bilindustrien

(Dagbladet): – Vi er syke mennesker. Det er en voldsom belastning for oss hver gang vi må ta fram den fæle saksmappa. Når jeg må jobbe med saken min, sier forloveden min til meg: «Ser deg om 14 dager. Den ene uka skal du skrive, den andre bruker du til å komme deg på beina igjen.»

Morten Tollefsen (57) er en av 226 mennesker som er påført skade i helsevesenet, er misfornøyde med hvordan de er blitt behandlet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE) og Pasientskadenemnda (PSN) og som har funnet sammen på nettet i Facebook-gruppa «Pasienter vs. NPE».  

Tirsdag førte han ordet da ledelsen i Norsk pasientskadeerstatning for første gang i historien tok i mot ei gruppe pasienter til møte om hvordan pasientskadeordningen i Norge fungerer. Tollefsen presenterte ei liste på 13 punkter de 226 misfornøyde pasientene enes om. Toppledelsen i NPE lyttet.

- Kritisk

- Dette kan framstå som veldig kritisk, og det er det jo også, men vi har forsøkt å være konstruktive, uttalte Morten Tollefsen i sin innledning.

Mandag 10. februar skrev Dagbladet om 30 norske pasienter som går til felles kamp mot en pasientskadeordning de mener ikke lytter til pasientene og er lite objektiv.

Etter bare ei uke, hadde pasientgruppa mer enn doblet seg, og torsdag i forrige uke hadde 135 kvinner og menn samlet seg til felles front mot pasientskadeordningen. Nå teller gruppa 226 medlemmer, og ytterligere 40 personer står på vent for å bli tatt inn i gruppa.

- Det har tatt helt av. Nye mennensker kontakter oss hver eneste dag, så det er klart at det er et behov der ute, sier initiativtaker Frank Andersen (43).

Seriøs dialog

Andersen forteller at de er restrektive med hvem de lar få bli en del av gruppa, og at de foretar en siling. Han understreket overfor NPE at gruppa er interessert i en seriøs dialog om hvordan pasientskadesystemet fungerer.

- Vi prøver å styre unna edder og galle, og sitter nå med en gjeng vi tror vi kan stole på. Og vi blir stadig flere, sier Frank Andersen.

Dårlig informasjon, rot med papirer, ingen medbestemmelsesrett når det gjelder hvilke medisinske sakkyndige som skal vurdere sakene, lang saksbehandlingstid og vedtak fattet på grunnlag av dårlige legejournaler var blant punktene pasientene tok opp med NPE.

Motstander

De la ikke skjul på at de har opplevd å ikke bli hørt og trodd, og at de har opplevd den statlige ordningen som en motstander mer enn som det objektive organet det skal være.

- Jeg har meldt inn en nerveskade, dere har oppnevnt tre gastrokirurger. Hvis jeg skal ha malt huset, leier jeg ikke inn en murer, sier Morten Tollefsen.

Han legger ikke skjul på hvor tøft mange har opplevd møtet med pasientskadesystemet.

- Du går rundt som en vandrende zombie, og så forlanger systemet at du skal kunne redegjøre for din egen situasjon. For mange, meg inkludert, har en årelang kamp mot systemet endt i økonomisk ruin.

Lytte og lære

Direktør Rolf Gunnar Jørstad i NPE sa at de skulle lytte til hva pasientene hadde å komme med, og ta det med seg i sitt videre forbedringsarbeid. Han lovte også å fortsette dialogen med pasientgruppa.

- NPE behandler rundt 5000 saker årlig. Hvor grundig en sak skal utredes, vil alltid være gjenstand for skjønn. Det vil være en avveining mellom bruk av ressurser og det å komme til et forsvarlig resultat. Dette kan innebære at ikke enhver stein blir snudd i alle saker. Hvis vi gjør feil, får vi se på det og lære av det til neste gang, sier NPE-direktøren.

Rolf Gunnar Jørstad er glad for kontakten som er opprettet med pasintgruppa.

- Vi har hørt mange tankevekkende innspill. Man blir alltid berørt av egenopplevde historier. Det er det viktig for sånne som oss å ta med seg.

NPE-direktøren sier at deres visjon er pasienten i fokus.

