bilindustrien

(Dagbladet): Ifølge BBC Newsnight mener terroretterforskerne i Kenya at mannen kledd i svart på bildet over er en 23 år gammel norsksomalier i aksjon under terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate.

Mannen er mistenkt for å ha deltatt i både planleggingen og utførelsen av blodbadet.

Dagbladet har tidligere skrevet at kenyansk og norsk politi er sikre på at 23-åringen hadde en aktiv rolle da terrorister drepte minst 67 mennesker i det israeleide kjøpesenteret i utkanten av Nairobi.

I tillegg til at kenyansk sikkerhetspoliti de siste dagene har lett etter 23-åringen fra Larvik, jakter amerikanske spesialstyrker på
Ikrimah al-Muhajir (28), som  bodde i Norge fra 2004 og fram til 2008. Han regnes i dag som en av de farligste lederne i terrororganisasjonen Al-Shabaab.

Også BBC får bekreftet at begge de to knyttes til terroraksjonen.

Kan være død

Politiets sikkerhetstjenese skal ha god kjennskap til aktivitetene den nå 23 år gamle norsk-somalieren drev i Norge. Han skal ha operert med flere forskjellige identiteter.

Dagbladet har tidligere skrevet at det er elektronisk overvåking som skal knytte 23-åringen direkte til terrorangrepet mot Westgate. Etterforskerne er usikre på om 23-åringen fra Larvik klarte å rømme fra kjøpesenteret sammen med desperate turister som flyktet, eller om han er en av de fire uidentifiserte terroristlikene som er funnet på Westgate.

Til tross for en massiv politiaksjon i hele Øst-Afrika skal det – etter det Dagbladet får opplyst – ikke være spor etter mannen. Sikkerhetspolitiet i Kenya har ikke funnet elektroniske spor eller fått etterretningsopplysninger om ham.

En kilde med innsyn i etterforskningen sa det slik til Dagbladet i Nairobi i går:

- Vi vet ikke. Han kan være død, men han kan også ha klart å komme seg unna.

Internasjonal jakt

Anført av amerikansk etterretning – britiske agenter, israelske Mossad og de fleste vestlige etterretningsorganisasjoner, jakter kenyansk sikkerhetspoliti på de to med norsk tilknytning.

Men det skal ikke være funnet sikre spor etter hverken 23-åringen fra Larvik som er norsk statsborger, eller Ikrimah al-Muhajir (som bodde på et asylmottak i Moelven).

DRAMMEN/VIK (Dagbladet): En rekke søk foretatt av Dagbladet viser at over 2500 styringssystemer ligger koblet til nett i Norge.

Disse systemene brukes blant annet i forsvar, helse, oljebransjen og kollektivtransport.

- Det er et slags nervesystem i samfunnet, og derfor veldig, veldig viktig, sier forsker Niklas Vilhelm ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til Dagbladet.

Men det at uvedkommende kan få tilgang til slike systemer, kan også ramme deg og meg i hverdagen.

Kan skru av varme

Ett av systemene Dagbladet har funnet styrer varmepumpa for Kvartal 10 i Drammen, som huser alt fra treningssenter og matbutikk til boliger og en parkeringskjeller.

Uten å taste verken brukernavn eller passord, fikk vi tilgang til det nettbaserte styringspanelet. Her var det mulig å endre statusen på 30 forskjellige knapper.

Vi viste en video av dette til systemansvarlig ved Union eiendomsutvikling, som er byggherre for kvartalet. Han ønsker ikke å stille til intervju med Dagbladet, men bekrefter at knappene styrer flere ulike komponenter ved en varmepumpe. Dette er en av to varmekilder i kvartalet.

Alvorlig

Niklas Vilhelm ved NSM mener det kan være alvorlig for den enkelte at slike systemer ligger tilgjengelige på nettet, selv om dette ikke nødvendigvis har noen store samfunnsmessige konsekvenser.

- Min umiddelbare bekymring er hvis det bor gamle og syke mennesker rundt omkring, og noen tar varmen midtvinters, kunne det potensielt ha fått veldig alvorlige følger. Så det er en situasjon vi virkelig ikke ønsker, og oppfordringen må være å skaffe nok oppmerksomhet rundt det, sier han.

