bilindustrien

(Dagbladet): Begge de to omkomne i helikopterulykken på Sollihøgda i dag var familiemenn. 

Den 52 år gamle flygeren Bjørn Nergård fra Ski etterlater seg kone og fire barn og Anders Rostrup Nakstad (38) fra Skedsmo var gift og hadde to barn. Nakstad var bosatt i Oslo.

Anders Rostrup Nakstad var i tillegg til å være anestesilege også et aktivt medlem i Gardermoen Seilflyklubb. Klubbleder Petter Gustavsen sier til Dagbladet at Nakstad var aktiv både som pilot og instruktør.

- Anders var en person som nøt stor respekt i klubben og i seilflymiljøet generelt. Han var en kjernekar som var veldig dyktig, sier Gustavsen.

- Tankene går til familien

Ifølge Gustavsen er seilflymiljøet i landet lite og at en så tragisk hendelse som denne helikopterulykka ryster alle sammen.

- Tankene våre går først og fremst til familien hans. Vi tenker veldig mye på den tøffe perioden de nå går gjennom. For oss er dette veldig trist. Seilflymiljøet er lite og han var en person det var lett å like, sier Gustavsen.

Ifølge klubblederen hadde Nakstad vært medlem siden 90-tallet, og hadde opparbeidet seg til å bli en av de bedre instruktørene.

- Anders var seilflyinstruktør her i mange år. Hvor mange kan jeg ikke si, for han var her før jeg kom inn i klubben, sier han.

Nakstad står på seilflyklubbens hjemmeside registrert som en IK-2-instruktør, som er det nest høyeste det er mulig å bli.

Internasjonal hyllest

Internasjonale leger og ambulansepersonell har i dag skrevet hyllester til de to omkomne og skadde, og kondolanser til deres familier. Hilsningene kommer fra hele verden. 

«Våre tanker går til familiene, vennene og kollegene av de involverte i den fatale helikopterkrasjen i Norge. Pass godt på dere selv, folkens», skriver legen Jodi fra Canada.

«Våre tanker går ut til våre kolleger i Norge og de involverte familiene», skriver engelske Wilts Air Ambulance.

Et uthvilt crew

Norsk Luftambulanse sier at det var et erfarent og uthvilt crew som var om bord i helikopteret. 

- Det er en trist dag for luftambulansetjenesten, sa generalsekretær Erik Kreyberg Normann i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Helikopteret tilhørte Lørenskog-basen, som med 1800 oppdrag i året er den travleste i landet. De som er tilknyttet basen er i dag fritatt fra å gå på jobb på grunn av ulykken.

To personer er døde og en hardt skadd etter at et redningshelikopter på oppdrag for Norsk Luftambulanse traff en høyspentledning og styrtet på Sollihøgda i formiddag.

Havarikommisjonen mener at kollisjonen med kraftledningene er årsaken til at helikopteret styrtet.

- Vi er sikre på at helikopteret falt ned fordi det kom inn i ledningene. Det vi må finne svar på er hvorfor de kom inn i ledningene, sier havariinspektør Tor Nørstegård i havarikommisjonen til Dagbladet.

Kollisjoner med kraftlinjer eller master er en svært vanlig årsak til helikopteruhell i Norge.

- Vi har ikke noen ordentlig dokumentasjon på om kraftlinjene var merket. Det er så klart noe vi vil se nærmere på, sier havariinspektør Tor Nørstegård til Dagbladet fra havaristedet på Sollihøgda.

Ønsker bedre merking

- Luftambulansen som oppholder seg i så lav høyde i forbindelse med landing på havaristeder og utrykninger er veldig sårbare for sånt. Det er en myriade av ledninger, helt ned til telefontråder mellom hus. Det finnes muligheter for å varsle dette
med moderne teknologi, som GPS, sier Nørstegård.

I Luftfartstilsynets rapport til Samferdselsdepartementet «Sikkerhetsstudie for innenlandshelikopter», som ble revidert i 2013, er bedre felles merking av høyspentledninger trukket fram som et viktig tiltak for å forebygge helikopterulykker.

Blant forslagene som blir fremmet som prioriterte tiltak er å «etablere bransje-felles gps system for å varsle kjente men umerkede spenn, løpestrenger og kryssende høyspentledninger».

- Det er et tema som har vært mye framme, men dette ligger hos luftfartstilsynet, sier Nørstegård.

Det finnes et nasjonalt register over luftfartshindere, som skal inneholde alle menneskeskapte objekter over 15 meter. Statens kartverk har kartløsninger der disse hindrene – nå 14000 i tallet – er markert.

- Det er uansett ingen systemer som kan garantere mot å treffe spenn, man må bruke øynene også, sier han.