- Selv om jeg har hørt det før, er det leit å høre at vi oppleves som en motpart. Slik skal det ikke være. Vi får heldigvis også tilbakemeldinger på at vi ikke oppleves på den måten. En årsak til at vi oppleves som en motpart, kan ligge i at vi avlår rundt 70 prosent av sakene. Mange vil føle seg motarbeidet når de ikke får gjennomslag, uten at det nødvendigvis betyr at vi opptrer som en motpart. En annen ting brukerne kan oppleve som fremmedgjørende, er at vår saksbehandling er skriftlig og kanskje lite empatisk i formen, sier Rolf Gunnar Jørstad.

(Dagbladet): En person i Høyres bystyregruppe i Bergen er pågrepet i hasj-saken sammen med Høyres stortingsrepresentant Erik Skutle.

- Jeg bekrefter at vi er kjent med at et medlem av Høyres bystyregruppe i dag er siktet for, og har erkjent bruk, av et narkotisk stoff, sier gruppeleder for Høyres bystyregruppe i Bergen, Dag Skansen, til Dagbladet.

Ivaretas

- Jeg har snakket med vedkommede og vi ser selvfølgelig alvorlig på saken. Det er et alvorlig tillitsbrudd overfor partiet. Da jeg snakket med vedkommede forsikret jeg meg om at han er i gode hender. Vi forsøker nå å håndtere dette på best mulig måte for partiet og ham selv, sier Skansen.

Den siktede, som er i begynnelsen av 20-årene, er løslatt og blir nå ivaretatt av sin familie.

Som bystyrerepresentant blir vedkommende sittende. Men ifølge Skansen har vedkommende andre verv som skal behandles i gruppestyre i Bergen Høyre mandag.

- I tillegg har jeg diskutert med Høyres leder i Bergen om vi kan prøve å få til et Arbeidsutvalgsmøte i løpet av helgen, sier Dag Skansen.

To politikere tatt

Dermed er to bergenspolitikere i dag siktet for narkotikakriminalitet. I ettermiddag ble det kjent at stortingsrepresentant og vara for Erna Solberg, Erik Skutle er siktet i samme sak. Han sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Høyre bekreftet siktelsen av stortingsrepresentanten i ettermiddag. Høyres parlamentariske leder Trond Helleland møtte pressen.

- Vi ser svært alvorlig på dette og i Høyre har vi nulltoleranse for bruk og besittelse av narkotika. Dette er et alvorlig tillitsbrudd overfor partiet og Høyres stortingsgruppe. Samtidig er det viktig å ivaret Skutle og forsøke å bestå ham på best mulig måte, sa Helleland.

I alt tre personer ble pågrepet i dag, i forlengelsen av narkotikasaken i Bergen der narkotika er solgt på flere videregående skoler. Skansen er ikke kjent med at ikke er kjent med at flere tillitsvalgte fra Høyre er siktet i den store narkotikasaken i Bergen. Totalt er flere enn 30 personer siktet i saken.

Skutle gikk denne uka ut i VG og talte for legalisering av hasj.

Stortingsrepresentant Erik Skutle (H) beklager å ha røyket hasj på et nachspiel.

Det ble torsdag kjent at Skutle i politiavhør har erkjent bruk av hasj ved én anledning.

– Jeg har skuffet alle som har hatt tro på meg. Det beklager jeg sterkt, sier han til Bergens Tidende.

– Det har vært en tøff dag. Nå trenger jeg tid for å samle tankene, sier Skutle, som er vara for statsminister Erna Solberg (H) på Stortinget.

(NTB)

(Dagbladet): – Jeg er elsker rap, og nettopp derfor blir jeg så opprørt når rappere som Snoop Dogg og 50 Cent omtrent bare er fiksert på egne kjønnsorganer, horer og på hvor mye dop de tar, sier samfunnsdebattant og forfatter Hanne Nabintu Herland.

På bloggen sin skriver hun i dag et innlegg hvor hun tar et oppgjør med det hun kaller den fordummende stupide «Black American» trenden, som hun mener kun fokuserer på horer, penger og dop.

Kvinnefiendtlig
I bloggen sin trekker Herland fram rapperene Tupac og Kendrick Lamar som forbilledlige. Mange av de andre amerikanske rapperne har hun lite til overs for.