Systemansvarlig ved Union eiendomsutvikling avdramatiserer dette.

- Dere kunne ha slått av varmepumpa, men det hadde ikke vært noe farlig. Hvis dere hadde skrudd av varmen en bitende kald fredag ettermiddag, hadde jeg fått vite det lørdag morgen, sier han, men uttrykker samtidig bekymring over å få vite at dette har ligget åpent.

Rystet

Deres er bare ett av varmesystemene Dagbladet har funnet tilgjengelig på nett, hvorav noen tilhører helseinstitusjoner og kjøleanlegg. Et annet tilhører leilighetsbygget Trekanten på Vik i Buskerud.

Dagbladet viste systemet til lederen i sameiet i Trekanten, Sven Alexander.

- Først forsto jeg ikke hva det dreide seg om, men jeg ble litt rystet over at hele styringssystemet og avlesningssystemet for varmeanlegget her lå helt åpent for hvem som helst å titte på. Det ante jeg ikke, så det var litt skremmende, sier han.

- Ikke ønskelig

Det er Ringeriks-Kraft som eier varmeanlegget, og direktør Live Dokka sier at hun ikke var klar over at systemet var så tilgjengelig.

- Det er ikke ønskelig på noe som helst vis at dette skal ligge åpent, sier hun.

Etter å ha undersøkt saken med sine leverandører, skriver Dokka i en SMS til Dagbladet at det vil bli gjort noen sikkerhetsmessige endringer.

«Så da skal saken være ivaretatt. Takk for at vi ble gjort oppmerksomme på sikkerhetshullet.»

Dagbladet har også vært i kontakt med selskapet Trend Control Systems i Danmark, leverandør av noen av disse systemene til Norge, og sendt dem skjermbilde av ett av de usikrede systemene.

Kan ødelegges

Administrerende direktør Arman Saeidnia svarer følgende til dette på e-post:

- Fjerntilgang til bygnings-kontrollsystemer er ikke uvanlig. Trend har alltid anbefalt at de som selger og konfigurerer vårt utstyr, setter dem opp på en sikker måte bak en brannmur eller på et virtuelt, privat nettverk for å hindre uautorisert tilgang.

Niklas Vilhelm ved NSM påpeker at tilfeldige kommandoer i nettbaserte paneler muligens kan få styringssystemer til å slutte å virke.

- Det vil variere fra system til system. Det vil i alle tilfeller være mulig å slå dem av, sier han.

(Dagbladet): Debatten har den siste tida rast i Dagbladet mellom den muslimske organisasjonen Islam Net og Antirasistisk senter. I debatten har blant annet Antirasistisk senter beskyldt Islam Net for å være konservative og reaksjonære og  hevdet at Islam Net ønsker innføring av streng sharia i Norge.

Antirasistisk senter reagerer nå på innholdet som kommer fram i en tale Islam Nets leder Fahad Qureshi holdt under organisasjonens Skandinaviske fredskonferanse i år. Islam Net har selv gjort videoopptak av talen, som nå ligger ute på Youtube og har drøye 7000 visninger. Fahad Qureshi spør forsamlingen:

«Hvor mange av dere er enige i at straffen som er beskrevet i Koranen og sunna – hvorvidt det er død, hvorvidt det er steining for utroskap, uansett hva det er, så lenge det er fra Allah og hans profet – er den best mulige straffen for menneskeheten – og at det er den vi burde praktisere i verden? Hvor mange er enige i det?»

Svært mange av de omkring 1500 tilhørerne rekker opp hånda.

Fredskonferansen, som ifølge Islam Net er et ledd i arbeidet med å oppklare misoppfatninger om islam, ble i år holdt i Vinmonopolets gamle sentrallager på Hasle i Oslo 23. til 25. mars i år.

- Ønsker ikke sharia

Fahad Qureshi sier at Islam Nets og forsamlingens synspunket ikke gjør dem til radikale eller ekstreme muslimer.