Skandalesystem lagt ned

Bedre merking av kraftledninger og master er altså et tilbakevendende tema i luftfartskretser.

Blant de senere fåfengte forsøkene på å få på plass et fungerende system, var radarvarslingssystemet OCAS (Obstacle Collision Avoidance Systems), som skulle varsle fly og helikopter om høyspentmaster. En radar skulle fange opp flyene og varsle dem med lyd og lys.

Systemet var kontroversielt da det var i drift, og fungerte ikke optimalt. I september ble det lagt ned.

Nestleder Jo Bjørn Skatvold i Norsk Flygerforbund sa til Teknisk ukeblad i september at innstillingen av Ocas-driften øker risikoen for flyulykker.

- Flygerne er nå blitt vant til  å bruke Ocas for å  oppdage kraftspenn i dårlig sikt og i mørket. Da er det et problem at denne sikkerhetsbarriæren plutselig ikke finnes lenger, sier han til Teknisk Ukeblad.

Det er uansett tvilsomt om kraftlinja helikoptret kolliderte med på Sollihøgda i dag, en distribusjonsledning med 22 000 volt, er kraftig nok til at det kunne vært aktuelt for det nå nedlagte OCAS-systemet.

Vil ha minimumsavstand

Etter en helikopterulykke i Nordland 24. mai 2011, der helikopteret måtte nødlande etter å ha kommet borti en mastetravers, besluttet havarikommisjonen å utarbeide nye sikkerhetstilrådninger.

«Statens havarikommisjon for transport tilrår Luftfartstilsynet gjennom sitt lederverv i Flysikkerhetsforum for operatører av innenlandshelikoptere (FSF) å etablere en bransjestandard for minimum sikkerhetsavstand mellom stukturer og helikoptre under flyging», heter det i sikkerhetsanbefalingen.

(Dagbladet): Dokumentarserien «På liv og død» hadde premiere mandag, og i kveld gikk andre episode av den allerede kritikerroste serien av stabelen på TVNorge.

Der fikk man blant andre møte Morten Haga fra Romerike, som hadde hatt et skjebnesvangert møte med ei ku.

- Hun kjørte meg bortover med hodet og trampa på meg med frambeina. Jeg var helt sikker på at hun kom til å ta livet av meg. Hvis jeg hadde slått hodet borti en stein og hadde blitt bevisstløs, så hadde jeg ikke levd i dag, sier Haga til Dagbladet.

Det var da gårdseieren og kona skulle opp for å hente en flokk med kuer, at de fant vi ut at den ene kua hadde en nyfødt kalv. Dagen etter dro Haga opp alene for å leite etter kalven. Da han prøvde å fange kalven, gikk det skeis.

Punkterte lungen

- Jeg fant både kua og kalven ganske fort, men da jeg fanga kalven var ikke kua glad i meg lengre. Jeg prøvde så å jage kalven framfor meg, men det var den heller ikke spesielt glad for. Plutselig sa det pang, og så lå jeg i bakken. Hun kjørte meg bortover med hodet og trampa på meg med frambeina.

Det dramatiske øyeblikket resulterte i en punktert lunge, masse juling, og seks ribbeinsbrudd for Haga.

- Da jeg trodde jeg hadde kommet meg i sikkerhet tok jeg fram telefonen for å ringe etter hjelp. Men det hørte kua, og kom mot meg. Jeg sprang ned, og ut i et vann, og der ble jeg stående.

Mens kua stod på land, snakket Haga med legehelikopteret samtidig som han stod i det iskalde vannet. Der måtte han også vente en halvtime før helsepersonell kom til unnsetning.

- Jeg var nedkjølt da jeg kom inn på sjukehuset. Jeg husker ikke så mye etter at jeg kom inn i helikopteret. Jeg merka heller ikke så mye til at jeg var skada.

Skal avlives

Haga skylder heller ikke på ikke på kua, men på seg selv hvor han skulle tatt bedre hensyn. Nå som han er helt frisk igjen, er planen å avlive dyret.

- Den innsatsen helsepersonellet i Norge gjør er helt fantastisk. Jeg lå på Ahus i ei uke, og skjønner ikke hva folk klager etter. Det er veldig bra å bli tatt så godt vare på. De gjør en fantastisk jobb. Jeg tror ikke det er mange land som har en sånn beredskap som vi i Norge, sier han.

I serien får man et innblikk i det norske helsevesenet og de daglige utfordringene de står overfor. Dette har også vist seg å være til stor interesse for det norske folk, ettersom premiereprogrammet dro inn hele 326.000 tv-seere.

- Dette er trolig det viktigste programmet som er sendt på TVNorge, og seertallene bryter nye barrierer for kanalen. Vi er en rendyrket underholdningskanal, og seerne forventer ikke en seriøs dokumentar om helsevesenet fra oss. Vi visste at programmet var knallbra, men var spent på responsen, og det er en stor lettelse at seertallene er langt over våre egne estimater, sier sjef for TVNorge og SBS Discovery, Harald Strømme.