- Jeg skulle ønske jeg kunne sette meg ned sammen med Snoop Dogg. Da ville jeg gitt ham to skikkelige skyllebøtter. En for alle de kvinnefiendtlige tekstene han skriver, og en for alle gullkjedene og jointene han røyker. Han er jo egentlig en fantastisk dyktig musiker, men når han i tekstene sine bare synger om gullet sitt, slottene sine, biler, damer, horer og dop, blir jeg opprørt, sier Herland.

- Klassisk felle

Dj og musikkskribent Martin Bjørnersen mener Nabintu Herland bommer med kritikken mot amerikansk hip hop.

- Det er en klassisk misforståelse at hip hop vokste fram som en sosial bevegelse. Det er en uttrykksform, ikke en ideologi. De første rapperne var DJ-er som rappet om fest, damer, vold og dop – og det har vært en del av tematikken fra deg én, sier Bjørnersen.

- Hvor er de norske rapperne?

Nabintu Herland er født i Zaïre, nå Den demokratiske republikken Kongo. Samfunnsdebattanten sier selv at bakgrunnen hennes fra Afrika er en av grunnene til at hun tidlig omfavnet rappen. Nå ber hun norske rappere ta avstand fra det hun omtaler som kvinnefiendtlig rap fra USA.

- Jeg har min egen teori på hvorfor så få hvite kritiserer de svartes tekster. De er redde for å bli stemplet som rasister. Hadde en gruppe helt hvite, etnisk norske kommet med tekster som Snoop Dogg og 50 Cent ville de blitt møtt med refs og raseri, men når det kommer fra svarte amerikanske rappere med store gullkjeder er det helt stille, sier Herland.

- Helt feil, svarer Bjørnesen og fortsetter: Det har lenge vært sterk kritikk av rap-tekster, også fra hvite. I Europa er ikke kritikk av hip hop noe tabu. Herland får derimot et halv poeng for argumentet hvis hun tenker på amerikanske forhold. Der kan kritikk av rap-tekster i større grad oppfattes som rasisme, sier Bjørnersen.

Herland presiserer at hun snakker om en trend og vil ikke trekke fram spesifikke tekster. Hun understreker sitt poeng ved å vise til at mange svarte i USA lever under forferdelige kår, og at rappere som 50 Cent og Snoop Dogg heller burde vise samfunnsansvar og opptre som forbilder for unge svarte amerikanske menn, enn å rappe nedsettende om kvinner.

- Hva med å få hodet opp fra eget kjønnsorgan og egen joint, og heller skrive positivt om kvinner og mødrene sine, og oppfordre unge svarte unge amerikanere til å ta en utdannelse, spør Herland.

«Forvokste okser»

På bloggen sin beskriver hun 50 Cent og Snoop Dogg som forvokste okser.

«Først vokser man opp i den amerikanske slummen og klager over all uretten som finnes der, — slik som personer som Snoop Dog, 50 Cent og andre, deretter blir man stjerne og ser ut til å fullstendig glemme sine såkalte «brødre i slummen», og blir sittende som noen forvokste okser på nattklubber og synge i videoer om gullet sitt, slottene sine, biler, damer, horer og dop.

Jeg kan ikke forstå hvorfor pengesterke amerikanske svarte rappere velger å fremstille seg og sin egen kultur på en slik kvinnefiendtlig, materialistisk og egosentrisk måte. De bekrefter jo nettopp de negative stigmatiseringen av «den svarte mann med manglende intelligens» ved å oppføre seg på den måten.»

I 2010 lagde duoen Punani SS, som Bjørnersen var en del av, videoen «Hanne Punani SS – Skal vi danse Nabintu». Videoen ble laget etter en dans Nabintu Herland gjorde under et foredrag.

- Det var en ære, avslutter Nabintu Herland.

Det har ikke lykkes Dagbladet å få en kommentar fra verken Snoop Dogg eller 50 Cent.

Den narkosiktede investoren (47) hevder politioverbetjent Eirik Jensen har vært delaktig i smuglingen av 20 tonn hasj til Norge, sier 47-åringens forsvarer til TV 2.

Den 47 år gamle investoren som er sentral i saken, skal i avhør ha innrømmet å ha innført over 20 tonn hasj til Norge. Han hevder også at Jensen var med på å få stoffet til Norge i det som kan være norgeshistoriens største narkotikasak.