- Vi er alle bare vanlige sunnimuslimer, sier han videre i videoen.

Han mener erklæringen ikke betyr at forsamlingen ønsker å innføre sharia, den islamske lovgivningen – som blant annet innebærer streng straff av homofili og utroskap – i Norge.

- Nei, det kan det ikke bety. Vi oppfordrer ikke til å implementere islams straffesystem i Norge. Det at hele salen rekker hånda i været betyr at vanlig praktiserende muslimer mener at Gud vet best, uavhengig av hva andre skulle mene om dem, skriver Qureshi i en epost til Dagbladet.

- Betyr dette at alle muslimer må være for dødsstraff og steining? Er de vantro hvis de ikke er for det?

- Om Gud har foreskrevet dødsstraff for for eksempel voldtektsmenn, vil muslimer akseptere det. Om en person ikke vet hva Gud sier om et aspekt av islam, vil det være galt å erklære ham som vantro , svarer Qureshi på spørsmålet. 

Ifølge Qureshi, var det omtrent 5000 mennesker innom arrangementet i løpet av de tre dagene det varte. Da han holdt sin tale, var salen med en kapasitet på 1500 mennesker, helt full.

- Det var muslimer i alle aldre fra forskjellige moskeer i Norge. Mange av de som var til stede er medlemmer i Islam Net, skriver Qureshi.

Islam net har over 2000 betalende medlemmer fra forskjellige moskeer, ifølge Qureshi.

Bekymret for rekruttering

Leder i Antirasistisk senter, Rune Berglund Steen, har gått hardt ut mot Islam Net i debatten. Han blir opprørt når han ser videoen fra Islam Net.

- Qureshi promoterer dødsstraff for mange medmennesker. Det er et budskap preget av hat, og det er både opprørende og trist, skriver Steen i en epost til Dagbladet.

Steen er bekymret for at Islam Nets holdninger skal spres til flere unge muslimer i Norge.

- Det er naturlig å skille de som er aktive i Islam Net fra de som simpelthen deltar på en konferanse, og vi er ikke ute etter å stemple alle og enhver som ekstremister. Men det er snakk om ekstreme og svært problematiske holdninger som må motarbeides. Vi har ønsket å sette fokus på en negativ utvikling, hvor Islam Net har fått rekruttere medlemmer nokså uforstyrret, skriver Steen.

Steen mener de fleste muslimske nordmenn står langt fra Islam Net, som han mener «har mer preg av å være en sekt enn noe som kan kalle seg selv representativt.»

- Det er likevel bekymringsfullt at Islam Net har så stor oppslutning som de har, og spesielt at de øver en slik negativ innflytelse på en del unge mennesker, skriver han.

Qureshi mener kritikken er helt feilslått:

- Jeg tar fullstendig avstand fra kritikken. Vi ønsker ikke å drepe noen, vi jobber faktisk veldig aktivt med å forebygge radikalisering og vi når ut til veldig mange unge muslimer med islams fredelige budskap, svarer Qureshi på kritikken fra Steen.

Steinaldertenking

Fabrikken Arrangementer leide ut konferanselokalene på Hasle til Islam Net, men ønsker ikke en ny konferanse i deres lokaler.

- Det blir ikke flere nye konferanser i våre lokaler. De kaller det en fredskonferanse, men snakker om steining og drap. Vi setter også en grense, og har sagt nei til flere av disse konferansene. Vi ønsker ikke noen demonstrasjoner og negative avisoppslag herfra neste år, dessuten ville ikke Islam Net betale den prisen vi krever. Islam Net har ikke gjort noe galt, og vi vil ikke nekte dem å mene noe, men sånn blir det nå, sier driftsansvarlig ved Fabrikken, Arne Værlien Larsen.

Har var selv ikke tilhører under konferansene, men fikk en opplevelse av arrangementet.

— Det var nitti prosent studenter, og alle var veldig hyggelige. Det var ikke noe bråk, og arrangementet var ordentlig gjennomført. Problemet var at noen av budskapene som ble lagt fram minner om steinaldertenking, mener han.