DRØBAK/OSLO/HOLE (Dagbladet): Begge de to omkomne i helikopterulykken på Sollihøgda i dag var familiemenn.

Den 52 år gamle flygeren Bjørn Nergård fra Ski etterlater seg kone og fire barn og Anders Rostrup Nakstad (38) fra Skedsmo var gift og hadde to barn. Nakstad var bosatt i Oslo.

- Han var en nær kollega og venn, sier flygesjef Erik Normann i Norsk Luftambulanse om sin kollega Bjørn Nergård.

Støtter familien

Nergård har jobbet i organisasjonen siden 1991 og hadde jobben som flygesjef før Normann. Det har bare gått noen timer siden Nergård omkom, da Dagbladet treffer Erik Normann på et møterom hos Norsk Luftambulanse i Drøbak. Han er sterkt preget av ulykken og tapet av vennen og en god kollega.

I kveld skal Normann besøke Nergårds kone for å vise henne og barna støtte.

- Jeg skal bare være der og prøve å svare så godt jeg kan på de spørsmålene hun har, sier han til Dagbladet.

Normann er sjef for piloter og redningsmenn ved basen på Lørenskog, som jobber tett sammen med omtrent samme antall leger.

- Reddet mange liv

Også legen som omkom i ulykken, Anders R. Nakstad, har Erik Normann mye fint å si om.

- Han var utrolig engasjert i tjenesten og alltid positiv og blid og en som tok i et ekstra tak, sier Normann.

- Hvor mange tror du det er som kan takke de to omkomne for at de lever?

- Det er umulig å svare på, men det er mange tusen oppdrag de har vært med på. Det er ikke for sterkt sagt å si at de har reddet livene til mange mennesker. De var voldsomt dedikert til jobben, sier Erik Normann.

Han forteller at de ansatte på Lørenskog-basen, som er den travleste i landet med omtrent 1800 oppdrag i året, kommer tett innpå hverandre gjennom jobben. Og noen kommer man nærmere inn på enn andre.

- Bjørn og familien har jeg hatt et veldig nært forhold til, sier Normann, som er sterkt preget av den tragiske hendelsen.

- Noen sier at det er en mening med alt, men det tror jeg er feil, sier flygesjef Erik Normann.

Fagansvarlig

Ved siden av jobben som anestesilege var 38 år gamle Nakstad blant annet fagansvarlig for paramedic-utdanningen på Høgskolen i Lillehammer.

Der hadde han flere forelesninger.  I august i fjor holdt han foredraget: «Sikrer bedre kompetanse hos ambulansepersonell bedre pasientbehandling og øket pasientsikkerhet?».

Han underviste  i akuttmedisinske fag. Han har også vært tilknytta seilflymiljøet. I 2001 gjorde Tidsskriftet for Den norske legeforeningen et intervju med ham, og Rostrup Nakstad beskrev da sin lidenskap både for medisinfaget – som han den gang studerte, og for flyvning.

- Jeg vurderte lenge å søke flyskolen, men fant ut at medisinen var en mer meningsfull bruk av egne ressurser. Jeg er fornøyd med valget, i hvert fall så lenge jeg får en del fritid jeg kan bruke på flyging, sa Rostrup Nakstad til tidskriftet.

Ifølge tidsskriftet var Rostrup Nakstad på denne tida flyinstruktør i Gardermoen seilflyklubb.

Nakstad var ansatt ved Oslo universitetssykehus Ullevål.

- Vi føler sterkt med de omkomnes nærmeste. Denne ulykken rammer familiene til to kolleger som har brukt sitt liv til å redde andre. Dette er et tap jeg knapt kan sette ord på. Det å miste en medarbeider på jobb er svært tungt også for alle kolleger og det nærmeste arbeidsmiljøet. Vi gjør det vi kan for å stå sammen i dette tapet, sier administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus, Bjørn Erikstein.

Roste crewet

Bjørn Nergård (52) fra Ski ble intervjuet av Østlandets Blad i 2008. Da var han flygesjef i Norsk Luftambulanse.

I intervjuet fremhevet han rollene til de andre i crewet da de var ute på oppdrag sammen.

- Jeg er sjåføren, og jeg skal frakte legen, redningsmannen og utstyret ut. De begynner behandlingen med en gang vi kommer frem, sa Nergård til avisa.

Etter ti år i Forsvaret i i 720-skvadronen på Rygge startet familiefaren fra Ski i Norsk Luftambulanse i 1991, skriver avisa.