– Vi snakker om flere tusen kilo hasj over mange år. Min klient har stått for anskaffelsen av stoff og distribusjonsnettet har vært der, sier 47-åringen forsvarer, Benedict de Vibe til TV 2.

Erik Jensens forsvarer, Jens-Ove Hagen, sier at klienten nekter enhver befatning med innførsel av hasj til Norge.

Jensen ble pågrepet mandag, siktet for korrupsjon. Han er varetektsfengslet i fire uker, hvorav to i full isolasjon. Den profilerte polititoppen avviser på det sterkeste all skyld i saken, og har anket fengslingen til lagmannsretten.

(NTB)

Etter det Dagbladet erfarer har Høyres ledelse sittet i krise-møter i ettermiddag. De varsler at de vil sende ut en pressemelding om saken i løpet av kort tid.

Ifølge VG har en stortingsrepresentant blitt siktet i en pågående narkotikasak.

Etter det Dagbladet får opplyst ønsket politiet å ransake politikerens bolig på  tirsdag, men det er ikke bekreftet at ransakelsen faktisk fant sted. Mannen skal ha sittet i politiavhør i dag.

Dagbladet har i ettermiddag gjentatte ganger forsøkt å ringe stortingspolitikeren, uten å få svar.

Større sak

Etterforskningen av saken skal ha pågått over tid, og det er i forbindelse med nye pågripelser de siste dagene at også stortingspolitikeren er siktet.

– Vi kommenterer ikke navn på hvem som er siktet i saker vi etterforsker, sier politioverbetjenten som er ansvarlig for etterforskningen til avisa.

VG var i dag i kontakt med politikeren, som ikke kunne kommentere saken.

– Jeg sitter i et møte, sa ved 15-tiden.

Partiledelsen i Høyre sier til Dagbladet at de vil sende ut en pressemelding i løpet av ettermiddagen.

Stortingspolitikeren har så langt ikke en forsvarer, og VG kjenner derfor ikke til hvordan politikeren stiller seg til anklagene.

To bekjente av politikeren var tidligere i dag i avhør hos politiet, skriver ei lokalavis i gjeldende politidistrikt. Alle avhørte er nå løslatt.

Dagbladet kommer tilbake med mer.

DinSide.no: Det bygges på Oslo Lufthavn Gardermoen. Byggeprosjektet som ble satt i gang i mars 2011 er nå halvveis, og det vil si at de er godt i rute til å kunne fullføre til bestemt tid.

– Åpningsdato er nå satt til 27. april 2017, sier administrerende direktør i Oslo Lufthavn, Nic Nilsen.

Vi har vært på Oslo Lufthavn for å se på byggeprosjektet. Thorgeir Landevaag, direktør i driftskoordinering på T2 ved Oslo Lufthavn AS, forteller om prosjektet i videoen over. Du kan også se bilder nedenfor:

Legg spesielt merke til det spesielle snøkjølingsanlegget, hvor man altså bruker fjorårets snø til å kjøle ned flyplassen på varme dager. Merk deg også at det blir «to-plans gater» med innenlands- og utenlandsavreiser fra samme sted.

Les også: Se bagasjens ferd fra innsiden: Vi sjekket inn en koffert med kamera

Hele byggeprosjektet har en kostnadsramme på 14 milliarder, og omfatter både utvidet terminal, utvidet jernbanestasjon, forlenget veisystem og, ikke minst: En helt ny pir.

63.000 nye kvadratmeter

Vi har vært med på en guidet runde på byggeplassen, og som du kan se av bildene og videoen så er det snakk om ganske så store byggeområder.

– Grunnflaten på hele pir nord blir på 15.000 kvadratmeter, og den får et areal på totalt 63.000 kvadratmeter, forteller Thorgeir Landevaag, direktør i driftskoordinering på T2 ved Oslo Lufthavn AS.

Det sier litt om størrelsen på byggeområdet. I tillegg kommer utbyggingen av selve terminalbygget, her kommer det også en helt ny del, sentralbygg vest.

Den nye piren vil omfatte blant annet 11 nye gater, i tillegg til bagasjehåndteringsanlegg, butikker og andre servicetjenester.

