- Opplevde at sønnen hadde forrådt henne


(Dagbladet): I den 219 sider lange boka «Moren», som handler om Wenche Behring Breivik, skriver forfatter Marit Christensen (64) mye om hvordan morens følelser før sønnen Anders Behring Breivik endret seg etter 22. juli 2011, til hun døde i mars i år.

Ifølge Christensens bok, som lanseres i morgen, tok det 13 dager fra sønnen begikk terrorhandlingeneUtøya og i Regjeringskvartalet – til Wenche Behring Breivik faktisk greide å ta inn hva han hadde gjort.

I resten av landet var disse dagene preget av sjokk og sorg, rosetog, taler og andre markeringer.

Allerede 23. juli prydet Wenche Behring Breiviks sønn førstesidene. Samme kveld ble det kjent at han hadde ønsket seg og fått advokat Geir Lippestad som forsvarer. Han ble satt i fullstendig isolasjon på Ila fengsel og fikk bare snakke med fengselspresten, helsepersonell, advokaten og politimennene som avhørte ham.

Han spurte ifølge advokat Geir Lippestad ikke om familien sin den første tida etter arrestasjonen. I manifestet skrev han at familiemedlemmer var «legitime mål».

Skammet seg over sønnen

Mora var i den første perioden meget redd, ifølge boka «Moren». Hun skammet seg over sønnen, og kunne ikke forstå hvorfor han hadde utført terrorhandlingene. Hun opplevde at sønnen hadde forrådt henne.

Den mest tidkrevende enkeltoppgaven i Anders Behring Breiviks groteske terrorforberedelser var å lage bomba som drepte åtte i Regjeringskvartalet.

Som Dagbladet tidligere har skrevet, jobbet han med denne både fra morens leilighet på Skøyen, og fra gården han leide utenfor Rena sentrum.

Breivik prøvde bevisst å lure mora, og han har i avhør sagt at han ikke var redd for at hun skulle avsløre jobbinga med det såkalte manifestet hans, som han skrev i moras hjem.

Fulgte med i mediene

Ifølge «Moren» fulgte Wenche Behring Breivik godt med på hva mediene skrev om sønnen den første tida etter 22. juli 2011.

I denne perioden ga Anders Behring Breivik uttrykk for at han ikke ønsket å møte mora. Flere barndomsvenner av ham som Dagbladet snakket med, sa at de var bekymret for henne.

- Jeg tenker veldig mye på familien hans. De har jo bodd i det samme området i alle år. Mora hans er alltid så blid, og stopper og snakker med alle. Jeg orker nesten ikke å tenke på hvordan de har det nå, sa en venn.

Det ble også opprettet en støttegruppe for Wenche Behring Breivik på Facebook.

- Jeg, som veldig mange andre, har tenkt på familien hans, og følte at jeg måtte bare skrive noe om det, sa Adam Bjørhovde Manaf som opprettet gruppa til Dagbladet.

Han forteller i dag at Facebook-gruppa ble hacket etter bare ti dager, og aldri gjenopprettet igjen etter dette.

- Men responsen på sida var overveldende positiv mens den eksisterte. Den fikk 80 000 likes, og av rundt 4500 kommentarer, var det bare noen svært få som var negative. Kanskje ti til sammen, sier Manaf.

Breiviks far vil ikke kommentere bok

Kort til etter terrorhandlingene snakket Dagbladet med Anders Behring Breiviks far, Jens Breivik – som uttalte at han var i sjokk.

- Det er helt forferdelig å høre om dette, sa han.

Jens Breivik sier i dag til Dagbladet at han ikke har lest Marit Christensens bok, og at han heller ikke har fått tilbud om å lese den.

- Jeg har ingen kommentarer til den boka, sier Jens Breivik til Dagbladet.

- Ville banke ham

Da Wenche Behring Breivik leste at sønnen ønsket å kle seg i kjole og hvitt under fengslingsmøtene, hadde hun konkludert med at han måtte være sinnsyk, ifølge «Moren».

Men følelsene for og om sønnen endret seg ofte hos Wenche Behring Breivik, ifølge boka. Hun var mye sint på ham, og skal ifølge forfatter Christensen uttalt at hun «ville banket ham om han hadde vært hos henne nå».

Samtidig lot hun seg provosere at det mediene skrev om sønnen. Hun skal ha syntes synd på ham for all kritikken han fikk, og også gitt uttrykk for at ingen skulle kunne få ta fra henne det hyggelige hun og han hadde hatt sammen før 22. juli-terroren.

Wenche Behring Breivik var også i flere politiavhør etter terrorhandlingene, og sa da blant annet, som Dagbladet tidligere har skrevet at hun opplevde at sønnen gjennomgikk en stor personlighetsforandring fra han flyttet tilbake til gutterommet i 2006.

- Ønsket en gravstøtte

Sommeren 2012 sendte Anders Behring Breivik et brev til sin mor, ifølge boka. Her skrev massemorderen om studieplanene sine, at han holdt motet oppe i fengselet, men også at han regnet med å en dag bli drept, og at han derfor lurte på om moren kunne ordne en gravstøtte med hans navn på.

Moren svarte på dette brevet, og skrev blant annet at hun var alvorlig syk, skriver Christensen.

Ei uke etter fikk Wenche Behring Breivik en telefon fra Ila fengsel med en forespørsel om hun kunne tenke seg å snakke med sønnen.

Fulgte rettsaken

Våren 2012 startet rettssaken mot Anders Behring Breivik, og Wenche Bering Breivik fulgte den nøye, ifølge boka.

Da domsavsigelsen nærmet seg skal hun ha gitt utrykk for at sønnen måtte anke om han fikk en diagnose, og at hun skulle vitne til hans fordel om det ble en ankesak.

Men tingrettens dommer Wenche Elizabeth Arntzen Breivik erklærte at retten anså Breivik som tilregnelig, og dømte ham til forvaring i 21 år – med en minstetid på ti år.

Breivik smilte da dommeren leste dommen. Den var i tråd med hans ønske.

Fengselbesøk

Ifølge boka ble det flere telefonsamtaler mellom moren og Anders Behring Breivik. Forfatter Christensen opplevde at Wenche Behring Breivik kunne snakke stolt om ham – og blant annet si at han ville ringe henne som lovet, fordi «han alltid holdt et løfte.»

Mot slutten av 2012 fortalte hun forfatter Christensen at hun hadde besøkt sønnen i fengsel, men at disse besøkene var belastende for henne, og at det derfor var bedre å snakke med ham på telefon.

Omtrent samtidig skrev Breivik sjøl et langt brev der han klaget på forholdene i fengselet. Over 27 sider sammenlignet han fengselet med det beryktede torturfengselet Abu Ghraib i Irak.

Wednesday, October 30th, 2013 Bil

No comments yet.

Leave a comment

 
March 2024
M T W T F S S
« Oct    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
25262728293031

Recent Comments