Gransker

I dag var han, anestesilege Anders Rostrup Nakstad (38) og en tredjemann, som ligger alvorlig skadd på Ullevål sykehus, på vei ut til en trailervelt på Sollihøgda da det gikk galt.

Helikopteret traff en høyspentledning, men om dette forårsaket styrten eller om det havarerte i forkant, er foreløpig uklart.

Politi og Havarikommisjonen skal granske hendelsen i håp om å finne en årsak.

Politiet hadde ikke kontakt med helikopteret under landinga.

- Ingen fra politiet ledet helikoptret ned. Vi vet ikke mer detaljer eller om det var noen på bakken som ledet det ned i landingsfasen, sa politistasjonssjef Kjell Magne Tvenge i Hønefoss på pressekonferanse i dag.

Det var mange vitner til ulykken, og politiet vil nå starte arbeidet med å kartlegge vitneobservasjonene.

- Jeg har ikke oversikt over hvor mange vitner det var på stedet. Det vil vi få oversikten over i løpet av kvelden.

Politiet er ikke kjent med at helikoptret hadde noen problemer før det styrtet. Pål Thomassen satt i en bil 50 meter fra der helikopteret styrtet i bakken. Han beskriver dramaet slik:

- Jeg ser at helikopteret skal til å lande, og så tar det plutselig tak i høyspentledningen som går mellom fjellene her, sier Thomassen til Dagbladet.no.

HØNEFOSS (Dagbladet): Politiet kom til ulykkesstedet bare minutter før helikopteret styrtet under et redningsoppdrag på Sollihøgda i formiddag.

- Hvis helikopteret hadde styrtet på en annen plass like i nærheten, eller høyspentledningen hadde ramlet ned litt annerledes, kunne flere liv ha gått tapt. Ulykken kunne fått et større omfang, sier politistasjonssjef Kjell Magne Tvenge til Dagbladet.

Ikke ledet av politiet

På en pressekonferanse bekreftet politiet at de ikke hadde kontakt med piloten under landingen.

- Ingen fra politiet ledet helikoptret ned. Vi vet ikke mer detaljer eller om det var noen på bakken som ledet det ned i landingsfasen, sier Tvenge.
 
Men han påpeker samtidig at politiet mente det var et egnet landingssted.  

- Valgt av helikopteret

Det har vært spørsmål om landingsstedet var valgt av folk på bakken, eller av besetningen i helikopteret. Grunnen er at helikopteret traff en strømledning på vei til redningsoppdraget på Sollihøgda. Det traff bakken med voldsom kraft sekunder etterpå.

Politiet bekreftet at landingsstedet ble valgt av helikopteret selv.

- Det skal alltid være helikoptret selv som velger landingssted, sier Tvenge på pressekonferansen.

Men han utelukker ikke at helikopteret kan ha hatt kontakt med andre mannskaper på bakken. Både ambulansepersonell og brannmenn var til stede.

- Vi har ikke fått klarhet i hva vår patrulje på stedet faktisk så, men det er på det rene at de var på ulykkesstedet da helikoptret styrtet. Dette, og avhør av de øvrige øyenvitnene som var på stedet, skal forhåpentligvis bringe mer klarhet i de faktsike forholdene, sier Tvenge til Dagbladet.

Ukjent årsak

Om det var kontakten med høyspentledningen som gjorde at helikopteret styret, eller om det havarerte i forkant, ønsker ikke politiet å spekulere i nå.

- Å spekulere til årsaken til ulykken kan vi ikke gjøre nå. Havarikommisjonen er på stedet og gjør undersøkelser. Politiet kan ikke svare på om helikoptret var i trøbbel før det traff ledningen eller om det var det som var årsaken, sier Tvenge.

Det var snøvær i området under landingen. Om ambulansetjenesten vurderte landingen som lett eller vanskelig, sier Tvenge at etterforskningen vil vise.

Mange vitner

Det var mange vitner til ulykken, og politiet vil nå starte arbeidet med å kartlegge vitneobservasjonene.

- Jeg har ikke oversikt over hvor mange vitner det var på stedet. Det vil vi få oversikten over i løpet av kvelden.

Politiet er ikke kjent med at helikoptret hadde noen problemer før det styrtet. Pål Thomassen satt i en bil 50 meter fra der helikopteret styrtet i bakken. Han beskriver dramaet slik:

- Jeg ser at helikopteret skal til å lande, og så tar det plutselig tak i høyspentledningen som går mellom fjellene her, sier Thomassen til Dagbladet.no.

Flere folk på stedet bekrefter overfor Dagbladet at helikopteret traff en strømkabel, men det er ikke kjent om det er årsak til – eller en konsekvens av – havariet.

– Fra det traff høyspentledningen til det traff bakken gikk det bare tre sekunder – maks. Det gikk fort, sier han.