik Cappelen, som tidligere het Gjermund Thorud, ble pågrepet av politiet i Asker og Bærum før jul.  Han var da i besittelse av nær 90 kilo hasj og rundt to millioner i kontanter. I flere lange avhør med Spesialenheten for politisakers har han forklart seg om kontakten med Jensen.

En rekke kilder Dagbladet har snakket med – både i politiet og i et kriminelt miljø tett på 47-åringen – mener imidlertid det er usannsynlig at omfanget har vært så stort, og at Jensen kan ha tatt en aktiv rolle i smuglingen som Cappelen hevder.

Ikke kjent med beskyldningene

Eirik Jensen er ikke kjent med de alvorlige beskyldningene mot ham som er blitt framsatt i mediene de siste dagene. Politilederen har tilgang til TV og aviser på cella, men har valgt å ikke benytte seg av dette.

Derimot ønsker han snarest mulig å bli kontrontert med beskyldningene som danner grunnlaget for Spesialenheten for politisakers siktelse mot ham. Han har bedt om å bli avhørt på nytt nå i helga, et ønske som etter alt å dømme vil bli etterkommet.

- Han har det selvfølgelig ikke godt, men bedre enn de to første døgnene da han satt på glattcelle. Han er i ferd med å komme til krefter og er innstilt på å forsvare seg i form av å gi mest mulig informasjon, sier forsvarer Jens-Ove Hagen til Dagbladet.