Når alt står ferdig og er i full drift i april 2017, vil kapasiteten ved hovedflyplassen øke fra 23 millioner passasjerer per år, til 28 millioner passasjerer.

Videre utbygging

Det er imidlertid ikke sikkert at dette er nok, og det er derfor lagt planer om en videre utbygging.

– Det er også planlagt en fase to, som vil øke kapasiteten til 35 millioner passasjerer. Dette er ennå ikke godkjent, men en rekke av de tingene vi gjør nå, har denne kapasitetsøkningen i seg, forteller Nilsen.

Den store glassveggen ved sikkerhetskontrollen tas ned i løpet av april. Det settes opp en 3.000 kvadratmeter stor byggevegg mot den nye piren, som før øvrig vil få et litt annet utseende enn de to eksisterende pirene.

– Pir nord vil få en ny arkitektonisk uttrykksform, mens terminalen viderefører det eksisterende uttrykket, forteller Landevaag.

Den nye piren vil imidlertid bli nøyaktig like lang som de øvrige: De er 400 meter lange, og det vil være like langt å gå til alle ytterpunktene.

Dobbeldekker

I tillegg til at pir nord vil skille seg fra de andre rent arkitektonisk, vil den også utmerke seg når det gjelder utnyttelsen.

– Det som også gjør pir nord spesiell, er at den vil håndtere både utenlands- og innenlandsreisende fra samme gate, forteller Landevaag.

Dette blir mulig ved at det lages to nivå ved gatene. Innenlandsreisende vil reise fra øverste nivå ved gaten, og utenlandsreisende vil reise fra det som er dagens nivå.

Slik kan flyselskapene slippe av innenlandsreisende fra et fly og laste utenlandspassasjerer på det samme flyet, uten å flytte flyet til en annen gate.

– Dette gir en voldsom effektivitetsøkning ved gatene. Hver gate i den nye piren vil kunne håndtere fra 900.000 til én millioner passasjerer hvert år, forteller Landevaag.

Med byggingen av den nye piren kommer det også mye større taxfreebutikker, både for ankomst og avreise. Det er også satt av mer plass til spisesteder og andre servicefunksjoner, og Landevaag lover mange nye serveringssteder.

Utvidet terminalområde

Som du kan se av bildene er flere av de store limtredragerne på plass. Dette gir samme uttrykket som det eksisterende terminalbygget. Her blir det innsjekkingsskranker og bagasjelevering som i det eksisterende terminalbygget.

I tillegg kommer det 12 nye løp i sikkerhetskontrollen.

Med utbyggingen av terminalen og innsjekkingsskranker, vil også bagasjeanlegget bygges ut. Landevaag forteller at det nye bagasjeanlegget vil bli et selvstendig anlegg, slik at man får to uavhengige bagasjesystemer. Det gjør bagasjehåndteringen mindre sårbar ved en eventuell driftsstans ved ett av systemene.

Dagens bagasjesystemet bygger delvis på et vognbasert system kalt BagTrax. Bagasjen sendes på belter til et visst punkt, hvor én og én koffert slippes opp i hver sin skinnegående vogn. Du kan se video av hvordan dette fungerer i denne artikkelen.

Det nye systemet vil ifølge Landevaag ha en større andel av belter enn tilfellet er i dag.

Snøkjøling

Miljøaspektet har helt fra begynnelsen vært viktig ved byggingen av hovedflyplassen. Nå tar lufthavnen dette videre, når de bygger den nye piren og utvidelsen av terminalbygget som passivhus. I tillegg satser de på kloakk og snø som energikilde.

Kloakk fra nordre deler av Ullensaker, Nannestad og Oslo Lufthavn gjenvinnes og brukes til oppvarming av terminalen, mens snøen fra sist vinter brukes til å kjøle ned pir nord. Dette skjer ved at den rene snøen fra flyplassen samles i et basseng hvor de tar vare på kulden, som kan brukes til å kjøle ned pir nord på varme dager.

– Ingen flyplasser gjenvinner varme fra avløpsvann i så stort omfang som Oslo Lufthavn, og det termiske snølageret er det eneste i verden, skriver Oslo Lufthavn i en pressemelding.

Saken ble opprinnelig publisert på DinSide Les her.

Flere reisenyheter får du her:

Nå kan du boarde helt selv

Vil ha nytt tollsystem på Gardermoen